Leilighet med 25 amp hovedsikring
1
0
Hei,
Jeg er i ferd med å kjøpe meg en leilighet og har funnet en som jeg vurderer å by på. En ting jeg har stusset på er at det er en hovedsikring på 25 Amp. Det var sikkert ok i 1963 da den ble bygget men nå er vel dette litt snaut på en leilighet på 75 m2? Er det uproblematisk for en eletrikker å oppgradere denne? Selger har opplyst at sikringen går på kjøkkenet når en bruker flere ting sammtidig... det er jo litt slitsomt :) Er dt noen som tør komme med et estimat på hva det kan koste å få en fornuftig hovedsikring?
takk for svar på forhånd
Jeg er i ferd med å kjøpe meg en leilighet og har funnet en som jeg vurderer å by på. En ting jeg har stusset på er at det er en hovedsikring på 25 Amp. Det var sikkert ok i 1963 da den ble bygget men nå er vel dette litt snaut på en leilighet på 75 m2? Er det uproblematisk for en eletrikker å oppgradere denne? Selger har opplyst at sikringen går på kjøkkenet når en bruker flere ting sammtidig... det er jo litt slitsomt :) Er dt noen som tør komme med et estimat på hva det kan koste å få en fornuftig hovedsikring?
takk for svar på forhånd
men selv med 32A er det snaut, det går om man tenker litt
hvordan er oppvarming? felles, radiatorer ?
Det kan kanskje være mulig å øke til 3-fase dersom det er slikkabling frem til skapet.
2*25A ca 5750W
3*25A ca 9947W, men vanskelig å komme så høyt i praksis.
Vi hadde 3*25A i mitt barndomshjem. Nær aldri noe sikringsbrudd. Skrusikringer. Fyrte endel med koks og ved.
Det er nok en grunn til at det fremdels sitter så små sikringer der (les kostbart å gjøre noe med).
Jeg bodde i tre år i et hus med 20A hovedsikring - og det var en enebolig, ikke en leilighet med andre varme leiligheter vegg i vegg. Selv om det hodt strømregningen nede, hadde jeg en betydelig utgiftspost til sikringer
Lang historie følger - folk som kun leser one-liners kan stoppe lesingen her
Joda, huset, fra 1950-tallet hadde fossil oppvarming, men knapt isolasjon overhodet. Oljefyren var vesentlig nyere enn huset; tenneren var sågar merket 'electronic'. Så gikk oljetanken tom, og fyren ville ikke starte opp etter oppfylling av tanken.
Jeg ringte servicemann, 100 km unna, over fjellet. Dette var tredje uke i desember, og mannen nærmest skjelte meg ut for å tro at han midt i julestria kunne forlate kone og barn og reise over fjellet for å ordne mine problemer ... Hadde jeg visst at vi da var på vei inn i tre ukers sprengkulde, av typen 'Det har blitt mildere, det var bare tjuefem minus i dag tidlig', ville jeg ikke gitt meg så lett, men jeg la på røret og belaget meg på en kald jul.
Jeg regnet med at det var snakk om luft i rørene, at oljen ikke kom fram til brenneren. Selv om jeg med en liten trakt og pipette til hjelp helte minst en liter olje ned i rørene, var det null tegn til liv.
I slutten av romjula var kulda like intens (og sikrings-budsjettet stigende). Jeg dristet meg til en ny telefon til servicemannen, og fikk omtrent samme utskjelling på nytt. Jeg orket ikke krangle meg til å få service, men gikk istedet til en av driftsfolkene på jobben: Du kjenner til oljebrennere, kanskje du kan redde meg?
Karen sjekket alle de vanlige tingene, godtok min bedrying av at jeg hadde fylt olje i rørene for å få ut luft, og så kikket han på 'electronic' kontrollboksen ... 'Hey, er dette dekselet satt skikkelig på?' Han ga det et kakk på siden, og det smatt skikkelig inn i sporet. Vi sjekket det etterpå: Når jeg trykket på 'Start' på dekselet skulle trykknappen ha truffet en mikrobryter inne i boksen. Fordi dekselet ikke var skjøvet skikkelig på plass, bommet knappen på bryteren. Hadde dekselet fra 'dag 1' stått riktig, ville jeg antagelig sluppet selv den aller første telefonen tii servicemannen, og sluppet to utskjellinger. Jeg ville sluppet tre uker i iskulde (ved å avgrense et hjørne i stua med ulltepper fra taket hadde jeg klart å få temperaturen opp til 14 grader der; soverommet var rundt frysepunktet).
Det var i disse tre ukene sikrings-budsjettet ble fullstendig sprengt.
Bonus-historie fra disse tre sprengkulde-ukene: I langvarig kulde blir snøen løs og kornete. Jeg bodde på ei flate rett under en knekk i terrenget der fjellsiden gikk bratt opp, og vinden samlet masse løssnø. Et par ganger om dagen måtte jeg ta mine to hunder, langhårede St.Bernharder, ut på luftetur. Snøen bar slett ikke - jeg måtte presse meg gjennom den omtrent som når man går utover langgrunna på ei badestrand, med vann / snø til langt over knærne. Hundene var bak meg, og jeg snudde meg for å se hvordan de hanterte seksti centimeter løst snø-pulver. Det gikk helt fint! Selv om snøen slo sammen over ryggen på dem, kunne de svømme 'bikkjesvømming' gjennom snøen, holdt på den måten greit følge med meg, og nøt kjøligheten i fulle drag!