19,290
12
2
Jordfeil i IT nett
10
Bergen
1
Jordfeil i IT nett.
Feilstrømmen beregnes slil:
Ij.feil = 2 x Trafoytelse (Svar i mA)
Hvorfor er svaret i mA og ikke i A ? Skjønner ikke det.
Og hvorfor bruker vi forskjellige formler for å finne i.jordfeil i TT og TN nett ?
For eks. så tar vi hensyn til spenningstapet i trafoen på TN nett. Hvorfor gjør vi ikke det på IT nett ?
Og hva menes med den kapasitive virkningen mellom fase og jord i et IT nett ?
Slik jeg skjønte det, er det denne virkningen som står for mesteparten av jordfeilstrømmen i et IT nett.
Feilstrømmen beregnes slil:
Ij.feil = 2 x Trafoytelse (Svar i mA)
Hvorfor er svaret i mA og ikke i A ? Skjønner ikke det.
Og hvorfor bruker vi forskjellige formler for å finne i.jordfeil i TT og TN nett ?
For eks. så tar vi hensyn til spenningstapet i trafoen på TN nett. Hvorfor gjør vi ikke det på IT nett ?
Og hva menes med den kapasitive virkningen mellom fase og jord i et IT nett ?
Slik jeg skjønte det, er det denne virkningen som står for mesteparten av jordfeilstrømmen i et IT nett.
Kapasitiv virkning mellom fase og jord kommer av midtpunktet er tilkoblet jord med en disneuter eller et galvanisk skille om du vil..
Jordfeilstrømmen ved 1. feil i et itnett vil ikke bli større en den kapasitive virkningen mellom fase og jord.
Dette gir samlet sett svært små strømmer ved første jordfeil, gjerne ca 0,5 mA/KVA trafoeffekt.
Grunnen til at jeg skriver 0,5 og ikke 2 er at vi skal dimensjonere jordingen etter 2mA/KVA men i praksis vil strømmen som faktisk går ved første jordfeil bare bli ca 0,5mA/KVA.
Ved å bruke 0,5 og 2 så vil en fange opp det at strømmen ikke kan beregnes helt nøyaktig og dermed blir det brukt 2mA som sikkerhetsfaktor.
De strommene du referer til er bare tommelfingerverdier.
Det som bestemmer strommene er kapasitansen til jord. Dvs, mellom fase-fase og fase-jord vil du faa en kondensatorvirkning og det er disse kapasitive strommene som gaar. Spesielt kabler vil fungere som kondensatorer. (Tenk deg, du har ledere som ligger mot hverandre og det totale arealet blir stort. Plasten blir dielektrikum). Strommen er dermed avh. av frekvensen.
Det er altsaa spredningen av nettet fra trafo og hvordan det er forlagt som bestemmer strommen. Den kapasitive stommen kan du faktisk eliminere en god del av, ved aa innfore en reaktans, pettersenspole.
Er forskjellige formler fordi strommen gaar forskjelige veier i IT, TT, TN. Du bor faa deg en bok som omhandler dette. Er egentlig ikke saa vanskelig og du faar presise svar framfor spore paa en forum som dette.
Hilsen elkraftingeior
Og i et TN nett så går jordfeilstrømmen med PE lederen tilbake til trafoen, igjennom ene fasen og rundt igjen. Om det er jordfeil på L3, da følger jordfeilstrømmen PE lederen, men hvorfor tar den seg ikke en tur via N ledere fra der PE lederen ble splittet fra en PEN leder. Ifølge tegningen i boken går den forbi splittepunktet tilbake til trafoen og igjennom L3 igjen. hvorfor går det ingen jordfeilstrøm i N lederen ?
Og hva er egentlig kVA. Vet det står for kilovolt amper. Men hvorfor måles trafoer i dette ? Er det Volt + amper ? Er ikke en trafo for eks. 400V / 20A for eks. skjønner ikke helt hva kVA er for noe.
Noen som kan forklare ?
Faar aa vite hensikten med VA rating paa trafoer saa bor du sette deg inn i hva effektfaktor er for noe.
1: Jordsmonnet som er rundt oss leder strøm. I IT/TT vil strømmen følge jordsmonnet tilbake til trafo.
IT: Kapasitiv tilbakeføring via kabling da trafo ikke har jordet nullpunkt
TT: Kapasitiv og via jordingen til trafoens nullpunkt
2: Fordi N er splittet ut fra PEN og har jordfeilen vel ingenting å kjøre inni tavla..? Strømmen vil gå raskeste vei tilbake til nullpunktet i trafoen. PEN er koplet dit. Strømmen går altså fra L3 -> PE-leder -> splitter -> PEN -> nullpunkt
3: kVA = kV x A . Maks belastning. Men cos-phi og annet dritt skal vel inn i regnestykket, er helt sikkert noen som vet dette bedre enn meg inne her!
Reaktiv og tilsynelatende effekt opplyses i VA/ VAr. Aktiv effekt i W
I trafoes tilfelle er det tilsynelatende effekt som bli oppgitt.
Effekt: W=VA*effektfaktor
Tilsynelatende effekt: VA
En trafos effekt er egentlig bare begrenset av én ting; Hvor mye strøm den kan ha i viklingene før de blir for varme og isolasjonen smelter og skaper kortslutning.
Spenningen er ofte gitt, så da har man egentlig bare to faktorer: Volt*Ampere = VoltAmpere/VA.
Watt/kW er effekt som utfører arbeid. For at elektriske effekt skal utføre arbeid er det viktig at strømmen og spenningen er i fase med hverandre. Hvis de er ute av fase må man korrigere dette med en slags reduksjonfaktor vi kaller effektfaktor.
Effektfaktoren sier hvor mange grader strømmen og spenningen er fra hverandre, men ettersom man ikke kan bruke grader direkte ("10 volt * 5 Ampere * 20 grader" funker ikke) må man ta cosinus av gradertallet. Da får man en faktor mellom 0 og 1 som i praksis forteller deg hvor stor del av effekten som er aktiv. Eller med andre ord, man har dekomponert strømmen i reaktiv og aktiv og gir deg en indikasjon på hvor store der i forhold til hverandre.
Alt dette gir trafoviklingene fullstendig beng i. Det eneste de bryr seg om er strømmen ettersom det er den som til slutt en vakker dag brenner av isolasjonen.
Hvis lasten på trafoen er rent ohms så vil trafoytelsen i kVA være omtrent det samme som kW.
Men siden trafoen kan gi strøm til reaktive laster også (husk at strøm er strøm, uansett hvor mye ute av fase med spenningen den er) så gir det liten mening å oppgi ytelsen i kW.
Summa sumarium; Trafoen gir ut ampere og en spenning. Effektfaktoren er gitt av belastningen