#31
 3 381     1
NVE stresser at 95% av deres kostnader er uavhengig av forbruket, og vil svært gjerne at nettleie-regningen skal gjenspeile dette så godt som mulig.

Er vel ingen ulempe om det er det som faktisk driver kostnadene som er det som bestemmer prisen?

Kablene ligger der, og vi har betalt for dem gjennom et høyt fastledd - 95% av nettleia, om NVE får det som de ønsker. Så la oss bruke dem! På julaften ettermiddag: Etter at å ha kjørt bestemor til og fra julegudstjeneste setter vi bilen til lading, og går i badstua mens ribba steiker og potetene koker. Innimellom er vi ute i dusjen så VV-berederen tømmes. Varmen står på så stua blir god og varm til julekvelden. Alle ser at dette er et julehus, med ni hundre og seksti LED-lamper som dekorative border langs takrenner og vinduskarmer og pipehatt ...

Det fungerer greit så lenge ikke kablene smelter. Betaler vi fast nettleie uavhengig av forbruk og effekttopper koster det oss det samme om vi tar alt på en gang eller utsetter lading av bil og gjen-oppvarming av VV-bereder til natta. Så hvorfor plundre med å slå ting av og på etter klokka? Fanden spare! Det er jul bare én gang i året!

Med sitt ønske om at nettleie skal følge deres eget kostnadsmønster tigger NVE om effekttopper som krever enormt kostbare utbygginger som det er reelt er behov for fra 16:00 til 17:00 den 24. desember. De øvrige 8765 timer i året er det overkapasitet i nettet. Men når kundene betaler det samme uansett sitt forbruk, har de ikke noe insentiv til å dempe ribbetime-forbruket sitt. (Energien, "strømmen", er et helt annet produkt fra en helt annen leverandør, og kWt-prisen er uavhengig av jamnt eller ujamnt forbruk - det gir ikke noe insentiv til å dempe toppene!)

Et vanlig tilsvar: Greit, jeg skjønner det med ribbetimen, men resten av året er det masse ledig nettkapasitet. Hvorfor skal vi da straffes for å bruke mye strøm samtidig?

Fordi "Det er jul bare en gang i året - fanden spare!" Hvis du en eneste dag (eller én eneste time) i året må betale litt ekstra for å kunne slå deg løs og gi f i nettleia den ene dagen (/timen), da slår du deg løs og gir f og betaler deg ut av det. På julaften vil 99 av 100 nordmenn gjøre nettopp det. Forbrukstoppen blir ikke dempet i det hele tatt; behovet for sterk utbygging av nettet for én enkelt av årets 8766 timer er like stort. Totalkostnaden (og dermed nettleie for året som helhet) går opp.

Skal noen nevneverdig andel av norske nordmenn dempe ribbetime-toppen, må de ha det som rutine. Det må ligge i fingrene, eller i smarthus-styringen. (Med kjøkken-wattmeter og H3-tariff hadde man det i fingrene!) For å kunne handtere ribbetimen bra, kan ikke den være noe super-spesielt; det må være rutine å dempe toppene selv når det strengt tatt ikke er nødvendig. Det må gjelde for de aller fleste av oss - og de få gjenværende som nekter å ta hensyn til at nett-kapasitet ikke er ubegrenset får betale effekt-tariff på et nivå godt over det symbolske nivet!

Ribbetimen gjelder over hele landet. Lokalt kan det naturligvis være noen flere timer i løpet av året. Tenk for eksempel om samtlige sommerhytte-eiere på Hvaler første helg i oktober dro til en høstkald hytta for å gjøre den klar for vinteren, og satte på alt tilgjengelig av varmeovner for å få hytta lun, slo på berederen (man vil da kunne ta seg en varm dusj på hytta når surt høstregn siler ned!) og på komfyren er både plater og steikeovn i drift... På fredag ettermiddag og kveld kunne nok strømkabelen fra fastlandet - dimensjonert for jamt, beskjedent forbruk i sommermåndene - bli mer enn lunken. I fjell-hyttebyer har du tilsvarende på fredag-lørdag før palmesøndag: Når hytta skal varmes opp, varmtvannet beredes og velkomstmiddagen tilberedes må kablene tåle ganske hard belastning.

Så lenge vi er villig til å betale en så høy fastpris for 8765 timer i året at leverandøren har bygget ut enorm kapasitet kun for at vi skal kunne ha uhemmet forbruk den 8766. timen, da er det greit å si nei takk til effektledd på nettleia, og heller ta det som en betydelig høyere fastpris. Det kan synes som at ganske mange forbrukere faktisk foretrekker den løsningen. Men 'moralsk sett' sier man jo fra seg ganske mye av retten til å klage på høy nettleie, ved å stille seg sammen med de som høylydt krever at man ikke skal 'straffes' med noen effekt-tariff selv om man - som alle andre - har et enormt høyt forbruk i ribbetimen. (Eller når Hvaler-hytta skal klargjøres for vinteren.)

HSt
   #32
 31 259     Lillestrøm kommune     0
Jeg skjønner ikke dette fokuset på å få utgiftene til
bli faste, i snitt bør jo nettselskapene få inn det de trenger å drifte nettet selv med kun variable kostnader og i tillegg blir det samfunnsnyttig gevinst ved å frigi strømforbruk til nye formål via lønnsom ENØK. Uten en grad av lønnsomhet vil ikke ENØK tiltak gjennomføres og det er i denne retningen de nye fast avgiftene går.
   #33
 3 277     I huset mitt     1
Saken er vel så enkel at ønsket er å ikke måtte gjøre noen store oppgraderinger i nettet/skyve det foran seg så langt det går, kombinert med økt forbruk da alt jo skal elektrifiseres.
-Da må noe last flyttes, det er forbrukerene som enklest kan dette og voila her er vi. Cool


   #34
 2 918     Vestlandet     1
Jeg skjønner ikke dette fokuset på å få utgiftene til
bli faste, i snitt bør jo nettselskapene få inn det de trenger å drifte nettet selv med kun variable kostnader og i tillegg blir det samfunnsnyttig gevinst ved å frigi strømforbruk til nye formål via lønnsom ENØK. Uten en grad av lønnsomhet vil ikke ENØK tiltak gjennomføres og det er i denne retningen de nye fast avgiftene går.


Utgiftene er nå som de er. Det er et prinsipp i samfunnsøkonomi at en skal prise ressursene mest mulig slik de er, for å maksimere samfunnsøkonomisk nytte. Så hvis samfunnsøkonomisk nytte er målet, burde fastleddet være enda høyere og energileddet enda lavere enn det nettselskapene får pålegg om nå.


HSt
   #35
 31 259     Lillestrøm kommune     0
Det er her jeg mener argumentasjonen svikter for utgiftene dekkes jo inn med en bruks prising av nettleie og en mister masse verdifull ENØK som jo er veldig samfunnsøkonomisk gunstig. Uten må vi bygge mere vannkraft når vi ikke vil ha vind. Jeg skjønner ikke at det er vanskelig å skjønne
   #36
 2 918     Vestlandet     2
Det du sier er basert på et premiss om at det er udelt positivt å bruke mindre strøm for alle. Det er det ikke.



Når energileddet er høyere enn marginaltapet i nettet, vil de som bruker mye strøm i løpet av et år, betale en uforholdsmessig andel av kostnaden med å ha et strømnett. Det er urettferdig og ikke samfunnsøkonomisk optimalt.
HSt
   #37
 31 259     Lillestrøm kommune     1
Du glemmer hele tiden hvor strømmen skal komme fra, for hver kWh du mister i ENØK må du bygge ut mer energikilder, i dagens situasjon hvor er det du planlegger å få dette?

Og storforbruker har mer nytte av bedre energidekning og lavere priser, igjen må produksjon opp eller forbruk ned. Men det biter visst ikke på deg.

   #38
 2 918     Vestlandet     0
Jeg glemmer ikke, bare fordi jeg argumenterer mot deg.

Produksjonen går opp når lønnsomheten går opp. Det vil si høyere priser over langre tid, eller lavere produksjonskostnad.

HSt
   #39
 31 259     Lillestrøm kommune     0
Så du sier det regner mere og kan renne mere vann gjennom fulle vannrør fordi prisen går opp

Det er noe med kapasitet på vannkraftverk som ikke kan økes uten evt oppgradering

Logikken er fortsatt ikke her slik jeg ser det
   #40
 2 918     Vestlandet     0
Det går an å bygge ut ny produksjonskapasitet også. Vind, noe vann, kjernekraft. I norge eller andre land, siden vi er kobla sammen.

Når prisen går opp får du også den enøk-effekten på forbrukssiden som du etterlyser.