278    10    0  

Er det lønnsomt å skifte en 20 år gammel dør - artikkel

 79     0
Wow. Noen andre som har reagert på artikkelen om U-verdi på Byggebolig? (Hva er U-verdi? (boligkanalen.no))

Den stiller to spørsmål, som de da skal svare på, men svarer ikke på noen av dem. Tok ikke veldig lang tid å google seg frem til svarene, og de er ikke i samsvar med hva de selv konkluderer med.

De spør hva U-verdi er, og svarer at det har med "varmeisolerende evne". De nevner ikke hva det faktisk måler. Etter en kjapp googling ser jeg at Gilje tre skriver at hver tiendel bedring i U-verdi reduserer varmetapet med 10kWh i året per kvadratmeter. Det er sikkert avhengig av hvor kaldt det er ute, men det gir i hvert fall en pekepinn. 

De spør om det er lønnsomt å bytte ut en 20 år gammel dør, og svarer selv at det er det, men kan ikke skrive hvor mye du sparer siden det er avhengig av mange forhold....ok...så de kan si det 100% sikkert vil lønne seg....men det er 100% usikkert hvilke tall du skal putte inn i regnestykket....hæ? Hvordan vet de da det vil lønne seg? De nevner at det er dobbelt så stort varmetap, men på et så lite areal så sier de ikke hvor mye det utgjør.

En kjapp utregning basert på hva Gilje Tre sier (10kWh i året per kvadratmeter per tiendel): 

Forskjell på dagens dør (0,8 i U-verdi) og 1997 (1,6 i U-verdi) = 0,8 i differanse...altså 8 tiendeler.
Regnestykke - hvor mye sparer en:
8 (tideler) x 2 (kvadratmeter) x 10 (kWh i året i besparelse) = 160 kWh. Dersom en regner 1 krone i pris per kWh så ender en da opp på en årlig besparelse på 160 kroner (jeg bandt strømprisen på 43 øre eksklusiv nett). Selv med en strømpris på 1 krone per kWh, og at en skulle gjøre et kupp og få en dør med U-verdi på 0,8 for 10.000 så vil en da bruke 62 år på å betale ned den døren...og da er ikke arbeid og tilbehør regnet med. 10.000kr dørpris / 160 kr spart hver år = 62,5 år.

Litt om U-verdi (gilje.no)

   #1
 21 692     Akershus     0
Trolig kommer en til et lignende resultat på
«Bytt varmtvannsbereder til en moderne høyisolert og spar strøm".
Signatur
   #2
 3 098     I huset mitt     0
Det er mye som er vedlikehold på hus, som mange overbeviser seg selv om at skal spare seg inn. Wink

Lønner seg sjeldent å bytte ut gamle vindu (så lenge de ikke er punktert/skadet), bytte dører (så lenge den ikke er skjev/ødelagt så uteverden står fritt inn), etterisolere yttervegg (om man ikke tar kostnaden i jobben med å bytte kledning), etc.

En gammel utett dør eller vindu kan lage trekk, altså man kan velge å bytte pga comfort.
Mange bytter pga rent estetiske grunner, etc.

Men klart at slike ting som u-verdi er et salgsargument for å få folket til å kjøpe nytt/kjøpe mere. Cool

I nye hus så kommer det andre krav inn, hvor u-verdi på dører/vindu tas med i beregninger på hele huset. (eks lav u-verdi i vegg kan kompenseres med høy verdi i tak, etc)
TSt
   #3
 10 349     0
Ja tviler på at det er et lønnsomt prosjekt. Men synes en at en har en trist liten gang uten noe naturlig lys så er det lettere å forsvare å bytte til noe som har vindu i døren. Da velger en samtidig en dør som er godt isolert.
  (trådstarter)
   #4
 79     0
Ja, det er mange grunner til å ville skifte en dør, men reagerer mest på at det er postet en sak som stiller to spørsmål ut i luften på fremsiden av Byggebolig.no, som en så forventer å få et kvalifisert svar på når en åpner saken....men der var det ingenting som definerer U-verdi, og heller ikke hvor mye en en sparer.
Er det lønnsomt å skifte en 20 år gammel dør - artikkel - Dør.jpg - TormodSliter
   #5
 306     Sørlandet     0
U-verdi er en invers på varmemotstand og måles typisk i watt per kvadratmeter kelvin.
For en dør på 1,9 kvm og temperaturforskjell ute/inne i snitt på eks. 20 grader K, så vil man få følgende varmetap:
U: 1,6 W/m2K: 1,6*1,9*20 = 60,8W
U: 0,8 W/m2K: 0,8*1,9*20 = 30,4W

På et år er det ~8750 timer, gir da for U=1,6: 60,8*8750/1000 = 532 kWh og for U=0,8 halvparten 266 kWh i varmetap.

Syns for øvrig det er fordumming av folket når man utelater enheter i forskjellige verdier/faktorer.
   #6
 3 098     I huset mitt     0
Problemet er ofte at både tall som u-verdi og enhet ofte forvirrer mere enn det opplyser om man ikke har teknisk innsikt i tema. -Det at temp oppgis i Kelvin kaster noen av lasset ganske fort. Wink

Men det er samtidig vanskelig å skulle gi eksakte besparelser/svar, pga det avhenger av så mye.

Eks: Besparelsen som beskrevet over med U-verdi på 0.8 på 266 kWh kan jo høres både mye og lite ut for folket, men som kan sammenlignes med at tilsvarer ca årsforbruket på en moderne TV ved normal bruk. Cool
   #7
 306     Sørlandet     0
Med enhet så kan man iaf. få en ide om hva det gjelder. "U-verdi" sier jo.. ingenting.
Hva gjelder å forenkle for folket så blir tallet jo også misvisende, mtp. den skjulte faktoren for area.

Et 140x120 vindu er 40% større enn 120x100. Så sistnevnte vil allikevel ha mindre varmetap ved eks. U-verdi 1,2 enn førstnenvte ved U-verdi 0,9.


   #8
 78     0
Vi har et gammelt fils-isolert hus fra 1950-tallet. Fungerer egentlig utrolig bra tross alt. Når det er skikkelig kaldt, -15 eller mindre holder det å fyre med ca 1 sekk ved pr dag i tillegg til litt varme på soverom og bad.

Men vil gjerne bytte ut noen slitte vinduer men det lønner seg nok ikke.
TSt
   #9
 10 349     0
Slitte vinduer kan være mere lønnsomt enn en dør. Døren står kanskje i en entre som gjør at det ikke er like varmt der (eller trenger å være det). I tillegg er ikke vinduer fult så fyre som en god dør. Her kan en også snakket om at en vil få mye bedre komfort inne også med bedre vinduer.
  (trådstarter)
   #10
 79     0
Skiftet akkurat 3 vinduer på hytta. Der var det ikke glasset som viste seg å være det største problemet, men at de som hadde satt inn vinduene ikke hadde tettet rundt det, så det blåste mer eller mindre rett inn, og bare listene som kjempet mot vinden.