Flere her som hevder at serielån og annuitetslån koster det samme. Det er definitivt feil.
Ser en på serielån, så faller gjelda raskt og dermed gjeldsrenta. Med annuitetslån betaler en nesten ikke ned de første årene. Dermed betaler du mer gjeldsrente over lenger tid.
Det greieste er som nevnt over: annuitetslån der du betaler så fort du orker.
Hvis du låner la oss si 2 mill til dagens rente (la oss si 3,5 i Skandiabanken) over 20 år så sparer du nesten 100000 disse 20 årene ved å velge serielån fremfor anuitetslån.
Så får folk velge selv om det er verdt å betale mer i starten for å spare 100000. Har man mer i lån vil besparelsen øke noe.
Du gjør akkurat samme tabben som "alle" journalistene og analytikerene som framhever serielån som det eneste saliggjørende; ved å sammenligne lån med lik løpetid.
Har du råd til å betale et høyt terminbeløp i begynnelsen av serielånets løpetid, så har du mest sannsynlig også råd til å fortsette med det, og slik betale ned annuitetslånet mye raskere. Et serielån som du skisserer gir et terminbeløp på ca. 14.000 i snitt første år, og totale rentekostnader på 702.000; regner du med samme terminbeløp (over hele løpetiden) på et like stort annuitetslån, så er det nedbetalt allerede etter 15 år og 5 mnd, med totale rentekostnader på 590.000.
Da har du spart 112.000 i forhold til et serielån på 20 år, og 193.000 i forhold til et annuitetslån på 20 år (total rentekostnad 783.000)...
Dersom noen er uenige i dette, så rett meg gjerne!
Forutsatt at du vil ha lavest mulig terminbeløp etter nedbetalingsplanen (som du uansett ikke har tenkt å følge slavisk) for økt fleksibilitet, men ikke er innenfor betingelser for å få innvilget et rammelån/boligkreditt/flexilån, så er det vel det beste alternativet.
Flere her som hevder at serielån og annuitetslån koster det samme. Det er definitivt feil.
Det greieste er som nevnt over: annuitetslån der du betaler så fort du orker.
De som hevder at det "koster det samme" er gjerne de som sier at de uansett ikke vil forholde seg til betalingsplanen (lån tatt opp på lengst mulig tid, for "økt fleksibilitet"), men likevel betale inn så mye de tåler i ekstra avdrag når det passer, og da betyr det i praksis ingenting hva som står i betalingsplanen; -rentene hver måned regnes av det som står igjen av hovedstolen uansett, enten det er et annuitetslån eller et serielån du har latt være å følge betalingsplanen på...
Vi har annuitetslån, så sparer vi opp til ekstra på lånet på egen høyrentekonto. 1/1 betaler vi inn hele beløpet på lånet. Da får vi rentegevinst og samtidig betalt ned ekstra. Banken får da beskjed når den ekstra innbetalingen forekommer.
Ikke annet enn høyrenten. Når vi betaler ned på lånet, er dette direkte avdrag og dermed får vi ikke avdrag på 28 % fordi rentene allerede er betalt med det vanlige lånet.
Ikke annet enn høyrenten. Når vi betaler ned på lånet, er dette direkte avdrag og dermed får vi ikke avdrag på 28 % fordi rentene allerede er betalt med det vanlige lånet.
Dette forstår jeg rett og slett ikke.
Om høyrenten du refererer til mot all formodning er høyere enn boliglånsrenten bør dere ikke betale avdrag på i det heltatt. Dere bør heller sette alle pengene på denne kontoen
Er høyrenten lavere (som den sannsynligvis er) burde dere betale de ekstra avdragene med en gang pengene er tilgjengelig.
Ikke annet enn høyrenten. Når vi betaler ned på lånet, er dette direkte avdrag og dermed får vi ikke avdrag på 28 % fordi rentene allerede er betalt med det vanlige lånet.
Jeg tipper det har noe å gjøre med en oppfatning om at det lønner seg å utsette nedbetaling av lånet til over nyåret for å få mest mulig fradrag på skatten. Men fordi rentene på sparekontoen også er skattepliktige så får man i virkeligheten bare tilbake 28% av det man taper på rentedifferansen, mens 72% blir faktisk tap. På eventuelt formueskatt vil det ekstra som står på lånet bli oppveid av det som står på sparekontoen så man vil komme likt ut.
En veldig enkel løsning som gir mye fleksibilitet er: vanlig annuitetslån med lang løpetid, feks 25-30 år. Ekstra innbetalinger når man har anledning.
Dette har vi gjort i mange år og vi betaler tilnærmet månedlig ekstra på lånet. Overfører til banken med følgende tekst på overføringen: "Ekstra innbetaling som forkorter lånets løpetid".
Trenger man penger til oppussing eller annet, så kan man bare la være å betale ekstra og i løpet av noen måneder kan man ha en del penger til overs. Vi foretrekker denne løsningen, fremfor et serielån med høye, pliktige, innbetalinger de første årene av løpetiden.
Ser en på serielån, så faller gjelda raskt og dermed gjeldsrenta. Med annuitetslån betaler en nesten ikke ned de første årene. Dermed betaler du mer gjeldsrente over lenger tid.
Det greieste er som nevnt over: annuitetslån der du betaler så fort du orker.
Du gjør akkurat samme tabben som "alle" journalistene og analytikerene som framhever serielån som det eneste saliggjørende; ved å sammenligne lån med lik løpetid.
Har du råd til å betale et høyt terminbeløp i begynnelsen av serielånets løpetid, så har du mest sannsynlig også råd til å fortsette med det, og slik betale ned annuitetslånet mye raskere. Et serielån som du skisserer gir et terminbeløp på ca. 14.000 i snitt første år, og totale rentekostnader på 702.000; regner du med samme terminbeløp (over hele løpetiden) på et like stort annuitetslån, så er det nedbetalt allerede etter 15 år og 5 mnd, med totale rentekostnader på 590.000.
Da har du spart 112.000 i forhold til et serielån på 20 år, og 193.000 i forhold til et annuitetslån på 20 år (total rentekostnad 783.000)...
Forutsatt at du vil ha lavest mulig terminbeløp etter nedbetalingsplanen (som du uansett ikke har tenkt å følge slavisk) for økt fleksibilitet, men ikke er innenfor betingelser for å få innvilget et rammelån/boligkreditt/flexilån, så er det vel det beste alternativet.
De som hevder at det "koster det samme" er gjerne de som sier at de uansett ikke vil forholde seg til betalingsplanen (lån tatt opp på lengst mulig tid, for "økt fleksibilitet"), men likevel betale inn så mye de tåler i ekstra avdrag når det passer, og da betyr det i praksis ingenting hva som står i betalingsplanen;
-rentene hver måned regnes av det som står igjen av hovedstolen uansett, enten det er et annuitetslån eller et serielån du har latt være å følge betalingsplanen på...
Skriver også i INTERIØRbloggen
Hvorfor betale 1/1, rentegevinst?
Hva tjener dere på dette kontra å betale inn så fort dere har penger til overs?
Når vi betaler ned på lånet, er dette direkte avdrag og dermed får vi ikke avdrag på 28 % fordi rentene allerede er betalt med det vanlige lånet.
Skriver også i INTERIØRbloggen
Dette forstår jeg rett og slett ikke.
Om høyrenten du refererer til mot all formodning er høyere enn boliglånsrenten bør dere ikke betale avdrag på i det heltatt. Dere bør heller sette alle pengene på denne kontoen
Er høyrenten lavere (som den sannsynligvis er) burde dere betale de ekstra avdragene med en gang pengene er tilgjengelig.
Mitt prosjekt:
Halvmoderne enebolig i Kongsberg
Ja, denne trenger nærmere forklaring.
Dette har vi gjort i mange år og vi betaler tilnærmet månedlig ekstra på lånet. Overfører til banken med følgende tekst på overføringen: "Ekstra innbetaling som forkorter lånets løpetid".
Trenger man penger til oppussing eller annet, så kan man bare la være å betale ekstra og i løpet av noen måneder kan man ha en del penger til overs. Vi foretrekker denne løsningen, fremfor et serielån med høye, pliktige, innbetalinger de første årene av løpetiden.