Fram til 1988 var det lov å bruke høyeffektsikringer som hovedsikring hos private. Etter den tid er det kun lov som hovedsikring/ overbelastningsvern på plasser som har instruert personell for å betjene dem. På gårder og i industri kan vi fortsatt bruke disse som overbelastningsvern. Her må det imidlertid skrives inn i internkontrollsystemet hvem som har lov til å bytte slike, og de skal ha dokumentert opplæring.
Hvis vi setter opp slike i bolig så må de kun fungere som kortsluttningsvern og være låst og merket slik at ikke ufaglærte prøver å bytte dem.
Jeg er ikke enig i svar 1 og 2 her som sier at de er like og kan brukes om hver andre. Vi har når vi dokumenterer nye anlegg sett mange ganger at høyeffektsikring av ett fabrikat ikke løser ut fort nok, mens samme sikringsstørrelse av et annet fabrikat løser ut fort nok.
Vi har når vi dokumenterer nye anlegg sett mange ganger at høyeffektsikring av ett fabrikat ikke løser ut fort nok, mens samme sikringsstørrelse av et annet fabrikat løser ut fort nok.
Enig, vi har flere ganger på anlegg med lav Ik sett at vern fra flere leverandører ikke går men JM sikringer går. Så man kan ikke bare se på merkestrømmen.
Jeg har erfart dette ved bruk av Febdok, de henter vel sine data fra en slik graf regner jeg med. Grafen for de enkelte vern ligger jo også i Febdok enten det er automatsikringer eller smeltesikringer.
Kjekt om den går juleaften kl 16.00 da..hehe.. Hva er grunnen til at denne typwe sikring ble installert om den må betjenes av kyndig personell?
å det var ett godt spørsmål siden en bolig skal prosjekteres med tanke på at det er usakskyndig personell. kansje det har vært noe industrigreier før eller kansje en vaktmester har hatt ansvaret der før???
Før i tiden var det lov for ufaglærte å skifte slike sikringer. Det er det ikke nå lenger fordi det er dårlig kapslingsgrad på åpne skillebrytere samt at det går an å skifte til mye større sikring enn det skulle være på akkurat det anlegget.
Kravene til kapslingsgrad har blitt strengere enn før fordi det ikke skal være så lett å få støt når en skal betjene sikringer. Det er blant annet derfor vi ikke får montere skrusikringer lengre.
Og hvis vi monterer høyeffektsikringer på nye anlegg som kortsluttningsvern vil de ikke gå selv om vi overbelaster installasjonen, de skal kun gå om kabelen mellom kortsluttningsvern og overbelastningsvern blir skadet. Hvis kortsluttningssikringene går julaften kl 16.00 så har installatøren feildimensjonert sikringene.
Etter den tid er det kun lov som hovedsikring/ overbelastningsvern på plasser som har instruert personell for å betjene dem.
På gårder og i industri kan vi fortsatt bruke disse som overbelastningsvern. Her må det imidlertid skrives inn i internkontrollsystemet hvem som har lov til å bytte slike, og de skal ha dokumentert opplæring.
Hvis vi setter opp slike i bolig så må de kun fungere som kortsluttningsvern og være låst og merket slik at ikke ufaglærte prøver å bytte dem.
Jeg er ikke enig i svar 1 og 2 her som sier at de er like og kan brukes om hver andre. Vi har når vi dokumenterer nye anlegg sett mange ganger at høyeffektsikring av ett fabrikat ikke løser ut fort nok, mens samme sikringsstørrelse av et annet fabrikat løser ut fort nok.
Så man kan ikke bare se på merkestrømmen.
Kravene til kapslingsgrad har blitt strengere enn før fordi det ikke skal være så lett å få støt når en skal betjene sikringer. Det er blant annet derfor vi ikke får montere skrusikringer lengre.
Og hvis vi monterer høyeffektsikringer på nye anlegg som kortsluttningsvern vil de ikke gå selv om vi overbelaster installasjonen, de skal kun gå om kabelen mellom kortsluttningsvern og overbelastningsvern blir skadet.
Hvis kortsluttningssikringene går julaften kl 16.00 så har installatøren feildimensjonert sikringene.