Det er egentlig værre enn det: Hvis strømmen blir borte, og så kommer tilbake vil sikringen poppe når strømmen kommer tilbake. Resultat: frysern tiner. Kanskje D karr kan være aktuelt noen steder der det er mye smps.
Er D-karakteristikk tillatt i boliger? Forøvrig et (enda) et godt poeng du kommer med, og noe jeg skal ta med i rapporten min jeg holder på med (prosjektering av lavspenningsanlegg til bolig)
Det er egentlig værre enn det: Hvis strømmen blir borte, og så kommer tilbake vil sikringen poppe når strømmen kommer tilbake. Resultat: frysern tiner. Kanskje D karr kan være aktuelt noen steder der det er mye smps.
Er D-karakteristikk tillatt i boliger? Forøvrig et (enda) et godt poeng du kommer med, og noe jeg skal ta med i rapporten min jeg holder på med (prosjektering av lavspenningsanlegg til bolig)
Senest idag satte jeg av og på strømmen for en hel leilighet. Popp, og 16A C faller. Egentlig er det bare småfjas på denne kursen: Tv, hjemmekino, mobilladere, pcladere, pc, internet boks, parabol. Målte forøvrig strømmen etterpå på hele leiligheten. Det var samlet 10A.
Ikke noe forbud mot D-kar så lenge du kan dokumentere at du får utløsning iht. kravene. Det kan dog være vanskelig.
OK, jeg har bare hørt noen bastante stemmer i forelesning som til stadighet hevder at D-kar er forbudt i boliger hver gang det nevnes fra tavlen.
Anyways, en kjapp beregning jeg foretok viser at en 2.5mm 16A kurs med D-karakteristikk (i5=in*20) kan strekkes til hele 34 meter. Da har jeg brukt 1900A som ik2pmin fra fordeling + 10 meter 16mm inntakskabel. Så lenge nevnte forhold opprettholdes så vil sikringen garantert løse ut på elmag om det blir kortslutning i enden av kabelen.
Så hvis du faktisk får så mye kabel "for penga", hva gjør det vanskelig å dokumentere? Ligger det spesielle forhold til grunn?
Det er egentlig værre enn det: Hvis strømmen blir borte, og så kommer tilbake vil sikringen poppe når strømmen kommer tilbake. Resultat: frysern tiner. Kanskje D karr kan være aktuelt noen steder der det er mye smps.
Er D-karakteristikk tillatt i boliger? Forøvrig et (enda) et godt poeng du kommer med, og noe jeg skal ta med i rapporten min jeg holder på med (prosjektering av lavspenningsanlegg til bolig)
Senest idag satte jeg av og på strømmen for en hel leilighet. Popp, og 16A C faller. Egentlig er det bare småfjas på denne kursen: Tv, hjemmekino, mobilladere, pcladere, pc, internet boks, parabol. Målte forøvrig strømmen etterpå på hele leiligheten. Det var samlet 10A.
Husk at power til f.eks pc med litt futt i knekker lett en 10A alene når du fyrer opp da.
Signatur
Fagutdannet tavlemontør og jobber som tavlebygger. Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
Er det lov å spørre om en enkel forklaring på hva dere snakker om? Hadde det være B-cup vs C-cup hadde jeg visst hva dere snakket om, men blir nysgjerrig på hva dere snakker om her!
Er det lov å spørre om en enkel forklaring på hva dere snakker om? Hadde det være B-cup vs C-cup hadde jeg visst hva dere snakket om, men blir nysgjerrig på hva dere snakker om her! :)
For å utdype svaret til stigmv litt (hvis man ikke har noen formening om hva karakteristikk på sikring vil si er kanskje svaret litt kort) så kommer alle sikringer med en karakteristikk. Disse går fra kjapp (usikker på om A finnes, men hvert fall fra B og oppover) til treg og betyr kort fortalt at en kjapp sikring vil slå ut med en gang den blir belastet med nominell strømstyrke (f. eks 10A, men kun i kort tid). En med C-karakteristikk vil tåle en høyere belastning (for eksempel 14A i kort tid).
Dette kan bety forskjellen på, som i eksempelet til tavlebyggern, at en sikring ville slått ut med B-kar og trolig holdt seg oppe med C-kar.
Dette er ikke korrekt. Overbelastningskarakteristikken for B- og C-automater er lik, mens kortslutningskarakteristikken er forskjellig. En B-automat skal løse ut momentant på 5 ganger merkestrømmen, en C-automat først på 10 ganger. Dette innebærer at C-automater kan takle startstrømmer bedre.
Er D-karakteristikk tillatt i boliger?
Forøvrig et (enda) et godt poeng du kommer med, og noe jeg skal ta med i rapporten min jeg holder på med (prosjektering av lavspenningsanlegg til bolig)
OK, jeg har bare hørt noen bastante stemmer i forelesning som til stadighet hevder at D-kar er forbudt i boliger hver gang det nevnes fra tavlen.
Anyways, en kjapp beregning jeg foretok viser at en 2.5mm 16A kurs med D-karakteristikk (i5=in*20) kan strekkes til hele 34 meter. Da har jeg brukt 1900A som ik2pmin fra fordeling + 10 meter 16mm inntakskabel.
Så lenge nevnte forhold opprettholdes så vil sikringen garantert løse ut på elmag om det blir kortslutning i enden av kabelen.
Så hvis du faktisk får så mye kabel "for penga", hva gjør det vanskelig å dokumentere?
Ligger det spesielle forhold til grunn?
Husk at power til f.eks pc med litt futt i knekker lett en 10A alene når du fyrer opp da.
Før var kallenavnet mitt tavlebyggern.
For å utdype svaret til stigmv litt (hvis man ikke har noen formening om hva karakteristikk på sikring vil si er kanskje svaret litt kort) så kommer alle sikringer med en karakteristikk. Disse går fra kjapp (usikker på om A finnes, men hvert fall fra B og oppover) til treg og betyr kort fortalt at en kjapp sikring vil slå ut med en gang den blir belastet med nominell strømstyrke (f. eks 10A, men kun i kort tid). En med C-karakteristikk vil tåle en høyere belastning (for eksempel 14A i kort tid).
Dette kan bety forskjellen på, som i eksempelet til tavlebyggern, at en sikring ville slått ut med B-kar og trolig holdt seg oppe med C-kar.
Det finnes mange forskjellige karakteristikker og det som er diskutert i denne tråden er de som er/var mest utberedte.