Stemmer det du skriver. Når en el-motor roterer, vil den fungere både som motor og som "generator". I fritt løp vil "generatorspenningen" være svært nær nettspenningen og motoren trekker nesten ikke strøm fra nettet.

Dersom du forsøker å starte en motor som er blokkert, vil den snart brenne opp. Den mest vanlige elmotoren er asynkronmotorer. De kalles også for "kortslutningsmotorer". Dette fordi de er meget "tørste" ved oppstart.

For å forstå dette bør man først lese om magnetisme i feks en bok om elektroteknikk.

Motoren vil bruke mye strøm på å magnetisere spolene, og "dra igang" rotoren. Den induserte spenningen i rotoren er nødvendig for at motoren skal fungere, rotoren må også ha en magnetfelt. Dette gir en skyv/dra effekt mellom magnetfeltene i stator og rotor. Nordpol mot nordpol blir skyv, sydpol og nordpol blir dra. Dette endrer seg i det dreiefeltet i stator passerer rotor. Altså er det N-N før det passerer, og N-S når det har passert. Fluksen rundt hver leder i rotoren er motsatt rettet av dreiefeltet i statoren. Det er dette som gir dra/skyv effekten.

En asynkronmaskin kan også benyttes som generator, dvs at man tar ut spenning istedenfor å tilføre spenning. Da må det tilføres en mekanisk kraft som gjør at motoren overgår det synkrone turtallet (som i praksis er turtall på tomgang) Synkront turtall kan reduseres ved å tilføre flere polpar i statoren.

Asynkronmaskinen benyttes dog stort sett som motor. Her til lands er den noe brukt som generator i vindkrafverk. I vannkraftverk benyttes synkronmaskin.

KjellG Monday, October 28, 2013

I fritt løp vil "generatorspenningen" være svært nær nettspenningen og motoren trekker nesten ikke strøm fra nettet.

Jeg er ikke helt enig. På tomgang vil motoren fremdeles trekke en god del strøm grunnet magnetiseringsstrøm (svært lav cos phi)

Den magnetiseringen skjer for hver syklus i sinusen. Hvorfor mener du at dette gir ekstra startstrøm?

Jeg mener ikke at det gir ekstra startstrøm, men at strømmen i tomgang (motor uten belastning) er relativt stor. Startstrømmen bestemmes av viklingene i rotor, ikke belastningen. Når motoren går på tomgang vil det være svært lav cos phi, grunnet magnetiseringsstrøm i viklingene. Når belastningen legges inn vil cos phi øke (reaktiv del reduseres)

Hva er polpar? Er det de ulike spolene som sitter i statoren, og som man kobler strømmen fra elnettet til? Hvorfor vil flere polpar føre til lavere turtall?

På vekselstrømsmaskiner er det vanlig at arbeidsviklingene sitter på stator. Polpar kan forvirre litt, på 3-fasemaskiner opptrer polene i sett av 3, altså ikke i "par".

En grei forståels av hvorfor økende polantall reduserer hastigheten er at rotor/ankeret "hopper frem en pol per sinussyklus".

Ja, polpar er "antall par med magneter" som danner magnetfeltet. Tre spoler (en spole pr. fase) danner ett par. I dette tilfellet benyttes elektromagneter, dvs spoler som danner magnetfelt når de tilføres spenning.

Synkront turtall blir: frekvens x 60 sekunder / antall polpar. Man ser av formelen at antall polar kan regulere turtallet. Ved 50Hz og 1 polpar blir turtallet 3000 omdr. pr. min. Ved 2 polpar blir det 1500 omdreininger, osv.


Edit: Kjell kom i forveien.

I Likestrømsmotorer (som kalles universalmotorer når de kjøres på AC) bestemmes turtallet av påtrykt spenning. Turtallet øker (og strømtrekket minker) til den induserte motelektromotoriske kraften balanserer påtrykt spenning. Her er det mao ikke polantallet som bestemmer turtallet.

En snedig link : http://zone.ni.com/devzone/cda/ph/p/id/46

Hva skjer hvis du reduserer spenningen på feltet i en slik motor? Likestrømsmotorene kan settes opp på flere måter.