#61
 3 277     I huset mitt     0
Induksjon er jo fellesbegrepet i både spole og strømtransformator.

Er en sånn induksjontopp på kjøkkenet en strømtransformator? Wink


Induksjon foregår eks også langs to parallelle ledninger, veldig få som sier strømtransformator eller spole da.

   #62
 7 685     Bærum     1
Transformator?
De effektmålerene der var normalt styrt av en spole som var klemt rundt/hekta på en av inntaksledningene i sikringsskapet.
-Den målte dermed ikke bare kurs til kjøkken, den målte all effektuttak.  Måleren var oftest plassert på kjøkkenet da.

Husker ikke om spolen kan åpnes lett, eller om man må koble av og dra ledning ut.
Uansett så medfører det roting i sikringskapet på inntakssiden.  

Men den måleren kommer jo til nytte igjen 1 Januar 2022. Kanskje la den stå? Wink



Det er en strømtransformator hvor primærviklingen er strømledningen som går gjennom hullet i spolen. Strømledningen fungerer som en spole med en vinding.

Transformator med primærside på NULL vinding (strømledningen er ikke vinding) er ikke en transformator.  Induksjonsprinsippet er ikke ensbetydende med begrepet transformator.
Spole er det rette begrepet her på dette wattmeteret. Cool



Eksemplet som KjellG er inne på er nok en transformator av noe slag.









Transformator med primærside på NULL vinding (strømledningen er ikke vinding) er ikke en transformator.  Induksjonsprinsippet er ikke ensbetydende med begrepet transformator.

Jeg husker dette spesielt godt siden jeg hadde det på eksamen på NTH. Din definisjon skjønner jeg ikke noe av.
   #63
 3 381     0
Noen (fag)miljøer har sin egen spesielle forståelse av ord som egentlig er langt mer generelle. Et karikatur-eksempel: I mine student-dager betydde å patche å endre på programkoden i en kompilert, binær fil - eventuelt i et datasegment lastet inn i maskinen. En studiekamerat hadde fått en rift i ei bukse, og jeg sa til ham at han måtte se å få den patchet. Det tok mye forvirring og lang tid før han skjønte hva jeg mente, selv om han behersket hverdags-engelsk like godt som meg. I hans begrepsvereden var likevel patching noe du gjør med programvare, ikke med bukser.

'Transform' betyr ikke annet enn å 'omforme', uten noe krav til hva som omformes, fra hva og fra hva til. For et par tiår siden var 'transformers' først en slags vesener i SciFi-filmer som kunne endre form, og siden ble det til leketøy som også kunne vris og endres dramatisk.

Hvis en elkraft-mann insisterer på at 'Det å omforme en elektrisk strøm til en annen spenning er hva transformering egentlig er!', så er det selvsagt tull. Innen en skarpt avgrenset, snever fag-tolking kan det være en akseptert fag-sjargong, men det gir ikke mer 'monopol' på betegnelsen enn peek() og poke() fikk monpol på 'patching'.

Å omforme strømstyrken i en linær leder til en styrestrøm for et wattmeter er en omforming - en transformasjon - god som noen, selv om det ikke er noen krøll på ledningen. Når noen kommer inn og krever at 'Det må være krøll på ledningen for at det skal kunne kalles transformering etter vår forståelse!', så må de selvsagt få lov til å fortelle at denne formen for omforming ikke er hva de snakker om. Er det noen som hevder det, da? Det som gjøres er likevel en omforming, bare av et annet slag.

Javel, da: De som sier at 'Men den latinske betegnelsen er vår!', så kan vi her og nå akseptere det, for husfredens skyld. I litt videre perspektiv vil vi likevel fortsatt møte omformere og transformers i andre sammenhenger, enten det er leketøy eller andre former for transformasjon, omforming.
   #64
 7 685     Bærum     1
Induksjon er jo fellesbegrepet i både spole og strømtransformator.

Er en sånn induksjontopp på kjøkkenet en strømtransformator? Wink


Induksjon foregår eks også langs to parallelle ledninger, veldig få som sier strømtransformator eller spole da.

Hva mener du transformator betyr? En transformator transformerer en spenning eller strøm til et annet nivå. En spole transformerer ikke noe. Ja, en induksjonstopp er en form for transformator der kjelen utgjør sekundærspolen.

   #65
 22 480     Akershus     0
Avsporing i keals ånd:

Et kjent navn for den eldre garde er Lars Monrad-Krohn, bl.a. professor i sifferteknikk ved NTH og en av grunnleggerne av Norsk Data. Han kom med en fantaskis treffende oversettelse av floppy disk, han omtalte den som datalefse. Han ble ledd ut, men oversettelsen er treffende.
Signatur
   #66
 3 381     0
NVE stresser at 95% av deres kostnader er uavhengig av forbruket, og vil svært gjerne at nettleie-regningen skal gjenspeile dette så godt som mulig.

Hvor hevdes noe slikt?

NVE har forøvrig ingen slike kostnader, NVE er en etat under Olje- og Energidepartementet.

Denne gikk i glemmeboka -- beklager sent svar.

I øyeblikket finner jeg ikke NVEs fire alternative forslag til ny tariffstruktur som de kom med for et års tid siden, og som ble sablet ned fra alle kanter, om enn med ganske motstridende argumenter. Jeg mener at det var der de hevdet 95%.

I http://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2020/rme_rapport2020_06.pdf skriver de:

Om lag 90 % av kostnadene i strømnettet er faste kostnader som ikke påvirkes av kundenes bruk avnettet på kort og mellomlang sikt. Dette er kostnader knyttet til eksisterende nettinvesteringer (linjer, kabler, transformatorer mv.) samt kostnader som er nødvendige for at nettet skal være tilgjengelig for kundene (systemer, overvåking, vedlikehold, feilretting mv.). Bare10 % av kostnadene er direkte knyttet til overføring av strøm fra kraftprodusentene til nettkundene.

Om det er 90% eller 95% kan garantert variere ut fra hvilke kostnadsleementer du inkluderer i 'faste kostnader' - i praksis er det aldri absolutt entydig bestemt.

NVE skriver videre, i samme rapport:

Mange nettselskaper har i dag en nettleie der energileddet utgjør rundt 70 % av det husholdningskundene betaler i nettleie. Energileddet er lagt på kundens strømforbruk, og kundene får dermed et prissignal om at forbruk av energi har mye høyere kostnad enn det faktisk har. Forslaget til nynettleie innebærer at de fleste nettselskapene må øke fastleddet og redusere energileddet slik at nettleien i større grad reflekterer med kostnadsstrukturen i nettet.

Dette er et eksplisitt direktiv til nettselskapene om at de må tilnmærme seg NVEs kostnadsprofil. De våger ikke gå så langt som til å kreve 90% som fastledd, og har (foreløpig!) bare krevt at alle må opp på 50% fastledd, i snitt. Det betyr naturligvis at for småforbrukere, med lavt energi- og effektledd, vil fastleddet utgjøre betydelig mer en 50%. Storforbrukere, med høyt energiledd, får et prosentvis vesentlig lavere fastledd.

For en småforbruker vil fastleddet utgjøre den dominerende delen av nett-kostnaden. Den er der, uansett! Om du bruker litt mer eller litt mindre, om så midt i ribbetimen på julaften, har det egentlig minimalt å si for nettleia di, så å si alt er jo fastledd som du må betale uansett. Så køl på!

Stoforbrukerne har fått nedjustert det forbruksavhengige leddet, siden mer er dyttet over på fastleddet. Sammenlignet med de gamle tariffene har storforbrukl blitt billigere. Så køl på!

Jeg bare fatter ikke hvordan NVE mener at de skal klare å dempe forbruks-toppene med sin pris-strategi. Kanskje de slett ikke ønsker det, men at de egentlig heller vil er å presse fram et gigant-forbruk som gir dem et påskudd for masse ekstra ressursforbruk til utbygging til å dekke den éne timen i året, så de hele resten av året kan sole seg i å ha et nett med enorm kapasitet!
   #67
 3 381     0
Et kjent navn for den eldre garde er Lars Monrad-Krohn, bl.a. professor i sifferteknikk ved NTH og en av grunnleggerne av Norsk Data. Han kom med en fantaskis treffende oversettelse av floppy disk, han omtalte den som datalefse. Han ble ledd ut, men oversettelsen er treffende.

Man må ihvertfall være halvgammel gubbe for å forstå det du henviser til. Dagens unge har knapt sett en 3,5" diskett i stiv plastboks - de flopper ikke i det hele tatt. Når gikk 5,25" floppyer ut av bruk? Dagens unge datafolk var vel ikke ute av bleienen enda. De som virkelig flippet og floppet var jo 8" floppyene, og da må du vet tilbake til før årtusen-skiftet og enda noen flere år.

Jeg kan til nød gå med på at 5,25" floppier var 'datalefser'. 3,5" kunne aldri kvalifisere for den betegnelsen.

Ihvertfall ikke bokstavelig. Det hender jo at noen begreper overlever teknologskifter. Jeg har fascinert mange unge jyplinger ved å vise dem hva et 'core dump' faktisk var - gi dem en core-blokk i hånda, så de kan se hvordan core ser ut.

   #68
 2 918     Vestlandet     0
NVE stresser at 95% av deres kostnader er uavhengig av forbruket, og vil svært gjerne at nettleie-regningen skal gjenspeile dette så godt som mulig.

Hvor hevdes noe slikt?

NVE har forøvrig ingen slike kostnader, NVE er en etat under Olje- og Energidepartementet.

Denne gikk i glemmeboka -- beklager sent svar.

I øyeblikket finner jeg ikke NVEs fire alternative forslag til ny tariffstruktur som de kom med for et års tid siden, og som ble sablet ned fra alle kanter, om enn med ganske motstridende argumenter. Jeg mener at det var der de hevdet 95%.

I http://publikasjoner.nve.no/rme_rapport/2020/rme_rapport2020_06.pdf skriver de:

Om lag 90 % av kostnadene i strømnettet er faste kostnader som ikke påvirkes av kundenes bruk avnettet på kort og mellomlang sikt. Dette er kostnader knyttet til eksisterende nettinvesteringer (linjer, kabler, transformatorer mv.) samt kostnader som er nødvendige for at nettet skal være tilgjengelig for kundene (systemer, overvåking, vedlikehold, feilretting mv.). Bare10 % av kostnadene er direkte knyttet til overføring av strøm fra kraftprodusentene til nettkundene.

Om det er 90% eller 95% kan garantert variere ut fra hvilke kostnadsleementer du inkluderer i 'faste kostnader' - i praksis er det aldri absolutt entydig bestemt.

NVE skriver videre, i samme rapport:

Mange nettselskaper har i dag en nettleie der energileddet utgjør rundt 70 % av det husholdningskundene betaler i nettleie. Energileddet er lagt på kundens strømforbruk, og kundene får dermed et prissignal om at forbruk av energi har mye høyere kostnad enn det faktisk har. Forslaget til nynettleie innebærer at de fleste nettselskapene må øke fastleddet og redusere energileddet slik at nettleien i større grad reflekterer med kostnadsstrukturen i nettet.

Dette er et eksplisitt direktiv til nettselskapene om at de må tilnmærme seg NVEs kostnadsprofil. De våger ikke gå så langt som til å kreve 90% som fastledd, og har (foreløpig!) bare krevt at alle må opp på 50% fastledd, i snitt. Det betyr naturligvis at for småforbrukere, med lavt energi- og effektledd, vil fastleddet utgjøre betydelig mer en 50%. Storforbrukere, med høyt energiledd, får et prosentvis vesentlig lavere fastledd.

For en småforbruker vil fastleddet utgjøre den dominerende delen av nett-kostnaden. Den er der, uansett! Om du bruker litt mer eller litt mindre, om så midt i ribbetimen på julaften, har det egentlig minimalt å si for nettleia di, så å si alt er jo fastledd som du må betale uansett. Så køl på!

Stoforbrukerne har fått nedjustert det forbruksavhengige leddet, siden mer er dyttet over på fastleddet. Sammenlignet med de gamle tariffene har storforbrukl blitt billigere. Så køl på!

Jeg bare fatter ikke hvordan NVE mener at de skal klare å dempe forbruks-toppene med sin pris-strategi. Kanskje de slett ikke ønsker det, men at de egentlig heller vil er å presse fram et gigant-forbruk som gir dem et påskudd for masse ekstra ressursforbruk til utbygging til å dekke den éne timen i året, så de hele resten av året kan sole seg i å ha et nett med enorm kapasitet!


Ikke glem at fastleddet skal differensieres etter effekt.