Det hadde jo gått an å lagt rett fall nedi rennene som den minste tilpasningen til en dårlig løsning. Løsninger for bygg skal enten følge preaksepterte løsninger eller då skal det dokumenteres at valgt løsning er like god. Her klarer de ikke det.
Er dette sol eller skyggeside ? Hos meg har jeg en utvendig renne over garasjeport mot øst. Når solen går rundt mot syd smelter det vann mens rennen på østsiden fortsatt har kuldegrader.
Er dette sol eller skyggeside ? Hos meg har jeg en utvendig renne over garasjeport mot øst. Når solen går rundt mot syd smelter det vann mens rennen på østsiden fortsatt har kuldegrader.
Det er riktig at kompakttak skal utføres med varmt innvendig nedløp. Hvis man skal rehabilitere et hus er det ikke sikkert det er superenkelt å etablere innvendig nedløp. Det krever jo at man har et eller annet sted å sende takvannet. Det krever også at man må ta hull i eventuell betong eller bæring, tette rundt dampsperre osv. Man må prosjektere ny fall isolasjon, sjekke at taket tåler økt last, søke om endret gesimshøyde etc. Er det tilbygg må man sørge for tetting 15cm opp på tilstøtende vegg og etablere riktige luftedetaljer.
Man bør etterstrebe innvendig nedløp også ved rehabilitering, men det er ikke umulig å leve med et utvendig nedløp. Det er heller ikke slik at man skal unngå å bruke varmekabler.
Der det ikke er mulig med innvendig nedløp, er det varmekabler som gjelder, både i renna og i nedløpene. Er isoleringen svak kan det være fornuftig å ha deg også inn på takflaten. Det er også verdt å sjekke at trykkfastheten spesielt på vei til takrenna er noenlunde lik. Ulik trykkfasthet på tekkingen gir grobunn for at det etableres issvuller, som er som magneter på mer vann og voksende isklumper på taket.
Byggforsk fraråder varmekabler, -men for all del ikke les det som at man ikke skal ha varmekabler uansett situasjon. Ulempene med varmekabler kan reduseres med f.eks. færre nedløp. Man skal også være obs på at varmekabler som er i kontinuerlig drift inn på en takflate kan skape issvuller om de står på hele tiden. Et stykke fra varmekabelen vil det oppstå et frysepunkt, som ved stabile temperaturer og kontinuerlig drift vil kunne skape en issvull.
Dessverre tror jeg ikke det finnes noe byggforsk blad som beskriver kompakttak med utvendig nedløp. De tar for gitt at det alltid er mulig å etablere innvendig nedløp. Det synes jeg er synd.
Tak må utformes slik at man ikke får snøsmelting med skadelig ising til følge. På tak uten lufting må smeltevann ledes fra kaldere til varmere deler av taket og dreneres bort i nedløp som er frostfritt, uten bruk av varmekabler.
Korrekt, men tek gjelder ikke ved vedlikeholdsarbeid. Det er ingen krav til at f.eks. ny taktekking utløser krav om etablering av innvendig nedløp. Det er heller ingenting i veien for å søke dispensasjon fra tek dersom tiltaket er økonomisk problematisk (eksempelvis pigge opp gulv for å legge rør til innvendig taknedløp). Et tilbygg med flatt tak er derimot omfattet av tek, -men man kan altså søke dispensasjon.
Det stemmer at man kan søke om dispensasjon fra TEK hvis det er relevant. Dette kan være f.eks. ombygging av tak eller et påbygg. Et tilbygg vil i teorien være vanskelig å få disp for, men i praksis så fører kommunene så og si aldri tilsyn på bygging etter byggeteknisk forskrift så dette er noe man slipper unna med lett hvis man går inn for det. Jeg vil anta at alle som bygger med utvendige nedløp unngår å i det hele tatt nevne det i søknaden, enten bevisst eller ubevisst.
Problemet med varmekabler er at hvis man skal gjøre det ordentlig så er ekstrakostnaden så stor at det forskjellen mellom det og innvendige nedløp ikke er så stor som man kanskje skulle tro, selv med pigging av gulv og graving under fundament. Særlig hvis man tar økt risiko for skader og fremtidige vedlikeholdskostnader med i vurderingen.
Et utvendig nedløp kan ikke ha utkast på mark slik de vanligvis har. Det må graves ned til frostfri dybde opp til 1,5 meter. Det vil si at man uansett må til med fordrøyning/infiltrasjon under terreng. Rørene må dimensjoneres for bruk av varmekabler og sluken bør helst uformes som en tradisjonell taksluk som føres horisontalt gjennom takisolasjonen og ut gjennom yttervegg, ikke gjennom parapet med L-beslag slik man vanligvis utformer nødoverløp.
Til slutt så sitter man uansett igjen med de generelle problemene til varmekablene. De har begrenset levetid og man kan ikke regne med at de varer like lenge som øvrige bygningsdeler. Mye styr den dagen de må byttes ut. Risikoen for at de plutselig slutter å virke gjør at man jevnlig må føre ettersyn, kablene øker risikoen for at fremmedobjekter setter seg fast og de er i veien når man skal rengjøre nedløpene.
Med dammer på taket får du etterhvert grønske og en gøgge som vil tette slukristen. Det samme gjør blader og frø fra trær.
Takk for svar!
Det er på skyggesiden 👎
Man bør etterstrebe innvendig nedløp også ved rehabilitering, men det er ikke umulig å leve med et utvendig nedløp. Det er heller ikke slik at man skal unngå å bruke varmekabler.
Der det ikke er mulig med innvendig nedløp, er det varmekabler som gjelder, både i renna og i nedløpene. Er isoleringen svak kan det være fornuftig å ha deg også inn på takflaten. Det er også verdt å sjekke at trykkfastheten spesielt på vei til takrenna er noenlunde lik. Ulik trykkfasthet på tekkingen gir grobunn for at det etableres issvuller, som er som magneter på mer vann og voksende isklumper på taket.
Byggforsk fraråder varmekabler, -men for all del ikke les det som at man ikke skal ha varmekabler uansett situasjon. Ulempene med varmekabler kan reduseres med f.eks. færre nedløp. Man skal også være obs på at varmekabler som er i kontinuerlig drift inn på en takflate kan skape issvuller om de står på hele tiden. Et stykke fra varmekabelen vil det oppstå et frysepunkt, som ved stabile temperaturer og kontinuerlig drift vil kunne skape en issvull.
Dessverre tror jeg ikke det finnes noe byggforsk blad som beskriver kompakttak med utvendig nedløp. De tar for gitt at det alltid er mulig å etablere innvendig nedløp. Det synes jeg er synd.
[ol]
[/ol]
Problemet med varmekabler er at hvis man skal gjøre det ordentlig så er ekstrakostnaden så stor at det forskjellen mellom det og innvendige nedløp ikke er så stor som man kanskje skulle tro, selv med pigging av gulv og graving under fundament. Særlig hvis man tar økt risiko for skader og fremtidige vedlikeholdskostnader med i vurderingen.
Et utvendig nedløp kan ikke ha utkast på mark slik de vanligvis har. Det må graves ned til frostfri dybde opp til 1,5 meter. Det vil si at man uansett må til med fordrøyning/infiltrasjon under terreng. Rørene må dimensjoneres for bruk av varmekabler og sluken bør helst uformes som en tradisjonell taksluk som føres horisontalt gjennom takisolasjonen og ut gjennom yttervegg, ikke gjennom parapet med L-beslag slik man vanligvis utformer nødoverløp.
Til slutt så sitter man uansett igjen med de generelle problemene til varmekablene. De har begrenset levetid og man kan ikke regne med at de varer like lenge som øvrige bygningsdeler. Mye styr den dagen de må byttes ut. Risikoen for at de plutselig slutter å virke gjør at man jevnlig må føre ettersyn, kablene øker risikoen for at fremmedobjekter setter seg fast og de er i veien når man skal rengjøre nedløpene.