Men jeg bryr meg også lite om hva du mener om at eksemplene ikke holder mål, rett og slett fordi det er blant annet jeg som jobber med dette og dermed vet hva slags situasjoner som kan oppstå i mitt yrke.
Hvorfor er du så utrolig sur på alt jeg skriver? Du tar jo alt opp i verste mening. Hvis du mener det er mer sannsynelig at en kontordame slår på en sikring som er teipet over enn en bryter som står rett under så har du muligens rett, men jeg synes det er rart. Enda rarere at det skal føre til en forskrift.
Ikke sur, jeg gir deg klare meninger. Du er til tider svært kverrulerende, ofte angående tema du ikke har særlig innsikt i, som feks i dette tilfellet. Du gir meg også følelsen av at du mener vi prøver å forsvare noe, til tross for at jeg har nada behov for det. Jeg er ikke medlem av NEK.
Dioden har også gitt deg svar. En modulbryter ser ikke ut som en sikring. Tro meg, "kontordamen" ser ikke på den engang.
Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.
Siste redigering: Tuesday, February 1, 2011 12:18:07 PM av Torango
Jeg ser at ingen kommenterer mitt spørmål: Må en nå ha servicebryter etter en jordfeilautomat for jevnlig å kunne teste denne "ikkelastskillebryteren" i skapet?
Ad "å kunne se at bryteren er av", nevner tidligere diskusjon om topolt endevender - hvordan ser en når denne er "av"? Jeg foretar en "jordfeiltest" av jordfeilautomaten i skapet når jeg skifter lyspære på badet ;D. Da kunne jeg like gjerne brukt enpolt endevender.
Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.
Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.
Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.
Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.
For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.
Det ligger i godkjenningen av produktene. En sikring er ok til å koble fra en og annen gang men ikke daglig. En lastbryter er bygget som en bryter og kan derfor brukes som betjeningsbryter.
Hvis du lurer på definisjoner og presiseringer så har NK64 en nettside med et eget avsnitt FAQ. Der har mange elektrikere spurt om slike og lignende ting og fått svar fra Normforfatterene.
Her kan du se hva de skriver om sikring kontra betjeningsbryter, steamdusj, boblebad... Ta deg en stund med denne nettsiden og en stund med Montørhåndboka så vil du kunne få korrekte svar på mye som gjelder normen.
Det er jo ikke snakk om daglig bruk. Dette er brytere som brukes i forbindelse med service på utstyret. Det betyr vel at de brukes i snitt en gang hvert 5te år (hvor ofte har du service på boblebad og steamdusj?).Kan ikke se at FAQen gir noe utdypende svar. Den sier vel bare at "sånn er det".
Enig med Tourango her, vi snakker ikke om bryter for daglig bruk, men et sikkerhetsavbrudd ved service som inntreffer en sjelden gang.
Jeg synes sidene er ganske enkle å søke på jeg :) OK siden dere ikke finner noe på sidene til NK64 så kopierer jeg noe som jeg fant:
FAQ Id 288 Dato 2009-02-27 NEK 400 avsnitt 536.3 Utgave 2006 Emne Servicebryter/sikkerhetsbryter Spørsmål Er en jordfeilautomater utført i henhold til EN 61009 godkjent å bruke som servicebryter/sikkerhetsbryter til en fastkoblet luft til luft varmepumpe? Svar En service/sikkerhetsbryter er å anse som en bryter for mekanisk vedlikehold, jfr NEK 400-5-53, avsnitt 536.3. Enhver bryter som tilfredsstiller kravene i NEK 400-5-53, avsnitt 536.3 kan benyttes som bryter for mekanisk vedlikehold. Det vises spesielt til kravene som ligger i avsnittene 536.3.1.2, 536.3.2.1 og 536.3.2.2.
NEK EN 61009-1 spesifiserer at RCBOs (jordfeilautomater) er anvendbare som utstyr for frakobling, og vil derfor tilfredsstille kravene i avsnitt 536.3.2.2.
Og en til:
FAQ Id 213 Dato 2008-02-25 NEK 400 avsnitt 701.512.4.01 Utgave 2002- Emne Varmtvannsbereder og allpolig brudd Spørsmål 1: Hvis vi kobler en varmtvannsbereder fast (uten stikkontakt), kan da en automat fungere som en allpolig bryter/servicebryter?
2: Hvis vi har f.eks fuktstyrt vifte eller downligth m/dimming, kan da en automat i fordelingen fungere som allpolig brudd/bryter? Svar NK64 har tidligere behandlet spørsmål knyttet til anvendelse av automatsikring/vern som betjeningsbryter og kommet frem til at en automatsikring ikke er anvendelig som betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter).. NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01).
En automatsikring kan fungere som frakoblingsbryter i hht NEK 400-5-53, avsnitt 536.
Konklusjonen min blir da: Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service har kontroll over den er en sikring god nok. Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service ikke har kontroll over den så er ikke sikringen god nok. Da må vi enten ha en sikkerhetsbryter (låsbar), eller en bryter i nærheten av utstyret.
Konklusjonen min blir da: Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service har kontroll over den er en sikring god nok. Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service ikke har kontroll over den så er ikke sikringen god nok. Da må vi enten ha en sikkerhetsbryter (låsbar), eller en bryter i nærheten av utstyret.
Dette underbygger jo det jeg tok opp. Da er det jo logisk. Hvis sikringen ikke er i nærheten er det ingen hjelp i å montere en vanlig Elkobryter i sikringskapet som er lite lett å slå på som sikringen er. Ergo har ikke elektrikeren gjort det etter forskriften hos meg.
Nå trodde jeg ikke man måtte være elektriker for å kunne ha en mening her. Jeg diskuterer ut fra min erfaring og bakgrunn. Du har selvfølgelig som elektriker mer praktisk erfaring enn meg. Det har jeg aldri bestridt. På den annen side har jeg tyngere teoretisk bakgrunn enn deg, noe du til gjengjeld har bestridt. Så hvem som er mest kverulerende er nok avhengig av hvor man står. I mitt sikringsskap, som er min referanse, er det montert tre vanlige Elkobrytere under sikringene. Ville tro det var mer naturlig å betjene disse enn sikringene, men igjen det er bare min mening.
Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.
Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.
Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.
For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.
Jeg stilte spørsmålet basert på min opplevelse. Kan ikke se det er noe avslørende i det. Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg mener elektrikere har feil. Jeg spurte om en forskrift jeg fant underlig etter hvordan den var løst hos meg. Det var i utgangspunketet ingen kritikk av elektrikere, men av forskriften. Nå har jo elektrikern kommet med en konklusjon som jeg finner fornuftig, men som er i strid med hvordan det er løst hos meg. Hva er i dine øyne riktig, det elektrikern skriver eller slik det er løst hos meg?
? Hva slags sikringer har du? Nei, man trenger ikke servicebryter etter jordfeilautomat.
Hager ADA216N topol jordfeilautomat.
Ellers synes jeg vi blander sammen litt her: 1) for meg er en "servicebryter" noe som betjenes en sjelden gang, en ønsker å legge utstyret spenningsløst for (elektrisk) vedlikehold/service. 2) en "betjeningsbryter" er "bryteren på komfyren", noe som brukes jevnlig, daglig/ukentlig bruk ved "filterskifte". Oftest innebygget i utstyret.
For meg blir det da OK å bruke sikringen for å legge badet dødt, verkstedet dødt, fastkoblet vvb eller varmepumpe død. Ingen av disse operasjonene har noe med daglig bruk å gjøre. Personlig velger jeg dermed å tolke det slik at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i en bolig ved at sikringen slås ut og ev merkes med f.eks. tape til (elektro) jobben er gjort. Jeg ser ikke f.eks. behovet for en topolet servicebryter i skapet for å slå av strømmen til alarmen som jeg bare kommer til etter at kapslingen er tatt av. Der er det 400V og da holder jeg puselankene unna til strømmen er tatt.
Dioden har også gitt deg svar. En modulbryter ser ikke ut som en sikring. Tro meg, "kontordamen" ser ikke på den engang.
Ad "å kunne se at bryteren er av", nevner tidligere diskusjon om topolt endevender - hvordan ser en når denne er "av"? Jeg foretar en "jordfeiltest" av jordfeilautomaten i skapet når jeg skifter lyspære på badet ;D. Da kunne jeg like gjerne brukt enpolt endevender.
Man trenger absolutt ikke være elektriker for å ha en mening, men du bestrider endel ting som fagfolk opplever daglig. Selv om du aldri har hatt yrket.
Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg bestrider at du har mer teoretisk bakgrunn enn meg, det skal da ikke stort til. Men du har sikkert et eksempel klart i baklomma. Forskjell på teori og praksis kan jeg uttale meg fritt om.
Du avslører jo deg selv. Din referanse er èn tavle hjemme hos deg selv. Min refereanse er flere hundre, om ikke tusen. Og det vet du jo. Men det virker som om elektrikerene alltid skal ha feil og du rett. I dette tilfellet forsvarte jeg ikke noe engang, bare ga min versjon av grunnen til at det finnes krav om allpolig brudd i et gitt tilfelle.
For ordens skyld så er det uvanlig med vanlige brytere i tavla, men det forekommer, da spesielt i eldre tavler. Jeg nevnte dog spesifikt lastbryter nede i hjørnet.
Jeg synes sidene er ganske enkle å søke på jeg :)
OK siden dere ikke finner noe på sidene til NK64 så kopierer jeg noe som jeg fant:
FAQ Id 288 Dato 2009-02-27
NEK 400 avsnitt 536.3 Utgave 2006
Emne Servicebryter/sikkerhetsbryter
Spørsmål Er en jordfeilautomater utført i henhold til EN 61009 godkjent å bruke som servicebryter/sikkerhetsbryter til en fastkoblet luft til luft varmepumpe?
Svar En service/sikkerhetsbryter er å anse som en bryter for mekanisk vedlikehold, jfr NEK 400-5-53, avsnitt 536.3. Enhver bryter som tilfredsstiller kravene i NEK 400-5-53, avsnitt 536.3 kan benyttes som bryter for mekanisk vedlikehold. Det vises spesielt til kravene som ligger i avsnittene 536.3.1.2, 536.3.2.1 og 536.3.2.2.
NEK EN 61009-1 spesifiserer at RCBOs (jordfeilautomater) er anvendbare som utstyr for frakobling, og vil derfor tilfredsstille kravene i avsnitt 536.3.2.2.
Og en til:
FAQ Id 213 Dato 2008-02-25
NEK 400 avsnitt 701.512.4.01 Utgave 2002-
Emne Varmtvannsbereder og allpolig brudd
Spørsmål 1: Hvis vi kobler en varmtvannsbereder fast (uten stikkontakt), kan da en automat fungere som en allpolig bryter/servicebryter?
2: Hvis vi har f.eks fuktstyrt vifte eller downligth m/dimming, kan da en automat i fordelingen fungere som allpolig brudd/bryter?
Svar NK64 har tidligere behandlet spørsmål knyttet til anvendelse av automatsikring/vern som betjeningsbryter og kommet frem til at en automatsikring ikke er anvendelig som betjeningsbryter da meningen med en betjeningsbryter er at den skal være i ”daglig” bruk for å slå på/av en belastning (funksjonsbryter).. NEK 400 krever at det skal finnes en betjeningsbryter for a frakoble fast elekrisk utstyr i rom med bad og/eller dusj (NEK 400-7-701, avsnitt 701.512.4.01).
En automatsikring kan fungere som frakoblingsbryter i hht NEK 400-5-53, avsnitt 536.
Konklusjonen min blir da:
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service har kontroll over den er en sikring god nok.
Hvis sikringen er plassert på en plass der den som skal gjøre service ikke har kontroll over den så er ikke sikringen god nok. Da må vi enten ha en sikkerhetsbryter (låsbar), eller en bryter i nærheten av utstyret.
Hager ADA216N topol jordfeilautomat.
Ellers synes jeg vi blander sammen litt her: 1) for meg er en "servicebryter" noe som betjenes en sjelden gang, en ønsker å legge utstyret spenningsløst for (elektrisk) vedlikehold/service. 2) en "betjeningsbryter" er "bryteren på komfyren", noe som brukes jevnlig, daglig/ukentlig bruk ved "filterskifte". Oftest innebygget i utstyret.
For meg blir det da OK å bruke sikringen for å legge badet dødt, verkstedet dødt, fastkoblet vvb eller varmepumpe død. Ingen av disse operasjonene har noe med daglig bruk å gjøre. Personlig velger jeg dermed å tolke det slik at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i en bolig ved at sikringen slås ut og ev merkes med f.eks. tape til (elektro) jobben er gjort. Jeg ser ikke f.eks. behovet for en topolet servicebryter i skapet for å slå av strømmen til alarmen som jeg bare kommer til etter at kapslingen er tatt av. Der er det 400V og da holder jeg puselankene unna til strømmen er tatt.