Å ta en leder flere ganger gjennom en trafo vil oppfattes som en større srrøm. Det var det vi gjorde før når vi monterte kjøkkenwattmetere. To tørn ble målt som dobbelt strøm. Så å seriekoble ene fasen gjennom en kombiautomat vil bli oppfatta som om det lekker like mye strøm som laststrømmen. Det vil ikke fungere.
Seriekobling av motorvern er ikke nødvendig lengre fordi "alt" av motorvern de siste 20 åra har differensialutløsing.. Det vil si at det er nok med overstrøm i en pol så vil motorvernet løse ut.
Vanlige motorvern føler ikke på om det er spenning eller ikke, de føler kun hvor stor strøm som går og om bimetallet blir varmt. Ved fasebrudd vil normalt strømmen i de to friske fasene øke mye og dermed trippe vernet.
Seriekobling av motorvern er ikke nødvendig lengre fordi "alt" av motorvern de siste 20 åra har differensialutløsing.. Det vil si at det er nok med overstrøm i en pol så vil motorvernet løse ut.
Dette vet jeg for lite om. Kan du beskrive funksjonen til differensialutløsning? Prinsippskisse noe sted?
Jeg ser at det finnes lenker med "differensialutløsning", men finner ingen definisjon. Ordet synes å indikere at det er en forskjell som trigger utløsning. Jfr en JFB. I et termisk rele hevdes at strøm i kun en faseleder kan løse ut, men strøm i alle faseledere vil også løse ut. Hvor er differensen som trigger utløsningen?
Jeg ser at det finnes lenker med "differensialutløsning", men finner ingen definisjon. Ordet synes å indikere at det er en forskjell som trigger utløsning. Jfr en JFB. I et termisk rele hevdes at strøm i kun en faseleder kan løse ut, men strøm i alle faseledere vil også løse ut. Hvor er differensen som trigger utløsningen?
Seriekobling av motorvern er ikke nødvendig lengre fordi "alt" av motorvern de siste 20 åra har differensialutløsing.. Det vil si at det er nok med overstrøm i en pol så vil motorvernet løse ut.
Det er dette utsagnet jeg stusser over. Et gammelt termisk vern med bimetallfjærer kan lages slik at for mye strøm i minst en leder løser ut vernet.
Et vern med differensialutløsning mener jeg fungerer slik at en for stor differanse på strømmen i de tre lederne vil trippe vernet. Dvs at det tripper ved fase/viklingsbrudd selv om motoren løper i tomgang og ingen overstrøm er detektert.
Gitt at det fungerer slik, da kan en ikke unnlate å koble strøm i 3. leder, det er fasebrudd. Dersom en looper fase 2 gjennom også fase 3, så er ikke 3 strømløs. Imidlertid strømmen i 2 og 3 er nå i fase. Husker ikke nok teori til å regne på skissen til oblygre, men det er nærliggende å tro at releet vil trippe siden det ikke er noen kondensatorer i ekvivalentskjemaet.
Igjen, dette er bare funderinger fra en sofaelektrikker.
Ser nå at bruken av ordet differensialutløsning var tvilsom. Antagelig feil. Jeg mener at normale motorvern har tre separate bimetall som hver for seg kan trigge vernet. Da vil de løse ut selv om bare to av polene er brukt. Det samme vil gjelde automatsikringer, de har også separate vern i hver fase og hvert av dem kan trigge automaten.
Differensialreleer som var beskrevet i tråden fungerer på en helt annen måte og sjekker at det er liten differanse på strømmen i de forskjellige fasene. Dette er et helt annet rele med annen oppbygging og annet bruksområde.
Så å seriekoble ene fasen gjennom en kombiautomat vil bli oppfatta som om det lekker like mye strøm som laststrømmen. Det vil ikke fungere.
Seriekobling av motorvern er ikke nødvendig lengre fordi "alt" av motorvern de siste 20 åra har differensialutløsing.. Det vil si at det er nok med overstrøm i en pol så vil motorvernet løse ut.
Dette vet jeg for lite om. Kan du beskrive funksjonen til differensialutløsning? Prinsippskisse noe sted?
Jeg ser at det finnes lenker med "differensialutløsning", men finner ingen definisjon. Ordet synes å indikere at det er en forskjell som trigger utløsning. Jfr en JFB. I et termisk rele hevdes at strøm i kun en faseleder kan løse ut, men strøm i alle faseledere vil også løse ut. Hvor er differensen som trigger utløsningen?
Er dette riktig ordbruk?
Ein får vern både med og uten differensialutløsying, men det er vel for det meste krav om at det skal være det.
Så for motorvern uten differensialutløysing treng ein ikkje seriekoble siste fase for ein/tofase motorer.
Her var ei bra side for forklarer dette.
http://www.globalspec.com/learnmore/electrical_electronic_components/relays_timers/protective_monitoring_relays
Det er dette utsagnet jeg stusser over. Et gammelt termisk vern med bimetallfjærer kan lages slik at for mye strøm i minst en leder løser ut vernet.
Et vern med differensialutløsning mener jeg fungerer slik at en for stor differanse på strømmen i de tre lederne vil trippe vernet. Dvs at det tripper ved fase/viklingsbrudd selv om motoren løper i tomgang og ingen overstrøm er detektert.
Gitt at det fungerer slik, da kan en ikke unnlate å koble strøm i 3. leder, det er fasebrudd. Dersom en looper fase 2 gjennom også fase 3, så er ikke 3 strømløs. Imidlertid strømmen i 2 og 3 er nå i fase. Husker ikke nok teori til å regne på skissen til oblygre, men det er nærliggende å tro at releet vil trippe siden det ikke er noen kondensatorer i ekvivalentskjemaet.
Igjen, dette er bare funderinger fra en sofaelektrikker.
Jeg mener at normale motorvern har tre separate bimetall som hver for seg kan trigge vernet.
Da vil de løse ut selv om bare to av polene er brukt.
Det samme vil gjelde automatsikringer, de har også separate vern i hver fase og hvert av dem kan trigge automaten.
Differensialreleer som var beskrevet i tråden fungerer på en helt annen måte og sjekker at det er liten differanse på strømmen i de forskjellige fasene. Dette er et helt annet rele med annen oppbygging og annet bruksområde.