3,919
13
0
Lav spenning på en eller flere kurser etter tordenvær
633
0
Vi hadde tidligere i uka et ganske kraftig tordenvær.
Strømmen gikk ikke helt, men på 3-4 av kursene i huset ble det alt for lite spenning.
Jeg målte med multimeter, og fant +/- 200V i kursene for vannpumpe og varmtvannsbereder, og i den ene kursen i 2. etasje var det helt ned mot 50V.
Spenningen varierte hele tiden.
Dette var nok forårsaket av lynnedslag i nærheten av transformator, for etter at vi hadde meldt om feilen kom ble det fikset i løpet av noen timer.
Men hva er det som skjer i slike tilfeller? Her det en av fasene som faller helt ut?
Har hatt dette problemet tidligere også ved tordenvær.
Kan det elektriske anlegget, eller utstyr som er koblet til dette ta skade?
Vi trekker jo ut følsomme saker som modem, router, pc, tv og slikt når det tordner. Men hva med vannpumpe og varmtvannsbereder? Komfyren hadde også for lite spenning, den får jeg ikke trekt ut uten å demontere sokkel..
Strømmen gikk ikke helt, men på 3-4 av kursene i huset ble det alt for lite spenning.
Jeg målte med multimeter, og fant +/- 200V i kursene for vannpumpe og varmtvannsbereder, og i den ene kursen i 2. etasje var det helt ned mot 50V.
Spenningen varierte hele tiden.
Dette var nok forårsaket av lynnedslag i nærheten av transformator, for etter at vi hadde meldt om feilen kom ble det fikset i løpet av noen timer.
Men hva er det som skjer i slike tilfeller? Her det en av fasene som faller helt ut?
Har hatt dette problemet tidligere også ved tordenvær.
Kan det elektriske anlegget, eller utstyr som er koblet til dette ta skade?
Vi trekker jo ut følsomme saker som modem, router, pc, tv og slikt når det tordner. Men hva med vannpumpe og varmtvannsbereder? Komfyren hadde også for lite spenning, den får jeg ikke trekt ut uten å demontere sokkel..
Ville ringt og spurt e-verket om de har noen tips, sekundært fått tak i en elektriker som kan se på problemet. Hvis du har en eller flere kurser med normal spenning ville jeg tro at kun en av fasene er gått.
edit - ser at problemet er fikset, da trenger du jo ikke hjelp med feilsøkingen
Noe utstyr, typisk ovner uten elektronikk, vil funger greit uten skade, men med elendig effekt. Elektronisk utstyr vet en lite om.
Dette gjelder der det er 230V IT-nett. Med TN vil en fase falle ut og de andre fungere ok. Tre-faseutstyr kan være vanskeligere å starte og vil gå med redusert effekt.
Feilen kan være ute i gata eller egen hovedsikring om en har skrusikringer, mindre sannsynlig med moderne automater.
Releer og kontaktorer kan benyttes i sikringsskap for ulike styringsformål. Man finner også releer i termostater, platetopper, ladere til elbiler og diverse andre elektriske apparater og enheter.
Problemet er visst elektronikken får nok spenning slik at styringen av releet fungerer, men samtidig kan spenningen være for lav til å holde releet tilstrekkelig lukket. Dersom releet da styrer en større belastning, så vil det oppstå varmgang i releet over tid.
Det verste eksemplet jeg har vært ute for var et snøsmelteanlegg. Styringsenheten i sikringsskapet hadde tilstrekkelig spenning til å fungere, da den var merket med driftsspenning fra 100 - 240VAC. Kontaktoren som styrer varmekablene har vanligvis 230V spole. I dette tilfellet var det tilkoblet et 4,5kW snøsmelteanlegg (varmekabler i utvendig grunn). Bygget var forsynt med knivsikringer/smeltesikringer som hovedinntak, hvor den ene sikringen var defekt. Det ble etter hvert oppdaget at det luktet kraftig brent fra et sikringsskap, hvor styringsenheten fra snøsmelteanlegget var plassert. Kontaktoren som styrer varmeanlegget var fullstendig smeltet og isolasjonen på lederne var begynt å smelte. I verste tilfelle kunne dette utviklet seg videre, men ble heldigvis oppdaget i tide.
Spenningsdeling er ikke så vanlig lengre, da man stort sett benytter automatsikringer i nye anlegg. Likevel benytter nettselskapene fortsatt en del smeltesikringer, så spenningsdeling kan fortsatt oppstå. Jeg vil tro de fleste elektriske enheter har underspenningsbeskyttelse. Likevel kan en komme ut for eksempler som dette, hvor det er en sammensetning av ulike enheter med forskjellig merkespenning. Styringssystemer som KNX og lignende kan gi tilsvarende problemer når det er benyttet kontaktorstyringer.
Enig i at lav spenning kan gi driftsforstyrrelser, f.eks. at motorer ikke starter, men blir stående og brumme, da brenner de fort.
Men releer og kontaktorer? Det vanlige er at det skal "mye" spenning til før ankeret begynner å bevege seg, deretter går det lynraskt. Strømmen for å holde et rele er brøkdelen av den som skal til for å få det til å trekke. Det lages endog relekretser der strømmen reduseres ettet at det har trukket. Mao, kontakttrykker er ok såfremt det er spenning nok til at releet i det hele tatt trekker.
Dersom en stikkontaktkurs, kommer i serie med styrestrømmen til en rele/kontaktorstyring, så vil belastningen som er tilkoblet stikkontaktene være avgjørende for spenningsdelingen. La oss si det er tilkoblet en varmeovn til en av stikkontaktene, en 2000W radiatorovn. Visst vi skisserer et scenarie hvor termostaten til varmeovnen er utkoblet i det spenningsdelen skjer, altså at den ene fasen faller ut. Kontaktoren kan ha nok spenning til å holde kontaktsettet tilstrekkelig lukket i det situasjonen oppstår. Temperatuen i rommet faller, og termostaten kobler inn et 2000W varmeelement. Siden belastningen nå ligger i serie, så vil det oppstå et kraftig spenningsfall i seriekoblingen, som etter all sannsynlighet vil få kontaktoren til å falle ut. Spenningsdelen i kretsen kan nå videre være såpas lav, at kontaktoren ikke får tilstrekkelig energi til å koble inn igjen, og blir stående å brumme i stedet. Med en høy belastning tilkoblet kontaktoren, så har man det hele i gang.
Kontaktoren trekker ikke igjen? Mao kontaksettet står åpent og ingenting er på gang.
Dog, helt enig i at situasjonen er uoversiktlig og en bør koble ut mest mulig på de aktuelle kursene til situasjonen er avklart. Vanlige glødepærer over bryter kan stå med sitt måneskinn.
Kontaktsettet er vanligvis fjærbelastet. Spenningsdelingen blir ofte rundt halv spenning, pluss/minus selvsagt, så det er som oftest tilstrekkelig spenning til å få noe reaksjon i spolen. Siden kontaktsettet er fjærbelastet, så vil kontaktoren ofte stå å "klappe" ved halv spenning. Med stor belastning på kontaktsettet, så vil man kunne få små lysbuer internt i kontaktoren som medfører varmeutvikling.
Problemet i slike situasjoner er at de er ofte vanskelig å oppdage. En vanlig forbruker er gjerne ikke kjent med problemet, og tenker på helt andre ting. Som TS nevner; rutere, modem, TV osv slike ting. Slike apparater kan selvsagt ta skade og bli ødelagt, men de utgjør ikke noen direkte brannfare ved spenningsdeling. Releer og kontaktorer derimot kan utgjøre en viss fare i enkelte slike situasjoner.
Dersom du setter litt strøm på et rele vil det ikke skje noe. Øker du strømmen, vil du til slutt nå et felt i jernkretsen som balanserer/overvinner kraften fra fjærbelastningen. Ankeret vil begynne å bevege seg, luftgapet blir ørlite mindre og trekkraften øker dramatisk. Releet/kontaktoren klapper til med et smell. Å holde ankeret i en mellomposisjon der det "svever" er nær umulig, dette er en positiv tilbakekobling. Har det begynt å bevege seg, så fortsetter det og det er ikke mulig å holde tilbake. Når ankeret først er trukket til er jernkretsen lukket og det trengs vesentlig mindre strøm for å holde jernkretsen lukket.
Om strømmen synker etter at kretsen er lukket, vil en kunne komme i den motsatte situasjonen, ankeret faller fra. Her vil magnetkraften falle dramatisk idet jernkretsen begynner å åpne og gapet vokser fort.
Jeg ser ikke at en kontaktor oppfører seg annerledes.
Trenger du mer bevis...?