Det ligger vel i navnet TN= Terra Neutral. Tilsvarende IT= Isolated Terra. TT= Terra Terra
Dette har kun med jordingsystemet, og ikke med nullpunktet til trafo/generator.
Det finnes 400V TT anlegg som har nøytralleder. For at et slikt anlegg skal levere 230V, må man ha en nøytralleder. Det brukes kanskje ikke her på berget, men i det store utland.
Jeg ser i Møllers store grønne at TT er tegnet uten nøytralleder, som indikerer et 230V TT system, siden vanlig 230V må hentes mellom de tilgjengelige fasene. Men hvor går utjevningsstrømmen når fasene ikke belastes helt likt? I PE og bakkejord? Derfor fremføres N også på TT for å sikre lavimpedant returstrøm.
Dessuten for Bergens 230V TN, så kan jo ikke N kobles inn som vanlig N-skinne i skapet. Da ville man få en spenning i stikkontakten på 132V, i stedet må kursene fordeles mellom fasene som på IT-vis.
Hva er det du rører med. Det er jordingen som avgjør hvilket nettsystem det er. Spenningen har ikke noe med dette å gjøre.
Hva er det du rører med. Det er jordingen som avgjør hvilket nettsystem det er. Spenningen har ikke noe med dette å gjøre.
Det er jo det jeg også sier!
Men *spenningen*, altså om det er et 400V eller 230V system avgjør behovet for en nøytralleder eller ikke på TN og TT.
Alle T* systemene har et senteruttak på trafo. Dette uttaket, nøytral, jordes og det fører strømmer som resulterer pga ubalanse i strømtrekket i fasene.
Dersom man i norsk TT med uttak på 230V mellom fasene ikke fører frem N, vil ubalanse mellom fasene gå i PE.
Men *spenningen*, altså om det er et 400V eller 230V system avgjør behovet for en nøytralleder eller ikke på TN og TT.
Nei
Alle T* systemene har et senteruttak på trafo. Dette uttaket, nøytral, jordes
Ja.
og det fører strømmer som resulterer pga ubalanse i strømtrekket i fasene.
Ikke i TT da det ikke er noen leder fra nøytralpunktet til forbruker/i dettet.
Dersom man i norsk TT med uttak på 230V mellom fasene ikke fører frem N, vil ubalanse mellom fasene gå i PE.
Norsk TT som brukes til husholdninger har 230v mellom fasene, og siden det er et TTnett er det ingen Nleder. Det oppfører seg som et ITnett med en jordfeil.
Hvor i huleste bruker de dette artige systemet? Vi har mye rart på jobben, men der har systemene noen fordeler, men her lurer jeg på hvilke fordeler man har og hvorfor man har valgt dette. Jeg var overbevist om at man i TT skulle spare inn en leder...
Det ligger vel i navnet TN= Terra Neutral. Tilsvarende IT= Isolated Terra. TT= Terra Terra
Dette har kun med jordingsystemet, og ikke med nullpunktet til trafo/generator.
Det finnes 400V TT anlegg som har nøytralleder. For at et slikt anlegg skal levere 230V, må man ha en nøytralleder. Det brukes kanskje ikke her på berget, men i det store utland.
Jeg ser i Møllers store grønne at TT er tegnet uten nøytralleder, som indikerer et 230V TT system, siden vanlig 230V må hentes mellom de tilgjengelige fasene. Men hvor går utjevningsstrømmen når fasene ikke belastes helt likt? I PE og bakkejord? Derfor fremføres N også på TT for å sikre lavimpedant returstrøm.
Jo, dette har med trafoens nullpunkt å gjøre. N viser at det er metallisk forbindelse mellom trafoens nullpunkt og installasjonens utsatte ledende deler.
I det man legger til en (PE)N-leder fra nullpunktet til trafoen på et (opprinnelig) TT anlegg, får man et TN anlegg når PEN splittes til jord (utsatte ledende deler) og N-leder. Evt at PE og N legges separat. Man tar ut full spenning mellom fasene, og roten av 3 mellom fase og N.
Jeg ser av figuren at den fremstiller et slags TT anlegg med N, men det blir helt feil med kodene man benytter i Norge (og som jeg trodde var gjeldene for resten av verden)
Overharmoniske i IT og TT nett gir blant annet spenningsfall og "bremser" feks motorer. Det er tydeligvis dette man vil unngå, men hvorfor ikke bare benytte TN?
En jordfeil kan riktignok bli stående en stund på TT anlegg uten jordfeilbryter, men det utgjør ingen sikkerhetsmessig fordel, samt at det ikke er gitt at vernet holder. Ser også at det naturlig nok kreves jordfeilbryter i systemet du linker til, så hvorfor ikke TN?
Hva slags last er det snakk om?
Siste redigering: Monday, July 22, 2013 11:54:30 PM av sOPp
Her ser det ut som man har litt forskjellige definisjoner i ulike land. Hva er forskjellen på TT-nett med fremført N-leder og TN-C med lokal jording? Slik jeg har forstått det anbefales det å ha lokal jording også på TN-nett i Norge. Forøvrig er det interessant å merke seg at i linken til Midas påpekes viktigheten av å dimensjonere N-leder i IT-nett. (man bør nok ikke ta alt på internett for god fisk).
Her ser det ut som man har litt forskjellige definisjoner i ulike land. Hva er forskjellen på TT-nett med fremført N-leder og TN-C med lokal jording? Slik jeg har forstått det anbefales det å ha lokal jording også på TN-nett i Norge. Forøvrig er det interessant å merke seg at i linken til Midas påpekes viktigheten av å dimensjonere N-leder i IT-nett. (man bør nok ikke ta alt på internett for god fisk).
Forskjellen mellom TT og TN-C er at TN fører PEN i samme leder, mens TT kun fører N. Dersom man ikke jorder et TT-system med lokal jording, da får man TN-S og motsatt. Så ting henger sammen. Norsk bruk av TN grenser mot TT, fordi det pratiseres lokal utjevningsjord med jordspyd og jording av vannrør. På samme måte som norges 230V TT ligner på IT med jordfeil.
En av de store fordelene med et 400V system er at man kan føre større effekter igjennom mindre kobber fordi spenningen er høyere. Samtidig kan man hente ut mer forbruksvennlig 230V mellom L og N. Men det krever at N er fremført som ekstra leder for å klare å hente ut 230V. Uavhengig hvor N er jordet. N fører også evt. ujevnheter i fasebelastning tilbake til kilden.
Dersom man har TT eller IT system med 230V nominell fasespenning, trenger man ikke N-leder fordi, man tar ut 230V mellom fasene og strømmen går kun der. Dersom man har et 400V system derimot, må man ha N for å hentet ut 230V.
Ergo er fasespenningen 230V vs 400V uavhengig av jordingssystemet man velger, mens nøytralleder bestemmes av fasespenning.
Hvorfor har man 400V system: (Gjerne korriger meg dersom matten ikke stemmer overens)
Hvis vi har et 400V-system hvor man henter ut 3x 230V kurser fra L1, L2 og L3 og ned til N. Henter ut 1A hver. Da har man 230V*1A*3 = 690W. Fasestrømmen på L1,L2 og L3 er 1A. Hvis dette krever ledertykkelse T, må vi ha 4 ledere, altså total 4T kobber. Og hvis PE kan føres som PEN, så sparer vi ytterligere en T.
Dersom samme system var et 230V-system, som IT, og vi hadde hentet ut 1A på hver av våre 3 kurser, hadde vi fått levert samme totaleffekt. Men levert fasestrøm blir 1A*sqrt(3)=1.73A. Fordi strømmen økes til 1.73A, må vi ha større tverrsnitt på kabel. Dersom vi bruker konstant strømtetthet i kabel må vi ha: 3 ledere*1.73T = 5.19T kobber. Dersom vi skal ha samme effekttap i kabel som på 400V (P=I*I*R): 3-ledere*1.73*1.73 = 9T kobber. Pluss en leder for PE. Dette er ganske mye mer kobber enn i 400V systemet.
Til sist: Hvor i all verden? Det var i et sykehus i Australia. De bruker stort sett TN-C-S, men i denne installasjonen måtte PE jordes lokalt. Og de betegnet det som TT. Men fortsatt 400V fasespenning og med N (fordi de tok ut 230V single phase).
Ergo er fasespenningen 230V vs 400V uavhengig av jordingssystemet man velger, mens nøytralleder bestemmes av fasespenning.
Begrepene tydliggjøres om en følger vanlig nomenklatur: spenningen mellom linjene i masta kalles linjespenning, mellom en linje og "jord" for fasespenning.
Ergo er fasespenningen 230V vs 400V uavhengig av jordingssystemet man velger, mens nøytralleder bestemmes av fasespenning.
Begrepene tydliggjøres om en følger vanlig nomenklatur: spenningen mellom linjene i masta kalles linjespenning, mellom en linje og "jord" for fasespenning.
Det er jo det jeg også sier!
Men *spenningen*, altså om det er et 400V eller 230V system avgjør behovet for en nøytralleder eller ikke på TN og TT.
Alle T* systemene har et senteruttak på trafo. Dette uttaket, nøytral, jordes og det fører strømmer som resulterer pga ubalanse i strømtrekket i fasene.
Dersom man i norsk TT med uttak på 230V mellom fasene ikke fører frem N, vil ubalanse mellom fasene gå i PE.
Har selv jobbet med 400V TT i utlandet, hvor 230V ble tatt ut mellom N og fase, og 400 V mellom fasene.
Se vedlagte figur, som er lånt herfra http://www.electrical-installation.org/enwiki/Characteristics_of_TT,_TN_and_IT_systems
Se på forbrukssiden. Her taes lasten ut fra L1, L2 og L3 og føres til en fellesleder som føres tilbake til trafo. Dette er N. På TT.
Men jeg betviler ikke at det ikke gjøres slik med TT i norge. Og med 230V TT, må 230V taes ut mellom fasene og N blir overflødig.
Jo, dette har med trafoens nullpunkt å gjøre. N viser at det er metallisk forbindelse mellom trafoens nullpunkt og installasjonens utsatte ledende deler.
I det man legger til en (PE)N-leder fra nullpunktet til trafoen på et (opprinnelig) TT anlegg, får man et TN anlegg når PEN splittes til jord (utsatte ledende deler) og N-leder.
Evt at PE og N legges separat. Man tar ut full spenning mellom fasene, og roten av 3 mellom fase og N.
Jeg ser av figuren at den fremstiller et slags TT anlegg med N, men det blir helt feil med kodene man benytter i Norge (og som jeg trodde var gjeldene for resten av verden)
Overharmoniske i IT og TT nett gir blant annet spenningsfall og "bremser" feks motorer. Det er tydeligvis dette man vil unngå, men hvorfor ikke bare benytte TN?
En jordfeil kan riktignok bli stående en stund på TT anlegg uten jordfeilbryter, men det utgjør ingen sikkerhetsmessig fordel, samt at det ikke er gitt at vernet holder. Ser også at det naturlig nok kreves jordfeilbryter i systemet du linker til, så hvorfor ikke TN?
Hva slags last er det snakk om?
Ja, tydeligvis har ulike land har ulike definisjoner. Annen link for opplysning: http://www.electrical-installation.org/enw/images/5/5e/EIG_chap_E-2010_1.pdf . Denne er laget av Schneider Electric. Så får dere velge å tro på det eller ikke (no pun intended).
Forskjellen mellom TT og TN-C er at TN fører PEN i samme leder, mens TT kun fører N. Dersom man ikke jorder et TT-system med lokal jording, da får man TN-S og motsatt. Så ting henger sammen. Norsk bruk av TN grenser mot TT, fordi det pratiseres lokal utjevningsjord med jordspyd og jording av vannrør. På samme måte som norges 230V TT ligner på IT med jordfeil.
En av de store fordelene med et 400V system er at man kan føre større effekter igjennom mindre kobber fordi spenningen er høyere. Samtidig kan man hente ut mer forbruksvennlig 230V mellom L og N. Men det krever at N er fremført som ekstra leder for å klare å hente ut 230V. Uavhengig hvor N er jordet. N fører også evt. ujevnheter i fasebelastning tilbake til kilden.
Dersom man har TT eller IT system med 230V nominell fasespenning, trenger man ikke N-leder fordi, man tar ut 230V mellom fasene og strømmen går kun der. Dersom man har et 400V system derimot, må man ha N for å hentet ut 230V.
Ergo er fasespenningen 230V vs 400V uavhengig av jordingssystemet man velger, mens nøytralleder bestemmes av fasespenning.
Hvorfor har man 400V system: (Gjerne korriger meg dersom matten ikke stemmer overens)
Hvis vi har et 400V-system hvor man henter ut 3x 230V kurser fra L1, L2 og L3 og ned til N. Henter ut 1A hver. Da har man 230V*1A*3 = 690W. Fasestrømmen på L1,L2 og L3 er 1A. Hvis dette krever ledertykkelse T, må vi ha 4 ledere, altså total 4T kobber. Og hvis PE kan føres som PEN, så sparer vi ytterligere en T.
Dersom samme system var et 230V-system, som IT, og vi hadde hentet ut 1A på hver av våre 3 kurser, hadde vi fått levert samme totaleffekt. Men levert fasestrøm blir 1A*sqrt(3)=1.73A. Fordi strømmen økes til 1.73A, må vi ha større tverrsnitt på kabel. Dersom vi bruker konstant strømtetthet i kabel må vi ha: 3 ledere*1.73T = 5.19T kobber. Dersom vi skal ha samme effekttap i kabel som på 400V (P=I*I*R): 3-ledere*1.73*1.73 = 9T kobber. Pluss en leder for PE. Dette er ganske mye mer kobber enn i 400V systemet.
Til sist: Hvor i all verden? Det var i et sykehus i Australia. De bruker stort sett TN-C-S, men i denne installasjonen måtte PE jordes lokalt. Og de betegnet det som TT. Men fortsatt 400V fasespenning og med N (fordi de tok ut 230V single phase).
Begrepene tydliggjøres om en følger vanlig nomenklatur: spenningen mellom linjene i masta kalles linjespenning, mellom en linje og "jord" for fasespenning.
*Kremt* Helt riktig. Gikk litt fort der, ja.