834
10
0
Er det lønnsomt å skifte en 20 år gammel dør - artikkel
274
0
Wow. Noen andre som har reagert på artikkelen om U-verdi på Byggebolig? (Hva er U-verdi? (boligkanalen.no))
Den stiller to spørsmål, som de da skal svare på, men svarer ikke på noen av dem. Tok ikke veldig lang tid å google seg frem til svarene, og de er ikke i samsvar med hva de selv konkluderer med.
De spør hva U-verdi er, og svarer at det har med "varmeisolerende evne". De nevner ikke hva det faktisk måler. Etter en kjapp googling ser jeg at Gilje tre skriver at hver tiendel bedring i U-verdi reduserer varmetapet med 10kWh i året per kvadratmeter. Det er sikkert avhengig av hvor kaldt det er ute, men det gir i hvert fall en pekepinn.
De spør om det er lønnsomt å bytte ut en 20 år gammel dør, og svarer selv at det er det, men kan ikke skrive hvor mye du sparer siden det er avhengig av mange forhold....ok...så de kan si det 100% sikkert vil lønne seg....men det er 100% usikkert hvilke tall du skal putte inn i regnestykket....hæ? Hvordan vet de da det vil lønne seg? De nevner at det er dobbelt så stort varmetap, men på et så lite areal så sier de ikke hvor mye det utgjør.
En kjapp utregning basert på hva Gilje Tre sier (10kWh i året per kvadratmeter per tiendel):
Forskjell på dagens dør (0,8 i U-verdi) og 1997 (1,6 i U-verdi) = 0,8 i differanse...altså 8 tiendeler.
Regnestykke - hvor mye sparer en:
8 (tideler) x 2 (kvadratmeter) x 10 (kWh i året i besparelse) = 160 kWh. Dersom en regner 1 krone i pris per kWh så ender en da opp på en årlig besparelse på 160 kroner (jeg bandt strømprisen på 43 øre eksklusiv nett). Selv med en strømpris på 1 krone per kWh, og at en skulle gjøre et kupp og få en dør med U-verdi på 0,8 for 10.000 så vil en da bruke 62 år på å betale ned den døren...og da er ikke arbeid og tilbehør regnet med. 10.000kr dørpris / 160 kr spart hver år = 62,5 år.
Litt om U-verdi (gilje.no)
Den stiller to spørsmål, som de da skal svare på, men svarer ikke på noen av dem. Tok ikke veldig lang tid å google seg frem til svarene, og de er ikke i samsvar med hva de selv konkluderer med.
De spør hva U-verdi er, og svarer at det har med "varmeisolerende evne". De nevner ikke hva det faktisk måler. Etter en kjapp googling ser jeg at Gilje tre skriver at hver tiendel bedring i U-verdi reduserer varmetapet med 10kWh i året per kvadratmeter. Det er sikkert avhengig av hvor kaldt det er ute, men det gir i hvert fall en pekepinn.
De spør om det er lønnsomt å bytte ut en 20 år gammel dør, og svarer selv at det er det, men kan ikke skrive hvor mye du sparer siden det er avhengig av mange forhold....ok...så de kan si det 100% sikkert vil lønne seg....men det er 100% usikkert hvilke tall du skal putte inn i regnestykket....hæ? Hvordan vet de da det vil lønne seg? De nevner at det er dobbelt så stort varmetap, men på et så lite areal så sier de ikke hvor mye det utgjør.
En kjapp utregning basert på hva Gilje Tre sier (10kWh i året per kvadratmeter per tiendel):
Forskjell på dagens dør (0,8 i U-verdi) og 1997 (1,6 i U-verdi) = 0,8 i differanse...altså 8 tiendeler.
Regnestykke - hvor mye sparer en:
8 (tideler) x 2 (kvadratmeter) x 10 (kWh i året i besparelse) = 160 kWh. Dersom en regner 1 krone i pris per kWh så ender en da opp på en årlig besparelse på 160 kroner (jeg bandt strømprisen på 43 øre eksklusiv nett). Selv med en strømpris på 1 krone per kWh, og at en skulle gjøre et kupp og få en dør med U-verdi på 0,8 for 10.000 så vil en da bruke 62 år på å betale ned den døren...og da er ikke arbeid og tilbehør regnet med. 10.000kr dørpris / 160 kr spart hver år = 62,5 år.
Litt om U-verdi (gilje.no)
«Bytt varmtvannsbereder til en moderne høyisolert og spar strøm".
Lønner seg sjeldent å bytte ut gamle vindu (så lenge de ikke er punktert/skadet), bytte dører (så lenge den ikke er skjev/ødelagt så uteverden står fritt inn), etterisolere yttervegg (om man ikke tar kostnaden i jobben med å bytte kledning), etc.
En gammel utett dør eller vindu kan lage trekk, altså man kan velge å bytte pga comfort.
Mange bytter pga rent estetiske grunner, etc.
Men klart at slike ting som u-verdi er et salgsargument for å få folket til å kjøpe nytt/kjøpe mere.
I nye hus så kommer det andre krav inn, hvor u-verdi på dører/vindu tas med i beregninger på hele huset. (eks lav u-verdi i vegg kan kompenseres med høy verdi i tak, etc)
For en dør på 1,9 kvm og temperaturforskjell ute/inne i snitt på eks. 20 grader K, så vil man få følgende varmetap:
U: 1,6 W/m2K: 1,6*1,9*20 = 60,8W
U: 0,8 W/m2K: 0,8*1,9*20 = 30,4W
På et år er det ~8750 timer, gir da for U=1,6: 60,8*8750/1000 = 532 kWh og for U=0,8 halvparten 266 kWh i varmetap.
Syns for øvrig det er fordumming av folket når man utelater enheter i forskjellige verdier/faktorer.
Men det er samtidig vanskelig å skulle gi eksakte besparelser/svar, pga det avhenger av så mye.
Eks: Besparelsen som beskrevet over med U-verdi på 0.8 på 266 kWh kan jo høres både mye og lite ut for folket, men som kan sammenlignes med at tilsvarer ca årsforbruket på en moderne TV ved normal bruk.
Hva gjelder å forenkle for folket så blir tallet jo også misvisende, mtp. den skjulte faktoren for area.
Et 140x120 vindu er 40% større enn 120x100. Så sistnevnte vil allikevel ha mindre varmetap ved eks. U-verdi 1,2 enn førstnenvte ved U-verdi 0,9.
Men vil gjerne bytte ut noen slitte vinduer men det lønner seg nok ikke.