69,992    37    32  

Hvor langt kan en 2,5mm2 kabel på 16a kurs trekkes?

 74     11

Hvor langt kan en 2,5mm2 kabel på 16a kurs trekkes?

Finnes det en tommelfinger regel? evt. hva er framgangsmåten?
Husk dette under oppussing: Lagre kvitteringer, bilder og avtaler i Boligmappa. Logg inn her

   #1
 22,342     Akershus     2
Du må vite minimal kortsluttningsstrøm og hvilken sikring som skal brukes for å beregne lengden. Kortsluttningsstrømmen er en begrensende faktor. En annen faktor er spenningsfall. Dette er avhengig av hvor mye du skal belate kabelen.

Det trengs en del regning for å finne ut av dette.

Hvor lang trenger du den?
   #3
 21,481     Enebolig     2
Man må måle eller beregne kortslutningsstrømmen i enden av kursen for å garantere utkobling og velge riktig sikring.
   #4
 33     Gammalt trehus     1
Det må jo vere ein trikkar der ut som veit kor langt (ca) ein kan trekke 2,5 kvadrat med 16A maks belastning (sikring 16A)?

Kortslutningstraum og alt det der, det sjønnar vi at må bereknast, men i husinstallasjon er det ikkje så mange variantar som i eit industriellt annlegg.

Er det forskjel på PR og PN? På 1,5 kvadrat kan ein vel sikre med 13A dersom det er PR spikra synleg på vegg? Dette har vel med tempraturklasse og gjere? Men kor langt?

Det må vel vere eit svar for 10A (1,5kv.), eit for 16A(2,5kv) osv.?? Eller?

Vis du er eletrikar, kor mange kursar på 16A har du lagt opp med grovare kabel enn 2,5kvadrat? Ev. 10A 1,5kvadrat?
Signatur
   #5
 4,587     1

Det må jo vere ein trikkar der ut som veit kor langt (ca) ein kan trekke 2,5 kvadrat med 16A maks belastning (sikring 16A)?


Er faktisk mange faktorer her men i tabellene i montørboka varierer det mellom 19 og 148 meter. Dette er heller ikke ytterpunktene og tabellene er bare gjeldene ved 0,5kA, og 2,0kA i tilførselsenden. I montørboka har de kommet fram til 18 forskjellige lengder.

Kortslutningstraum og alt det der, det sjønnar vi at må bereknast, men i husinstallasjon er det ikkje så mange variantar som i eit industriellt annlegg.


Skjønner du det? Slik jeg ser det er det ingen forskjell. Anlegget skal planlegges og bygges slik at det blir trygt.

Er det forskjel på PR og PN? På 1,5 kvadrat kan ein vel sikre med 13A dersom det er PR spikra synleg på vegg? Dette har vel med tempraturklasse og gjere? Men kor langt?


Vi opererer ikke med temparaturklasser men forlegningsmåter. Montørboka gir 12 forskjellige svar fra 21 til 112 meter.

Det må vel vere eit svar for 10A (1,5kv.), eit for 16A(2,5kv) osv.?? Eller?


Nei

Vis du er eletrikar, kor mange kursar på 16A har du lagt opp med grovare kabel enn 2,5kvadrat? Ev. 10A 1,5kvadrat?


Når vi begynner å installere så sjekker vi nettsystem og tilførte kortsluttningsstrømmer samt hvilke belastninger som skal tilkobles.
Dermed vet vi hvilken karakteristikk sikringene må ha og kan sjekke tverrsnittet opp mot sikring og kabellengde.

Ved gode strømmer inn i installasjonen vil det sjelden være behov for å øke tverrsnittet.
   #6
 21,481     Enebolig     0

Nå gjelder det å tro på de rådene man får. Dette kan man ikke si sikkert uten å ha opplysninger om Ikmin eller måle. Punktum.

Jeg har lagt opp 16A C sikringer med 4 kvadrat noen ganger. En i firmaet måtte opp i 6 kvadrat på 16A. Dette er sjelden, men særdeles ålreit hvis man kortslutter.
   #7
 33     Gammalt trehus     1

Ser det har gått litt varmt i diskusjonen om eletriske annlegg ;)

Grunnen til at eg spør er eigentleg av rein nyskjerrigheit, huset mitt er såpass lite at eg kjem aldri til å legge opp noko som lignar på 35m kabel.

Poenget mitt er: kor menge variablar er det på ein kurs?
-sikringstørrelse
-karakteristikk
-kabeltversnitt
-driftspenning
-påvegg eller sjult i k-rør
-er det fleire???

Fins det ikkje ein tabell som seier at etter x-antall meter kabel må ein over på 4 kvadrat, og etter x-antall meter over dette må ein ha 6 osv?

Uansett er det vel ei formel ein plass der det kan reknast ut?

Eg tenkjer på eit par gammle, livstrøytte trikkarar eg veit om som eg ville likt å vite sjølv kva som er rett og feil viss eg skulle hatt dei i hus og "rote" rundt i sikringskapet mitt.
Samtidig så har eg mange kollegaer som har vore trikkarar før, og dei fleste er folk med skikkeleg peiling som går an å spørje seg til råds hjå.

Det er bedre å vite kva det går i når håndtverkaren er i gang med eit prosjekt i huset mitt syns eg!
Signatur

   #8
 21,481     Enebolig     1
Utsyret skal tåle maks kortslutningsstrøm, og koble ut ved minste kortslutningsstrøm. Her finnes det flere typer karakteristikker (feks B og C)  som løser ut på forskjellig kortslutningstrøm og som tåler forskjellige startstrømmer. Man bruker feks trege sikringer til anlegg med motorer. Kabeltverrsnittet skal tåle maks belastning, spenningsfallet, tilpasses forlegningsmåte (mange forskjellige etter avstander mellom kabler, isolert vegg, bru, antall kabler, antall ledere, Cu/Al, temperatur osv) 

Ved å måle eller få oppgitt Ikmin ved inntaket kan man bruke tabeller som er veiledende (men kun veiledende)

Dette er det mest generelle. Ja vi har et omfattende regelverk  Wink Tommelfingerregelen er 1,5mm for 10A og 2,5mm for 16A. Men dette kan avvike.

  (trådstarter)
   #9
 74     1
Ser moduratoren ikke vil ha med diskusjoner her så da lar vi det være, men jeg setter pris på mange gode svar.
Siden det blir litt usikkert for min del, lar jeg nok soveromskursen min være så lenge. Men kjenner jeg meg rett så tar jeg nok fram noen bøker og leser meg frem til det selv likevel. Eller tar den enkle veien og deler soverommene i 2 10A kurser med 2,5mm2 kabel.
   #13
 21,481     Enebolig     1

Siden det blir litt usikkert for min del, lar jeg nok soveromskursen min være så lenge. Men kjenner jeg meg rett så tar jeg nok fram noen bøker og leser meg frem til det selv likevel. Eller tar den enkle veien og deler soverommene i 2 10A kurser med 2,5mm2 kabel.


Dette kan du ikke lese deg til. Men som du nevner, dersom Ikmin skulle være for liten, så kan det løses ved å gå ned til 10A på 2,5mm.
   #14
 22,342     Akershus     1
Mest sansynlig vil det kunne gå med 35m 2,5kvadrat og 16 A. Hvis du bor nær  transformatoren er det større sjanse for at det skal gå greit.

Spenningsfallet blir 9,7 v dvs 4,2% som er greit hvis kabelen går rett til sikringskapet.
Spenningsfallet er bare en av faktorene her.

Som nevnt flere steder så er det Ikmin som er viktig, men den skal være lav for at dette ikke skal gå med en automatsikring som har "B" karakterisikk.
   #15
 21,481     Enebolig     0
Åja, det er ikke særlig sannsynlig. Men har vært utpå landet et par ganger  Smile
   #16
 22,342     Akershus     1
Hadde noen kurser hos min bror som var noe lengre enn dette. De lå i grenseland fo 16 A "C". Nå ligger han i enden på everkets kabel (lengst fra trafoen). Dette er ikke så langt utpå landet.
  (trådstarter)
   #17
 74     2
Det nye sikringsskapet med sikringene ligger i leiligheten, om jeg gir dere modelbetegnelsen på sikringen kan dere da finne ut av dette?
Rart elektrikkeren ikke sa i fra om dette når han var på befaring før jeg begynte å trekke rør...
   #18
 22,342     Akershus     0
Det som du må vite er everkets laveste kortsluttningsstrøm hos deg. Denne er med på å avgjøre kortsluttningsstrømmen i enden på din kabel. Hvis denne eikke er høy nok vil sikringen ikke løse ut, eller løse ut for sent.

Sikringen du har er sikkert en 16 A Bkarakteristikk. Du kan jo sjekke.

Du kan jo ringe everket for å vøre hva kortsluttningsstrømmene er hos deg, men jeg tviler på at de vil oppgi det.
   #19
 33     Gammalt trehus     0
Sjå der, ser ut til at du fekk svar til slutt :D

Har eit spørsmål til eletrikarane:

I forbindelse med oppussing av eit bad i 2. etg. har eg fått trikkaren til å legge opp ein del nye kursar i 1.etg under dette badet, sidan golv og vegger er opna opp.

Har eit par eldre (max 20 år) 10A kursar der det er spikra 1,5 kvadrat på vegg (ein i gang,ein på eit lite bad). Desse kursane er forsynt med PN i rør i vegg/tak til koblingsboks, og så PR vidare derifrå synleg på vegg.

-Viss eg får trikkaren til å bytte forsyningen til koblingsboksane frå 1,5kv. til 2,5kv. , kan eg då sikre med 13A? Kabelstrekka er korte, totalt kansje 10m(max) på kvar kurs.

Er dette noko det er mogeleg å gi svar på?
Signatur
   #20
 22,342     Akershus     0
Du tenker på å bytte ut 1,5 mm2 pn med 2,5 pn der den ligger i rør? Da kan det være mulig å bruke 13 A sikring. Men da må all 1,5 PR ligge åpent på vegg.

Du får be din elekrtiker se på dette. Hvis det feks ligger flere 1,5 pr ved siden av hverandre på veggen kan det hende at det ikke er mulig allikevell.
   #21
 33     Gammalt trehus     0
Takk for svar,

Jepp, det var det eg tenkte. Har sjekka grundig, all PR ligg kvar for seg, alså aleine og synleg. Er kansje ikkja allverden å hente med å auke til 13A, men den eine kursen er litt i grenseland når det er kaldt ute, for då fyrer eg opp ein ekstra varmeovn.

Trur ikkje det blir aktuelt å bytte PR'en, SÅ viktig er det ikkje... men det er enkelt å bytte i k-røra med 2,5kv. når først allt er opent. Så kan eg jo heller sjå ein gang seinare om det blir bytta PR til 2,5 og sikring til 16A, viss det ikkje går med 13 på det eg har no.

Signatur
   #22
 435     1

Du kan jo ringe everket for å vøre hva kortsluttningsstrømmene er hos deg, men jeg tviler på at de vil oppgi det.


Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid.
   #23
 4,587     1




Faktisk er dette noe de er pålagt å oppgi. F.eks kan man gå inn på Hafslund sine hjemmesider og be om disse tallene, slik jeg gjorde. Etter 1 uke fikk jeg tallene. Typisk vet de ikke hva Ikmin er, det de vet er Ikmax, og så oppgir de Ikmin til 0,5*Ikmax. Av erfaring kan Ikmin være enda mindre faktisk ned til 0,1-0,3 Ikmax, typisk en natt på sommerstid.
[/quote]

Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.
   #24
 123     0

Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.


Kortsluttningsstrømmene vil i praksis endre seg litt etter driftsforhold i nettet, men dette blir ikke spesifikt tatt hensyn til på forbrukersiden. (Veldig liten påvirkning)

Det blir ivaretatt av at man regner med et spenningsfall fra trafoen på 5 % ved en kortsluttning, samt at all motstand blir regnet om til 70 grader, og da har man litt margin.

Det som har størst betydning for kortsluttningsstrømmen er impedans i trafoens viklinger og i kabler/ledere frem til forbruker.

Måleinstrument som elektrikere bruker måler kun impedans fra målepunktet og frem til og med transformatorens sekundærviklinger. Ut fra denne målingen beregnes Ik3pmaks, og denne regnes videre om til Ik1pmin vha. formler. Disse målingen tar derfor ikke spesifikt hensyn til forsyningsnettet, men det har i de fleste tilfeller så liten betydning at det kan utelates.

Ved spesielle tilfeller (f.eks. på tamp av høyspentnettet) kan Ik1pmin være mindre enn målt med instrument, pga. at kortsluttningsytelsen på høyspentnettet er dårlig. Har vært borti et slik tilfelle på 8 år, og nettet blir stadig fordebret slik at lignede tilfeller blir færre og færre...
   #25
 4,587     0


Hva er det som gjør at Ikmin blir så liten? Hvilke faktorer er inne i bildet? Dette er ny info for meg og som jeg ikke kan finne noe om i mine bøker.


Kortsluttningsstrømmene vil i praksis endre seg litt etter driftsforhold i nettet, men dette blir ikke spesifikt tatt hensyn til på forbrukersiden. (Veldig liten påvirkning)

Det blir ivaretatt av at man regner med et spenningsfall fra trafoen på 5 % ved en kortsluttning, samt at all motstand blir regnet om til 70 grader, og da har man litt margin.

Det som har størst betydning for kortsluttningsstrømmen er impedans i trafoens viklinger og i kabler/ledere frem til forbruker.

Måleinstrument som elektrikere bruker måler kun impedans fra målepunktet og frem til og med transformatorens sekundærviklinger. Ut fra denne målingen beregnes Ik3pmaks, og denne regnes videre om til Ik1pmin vha. formler. Disse målingen tar derfor ikke spesifikt hensyn til forsyningsnettet, men det har i de fleste tilfeller så liten betydning at det kan utelates.

Ved spesielle tilfeller (f.eks. på tamp av høyspentnettet) kan Ik1pmin være mindre enn målt med instrument, pga. at kortsluttningsytelsen på høyspentnettet er dårlig. Har vært borti et slik tilfelle på 8 år, og nettet blir stadig fordebret slik at lignede tilfeller blir færre og færre...


Er dette noe jeg bør ofre en tanke, eller er dette noe som "aldri" skjer. Jeg som jobber på lavspentsiden vil jo aldri ha noe forhold til høyspentnettet. Ikke skal jeg ha det heller.
Så, skal jeg stole på installasjonstesteren, oppgitte verdier fra E-verk eller hva bør jeg gjøre?
   #26
 123     0

Er dette noe jeg bør ofre en tanke, eller er dette noe som "aldri" skjer. Jeg som jobber på lavspentsiden vil jo aldri ha noe forhold til høyspentnettet. Ikke skal jeg ha det heller.
Så, skal jeg stole på installasjonstesteren, oppgitte verdier fra E-verk eller hva bør jeg gjøre?

Stol på installasjonstesteren. Som sagt er det litt margin ifm. utregning av Ik1pmin. Ved helt spesielle forhold er det installatøren/saksbehandleren som må ta tak i dette når de mottar data fra nettselskap.

På det nevnte tilfellet jeg har vært borti, var også e-verket veldig klare på dette, og vi fikk blandt annet ikke større OV enn 63A, selv om vi ønsket 80A. Dette var veldig langt ut på landet, og helt i utkanten av dekningsområdet til netteieren. Nettet skulle oppgraderes i løpet av litt tid, men var det et problem for oss/kunden krevde de anleggsbidrag på endel tusen for å oppgradere.

I alle vanlige installasjoner er det fullgodt med installasjonstesteren. Men vær obs hvis du er veldig langt ut på landet...
   #27
 4,587     0
På vanlige nye installasjoner er det jeg som kjører Febdok-beregningen. Så du mener at E-verket gir beskjed til oss når vi forhåndsmelder nye anlegg der det kan være et problem? Da jeg jobber langt ute på bygda og ofte gjør småoppdrag er det heller sjelden at vi får oppgitt data fra E-verk. Bør jeg da ofre dette en tanke? Tror jeg får holde meg til testeren, noe annet blir ikke gjennomførbart.

Enig  kergulen?
   #28
 123     0

På vanlige nye installasjoner er det jeg som kjører Febdok-beregningen. Så du mener at E-verket gir beskjed til oss når vi forhåndsmelder nye anlegg der det kan være et problem?

Det går jo frem av kortsluttningsdata du får oppgitt fra nettselskapet. Når du beregner videre i Febdok ut fra disse verdiene blir dette riktig. Du har kanskje oppdaget at det kan være litt avvik mellom beregnet Ik i Febdok og hva du regner ut fra målte verdier på det aktuelle punktet?
   #29
 4,587     0
Nja...
Etter hva kergulen påstår kan det være veldig store variasjoner når det gjelder Ikmin.
Så din konklusjon er altså: Stol på verdier fra Febdok, stol på det du måler.
   #30
 3,841     Haugesund     0
Dette er diskutert bl.a av kergulen her, artig tråd forresten ;D

Hokder du tunga rett i munnen finner dere kanskje ut det dere lurer på (jeg aner ikke...) ;D
Signatur
   #31
 123     0
Data fra netteier skal gi maks og min verdier som skal kunne oppstå i nettet ved ulik drift. Dvs. det tas hensyn til forhold i høyspentnettet.

Målingene tar kun hensyn til lavspentsiden (måleinstrumentet ser ikke "gjennom" transformatoren), men vanligvis er kortsluttningsytelsen på høyspentnettet så høy at formlene for beregning av Ikmin gir oss litt marginer.

Jeg mener begge metodene er bra på normale anlegg.

Ved spesielle tilfeller, hvis du f.eks. får oppgitt 0,7 kA, men måler og regner ut 1 kA, er det antagelig en grunn til dette, f.eks. svakt høyspentnett. Det vil f.eks. være hvis det ved 1 kA blir over 5 % spenningsfall på trafoens klemmer. Da vil jeg ikke anbefale å legge 1 kA til grunn for videre prosjektering...

Vi får høre hva kergulen sier, men tror han har snakket om lavere kortsluttningsytelse i nettet pga. tidvis redusert produksjon lokalt. Har ikke sett noen eksempler på dette, eller regnet på det. Mulig det kan gi utslag i forhold i høyspentnettet, men på lavspenningssida tviler jeg på at det blir merkbare forskjeller...

Dette pga. at en kortsluttning på lavspenningssida i disse tilfellene ikke blir så store i forhold til ytelsen i nettet. En kortsluttning på 1 kA, som er en stor strøm ute på en kurs for oss, gir kanskje 11-12 A på 22 kV, 2 A på 132 kV osv...

Skal lære mer om høyspentnett osv. til høsten, så kommer nok til å sjekke litt rundt dette når den tid kommer. Så får vi se...
   #33
 21,481     Enebolig     0

Dette er diskutert bl.a av kergulen her, artig tråd forresten ;D

Hokder du tunga rett i munnen finner dere kanskje ut det dere lurer på (jeg aner ikke...) ;D


Leste hele tråden igjen jeg, neste gang tar jeg med potetgull og Pepsi  Wink
   #34
 3,841     Haugesund     0
Ganske fornøyelig den tråden, bedre enn NRK på lørdager ;D
Signatur
   #35
 435     0
Helt enig! Mye mer spennende enn påskekrimmen. Den inngår som "ønskereprise" de gangene jeg kjeder meg her på forumet. Den beste tråden var nok den vi hadde om induksjon i en paralleltførende død kabel som ikke var tilkoblet nettet, for ikke å snakke om den gangen vi diskuterte lysbuer i stikkontakten - og at det ja faktiske suser 10.000 A fra fase til fase (selv om sOPp ikke er enig) ved kortslutning på 230 Volten.

Den diskusjonen medførte jo at jeg ble sparket her fra forumet. Hvorfor moderatår nå 9 mnd etterpå ga meg tilgang til forumet -  har jeg helt aldri skjønt.

God påske!
   #37
 25,762     Akershus     0

Du kan jo ringe everket for å høre hva kortsluttningsstrømmene er hos deg, men jeg tviler på at de vil oppgi det.


Her er mine verdier:
Ik3max= 2,93kA
iK2min=1,8kA.
Dersom det sendes inn en melding på denne adressen, vil de oppgitte kortsluttningsverdiene være Ik3max=10kA og Ik2min=1kA.

Kom prompte etter en epost. Wink
Signatur