At det er variasjon gir seg selv. Hvis ikke ville el-nettet vært uten tap og uten spenningsfall ved varierende last.
Når dere måler liten variasjon så tar jeg det til etterretning. Ingenting slår praktiske målinger! ;)
Ad ik min så oppgir nettleverandøren her at den for meg er ca 1,8k kA og at jeg skal bruke 1kA ved beregning. Om jeg da måler 1,7 eller 1,8 kA som maks er av mindre interesse og beregning av de enkelte kurser i en enebolig av normal utstrekning mener jeg er mindre relevant.
Det er ingen grunn til at Ik skal variere. Den er avhengig av foranliggende nett og dette forandrer seg normalt ikke. Eneste gangene Ik kan variere er der nettselskapene har maskenett ( i byer) og ikke kun radialnett. Omkoblinger i nettet kan da gjøre at Ik forandrer seg. Dette blir på samme måte som om e-verket bytter til større trafo.
Denne druknet vel litt i debatten her, så jeg spør på nytt: Jeg har funnet ut fra kraftlevereandøren at ikmaks er 1,08 og ikmin er 0,68 på inntaket. Sjappa ligger 250 meter fra trafoen, og den aktuelle kursen er nøyaktig 24 m lang (litt opp og ned og rundt dører og sånt, så det ble mer enn de 12 jeg trodde det var), med 1,5 kvadratskabel og 6 stikkontakter. Det er ikke noe annet koblet fast på den enn kontaktene. Er det nok til å si om det bør gå greit med C-karakteristikk?
Her er det riktige svaret, det er Moeller som har skrevet det i sin håndbok.
Hvis du har 680A i Ikmin ute og bare en stubb hovedkabel etter denne og sikkert en målersløyfe så har du garantert over 500A inn på sikringene. Tykke kabler reduserer kortslutningsstrømmen svært lite. Med 500A inn på en C10A automat kan du gå 31 meter med 1,5mm2 kabel. Etter dette vil spenningsfallet bli i største laget.
Det er ingen grunn til at Ik skal variere. Den er avhengig av foranliggende nett og dette forandrer seg normalt ikke. Eneste gangene Ik kan variere er der nettselskapene har maskenett ( i byer) og ikke kun radialnett. Omkoblinger i nettet kan da gjøre at Ik forandrer seg. Dette blir på samme måte som om e-verket bytter til større trafo.
Her mener du ikke nærmeste trafo regner jeg med? Kortsluttningsstrømmen er jo nesten bare avhengig av ledningsmotstand, og den vil ikke forandre seg selv om trafoen blir byttet.
hans9001, så svaret er "antakeligvis" på om den C-sikringen vil fungere? ;D
Nå var det en som orket å bla i en bok som fant svaret.
Før beregnet jeg slik på papir, men så fikset PCen det. Man ble litt lat og tenkte ikke etter. Bare puttet inn tal og produkter. Dette var litt skummelt når programmet ikke virket slik tiltenkt og man fikk til helt usansynlige løsninger.
At det er variasjon gir seg selv. Hvis ikke ville el-nettet vært uten tap og uten spenningsfall ved varierende last.
Når dere måler liten variasjon så tar jeg det til etterretning. Ingenting slår praktiske målinger! ;)
Ad ik min så oppgir nettleverandøren her at den for meg er ca 1,8k kA og at jeg skal bruke 1kA ved beregning. Om jeg da måler 1,7 eller 1,8 kA som maks er av mindre interesse og beregning av de enkelte kurser i en enebolig av normal utstrekning mener jeg er mindre relevant.
Leverandøren har gode marginer for å ta forbehold, i tillegg ganges normalt oppgitt verdi med 0,65 til 0,7. I ditt tilfelle har de gjort det for deg.
Måling ute på kurser er selvfølgelig relevant. Det er her man virkelig finner variasjoner, to like lange strekk kan ha vidt forskjellig verdi pga ulik kvalitet på kobber og antall koblinger. Teoretiske beregninger kan aldri ta hensyn til dette. Tenk deg utvidelse av en 50 meter lang kurs, da har det ofte blant annet betydning om kursen er 1 eller 30 år gammel.
Gjør en test med en billig og en dyr (lang) skjøteledning, så vil du skjønne hva jeg mener.
Å måle ik med tester er nær en vits. En måler da bare hva den er NÅ, ikke hva den er i morgen eller til sommeren, om natta eller på juleaften. Som en omtrentlig kontroll er det selvfølgelig et poeng.
Sier du det? Kan du henvise til noe i den anledning?
Jeg har gjort mange målinger på akkurat samme plassen i huset mitt gjennom ett helt år for å sjekke akkurat dette, dag, kveld, natt, ørk som helg, sommer som vinter. Hvor stor forskjell tror du det har vært på målingene?
Jeg har hørt el ingeniører nevne dette før, da blant annet her på forumet. Jeg har tatt samme test som elektrikeren, og det har jammen ikke vært mye variasjon etter årstid målt med nykalibrert instrument.
Det samme gjelder boliger der jeg kan huske tidligere målinger.
Henvisningen må (tydeligvis) være teori..?
Det er ikke tull og måle med eurotester. Det er et RCL meter som måler impedansen i kablingen og beregner strømmen via programmeringen. R og X leddet kommer opp under ICN i displaey. Det man måler, er det man måler. Det får ikke vært noe galt i det! Klart strømmen KAN forandre seg da impedans varieres ved temperatur, men det er ikke relevant for oss som elektrikere. fordi det er svært lite.
Har du ikke glemt naboenes aktivitet i dette regnestykket ditt? Dersom alle naboene dine slår på sine ovner kan dette omregnes til en høyere generatorimpedans og din målte kortslutningsstrøm vil synke. Dette har større innvirkning enn temperaturen som du nevner.
Jeg har ikke passende tall for et slikt regnestykke slik at jeg kan ikke uttale meg om størrelsen på disse variasjonene.
Tror du på dette selv? Det virker som den komplette svada på meg. Her insinuerer du at målingene kan bli påvirket av ytre forhold slik at de blir upålitelige. Har du noen som helst dokumentasjon på det nevnte forhold? Jeg vil anta at hvis dette var et problem så ville vi som driver med dette daglig fått høre om denne feilkilden.
Det er ingen grunn til at Ik skal variere. Den er avhengig av foranliggende nett og dette forandrer seg normalt ikke. Eneste gangene Ik kan variere er der nettselskapene har maskenett ( i byer) og ikke kun radialnett. Omkoblinger i nettet kan da gjøre at Ik forandrer seg. Dette blir på samme måte som om e-verket bytter til større trafo.
Her er det riktige svaret, det er Moeller som har skrevet det i sin håndbok.
Hvis du har 680A i Ikmin ute og bare en stubb hovedkabel etter denne og sikkert en målersløyfe så har du garantert over 500A inn på sikringene. Tykke kabler reduserer kortslutningsstrømmen svært lite.
Med 500A inn på en C10A automat kan du gå 31 meter med 1,5mm2 kabel. Etter dette vil spenningsfallet bli i største laget.
Her mener du ikke nærmeste trafo regner jeg med? Kortsluttningsstrømmen er jo nesten bare avhengig av ledningsmotstand, og den vil ikke forandre seg selv om trafoen blir byttet.
Nå var det en som orket å bla i en bok som fant svaret.
Før beregnet jeg slik på papir, men så fikset PCen det. Man ble litt lat og tenkte ikke etter. Bare puttet inn tal og produkter. Dette var litt skummelt når programmet ikke virket slik tiltenkt og man fikk til helt usansynlige løsninger.
Hans9001, kjenner til det... Lurer på om jeg må få oppgradert prosessoren min i huet snart...
Leverandøren har gode marginer for å ta forbehold, i tillegg ganges normalt oppgitt verdi med 0,65 til 0,7.
I ditt tilfelle har de gjort det for deg.
Måling ute på kurser er selvfølgelig relevant. Det er her man virkelig finner variasjoner, to like lange strekk kan ha vidt forskjellig verdi pga ulik kvalitet på kobber og antall koblinger. Teoretiske beregninger kan aldri ta hensyn til dette. Tenk deg utvidelse av en 50 meter lang kurs, da har det ofte blant annet betydning om kursen er 1 eller 30 år gammel.
Gjør en test med en billig og en dyr (lang) skjøteledning, så vil du skjønne hva jeg mener.
Det er ikke tull og måle med eurotester. Det er et RCL meter som måler impedansen i kablingen og beregner strømmen via programmeringen. R og X leddet kommer opp under ICN i displaey. Det man måler, er det man måler. Det får ikke vært noe galt i det! Klart strømmen KAN forandre seg da impedans varieres ved temperatur, men det er ikke relevant for oss som elektrikere. fordi det er svært lite.
Jeg har ikke passende tall for et slikt regnestykke slik at jeg kan ikke uttale meg om størrelsen på disse variasjonene.
Har du noen som helst dokumentasjon på det nevnte forhold?
Jeg vil anta at hvis dette var et problem så ville vi som driver med dette daglig fått høre om denne feilkilden.