Hehe, det enkleste er ofte det beste. Jeg begynte å se litt på denne stolpen i uka som var og tenkte jeg fikk prøve litt forskjellig. Etter en stund oppdaget jeg at lampen er laget slik at den kan, sammen med sokkel inni, vris rundt det påskrudde festet. Da var alle alarmklokker på og jeg skrudde ned hele saken (skiten). Og ganske riktig, summen av rusk og rask inne i lampen samt at ledningene kan bevege seg mer enn godt er skapte en kortslutning inne i lampen. Trivielt å fikse.
Godt jeg sjekket dette før stolpen ble gravet opp
Signatur
Hus fra 1973 i relativt grei stand både oppe og nede, men ting skal oppgraderes etterhvert. Forseggjort uterom så slites mellom det og huset i sommerhalvåret.
Elektroingeniør fra NTH, men har glemt mye da jeg utvikler programvare dagen lang.
Fint at det ble en enkel løsning på feilen. Et godt tips for andre med ukjent bruddsted i en lang kabel er å bruke multimeter med mulighet for kapasitans måling. Da måler man kapasitansen i begge ender med meteret og beregner bruddstedet etter forholdet mellom kapasitansverdiene. Skal en finne et bruddsted enda mer nøyaktig, kan en hyre inne en person med oscilloskop og en signalgenerator som da bruker utstyret til å finne bruddstedet med pulsrefleks målemetode.
Skal en finne et bruddsted enda mer nøyaktig, kan en hyre inne en person med oscilloskop og en signalgenerator som da bruker utstyret til å finne bruddstedet med pulsrefleks målemetode.
For 25 år siden da en TDR kostet 70.000 kr var det nok regningsvarende å leie inn en mann.
Med dagens timepriser lønner det seg nok å kjøpe sin egen TDR (Time Domain Reflectometer) og finne kortslutningen eller bruddet selv. Prisene ligger vel i dag på 1300 kr og oppover.
Fint at det ble en enkel løsning på feilen. Et godt tips for andre med ukjent bruddsted i en lang kabel er å bruke multimeter med mulighet for kapasitans måling. Da måler man kapasitansen i begge ender med meteret og beregner bruddstedet etter forholdet mellom kapasitansverdiene. Skal en finne et bruddsted enda mer nøyaktig, kan en hyre inne en person med oscilloskop og en signalgenerator som da bruker utstyret til å finne bruddstedet med pulsrefleks målemetode.
Kan du utdype denne litt mere?Hvordan beregner du dette?
Sitat fra: Maksmekker på I dag kl. 09:07:44 Fint at det ble en enkel løsning på feilen. Et godt tips for andre med ukjent bruddsted i en lang kabel er å bruke multimeter med mulighet for kapasitans måling. Da måler man kapasitansen i begge ender med meteret og beregner bruddstedet etter forholdet mellom kapasitansverdiene. Skal en finne et bruddsted enda mer nøyaktig, kan en hyre inne en person med oscilloskop og en signalgenerator som da bruker utstyret til å finne bruddstedet med pulsrefleks målemetode.
Kan du utdype denne litt mere?Hvordan beregner du dette?
Det var et fint lite tips! Takk!
Hadde ikke hørt om metoden før, men den virker fornuftig. Jeg vil tro at man ser på kabelen som en kondensator. Vi lærte på ungdomsskolen at en kondensator er to plater tett sammen, men det vil jo bli litt av den samme effekten ved to ledere i samme kabel. Det er nærliggende å tro at kapasitansen da er proporsjonal med lengden på kabelen: Dobler du lengden på kabelen, dobler du hvor mye strøm du kan "lade" opp mellom lederne. Dette støttes av Wikipedia-artikkelen om kapasitans, som sier at kapasitansen er proporsjonal med det felles arealet mellom de to lederne i kondensatoren. Si at man har en kabel som går fra A til C, med et brudd i B, og at alt annet av kabler eller belastninger er koblet fra. Mål kapasitansen i punkt A og i punkt C. Hvis de to er like, ligger bruddet omtrent midt på. Er kapasitansen i A større enn i C, må kabeldelen AB være lengre enn kabeldelen BC. Og dette blir rent proporsjonalt.
Kall kapasitansen ved A for CA, kapasitansen ved C for CC, lengden fra A til C for LC, lengden fra A til B for LB. Da påstår jeg at LB = LC * CA / (CA + CC). Altså: Du måler lengden på kabelen mellom de to punktene. Pluttifliser dette med forholdet mellom kapasitansen ved A og den totale kapasitansen, altså kapasitansen ved A pluss kapasitansen ved B. Dette forholdet forteller jo hvor mye av kondensatoren som er koblet til A i forhold til hele kondensatoren slik den var før bruddet.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Et godt tips for andre med ukjent bruddsted i en lang kabel er å bruke multimeter med mulighet for kapasitans måling. Da måler man kapasitansen i begge ender med meteret og beregner bruddstedet etter forholdet mellom kapasitansverdiene.
Har du gjort dette i praksis? Vil du få skikkelige målinger når kabelen er fysisk skadet med vannintrengning, faseledere delvis sammenbrent mot andre faser og jord? Jeg har ikke erfaring med denne type måling, men jeg er skeptisk. Ikke misforstå, tar jeg feil betyr bare det at jeg har lært noe nytt
Om det er brudd under bakken og kabelen er full av vann er det vanskelig å garantere et langvarig resultat
En kan vanligvis gardere seg mot væskeinntregning fra grunn og ytterkappe ved å benytte fortregningsmedium.
Skjøt lederne og isoler med vulktape+el.tape (evt. 2-lag krympestrømpe med lim). Fjern ytterkappen av kabelen omtrent som vist i prinsipp-skissen. Plasser inne i sylinder av plast, metall el. Fyll sylinder med silicon eller annet ikke-ledende materiale med høy viskositet. Tett endene av sylinder med eks aldringsbestandig tape, krympestrømpe eller annet.
(...)Jeg vil tro at man ser på kabelen som en kondensator. Vi lærte på ungdomsskolen at en kondensator er to plater tett sammen, men det vil jo bli litt av den samme effekten ved to ledere i samme kabel.(...)
Finn deg en fin kveil med PR, samme hva slags kvadrat. Dra frem meggeren og sjekk at femti-meteren er "hel". Ta på jord og fase og lær noe nytt! En må alltid huske å kortslutte varmekabelen dersom man megger den før man legger den... Det har jeg lært (en del ganger).
Signatur
Klikk her for å føle deg teit... (Gi det et sekund)
Silikon i ulike former har blitt brukt i mange decennier for å beskytte elektriske kretser og koplinger for bla fuktighet. Brukes bla i termineringer som må tåle opp til 180 gr. C. og 15.000 psi trykk. Silikon er nødvendigvis ikke bare patronene du kjøper på Europris for 19.90.
Det stemmer, Bravopapa, at det blir problemer med å bruke kapasitans måling på en kabel med jordfeil og brudd. Da bruker vi her ute (offshore) megger og måler inn fra begge sider, mens vi måler spenningsfallet i mV eller mikrovolt over lederen som er inntakt og får et forholdstall som viser hvor langt ute bruddet eller kortslutningen er.
Godt jeg sjekket dette før stolpen ble gravet opp
Elektroingeniør fra NTH, men har glemt mye da jeg utvikler programvare dagen lang.
For 25 år siden da en TDR kostet 70.000 kr var det nok regningsvarende å leie inn en mann.
Med dagens timepriser lønner det seg nok å kjøpe sin egen TDR (Time Domain Reflectometer) og finne kortslutningen eller bruddet selv.
Prisene ligger vel i dag på 1300 kr og oppover.
Kan du utdype denne litt mere?Hvordan beregner du dette?
Det var et fint lite tips! Takk!
Hadde ikke hørt om metoden før, men den virker fornuftig. Jeg vil tro at man ser på kabelen som en kondensator. Vi lærte på ungdomsskolen at en kondensator er to plater tett sammen, men det vil jo bli litt av den samme effekten ved to ledere i samme kabel. Det er nærliggende å tro at kapasitansen da er proporsjonal med lengden på kabelen: Dobler du lengden på kabelen, dobler du hvor mye strøm du kan "lade" opp mellom lederne. Dette støttes av Wikipedia-artikkelen om kapasitans, som sier at kapasitansen er proporsjonal med det felles arealet mellom de to lederne i kondensatoren. Si at man har en kabel som går fra A til C, med et brudd i B, og at alt annet av kabler eller belastninger er koblet fra. Mål kapasitansen i punkt A og i punkt C. Hvis de to er like, ligger bruddet omtrent midt på. Er kapasitansen i A større enn i C, må kabeldelen AB være lengre enn kabeldelen BC. Og dette blir rent proporsjonalt.
Kall kapasitansen ved A for CA, kapasitansen ved C for CC, lengden fra A til C for LC, lengden fra A til B for LB. Da påstår jeg at LB = LC * CA / (CA + CC). Altså: Du måler lengden på kabelen mellom de to punktene. Pluttifliser dette med forholdet mellom kapasitansen ved A og den totale kapasitansen, altså kapasitansen ved A pluss kapasitansen ved B. Dette forholdet forteller jo hvor mye av kondensatoren som er koblet til A i forhold til hele kondensatoren slik den var før bruddet.
Har du gjort dette i praksis?
Vil du få skikkelige målinger når kabelen er fysisk skadet med vannintrengning, faseledere delvis sammenbrent mot andre faser og jord?
Jeg har ikke erfaring med denne type måling, men jeg er skeptisk.
Ikke misforstå, tar jeg feil betyr bare det at jeg har lært noe nytt
Silikon bruker du IKKE
Finn deg en fin kveil med PR, samme hva slags kvadrat. Dra frem meggeren og sjekk at femti-meteren er "hel". Ta på jord og fase og lær noe nytt! En må alltid huske å kortslutte varmekabelen dersom man megger den før man legger den... Det har jeg lært (en del ganger).
Silikon i ulike former har blitt brukt i mange decennier for å beskytte elektriske kretser og koplinger for bla fuktighet. Brukes bla i termineringer som må tåle opp til 180 gr. C. og 15.000 psi trykk.
Silikon er nødvendigvis ikke bare patronene du kjøper på Europris for 19.90.