Det er en stund siden det er skrevet noe her men med mye god informasjon i tråden prøver jeg å vekke den til live igjen noen problemstillinger som fremdeles henger litt i luften:
Når det bygges nytt er det åpenbart at innvendige nedløp er å foretrekke, da kan takvann ledes ut i fordrøyningsbasseng som etableres samtidig med huset. For vår del som skal bygge på en etasje til med flatt kompakttak er ikke det en aktuell problemstilling. Det er heller ikke lov å lede takvann inn i soil og avløpssystemet. Om vi velger innvendig nedløp må det vannet derfor likevel ut gjennom yttervegg før bakkenivå og kobles på eksiterende taknedløp. Problemstillingen med overgangen mellom varm og kald sone kommer derfor uansett, spørsmålet er bare hvor. Er det da noe bedre å få denne problemstillingen 1 m over bakken med en kasse stikkende ut der i stedet for å løse det som del av gesims som vil se mye bedre ut? I tillegg vil det være mye styr med innvendige nedløp ned til 1 m over bakken som da må ut gjennom yttervegg?
I forhold til garantier og forsikring er det avgjørende for meg om det ikke er tillatt/godkjent med utvendig taknedløp eller om det bare ikke anbefales? Det jeg finner fra Byggforsk/Sintef tolker jeg som at det ikke er anbefalt, ikke forbudt. De henviser også til at begrunnelsen mot er høyt energiforbruk:
"Varmekabler i nedløpet er lite egnet siden det krever svært mye energi"
Ikke tror jeg energiforbruket er høyt heller og det bør uansett være ett valg for hver enkelt.
Min konklusjon som jeg håper det hold i er at det i forbindelse med påbygg er lov med utvendig nedløp i henhold til plan og bygningsloven og at alle garantier og forsikringer vil gjelde selv om det ikke er den anbefalte løsningen.
Er det noen som har søkt og fått godkjent utvendige taknedløp fra flate kompakttak som kan bekrefte dette?
Du lager fordrøyning utenfor huset med isolert/ fristfritt rør ut under gulv. Løsning med å føre vann ut gjennom vegg er risikabel. Jeg har varmekabel i et nedløp på hjørne av garasje, vannet renner i renne over porten og bort til hjørnet. I vinter måtte jeg ut å kjøpe varmekabel også til rennen over porten, den frøs til med -11C ute og sol på tak med svart betongstein som smeltet snø.
Så om ikke problem kommer første vinteren så kan du få is det 5. året. Så det må prosjekteres mye el varme kabler hvis du lager utvendige løsninger
Jeg tittet opp på et flatt tak i vinter etter 10-15cm med kliss våt søle som dannet seg på bakken, det var en ca 20-30cm åpning rundt sluk på det flate taket, alt fungerte slik innvendig sluk skal gjøre.
Jeg tviler ikke på at en slik løsning fungerer, men av ulike årsaker ønsker jeg ikke den løsningen. Spørsmålet blir derfor fremdeles om det er lov med utvendig nedløp fra flate kompakttak?
Min konklusjon som jeg håper det hold i er at det i forbindelse med påbygg er lov med utvendig nedløp i henhold til plan og bygningsloven og at alle garantier og forsikringer vil gjelde selv om det ikke er den anbefalte løsningen.
Byggforsk er bare anbefalinger og ikke noe man er påkrevd å følge. Det er byggeforskriften (TEK17) du må forholde deg til og den krever at ising og snøsmelting fra tak/nedløp ikke skal føre til skader på bygget, hvor det blant annet spesifikt er angitt at overvann fra kompakte tak skal føres bort i frostfrie nedløp uten bruk av varmekabler.
Dette er for øvrig også det som anbefales i Byggforsk.
Ut fra det du beskriver ville i hvert fall jeg foretrukket å få eventuelle problemer på utsiden av klimaskallet (gjennom parapet slik som vist på bildene første post) enn inne i veggen i etasjen under. Uansett hvilke av disse løsningene som velges så trenger du i teorien et ansvarlig foretak som kan "prosjektere seg bort" i fra TEK17.
Jeg tar opp denne tråden. Jeg er i ferd med å bygge liten garasje med flattak/terrasse. Er det veldig viktig med innvendig nedløp? Finnes det noen detaljer eller bilder som viser dette i praksis?
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt fall en vei mot en side med takrenne og utvendig nedløp. Men kanskje jeg bør revurdere dette?
Da er jeg bare usikker på hvordan innvendig nedløp løses i praksis.
Jeg ville ikke vært så bekymret. Hvis du ser for deg en risikomatrise så er det både liten sannsynlighet (liten temperaturforskjell) og liten konsekvens ved eventuelle skader (ingen oppholdsrom under). Dessuten er innvendige avløp avhengig av varme fra innsiden for fungere som tenkt.
Jeg har snakket med flere taktekkere og entreprenører og det interessante er at flertallet er skeptiske til innvendig utløp pga løsninger som er vanskelig å kontrollere, sjekke. Større fare for lekkasjer innvendig osv.
Fremfor en åpen utvendig løsning der det eneste man må sørge for er å legge membran/tekking riktig i forhold til beslag osv.
Ja jeg jobber i bransjen selv så dette er noe jeg dessverre også får høre en del. Felles for dem alle, absolutt alle, er at når jeg, som har kompetanse på området, begynner å pirke litt i argumentene deres så ligger det ikke annet bak enn fordommer og manglende kompetanse.
En ting jeg har skjønt etter hvert er at det strengt tatt ikke er noen uenighet eller delte meninger om dette i bransjen. Men fare for å høres ut som en hersketeknikk så har de som mener noen annet ikke peiling. De som har det er, som nevnt tidligere, rimelig samstemte. Eneste argumentet som holder vann er at nettopp på grunn av at det er en del manglende kompetanse ute og går så kan det i praksis være en økt risiko å velge flatt tak, siden faren for feil utførelse muligens er større. Men har man først bestemt seg for flatt tak så er det ikke noe å tenke på.
En delvis oppvarmet garasje havner dog litt i en gråsone men for et vanlig kompakt tak vil utvendig nedløp medføre mye større risiko for fuktskader enn innvendig nedløp. Hele poenget her er at utvendig nedløp sannsynligvis skaper trøbbel uansett hvordan det gjøres, mens innvendig nedløp kun gjør det HVIS det gjøres feil.
Når det bygges nytt er det åpenbart at innvendige nedløp er å foretrekke, da kan takvann ledes ut i fordrøyningsbasseng som etableres samtidig med huset. For vår del som skal bygge på en etasje til med flatt kompakttak er ikke det en aktuell problemstilling. Det er heller ikke lov å lede takvann inn i soil og avløpssystemet. Om vi velger innvendig nedløp må det vannet derfor likevel ut gjennom yttervegg før bakkenivå og kobles på eksiterende taknedløp. Problemstillingen med overgangen mellom varm og kald sone kommer derfor uansett, spørsmålet er bare hvor. Er det da noe bedre å få denne problemstillingen 1 m over bakken med en kasse stikkende ut der i stedet for å løse det som del av gesims som vil se mye bedre ut? I tillegg vil det være mye styr med innvendige nedløp ned til 1 m over bakken som da må ut gjennom yttervegg?
I forhold til garantier og forsikring er det avgjørende for meg om det ikke er tillatt/godkjent med utvendig taknedløp eller om det bare ikke anbefales? Det jeg finner fra Byggforsk/Sintef tolker jeg som at det ikke er anbefalt, ikke forbudt. De henviser også til at begrunnelsen mot er høyt energiforbruk:
https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/bitstream/handle/11250/2647702/Pages%2bfrom%2b44ts670n.pdf?sequence=2&isAllowed=y
"Varmekabler i nedløpet er lite egnet siden det krever svært mye energi"
Ikke tror jeg energiforbruket er høyt heller og det bør uansett være ett valg for hver enkelt.
Min konklusjon som jeg håper det hold i er at det i forbindelse med påbygg er lov med utvendig nedløp i henhold til plan og bygningsloven og at alle garantier og forsikringer vil gjelde selv om det ikke er den anbefalte løsningen.
Er det noen som har søkt og fått godkjent utvendige taknedløp fra flate kompakttak som kan bekrefte dette?
Så om ikke problem kommer første vinteren så kan du få is det 5. året. Så det må prosjekteres mye el varme kabler hvis du lager utvendige løsninger
Jeg tittet opp på et flatt tak i vinter etter 10-15cm med kliss våt søle som dannet seg på bakken, det var en ca 20-30cm åpning rundt sluk på det flate taket, alt fungerte slik innvendig sluk skal gjøre.
Byggforsk er bare anbefalinger og ikke noe man er påkrevd å følge. Det er byggeforskriften (TEK17) du må forholde deg til og den krever at ising og snøsmelting fra tak/nedløp ikke skal føre til skader på bygget, hvor det blant annet spesifikt er angitt at overvann fra kompakte tak skal føres bort i frostfrie nedløp uten bruk av varmekabler.
Dette er for øvrig også det som anbefales i Byggforsk.
Ut fra det du beskriver ville i hvert fall jeg foretrukket å få eventuelle problemer på utsiden av klimaskallet (gjennom parapet slik som vist på bildene første post) enn inne i veggen i etasjen under. Uansett hvilke av disse løsningene som velges så trenger du i teorien et ansvarlig foretak som kan "prosjektere seg bort" i fra TEK17.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt fall en vei mot en side med takrenne og utvendig nedløp. Men kanskje jeg bør revurdere dette?
Da er jeg bare usikker på hvordan innvendig nedløp løses i praksis.
Så lenge garasjen ikke skal være oppvarmet er det ikke noe problem å ha utvendig nedløp.
Jeg har snakket med flere taktekkere og entreprenører og det interessante er at flertallet er skeptiske til innvendig utløp pga løsninger som er vanskelig å kontrollere, sjekke. Større fare for lekkasjer innvendig osv.
Fremfor en åpen utvendig løsning der det eneste man må sørge for er å legge membran/tekking riktig i forhold til beslag osv.
En ting jeg har skjønt etter hvert er at det strengt tatt ikke er noen uenighet eller delte meninger om dette i bransjen. Men fare for å høres ut som en hersketeknikk så har de som mener noen annet ikke peiling. De som har det er, som nevnt tidligere, rimelig samstemte. Eneste argumentet som holder vann er at nettopp på grunn av at det er en del manglende kompetanse ute og går så kan det i praksis være en økt risiko å velge flatt tak, siden faren for feil utførelse muligens er større. Men har man først bestemt seg for flatt tak så er det ikke noe å tenke på.
En delvis oppvarmet garasje havner dog litt i en gråsone men for et vanlig kompakt tak vil utvendig nedløp medføre mye større risiko for fuktskader enn innvendig nedløp. Hele poenget her er at utvendig nedløp sannsynligvis skaper trøbbel uansett hvordan det gjøres, mens innvendig nedløp kun gjør det HVIS det gjøres feil.