#71
 205     0


Blir jo litt filosofisk dette, men forstår ikke hva de har i Bergen og hensikten.  ;)

Det er en stor fordel med TN kontra TT. Det er jordfeilstrømmen.

Et TT anlegg er egentlig et IT anlegg som har fått første jordfeil. Pga problemer med å holde gnistgapene i ITnettenes trafoer jordfeilfri ble TTnettet introdusert. Netteierne ga opp vedlikeholdet.

Et IT nett kan ha en jordfeil stående uten fare. Jordfeilstrømmen er liten.
I et TT nett vil jorfeilsstrømmen bli større da strøm kan gå fra trafo til jorfeilpunkt i bakken. Strømmen er ikke stor nok til å slå ut et vanlig vern i de fleste tilfeller.
I et TN nett blir feilstrømmen stor nok til å slå ut et vanlig vern.

Å oppgradere til TN fra TT er forsåvidt lurt sikkerhetsmessig, men de kunne spart kopper ved å øke spenningen når de fortsatt var igang.


Slik jeg har forstått det er det steder med mye lyn som er grunnen til at man har TT-nett, fordi gjennomslagsvernet blir slått ut (stjernepunkt direkte til jord) av lynet. Skal noe til hvor mange ganger man gidder å skifte disnouteren (eller hvordan det skrives)
Signatur

   #73
 57     0

Tror faktisk han har rett at det er 230V TN i Bergenstraktene. Ble snakket om det på et DLE møte jeg var på.

Heilt korrekt, i Bergenstraktene er det brukt ein del 230v TN frå gammelt av. Det betyr ikkje at ein nyttar fase-N dvs ca 133v men fase-fase som er 230v. Men dette er i bergenstraktene. Karen er frå Tromsø ser eg så her er det nok snakk om IT eller TT. I mange gamle hus er faktisk den einaste hovedjordingen tilkoblinga til støypejernsrøyr... Dersom denne ikkje er tilkobla har ikkje installasjonen ein referanse på jordingen og måleresultata blir vanskelege å tyda. Du må ha tak i røyrleggar og elektrikar for å koble til tjømmemuffe så må det sjekkast om du faktisk har ein hovedjording utanom. Ideelt skal tjømemuffa monterast liggande då det lettare gror belegg på innsida så det blir liten overgangsmotstand mellom koparbelegg på innsida av muffa og resten av røyret. Når dette er gjort og det er sjekka at det er hovedjord skal det vera ca 133v mellom alle fasane og jord. For å finne ut om ein av naboane har jordfeil kan ein slå ned hovedbrytaren og måle spenning mellom fase og jord på inntakssida (dette er elektrikerjobb by the way, kun til opplysning) Dersom voltmeteret f.eks viser f.eks 0v mellom fase 1 og jord mens det er 230v mellom fase 2 og jord er det full jordfeil av ein av naboane dine som bur i eit eldre hus utan jordfeilbrytar. I eit friskt nett skal det vera fasespenningv/roten3 mellom fase og jord, basta. Instrumentet kan og vise 60v mellom fase og jord noko som i praksis og er jordfeil og E-verket må uansett kontaktast slik at dei kan ut å finne feilen.  Dei har ansvar for å holde nettet sitt "friskt"
Signatur
   #74
 628     Bergen     0

Å oppgradere til TN fra TT er forsåvidt lurt sikkerhetsmessig, men de kunne spart kopper ved å øke spenningen når de fortsatt var igang.

Det var en oppgradering fra IT til TN/TT. Altså begge typene samtidig. Noen kunder har luftnett med 3 ledere og ingen jord, noen har gammelt kablet nett med papirisolerte kabler jordet i blykappen, og noen har moderne kabler med kobberskjerm eller en fjerde leder. Oppgraderingen bestod i å kortslutte gnistgapet. -Og dette ble nok gjordt lenge før det ble normalt  å levere 400V hjem til folk.. ;)


Dersom en hos forbruker ikke gir forbruker tilgang til N-leder hva skal en med den? En kan sløyfe den og sitter igjen med et TT-nett.

Med mindre vi snakker om noe annet enn vanlig 230V apparater hos forbruker, så forstår jeg ikke hva en Bergen skal med et TN-nett med en N-leder som ikke skal brukes til noe som helst annet enn vntuelt som en ekstra PE. Er det da et TN-system?
Blir jo litt filosofisk dette, men forstår ikke hva de har i Bergen og hensikten.  ;)

N-leder er sløyfet. Forbruker får kun PE-leder.  Det blir da et TN-sytem siden utsatte anleggsdeler hos kunden har direkte forbindelse til nullpunkt i nettet. Får forbruker N-leder har man TN-C/S
Hensikten har Hans hvert innpå, det blir mye arbeid å kontrolere flere tusen gnistgap hver gang det har hvert litt ruskevær. Når nullpunkt er direktjordet er tilstanden alltid den samme, mens IT blir TT straks dert har hvert litt overspenning. Ellers er det greit å kunne følge en jordfeil med tangampermeter, og store jordfeil tar enten en sikring, eller brenner seg av og blir lette og se.. ;D
   #75
 24,668     Akershus     0

Det blir da et TN-sytem siden utsatte anleggsdeler hos kunden har direkte forbindelse til nullpunkt i nettet.


Nå er jeg med  Smile Denne setningen definerer "N" i uttrykket "TN-system". Beklager at jeg må ha det med tesje, men det er jo greit å vite nøyaktig hva en snakker om.  Wink
Signatur
   #76
 22,342     Akershus     0

N-leder er sløyfet. Forbruker får kun PE-leder.  Det blir da et TN-sytem siden utsatte anleggsdeler hos kunden har direkte forbindelse til nullpunkt i nettet. Får forbruker N-leder har man TN-C/S

Nå snakker du om å fjerne N-leder hos forbruker. Det blir vel å endre det fra TN-CS til TN-C. Tar du bort hele Nledern i systemet, dvs fra stjernepunktet i trafoen og helt til forbruker har du ikke et TNsystem.

Om lederen du får i et TNsystem kalles PE, PEN eller N så er det samme greia. Det er ikke plasten utenpå som definerer hva lederen er tilkoblet.
   #77
 24,668     Akershus     0
Jfr montrørboka 1.utg.

Første bokstav I eller T:

I = isolert midtpunkt
T = jordet midtpunkt

Andre bokstav:
T = Direkte elektrisk forbindelse mellom utsatte ledende deler og installasjonens egen jordelektrode
N = Direkte elektrisk forbindelse mellom utsatte ledende deler og systemets jord [nullpunkt]

Av dette følger at dersom en fremfører L1,2,3 og PE, så er 2. bokstav = N oppfylt, altså et TN-system.

Hva nå om en ikke fremfører N-leder? Systemet er ikke TN-S (S= separat N og PE) og heller ikke TN-C (C=common = felles N og PE)

Mao, etter denne definisjonen er anlegget i Bergen et TN-system, men ikke TN-S eller TN-C. Hva slags TN-system er det da?



Signatur