Fordi at mens du jobbet og tjente penger tok ingeniøren utdannelse og opparbeidet studielån. Hvis man regner på livslønn lønner det seg ikke å ta høyere utdannelse i Norge.
Hvis man tar utdannelse på grunn av lønnsforventninger er man skikkelig på bærtur. Utdannelse bør tas utfra interesse og hva man har lyst til å jobbe med. Det kan være vanskelig å gjøre valg for livet når man er ung, men man kan alltid videreutdanne seg for å korrigere for tidligere feil valg.
Flinke folk får best lønn uavhengig av utdannelse. Når jeg ansetter er det personen som er avgjørende. Utdanningen danner bakteppet og er ikke avgjørende for om personen får jobb eller ikke. Personlige egenskaper og erfaring er minst like viktig.
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Som en kirurg jeg jobbet sammen med en gang sa; forskjellen på meg og en snekker er at jeg var glad i teoretiske fag også. Men faren hans var kirurg han også og moren var fastlege. Broren hans var veterinær og søsteren var fastlege.
Men det har svært lite med gener å gjøre.
Dette blir for tynt grunnlag å konkludere på. Forsøk litt slektsforskning/-granskning på kirurgen tilbake noen generasjoner, og da er nok muligheten stor for at du finner flere med håndtverksbakgrunn. Husk på at det er mange ledd man må gjennom når det granskes. Man har 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre, 16 tipp osv., og da står en igjen med ganske mange grener i slektsforholdet. Ganske merkelig om ikke kirurgen slekter på en eller flere håndtverkere. Som sagt, det blir for tynn forskning om man bare studerer bror, søster og far. I så tilfelle skulle jeg kunnet tilhørt den innerste intelligentsia.
Fordi at mens du jobbet og tjente penger tok ingeniøren utdannelse og opparbeidet studielån. Hvis man regner på livslønn lønner det seg ikke å ta høyere utdannelse i Norge.
Hvis man tar utdannelse på grunn av lønnsforventninger er man skikkelig på bærtur. Utdannelse bør tas utfra interesse og hva man har lyst til å jobbe med. Det kan være vanskelig å gjøre valg for livet når man er ung, men man kan alltid videreutdanne seg for å korrigere for tidligere feil valg.
Flinke folk får best lønn uavhengig av utdannelse. Når jeg ansetter er det personen som er avgjørende. Utdanningen danner bakteppet og er ikke avgjørende for om personen får jobb eller ikke. Personlige egenskaper og erfaring er minst like viktig.
Nå tar du innlegget mitt ut av kontekst. Det var et svar på hvorfor det er "rettferdig" at folk med høy utdannelse har høyere årsinntekt enn de med mindre utdannelse. Å konkludere med at jeg mener folk tar utdannelse for å få høyere lønn blir feil. Jeg skrev jo at livsinntekten er lavere for folk med lang utdannelse.
Som håndtverker så må jeg si meg enig: Det er mange dårlige håndtverkere i Norge. Det er flere årsaker til dette.
I gode tider blir hjelpearbeiderene forfremmet til fagfolk og får ansvar de ikke behersker. Hvis polsk er morsmålet så er du automatisk håntverker og får fast jobb til 65 kr timen. Gode tider har vi hatt lenge i Norge, så grådighet har gått fremfor kvalitet.
En annen årsak til at det finnes mange dårlige håntverkere er statens holdning til bransjen. Reform 94 raserte rekrutteringen gjennom hele nittitallet, TEK97 fikk mange håndtverkere til å skifte yrke. Barne/ ungdomskole legger til rette for kun høyere utdanning. Utenlandsk arbeidskraft kan fritt konkurrere om jobber til kun en brøkdel av prisen, med resultat at timesprisen til norske håndtverkere blir presset ned. Når timesprisen presses ned forsvinner faglærde håndverkere til andre jobber eller uførestrygd.
Det som skal til for å heve kvaliteten til Norske håndtverkere er først å fremst en politisk holdningsendring om at mennesker som fysisk vil jobbe, er verdt noe.
Folk får det de betaler for! Nå er saken at folk vil ha utført arbeider så "billig som mulig, og leiter med lys og lykt etter "håndtverker" som vil gjøre arbeidet som skal utføres. Så når de har prutet ferdig og rammene for utførelse av arbeidet er gjort begynner et spill hvor "håndtverkeren" prøver å få ut mest mulig penger for minst mulig innsats. Yrkesstolthet finnes ikke, men en masse kunstige manerer, fet firmabil, men lite verktøy, og ennå mindre fagkunnskap. De stakkars kundene som har valgt denne rimelige "håndtverkeren" vil betale ut forskudd, nølende og med skepsis. Så går historien...... Andre her inne har påpekt at samfunnet gir håndtverkerne bedre status. Samfunnet behøver ikke det, kundene må bare venne seg til at om du ønsker arbeidene skikkelig utført, så benytt seriøse, registrerte håndtverkere med yrkesstolthet. Ingen forskudd uten at det er klar avtalt på forhånd. Framtiden etter hva jeg kan se på yrkeskolene er at vi i Oslo får en masse sorthårede håndtverkere. Ikke noe rasisme i det, jeg bare ser at disse har forstått at å ha et yrke er viktig, og så kommer de jo inn uten for høye krav. Under krigen ble flygere etterspurt. Resultatet var at om du kunne se forskjell på bått og gult samt kunne gangetabellen, fikk du utdannelse som flyger. At disse hadde en statistisk levetid på noen få timer ble ikke snakket om. Meningen med denne lille historien er at vi må av-akademisere yrkesutdannelsen, få en masse ungdommer til å utdanne seg, først da blir det attraktivt. Yrkesorganisasjoner er med på å legitimere dårlig status ved at de tilrettelegger fremmedspråklige "yrkesutøvere" for å fylle opp vakumet i stedet for å ta inn masse lærlinger. Fyll på med lærlinger, nix teoretisk akademisering, Gi ungdommeme mulighet til å utfolde seg praktisk, da får vi en masse gode nye håndtverkere.
Jeg tror det er feil å si vi har dårlige håndtverkere i Norge, jeg bor fortiden i Brasil hvor håndtverkere er mer eller mindre fraværende. Byggeteknisk sett er kvaliteten her helt grusomt i forhold til standarder vi er vandt med hjemme, å vi er plassert i de bedre byggningene her i landet. Så jeg tror vi skal være stolt av den kvaliteten vi har på håndverkere hjemme, selv om det til tider slurves noe. Å varierende kvalitet vil man finne i alle typer yrker.
At det er rådyrt å bygge i Norge skal jeg ikke være uenig i. Bygger selv fortiden, å får selv inn pristilbud fra noen bedrifter som til tider er helt latterlige. Heldigvis er jeg litt nevenyttig, å stortrives med å gjøre litt håndtverk selv så jeg sparer endel med egeninnsats. Jeg er kansje ikke den raskeste håndtverkeren, men jeg får ihvertfall den kvaliteten jeg ønsker med å gjøre det selv... Så neste sommeferie blir å arbeide hjemme i huset. :O)
Det finnes enorme mengder forskning som kan bankes i hodet på deg med at der tar du ufattelig feil.
Nevn ett par eksempler.
[/quote]
Sosial arv : utdanning, yrke og materielle kår Sæther, Jan-Petter 2009 Negativ social arv : inklusion vs. assimilation Egebrønd, Marianna Estelle Nysom 2007 Social arv, pædagogik og læring i daginstitutioner Jensen, Bente 2007 Valg av yrke og utdanning : går sosialstatus i arv fra generasjon til generasjon? Opprettholder elever med høyere sosial bakgrunn samme status somderes foreldre Gjedrem, Birgitte 2006 Social arv : sammenfatning 2005 Ploug, Niels 2005 Unge uden uddannelse : hvem er de, og hvad kan der gøres for at få dem i gang? Højmark Jensen, Ulla Pilegaard Jensen, Torben 2005 Skolen og den sociale arv Nielsen, Anne Maj Fink-Jensen, Kirsten Ringsmose, Charlotte 2005 Det Norske samfunn Kjølsrød, Lise 1949- Frønes, Ivar 1946- 2005 Social opdrift, social arv Ejrnæs, Morten Nørrung, Per Gabrielsen, Gorm 2005 Arv av yrke? : en studie av karrierevalg og sosial reproduksjon blant leger, lærere og jurister Ektvedt, Kjersti Annette 2003 Vidensopsamling om social arv / udarbejdet af forskere med tilknytning til forskningsprogrammet om social arv, redigeret af Niels Ploug Ploug, Niels 2003 Social arv : en oversigt over foreliggende forskningsbasert viden / Ekspertgruppen om social arv 1999 Sosial arv : tung bagasje for barn, foreldre og pedagoger Lind, Lene 1994 Det sociala arvet Jonsson, Gustav 1969
Et bitte lite utvalg av forskere som påstår at sosial arv er det som gjør at barn følger i foreldres fotspor. Om du ønsker det kan jeg sende deg en liste på et par tre tusen vitenskaplige artikler på området.
Kanskje du kan legge ut noen eksempler på vitenskaplig forskning som hevder at det er genetiske forhold som gjør at man blir håndverker eller ikke?
At arbeidsinnvandringen er så stor, og lovverket gjør at timeprisene presses nedover, vel det bør man tenke ørlite på når man står vel valgurnen. Om man har gitt sin stemme til partier som er for den utviklingen som har vært så har man kanskje lært noe?
Kan du si hvilke/t parti som skulle være imot dette?
Fyll på med lærlinger, nix teoretisk akademisering, Gi ungdommeme mulighet til å utfolde seg praktisk, da får vi en masse gode nye håndtverkere.
Til en viss grad kan jeg være enig med deg, men det nytter ikke å utdanne håndverkere uten at de har en viss teoretisk bakgrunn. Det å sette seg inn i nye produkter og byggemetoder blir bare mer og mer krevende og det å være elektriker feks er jammen ikke lite teoretisk krevende. Hos meg brukte to mann 13 arbeidsdager på å trekke selve røropplegget, ca 1300 meter med rør. Prosjektering, oppkobling og ikke minst programmering av dette anlegget krever ikke bare mye bakgrunnsteori, men også at de stadig holder seg oppdatert på tildels krevende tekniske ting.
Men at vi kommer til åbli gått forbi av innvandrere fra utenfor europa er ikke noen tvil, se hvor mange det er på medisinstuidet, jussstudiet, veterinær, tannlege etc. Blandt stipendiatene som tar doktorgrad er det overvekt av "utlendinger" og de er flittige, jobber som fanken. De vet at de vil bli valgt til sist på arbeidsmarkedet om de ikke er så dyktige at de slår ut alle med norske etternavn når det gjelder karakterer etc.
At arbeidsinnvandringen er så stor, og lovverket gjør at timeprisene presses nedover, vel det bør man tenke ørlite på når man står vel valgurnen. Om man har gitt sin stemme til partier som er for den utviklingen som har vært så har man kanskje lært noe?
Kan du si hvilke/t parti som skulle være imot dette?
Det er jo problemet. Et positivt EU standpunkt gir jo en ide om fri flyt av arbeidskraft, ergo burde feks ikke SP støtte en slik politikk, men har gjort det lengst av alle ut fra sesongarbeidere til landbruket.
Ute på venstresiden er det dog en ide om at utenlandsk arbeidskraft skal ha norsk tariff, i spesielt SV har stått for dette men AP har støttet en regel som gjør at utenlandsk arbeidskraft ikke trenger tariff når de jobber for underleverandør. Et slags kompromiss som gir dagens situasjon.
Hva FRP mener om tariffer og lønnsdannelse er jo velkjent. I forhold til EU spørsmålet så har de satt spørsmålet ut for å slippe å miste velgere, dvs at de ikke har noe standpunkt. ---------------------
I praksis vil det si at man ved valgurnen kan velge mellom partier som vil ha fri lønnsdannelse uten tariff, evt ikke jobber for tariff, og partier som ønsker samme tariff for samme arbeid, uavhengig av hvor arbeidskraften kommer fra.
Om jeg var i en situasjon hvor fremtiden og jobben min var truet av arbeidsinnvandring så ville jeg faktisk vurdert mitt partivalg ut fra det. Eller i det minste ikke stemt på et parti som ønsket å presse lønna vesentlig ned i det yrket jeg jobbet i. --------------------------
Om man er bekymret for situasjonen er det i hvertfall rart om man stemmer på det parti som jobber for å gjøre den verre!?
Mister man ikke klageretten da?
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Hvis man tar utdannelse på grunn av lønnsforventninger er man skikkelig på bærtur. Utdannelse bør tas utfra interesse og hva man har lyst til å jobbe med. Det kan være vanskelig å gjøre valg for livet når man er ung, men man kan alltid videreutdanne seg for å korrigere for tidligere feil valg.
Flinke folk får best lønn uavhengig av utdannelse. Når jeg ansetter er det personen som er avgjørende. Utdanningen danner bakteppet og er ikke avgjørende for om personen får jobb eller ikke. Personlige egenskaper og erfaring er minst like viktig.
Nevn ett par eksempler.
Dette blir for tynt grunnlag å konkludere på. Forsøk litt slektsforskning/-granskning på kirurgen tilbake noen generasjoner, og da er nok muligheten stor for at du finner flere med håndtverksbakgrunn.
Husk på at det er mange ledd man må gjennom når det granskes. Man har 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre, 16 tipp osv., og da står en igjen med ganske mange grener i slektsforholdet. Ganske merkelig om ikke kirurgen slekter på en eller flere håndtverkere.
Som sagt, det blir for tynn forskning om man bare studerer bror, søster og far. I så tilfelle skulle jeg kunnet tilhørt den innerste intelligentsia.
I gode tider blir hjelpearbeiderene forfremmet til fagfolk og får ansvar de ikke behersker. Hvis polsk er morsmålet så er du automatisk håntverker og får fast jobb til 65 kr timen. Gode tider har vi hatt lenge i Norge, så grådighet har gått fremfor kvalitet.
En annen årsak til at det finnes mange dårlige håntverkere er statens holdning til bransjen. Reform 94 raserte rekrutteringen gjennom hele nittitallet, TEK97 fikk mange håndtverkere til å skifte yrke. Barne/ ungdomskole legger til rette for kun høyere utdanning. Utenlandsk arbeidskraft kan fritt konkurrere om jobber til kun en brøkdel av prisen, med resultat at timesprisen til norske håndtverkere blir presset ned. Når timesprisen presses ned forsvinner faglærde håndverkere til andre jobber eller uførestrygd.
Det som skal til for å heve kvaliteten til Norske håndtverkere er først å fremst en politisk holdningsendring om at mennesker som fysisk vil jobbe, er verdt noe.
Nå er saken at folk vil ha utført arbeider så "billig som mulig, og leiter med lys og lykt etter "håndtverker" som vil gjøre arbeidet som skal utføres.
Så når de har prutet ferdig og rammene for utførelse av arbeidet er gjort begynner et spill hvor "håndtverkeren" prøver å få ut mest mulig penger for minst mulig innsats.
Yrkesstolthet finnes ikke, men en masse kunstige manerer, fet firmabil, men lite verktøy, og ennå mindre fagkunnskap.
De stakkars kundene som har valgt denne rimelige "håndtverkeren" vil betale ut forskudd, nølende og med skepsis. Så går historien......
Andre her inne har påpekt at samfunnet gir håndtverkerne bedre status.
Samfunnet behøver ikke det, kundene må bare venne seg til at om du ønsker arbeidene skikkelig utført, så benytt seriøse, registrerte håndtverkere med yrkesstolthet.
Ingen forskudd uten at det er klar avtalt på forhånd.
Framtiden etter hva jeg kan se på yrkeskolene er at vi i Oslo får en masse sorthårede håndtverkere. Ikke noe rasisme i det, jeg bare ser at disse har forstått at å ha et yrke er viktig, og så kommer de jo inn uten for høye krav.
Under krigen ble flygere etterspurt. Resultatet var at om du kunne se forskjell på bått og gult samt kunne gangetabellen, fikk du utdannelse som flyger. At disse hadde en statistisk levetid på noen få timer ble ikke snakket om.
Meningen med denne lille historien er at vi må av-akademisere yrkesutdannelsen, få en masse ungdommer til å utdanne seg, først da blir det attraktivt.
Yrkesorganisasjoner er med på å legitimere dårlig status ved at de tilrettelegger fremmedspråklige "yrkesutøvere" for å fylle opp vakumet i stedet for å ta inn masse lærlinger.
Fyll på med lærlinger, nix teoretisk akademisering, Gi ungdommeme mulighet til å utfolde seg praktisk, da får vi en masse gode nye håndtverkere.
At det er rådyrt å bygge i Norge skal jeg ikke være uenig i. Bygger selv fortiden, å får selv inn pristilbud fra noen bedrifter som til tider er helt latterlige. Heldigvis er jeg litt nevenyttig, å stortrives med å gjøre litt håndtverk selv så jeg sparer endel med egeninnsats. Jeg er kansje ikke den raskeste håndtverkeren, men jeg får ihvertfall den kvaliteten jeg ønsker med å gjøre det selv... Så neste sommeferie blir å arbeide hjemme i huset. :O)
[/quote]
Sosial arv : utdanning, yrke og materielle kår Sæther, Jan-Petter 2009
Negativ social arv : inklusion vs. assimilation Egebrønd, Marianna Estelle Nysom 2007
Social arv, pædagogik og læring i daginstitutioner Jensen, Bente 2007
Valg av yrke og utdanning : går sosialstatus i arv fra generasjon til generasjon? Opprettholder elever med høyere sosial bakgrunn samme status somderes foreldre Gjedrem, Birgitte 2006
Social arv : sammenfatning 2005 Ploug, Niels 2005
Unge uden uddannelse : hvem er de, og hvad kan der gøres for at få dem i gang? Højmark Jensen, Ulla
Pilegaard Jensen, Torben 2005
Skolen og den sociale arv Nielsen, Anne Maj
Fink-Jensen, Kirsten
Ringsmose, Charlotte 2005
Det Norske samfunn Kjølsrød, Lise 1949-
Frønes, Ivar 1946- 2005
Social opdrift, social arv Ejrnæs, Morten
Nørrung, Per
Gabrielsen, Gorm 2005
Arv av yrke? : en studie av karrierevalg og sosial reproduksjon blant leger, lærere og jurister Ektvedt, Kjersti Annette
2003
Vidensopsamling om social arv / udarbejdet af forskere med tilknytning til forskningsprogrammet om social arv, redigeret af Niels Ploug Ploug, Niels
2003
Social arv : en oversigt over foreliggende forskningsbasert viden / Ekspertgruppen om social arv
1999
Sosial arv : tung bagasje for barn, foreldre og pedagoger Lind, Lene
1994
Det sociala arvet Jonsson, Gustav
1969
Et bitte lite utvalg av forskere som påstår at sosial arv er det som gjør at barn følger i foreldres fotspor.
Om du ønsker det kan jeg sende deg en liste på et par tre tusen vitenskaplige artikler på området.
Kanskje du kan legge ut noen eksempler på vitenskaplig forskning som hevder at det er genetiske forhold som gjør at man blir håndverker eller ikke?
Til en viss grad kan jeg være enig med deg, men det nytter ikke å utdanne håndverkere uten at de har en viss teoretisk bakgrunn. Det å sette seg inn i nye produkter og byggemetoder blir bare mer og mer krevende og det å være elektriker feks er jammen ikke lite teoretisk krevende. Hos meg brukte to mann 13 arbeidsdager på å trekke selve røropplegget, ca 1300 meter med rør. Prosjektering, oppkobling og ikke minst programmering av dette anlegget krever ikke bare mye bakgrunnsteori, men også at de stadig holder seg oppdatert på tildels krevende tekniske ting.
Men at vi kommer til åbli gått forbi av innvandrere fra utenfor europa er ikke noen tvil, se hvor mange det er på medisinstuidet, jussstudiet, veterinær, tannlege etc. Blandt stipendiatene som tar doktorgrad er det overvekt av "utlendinger" og de er flittige, jobber som fanken. De vet at de vil bli valgt til sist på arbeidsmarkedet om de ikke er så dyktige at de slår ut alle med norske etternavn når det gjelder karakterer etc.
Det er jo problemet. Et positivt EU standpunkt gir jo en ide om fri flyt av arbeidskraft, ergo burde feks ikke SP støtte en slik politikk, men har gjort det lengst av alle ut fra sesongarbeidere til landbruket.
Ute på venstresiden er det dog en ide om at utenlandsk arbeidskraft skal ha norsk tariff, i spesielt SV har stått for dette men AP har støttet en regel som gjør at utenlandsk arbeidskraft ikke trenger tariff når de jobber for underleverandør. Et slags kompromiss som gir dagens situasjon.
Hva FRP mener om tariffer og lønnsdannelse er jo velkjent. I forhold til EU spørsmålet så har de satt spørsmålet ut for å slippe å miste velgere, dvs at de ikke har noe standpunkt.
---------------------
I praksis vil det si at man ved valgurnen kan velge mellom partier som vil ha fri lønnsdannelse uten tariff, evt ikke jobber for tariff, og partier som ønsker samme tariff for samme arbeid, uavhengig av hvor arbeidskraften kommer fra.
Om jeg var i en situasjon hvor fremtiden og jobben min var truet av arbeidsinnvandring så ville jeg faktisk vurdert mitt partivalg ut fra det. Eller i det minste ikke stemt på et parti som ønsket å presse lønna vesentlig ned i det yrket jeg jobbet i.
--------------------------
Om man er bekymret for situasjonen er det i hvertfall rart om man stemmer på det parti som jobber for å gjøre den verre!?
Mister man ikke klageretten da?