Faktisk har jeg tilgang til et, men grunnet plutselig enorm etterspørsel kommer det antakelig til å bli ny prisrekord for kjøkkenwattmetere
Fra spøk til alvor, om noen har en spesiell interesse og ønsker å kjøpe det send meg en direktemelding, så blir vi sikkert enige - med forbehold om at jeg klarer å få demontert både givere og instrument. PS: Håper ikke dette oppfattes som en annonse. Jeg gidder neppe demontere det om noen ikke har et spesielt "retro-ønske" de vil ha oppfylt.
Begynner dryppe på med en og annen artikkel i media på tema effekttariff: Snipp fra en artikkel i helga:
" - Noen får en høyere regning når andre får rabatt. Vi frykter at det blir de sårbare husholdningene, de som ikke har mulighet til å legge om forbruket, som da får den ekstra nettleieregningen.
Det sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne, om den nye nettleien, som blir innført 1. januar. Den er basert på mangelfull kunnskap, mener hun:
- Alle er enige om at å utnytte nettet for å holde nettleia nede er bra, men å vedta innføring av nye nettleiemodeller uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, mener vi fremdeles er en hån mot forbrukerne.
Våren 2021, før politikerne begynte å krangle om elavgift og bostøtte på grunn av høye strømpriser, vedtok Stortinget å endre nettleien. Endringen kommer etter mange år med utredninger og høringer, og er basert på NVEs forslag om at nettleien i større grad må stimulere til et jevnere strømforbruk.
Endringen vekker sterkt skepsis fra flere:
- Dette går i helt feil retning. Det handler om at nettselskapene får faste og sikre inntekter enn at husholdningene får insentiver til å spare strøm, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (Norske Boligbyggelag).
Én dyr time = hopp på regningen
Det er opptil nettselskapene å utforme hvordan en ny nettleie skal se ut for kundene. Nøyaktig hvordan den nye nettleien vil bli, jobber nettselskapene fortsatt med å bestemme, men én ting er sikkert:
- Fastleddet vil bli dyrere og skal utgjøre minst 50 prosent av nettleien. Den timen i måneden du bruker mest strøm samtidig, vil avgjøre hvilket trinn i fastleddet du havner på, sier Kjersti Vøllestad, som er prosjektleder for ny nettleiemodell Elvia AS.
- Så hvis det er ekstra kaldt noen dager i januar og du én time må bruke ekstra strøm akkurat da for å holde varmen, vil det avgjøre hvor mye du må betale for hele måneden?
- Det stemmer, men det skal ikke være så stor forskjell på trinnene.
Elvia samarbeider med fire andre av de største nettselskapene, Elvia, Lyse Elnet, BKK Nett, Lede og Glittre Energinett, om en ny nettleiemodell. Ifølge Energi Norge vil nettleiemodellen disse kommer fram til brukes av flere, slik at om lag 80 prosent av landets strømkunder vil få denne nettleiemodellen.
Selv om utredningen av dette har pågått i flere år og ordningen ble endelig vedtatt i mai, er ikke kundene informert ennå:
- Vi regner med å gå ut med informasjon til kundene innen utgangen av november, sier Vøllestad.
Da havner du i «enebolig-pakken : Den nye nettleien kommer midt i tidenes strømpriskrise, etter at NVE (Noregs Vassdrags- og Energidirektorat) i flere år har utredet en ny modell for nettleie.
Nettleien utgjør en betydelig del av den totale strømregningen, og består av to deler: fastledd og energiledd. Fastleddet er prisen du betaler for frakt av strøm inn til boligen, men fra nyttår kan altså hva du betaler for fastleddet variere fra måned til måned:
– De som har lite samtidig forbruk havner i den «laveste pakken, men hvis du bruker mye mer enn dette, kan du havne i på et høyere trinn, sier Vøllestad.
– Og hva skal til for at du havner der?
– Det kan være for eksempel hvis du lager middag, kjører oppvaskmaskin og lader elbilen samtidig.
En vanlig husholdningskunde bruker om lag 20.000 kilowattimer i året.
– Det høyeste uttaket i en time er vanligvis rundt 5 kilowattimer. Bruker du litt mer enn dette, havner du i «enebolig-pakken , hvor det da også er veldig mye elektrisk oppvarming, anslår Vøllestad.
Hun vil ikke si presist hvor disse nye avgiftsgrensene skal gå, men det kommer nå altså flere trinn i fastleddet der regningen gjør et byks oppover.
Dag- og nattpris på forbruket:
Energileddet er den andre delen av nettleien - en avgift på forbruket. For eksempel tok Elvia (det sammenslåtte Hafslund Nett og Eidsiva Nett) 44,8 øre per kilowattime i september.
– Mens fastleddet er «relativt fast , vil energileddet bli delt i to tidssoner. For Elvias kunder vil dette bli fra 6-22 og fra 22-6, sier Vøllestad.
Hun avviser imidlertid at det dermed blir dyrere nettleie om dagen.
– Det vil variere, men det blir billigere på natten. Akkurat hvor mye er ikke bestemt, og alle har ulike tariffer. Men i hovedsak blir energileddet lavere enn i dag på dagtid og enda lavere om natten.
Haken med den nye ordningen vil stort sett gjelde fastleddet, anslår Vøllestad:
– Det kan hende de minste kundene får samme fastledd som i dag. Men hvis du bruker mye strøm samtidig, kommer du til få et høyere fastledd. Hvis du klarer å jevne ut forbruket, vil du ikke få denne «straffen .
Nødvendig for å holde nettleia nede: Målet med en ny nettleie er å utjevne belastningen i strømnettet - og middelet er å gi kundene «prissignaler som skal flytte mer forbruk til perioder på døgnet når belastningen på strømnettet er lav.
– Det viktige er at kundene får mulighet til å påvirke nettleien på hver enkelt regning og på sikt. Hensikten er å jevne ut forbruket for å spare investeringer i strømnettet. Dette er nødvendig for å holde nettleien nede over tid, sier Aslak Øverås, kommunikasjonssjef i Energi Norge.
Ifølge Øverås vil 90 prosent av strømkundene ikke merke endringene, mens den vil gå opp eller ned for 10 prosent.
– Det viktigste blir å unngå å vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig.
Nettleien har en fast inntektsramme som settes av staten årlig. I 2021 skal staten hente inn 24,9 milliarder kroner i nettleie. Det er dermed ikke rom for å øke inntektene, men NVE ønsker at nettleien skal prises på en slik måte at kundene stimuleres til et «jevnere strømforbruk.
– Hva synes du om timingen - at regningen nå kan bli enda høyere, midt oppe i tidenes strømpris-krise, Vøllestad?
– Det tenker vi mye på. Det blir viktig å få fram at nettleien vi ruller ut skal gi forsiktige incentiver - det er ingen som får ekstreme endringer i nettleien. Regningen til en vanlig husholdning vil ikke gå opp med mange tusen kroner i året, sier Kjersti Vøllestad i Elvia.
Tviler på at dette har noen effekt: Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (Norske Boligbyggelag), har vært skeptisk til den nye nettleiemodellen hele veien. Det er han fortsatt:
- For de fleste betyr dette at nettleia i mye større grad består av et stort fastledd og i liten grad utmåles av hvor mye strøm man bruker. Da har ikke husholdningene noe noe insentiv til bruke mindre strøm.
Folke Fredriksen tror ikke tiltaket vil virke som tenkt:
- Hensikten har vært å fordele strømmen utover døgnets timer, men en sånn effekt får man ikke om man skal betale det samme fastleddet uansett. Når har vi ekstremt høye strømpriser - det burde minne oss om at norske husholdninger kunne vært mindre sårbare hvis vi heller hadde investert i boligene for å redusere strømbruken.
Han etterlyser andre løsninger som heller motivere til å senke strømforbruket
- Jeg tviler på at dette har noen effekt. Insentivet til å redusere unødvendig strømforbruk faller helt bort, for det er vanskelig å endre kapasitetsbehovet i sanntid.
Mangler dokumentasjon: - Det er åpenbart bra å utnytte eksisterende nett best mulig for å holde nettleien nede, men det finnes altså ingen dokumentasjon på at disse endringene i nettleien vil gi en bedre utnyttelse av nettet, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk talsperson i Huseierne.
Hun frykter at en omfordeling av nettkostnadene vil ramme sårbare husholdninger mest:
- Nå er strømprisen rekordhøy og forbrukerne skal samtidig finansiere et etterslep på strømnettet på 30 prosent. Så vi har all grunn til å være bekymret for forbrukernes strømregning fremover.
Hun tror det er langt fra sikkert at omleggingen fører til et smartere forbruk av strøm:
- Mange av modellene kan innebære at kunden blir straffet for høyt samtidig effektbruk, selv når det er lagt til tider med god kapasitet i nettet. I tillegg er det i dag for vanskelig for forbrukerne å få tilgang til og nyttiggjøre seg av egne strømdata, som blir svært viktig fremover hvis man skal jevne ut forbruket og unngå effekttopper i nettet.
Grunn til å være skeptisk: I likhet med Folke Fredriksen tror også Öberg at den nye nettleien vil svekke motivasjonen for å bruke mindre strøm, siden energileddet kuttes og mer av nettleien blir fast.
Man vet for lite om hvorvidt prissignaler vil fungere, mener hun:
- Alle studier som NVE/RME har vist til tidligere understreker at prissignalene må være veldig sterke, men i kommunikasjonen ut sier de at folk flest ikke kommer til å merke dette og at det legges opp til svake prissignaler.
- Da er det grunn til å være ganske skeptisk. Det faller på sin egen urimelighet. Du kan ikke si at du må ha sterke prissignaler for å tvinge frem endret atferd, og samtidig legge opp til svake prissignaler.
Ifølge Öberg burde omleggingen vært utsatt fram til nettselskapene hadde fått ferdigstilt arbeid med pågående piloter for å teste ut effekter. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, mener hun.
De som ikke har råd, må ta ekstraregningen: - Hvem tjener på dette og hvem taper?
- Like mye skal inn i nettleie, dette er strengt regulert. Så vi vil få en omfordeling av nettkostnadene, men omleggingen vil koste for forbruker uansett.
Det å investere i ekstrautstyr for å smartstyre elbil og varmtvannstank koster, så man må investere av egen lomme for å få nettleierabatt, hevder Öberg.
- De som ikke har råd til dyrt ekstrautstyr slipper det, men de må da ta ekstraregningen for andres nettleierabatt når de ikke har mulighet til å legge om forbruket.
Siden smarte løsninger er dyrt, frykter Öberg at det primært er resssursterke folk som nå vil få lavere nettleie:
- Folk som kan investere i alle de smarte løsningene, får nettleierabatt. Men da får noen andre regninga, og vi frykter at det blir de samme sårbare husholdningene som sliter med høye strømpriser - de som ikke har råd til elbil eller smarte løsninger, og som kanskje bor i et gammelt hus med dårlig isolasjon. "
Ser ut som man kan få gode priser på finn.no for de gamle kjøkkenwatt-instrumentene om eks 5kwh blir den magiske grensen.
Ser ut til at de har plukket en av de mest forbruker og energi fiendtlige modellen de kunne finne. Å redusere gevinst av ENØK-tiltak betydelig er jo ikke smart når det grønne skiftet trenger alle kWh som kunne vært frigjort ved ENØK-tiltak
Nettleia er betaling for bruk av nettet. Vil man oppfordre til sparing av kraft, bør man gjøre det med avgifter - slik som elavgifta.
Nå skal det nevnes at energileddet i nettleia fortsatt kommer til å være for høyt, og fastleddet for lavt - i forhold til hvordan kostnadene til henholdsvis tap og det å holde og drifte nettet fordeler seg.
Som tatt opp i den artikkelen, så er argumentene motsigende at man trenger kraftig økonomisk virkemiddel for å få flytta forbruket til folket, for så å si at de økonomiske effektene av dette skal være lave for folk.
Saken er nok så enkelt at dette ønskes kommet igang, for så justeres over tid da systemet etablert.
Nettleia er betaling for bruk av nettet. Vil man oppfordre til sparing av kraft, bør man gjøre det med avgifter - slik som elavgifta.
Nå skal det nevnes at energileddet i nettleia fortsatt kommer til å være for høyt, og fastleddet for lavt - i forhold til hvordan kostnadene til henholdsvis tap og det å holde og drifte nettet fordeler seg.
Morsom holdning. Da blir det ikke gjennomført et eneste ENØK tiltak i hele Norge
Det burde ikke være umulig å fordele kostnaden for energilevering ut på det faktiske forbruket, da ville ny industri på El og annen økt el bruk kanskje få energien de trenger, uten ENØK og 100 vis av vindmøller skjønner jeg ikke hvor de skal få energien fra.
Faktisk har jeg tilgang til et, men grunnet plutselig enorm etterspørsel kommer det antakelig til å bli ny prisrekord for kjøkkenwattmetere
Fra spøk til alvor, om noen har en spesiell interesse og ønsker å kjøpe det send meg en direktemelding, så blir vi sikkert enige - med forbehold om at jeg klarer å få demontert både givere og instrument.
PS: Håper ikke dette oppfattes som en annonse. Jeg gidder neppe demontere det om noen ikke har et spesielt "retro-ønske" de vil ha oppfylt.
Snipp fra en artikkel i helga:
"
- Noen får en høyere regning når andre får rabatt. Vi frykter at det blir de sårbare husholdningene, de som ikke har mulighet til å legge om forbruket, som da får den ekstra nettleieregningen.
Det sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne, om den nye nettleien, som blir innført 1. januar. Den er basert på mangelfull kunnskap, mener hun:
- Alle er enige om at å utnytte nettet for å holde nettleia nede er bra, men å vedta innføring av nye nettleiemodeller uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, mener vi fremdeles er en hån mot forbrukerne.
Våren 2021, før politikerne begynte å krangle om elavgift og bostøtte på grunn av høye strømpriser, vedtok Stortinget å endre nettleien. Endringen kommer etter mange år med utredninger og høringer, og er basert på NVEs forslag om at nettleien i større grad må stimulere til et jevnere strømforbruk.
Endringen vekker sterkt skepsis fra flere:
- Dette går i helt feil retning. Det handler om at nettselskapene får faste og sikre inntekter enn at husholdningene får insentiver til å spare strøm, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (Norske Boligbyggelag).
Én dyr time = hopp på regningen
Det er opptil nettselskapene å utforme hvordan en ny nettleie skal se ut for kundene. Nøyaktig hvordan den nye nettleien vil bli, jobber nettselskapene fortsatt med å bestemme, men én ting er sikkert:
- Fastleddet vil bli dyrere og skal utgjøre minst 50 prosent av nettleien. Den timen i måneden du bruker mest strøm samtidig, vil avgjøre hvilket trinn i fastleddet du havner på, sier Kjersti Vøllestad, som er prosjektleder for ny nettleiemodell Elvia AS.
- Så hvis det er ekstra kaldt noen dager i januar og du én time må bruke ekstra strøm akkurat da for å holde varmen, vil det avgjøre hvor mye du må betale for hele måneden?
- Det stemmer, men det skal ikke være så stor forskjell på trinnene.
Elvia samarbeider med fire andre av de største nettselskapene, Elvia, Lyse Elnet, BKK Nett, Lede og Glittre Energinett, om en ny nettleiemodell. Ifølge Energi Norge vil nettleiemodellen disse kommer fram til brukes av flere, slik at om lag 80 prosent av landets strømkunder vil få denne nettleiemodellen.
Selv om utredningen av dette har pågått i flere år og ordningen ble endelig vedtatt i mai, er ikke kundene informert ennå:
- Vi regner med å gå ut med informasjon til kundene innen utgangen av november, sier Vøllestad.
Da havner du i «enebolig-pakken :
Den nye nettleien kommer midt i tidenes strømpriskrise, etter at NVE (Noregs Vassdrags- og Energidirektorat) i flere år har utredet en ny modell for nettleie.
Nettleien utgjør en betydelig del av den totale strømregningen, og består av to deler: fastledd og energiledd. Fastleddet er prisen du betaler for frakt av strøm inn til boligen, men fra nyttår kan altså hva du betaler for fastleddet variere fra måned til måned:
– De som har lite samtidig forbruk havner i den «laveste pakken, men hvis du bruker mye mer enn dette, kan du havne i på et høyere trinn, sier Vøllestad.
– Og hva skal til for at du havner der?
– Det kan være for eksempel hvis du lager middag, kjører oppvaskmaskin og lader elbilen samtidig.
En vanlig husholdningskunde bruker om lag 20.000 kilowattimer i året.
– Det høyeste uttaket i en time er vanligvis rundt 5 kilowattimer. Bruker du litt mer enn dette, havner du i «enebolig-pakken , hvor det da også er veldig mye elektrisk oppvarming, anslår Vøllestad.
Hun vil ikke si presist hvor disse nye avgiftsgrensene skal gå, men det kommer nå altså flere trinn i fastleddet der regningen gjør et byks oppover.
Dag- og nattpris på forbruket:
Energileddet er den andre delen av nettleien - en avgift på forbruket. For eksempel tok Elvia (det sammenslåtte Hafslund Nett og Eidsiva Nett) 44,8 øre per kilowattime i september.
– Mens fastleddet er «relativt fast , vil energileddet bli delt i to tidssoner. For Elvias kunder vil dette bli fra 6-22 og fra 22-6, sier Vøllestad.
Hun avviser imidlertid at det dermed blir dyrere nettleie om dagen.
– Det vil variere, men det blir billigere på natten. Akkurat hvor mye er ikke bestemt, og alle har ulike tariffer. Men i hovedsak blir energileddet lavere enn i dag på dagtid og enda lavere om natten.
Haken med den nye ordningen vil stort sett gjelde fastleddet, anslår Vøllestad:
– Det kan hende de minste kundene får samme fastledd som i dag. Men hvis du bruker mye strøm samtidig, kommer du til få et høyere fastledd. Hvis du klarer å jevne ut forbruket, vil du ikke få denne «straffen .
Nødvendig for å holde nettleia nede:
Målet med en ny nettleie er å utjevne belastningen i strømnettet - og middelet er å gi kundene «prissignaler som skal flytte mer forbruk til perioder på døgnet når belastningen på strømnettet er lav.
– Det viktige er at kundene får mulighet til å påvirke nettleien på hver enkelt regning og på sikt. Hensikten er å jevne ut forbruket for å spare investeringer i strømnettet. Dette er nødvendig for å holde nettleien nede over tid, sier Aslak Øverås, kommunikasjonssjef i Energi Norge.
Ifølge Øverås vil 90 prosent av strømkundene ikke merke endringene, mens den vil gå opp eller ned for 10 prosent.
– Det viktigste blir å unngå å vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig.
Nettleien har en fast inntektsramme som settes av staten årlig. I 2021 skal staten hente inn 24,9 milliarder kroner i nettleie. Det er dermed ikke rom for å øke inntektene, men NVE ønsker at nettleien skal prises på en slik måte at kundene stimuleres til et «jevnere strømforbruk.
– Hva synes du om timingen - at regningen nå kan bli enda høyere, midt oppe i tidenes strømpris-krise, Vøllestad?
– Det tenker vi mye på. Det blir viktig å få fram at nettleien vi ruller ut skal gi forsiktige incentiver - det er ingen som får ekstreme endringer i nettleien. Regningen til en vanlig husholdning vil ikke gå opp med mange tusen kroner i året, sier Kjersti Vøllestad i Elvia.
Tviler på at dette har noen effekt:
Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (Norske Boligbyggelag), har vært skeptisk til den nye nettleiemodellen hele veien. Det er han fortsatt:
- For de fleste betyr dette at nettleia i mye større grad består av et stort fastledd og i liten grad utmåles av hvor mye strøm man bruker. Da har ikke husholdningene noe noe insentiv til bruke mindre strøm.
Folke Fredriksen tror ikke tiltaket vil virke som tenkt:
- Hensikten har vært å fordele strømmen utover døgnets timer, men en sånn effekt får man ikke om man skal betale det samme fastleddet uansett. Når har vi ekstremt høye strømpriser - det burde minne oss om at norske husholdninger kunne vært mindre sårbare hvis vi heller hadde investert i boligene for å redusere strømbruken.
Han etterlyser andre løsninger som heller motivere til å senke strømforbruket
- Jeg tviler på at dette har noen effekt. Insentivet til å redusere unødvendig strømforbruk faller helt bort, for det er vanskelig å endre kapasitetsbehovet i sanntid.
Mangler dokumentasjon:
- Det er åpenbart bra å utnytte eksisterende nett best mulig for å holde nettleien nede, men det finnes altså ingen dokumentasjon på at disse endringene i nettleien vil gi en bedre utnyttelse av nettet, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk talsperson i Huseierne.
Hun frykter at en omfordeling av nettkostnadene vil ramme sårbare husholdninger mest:
- Nå er strømprisen rekordhøy og forbrukerne skal samtidig finansiere et etterslep på strømnettet på 30 prosent. Så vi har all grunn til å være bekymret for forbrukernes strømregning fremover.
Hun tror det er langt fra sikkert at omleggingen fører til et smartere forbruk av strøm:
- Mange av modellene kan innebære at kunden blir straffet for høyt samtidig effektbruk, selv når det er lagt til tider med god kapasitet i nettet. I tillegg er det i dag for vanskelig for forbrukerne å få tilgang til og nyttiggjøre seg av egne strømdata, som blir svært viktig fremover hvis man skal jevne ut forbruket og unngå effekttopper i nettet.
Grunn til å være skeptisk:
I likhet med Folke Fredriksen tror også Öberg at den nye nettleien vil svekke motivasjonen for å bruke mindre strøm, siden energileddet kuttes og mer av nettleien blir fast.
Man vet for lite om hvorvidt prissignaler vil fungere, mener hun:
- Alle studier som NVE/RME har vist til tidligere understreker at prissignalene må være veldig sterke, men i kommunikasjonen ut sier de at folk flest ikke kommer til å merke dette og at det legges opp til svake prissignaler.
- Da er det grunn til å være ganske skeptisk. Det faller på sin egen urimelighet. Du kan ikke si at du må ha sterke prissignaler for å tvinge frem endret atferd, og samtidig legge opp til svake prissignaler.
Ifølge Öberg burde omleggingen vært utsatt fram til nettselskapene hadde fått ferdigstilt arbeid med pågående piloter for å teste ut effekter. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, mener hun.
De som ikke har råd, må ta ekstraregningen:
- Hvem tjener på dette og hvem taper?
- Like mye skal inn i nettleie, dette er strengt regulert. Så vi vil få en omfordeling av nettkostnadene, men omleggingen vil koste for forbruker uansett.
Det å investere i ekstrautstyr for å smartstyre elbil og varmtvannstank koster, så man må investere av egen lomme for å få nettleierabatt, hevder Öberg.
- De som ikke har råd til dyrt ekstrautstyr slipper det, men de må da ta ekstraregningen for andres nettleierabatt når de ikke har mulighet til å legge om forbruket.
Siden smarte løsninger er dyrt, frykter Öberg at det primært er resssursterke folk som nå vil få lavere nettleie:
- Folk som kan investere i alle de smarte løsningene, får nettleierabatt. Men da får noen andre regninga, og vi frykter at det blir de samme sårbare husholdningene som sliter med høye strømpriser - de som ikke har råd til elbil eller smarte løsninger, og som kanskje bor i et gammelt hus med dårlig isolasjon.
"
Ser ut som man kan få gode priser på finn.no for de gamle kjøkkenwatt-instrumentene om eks 5kwh blir den magiske grensen.
Nå skal det nevnes at energileddet i nettleia fortsatt kommer til å være for høyt, og fastleddet for lavt - i forhold til hvordan kostnadene til henholdsvis tap og det å holde og drifte nettet fordeler seg.
Så kan de som har råd kjøpe smartløsninger mens de som leier fryser: https://e24.no/privatoekonomi/i/9KoQ1w/stroemprisene-foerer-til-ekstreme-sparetiltak-barnefamilie-varmer-opp-bare-ett-rom
Saken er nok så enkelt at dette ønskes kommet igang, for så justeres over tid da systemet etablert.
Yepp, for slik det står nå så spiller det jo ingen rolle om man flyter noe forbruk til annen tid på døgnet for resten av måneden.
Morsom holdning. Da blir det ikke gjennomført et eneste ENØK tiltak i hele Norge
Det burde ikke være umulig å fordele kostnaden for energilevering ut på det faktiske forbruket, da ville ny industri på El og annen økt el bruk kanskje få energien de trenger, uten ENØK og 100 vis av vindmøller skjønner jeg ikke hvor de skal få energien fra.