Jeg skjønner at disse avgir noe varme, men lasten er i mitt tilfelle ikke veldig stor. Hva tror du om å ha en ekstern SSR (type billig fra ebay) montert mot mur, og legge styresignalet til reléene fra elkotermostaten til dette solid state reléet. Det blir jo et enpolig brudd (som har vært diskutert før ang varmekabler).SSR lekker jo litt, men det burde ikke være noe problem med lekasjestrøm på en varmekabel. I mitt tilfelle er det jo en beskjeden last på 600W som skal kobles på, så tenker at dette ikke hadde utviklet noe farlig varme montert utenfor boksen? Koster veldig lite, så det hadde jo gått an å prøve.
Det vil jo ikke ha noe poeng. Du har jo fortsatt Elko-termostaten som lager lyd. Eller tenker du å lodde vekk releet i termostaten for så å lage din egen løsning med et SSR koblet mot elektronikken i Elko-termostaten? I så tilfelle er du over på en løsning som er svært lite lovlig. Pr dags dato kjenner jeg ikke til noen termostater med triacutgang, men jeg vet de finnes (dog svært svært få). Jeg vil også tro at termostat med triacutgang har svært begrenset med funksjoner. Som sagt, jeg tror du må basere deg på en løsning med tavlemonterte termostater. Eventuelt BUS-baserte termostater med relémoduler som du kan plassere der du ønsker det. Dersom du kun skal ha vannbåren oppvarming er saken veldig enkel, da kan du basere deg på BUS-baserte termostater med termiske eller motoriserte ventilaktuatorer. Da har du ingen releer noen steder.
Vi kjøler sommerstid og varmer vinters tid sånn circa Det spiller null rolle om en termostat prøver å be om varme sommerstid, om varmepumpa er i sommermodus. Ikke noe varme å hente da.
Mai-september = kjøling, oktober-april varme. Eller ganske nært ihvertfall
Når vi vil ha kjøling så skrur vi på en eller flere viftekonvektorer, da går termostaten(e) i kjølemodus etter signal fra PLSen. Vifta i konvektoren går hele tiden, termostaten styrer da motorventilen på den kursen som går det til den aktuelle konvektoren. Grunne til dette er at vi ikke vil ligge og høre på en viftekonvektor som går av og på på soverommet. Bedre da at den går konstant og at termostaten styrer tilførselen av kuldemedie.
Termostaten kan ikke "be om" enten kjøling eller varme, den er i varmemodus så lenge den ikke eksplisitt settes i kjølemodus.
Begge temperaturene stilles inn på termostaten. I varmemodus aktiviseres utgangen om temperaturen er under setpoint, i kjølemodus aktiviseres utgangen om temperaturen er over setpoint. Det er altså forskjellige innstillinger for varme og kulde.
Bommet forøvrig i forrige innlegg, det er 9 utganger i bruk. Den siste er for kjølemodus, felles for alle termostatene.
Hørtes veldig tungvidt ut. Kun montert termostater som har definerte utganger for kjøling og varme. I parametermenyene kan en sette opp terskelgrenser for når tid varme og kjøling skal aktiveres i forhold til ønsket romtemperatur.
Norge er et godt eksempel på et land/område hvor en ikke har helt klare og definerte grenser for når tid det er behov for varme og kjøling. Vi bruker ofte store vindusflater mot sør for å slippe sollyset inn, som kan gi høy innetemperatur i høstmånedene og på våren - hvor en kan få behov og ønske om kjøling. Samtidig kan en i samme periode oppleve svært lave temperaturer om natten, samt det kan være dager med iskald nordavind og surt vær - hvor det vil være behov for oppvarming.
Alle steder hvor jeg har montert kjølesystemer er det blitt brukt sekvensstyrte termostater som har utganger både for kjøling og varme. Termostatene har vanligvis også forringlingsinnganger fra eksempelvis vinduskontakter og eksterne kjøleanlegg. Dersom en åpner for naturlig lufting, eller trigger et eksternt kjøleanlegg (eksempelvis kjøling via sentralt ventilasjonsanlegg) så settes termostaten i kjølemodus for å hindre at oppvarmingen kobles inn. På den måten hindrer man at varme og kjøling motarbeider hverandre. En har da kun 1 ting å forholde seg til: ønsket innetemperatur. Termostaten ordner resten selv, og trigger varme og kjøling alt etter som hva som er nødvendig for å holde innetemperaturen til ønsket nivå.
At kjøleperioden hos deg trigges eksternt via manuell aktivering av viftekonvektorer er jo for så vidt en måte å gjøre det på, men det hørtes litt tungvint ut. På kjølige dager i grensen mellom sommer og høst vil en jo da kunne oppleve et behov for oppvarming, hvor denne må aktiveres manuelt ved å slå av viftekonvektorer. Går temperaturen kraftig opp igjen med fine solskinnsdager uken etter, må en evnt aktivere kjølingen manuelt igjen - om jeg har forstått systemet ditt riktig.
Jeg skjønner at disse avgir noe varme, men lasten er i mitt tilfelle ikke veldig stor. Hva tror du om å ha en ekstern SSR (type billig fra ebay) montert mot mur, og legge styresignalet til reléene fra elkotermostaten til dette solid state reléet. Det blir jo et enpolig brudd (som har vært diskutert før ang varmekabler).SSR lekker jo litt, men det burde ikke være noe problem med lekasjestrøm på en varmekabel. I mitt tilfelle er det jo en beskjeden last på 600W som skal kobles på, så tenker at dette ikke hadde utviklet noe farlig varme montert utenfor boksen? Koster veldig lite, så det hadde jo gått an å prøve.
Det vil jo ikke ha noe poeng. Du har jo fortsatt Elko-termostaten som lager lyd. Eller tenker du å lodde vekk releet i termostaten for så å lage din egen løsning med et SSR koblet mot elektronikken i Elko-termostaten? I så tilfelle er du over på en løsning som er svært lite lovlig. Pr dags dato kjenner jeg ikke til noen termostater med triacutgang, men jeg vet de finnes (dog svært svært få). Jeg vil også tro at termostat med triacutgang har svært begrenset med funksjoner. Som sagt, jeg tror du må basere deg på en løsning med tavlemonterte termostater. Eventuelt BUS-baserte termostater med relémoduler som du kan plassere der du ønsker det. Dersom du kun skal ha vannbåren oppvarming er saken veldig enkel, da kan du basere deg på BUS-baserte termostater med termiske eller motoriserte ventilaktuatorer. Da har du ingen releer noen steder.
Jeg tenkte i så tilfelle at man loddet ut reléene ja og bruker elektronikken i termostaten for styring av et SSR, med enpolig brudd (den andre lederen koblet direkte gjennom bryter). Med en topolet bryter bak termostaten. Det sitter to små reléer (hullmontert) i termostaten for topolig brudd med 24V styrespenning. Ikke akkurat vanskelig å modifisere, kanskje ikke helt lovlig nei, men neppe noe farligere enn å ha et SSR ekstern i en skikkelig isolert boks av noe slag.
Du føler ikke at du setter mye penger på spill her? Du kan glemme alt som heter garanti, reklamasjon og forsikringer om du går for løsningen du beskriver over.
Påstanden "men neppe noe farligere enn å ha et SSR ekstern i en skikkelig isolert boks av noe slag" er jeg heller ikke helt enig i. Jeg ville ikke plassert en SSR noen sted hvor den ikke har god kjøling og enkel tilkomst for tilsyn. Å legge en SSR fra eBay inni en boks i veggen høres litt ut som russisk rulett i mine ører, selv om du har lav belastning.
Du føler ikke at du setter mye penger på spill her? Du kan glemme alt som heter garanti, reklamasjon og forsikringer om du går for løsningen du beskriver over.
Påstanden "men neppe noe farligere enn å ha et SSR ekstern i en skikkelig isolert boks av noe slag" er jeg heller ikke helt enig i. Jeg ville ikke plassert en SSR noen sted hvor den ikke har god kjøling og enkel tilkomst for tilsyn. Å legge en SSR fra eBay inni en boks i veggen høres litt ut som russisk rulett i mine ører, selv om du har lav belastning.
Enig i at man ikke vil ha et SSR inne i veggen, tenkte da mer på en liten boks utenpå innvendig mur. Men det blir vel like mye styr som å flytte hele termostaten. Blir vel sikkert til at vi må få oss en tavlemontert termostat, sikkert enklere med en ferdig godkjent lovlig løsning.
Takk for innspill uansett. Så får vi håpe på at noen lanserer en termostat med lydløs reléløsning i fremtiden, tror det hadde solgt godt
Nå er helgens oppussingsarbeid akkurat ferdig og det er på tide og finne sengen.
Mister faktisk folk nattesøvnen av en termostat som slår inn kanskje en gang i timen? Jeg har 3 termostater i gangen utenfor soverommet og har aldri sett på det som et problem. Sover med åpen dør så "fri sikt" til termostater.
Hørtes veldig tungvidt ut. Kun montert termostater som har definerte utganger for kjøling og varme. I parametermenyene kan en sette opp terskelgrenser for når tid varme og kjøling skal aktiveres i forhold til ønsket romtemperatur.
Norge er et godt eksempel på et land/område hvor en ikke har helt klare og definerte grenser for når tid det er behov for varme og kjøling. Vi bruker ofte store vindusflater mot sør for å slippe sollyset inn, som kan gi høy innetemperatur i høstmånedene og på våren - hvor en kan få behov og ønske om kjøling. Samtidig kan en i samme periode oppleve svært lave temperaturer om natten, samt det kan være dager med iskald nordavind og surt vær - hvor det vil være behov for oppvarming.
Alle steder hvor jeg har montert kjølesystemer er det blitt brukt sekvensstyrte termostater som har utganger både for kjøling og varme. Termostatene har vanligvis også forringlingsinnganger fra eksempelvis vinduskontakter og eksterne kjøleanlegg. Dersom en åpner for naturlig lufting, eller trigger et eksternt kjøleanlegg (eksempelvis kjøling via sentralt ventilasjonsanlegg) så settes termostaten i kjølemodus for å hindre at oppvarmingen kobles inn. På den måten hindrer man at varme og kjøling motarbeider hverandre. En har da kun 1 ting å forholde seg til: ønsket innetemperatur. Termostaten ordner resten selv, og trigger varme og kjøling alt etter som hva som er nødvendig for å holde innetemperaturen til ønsket nivå.
At kjøleperioden hos deg trigges eksternt via manuell aktivering av viftekonvektorer er jo for så vidt en måte å gjøre det på, men det hørtes litt tungvint ut. På kjølige dager i grensen mellom sommer og høst vil en jo da kunne oppleve et behov for oppvarming, hvor denne må aktiveres manuelt ved å slå av viftekonvektorer. Går temperaturen kraftig opp igjen med fine solskinnsdager uken etter, må en evnt aktivere kjølingen manuelt igjen - om jeg har forstått systemet ditt riktig.
I praksis fungerer det svært fint hos oss. Sol på høsten spiller ingen rolle siden det da er såpass kjølig i luften at det bare er å åpne vinduene. Store vindusflater har vi heller ikke, så i praksis trengs kjøling kun når det er varmt ute + sol. Vi ønsker heller ingen automatikk på kjølingen, da det ikke er noen vits i å kjøle ned rom som ikke brukes for tiden. Er vi bortreist og skjønner på vei hjem at det er varmt på f.eks soverommet (har temp.overvåkning i 10 rom på app via Verisure røykvarslere) kan jeg bare starte kjølingen fra mobilen på forhånd. Ingen vits i at den har stått på en uke mens vi var på hytta, og slår jeg den av med en eller annen hovedbryter kan den jo ikke aktiveres via app.
Oppvarming av stue, gang, kjøkken og bad i 1.etg. går uansett normalt da disse rommene ikke har termostater for varme. De har gulvvarme og styres via varmepumpa (sensor ute og inne). Det er en takmontert viftekonvektor nede men termostaten til den brukes kun til kjøling. De 3 andre står i loftstua + 2 soverom oppe og der er det radiatorer som reagerer mye raskere på termostat, og dessuten ofte skal ha lavere temperatur enn resten av huset. Bruk av kjøling på soverommet vil derfor ikke påvirke oppvarming av stua.
Tidsstyring fungerer forøvrig dårlig hos oss, jeg legger meg hjemme alt fra kl. 20:00 til kl. 09:30 eller så. Slik er det å jobbe turnus med mye nattarbeid eller begynne på jobb 04:00
Mister faktisk folk nattesøvnen av en termostat som slår inn kanskje en gang i timen? Jeg har 3 termostater i gangen utenfor soverommet og har aldri sett på det som et problem. Sover med åpen dør så "fri sikt" til termostater.
En gang i timen? Ca hvert 5 min her, lavtbyggende løsning vel og merke. Nå har jo også andre bekreftet at elko har et relé som er "bråkete". Så vil det jo sikkert være individuelt hvor sensitiv man er for støy.
Mister faktisk folk nattesøvnen av en termostat som slår inn kanskje en gang i timen? Jeg har 3 termostater i gangen utenfor soverommet og har aldri sett på det som et problem. Sover med åpen dør så "fri sikt" til termostater.
En gang i timen? Ca hvert 5 min her, lavtbyggende løsning vel og merke. Nå har jo også andre bekreftet at elko har et relé som er "bråkete". Så vil det jo sikkert være individuelt hvor sensitiv man er for støy.
Har varmefolie i 2 gulv i stuen hos min mor, har aldri hørt en lyd fra termostaten, bruker kun gulvføler, finner det nerkelig at den skal ligge å svitsje hver 5 minutt
Jeg har en 100% lydløse termostat med TRIAC-utgang som regulerer tilført varme ved hjelp av syklisk inn/utkobling av varmelast med en fast periodetid, reguleringsfunksjonen er mao. helt lik nær sagt alle moderne termostater. I tillegg kobler den inn/ut last når nettet har sin nullgjennomgang og produserer derfor ingen elektronisk støy som kan forstyrre bl.a. radio og TV signaller. For øverig - siden TRIAC er fullt "åpen"(når den er åpen) ligger det kun 0,6V over den, dermed er effekttapet i den 9,6watt ved 16A last kontinuerlig innkoblet. Når den er "lukket" er effekttapet tilnærmet 0. Termostaten synes å være evigvarende, den ble montert ca. 1989 og den har siden styrt en varmekurs med 3 stk. panelovner på 1000W hver og har fungert og fungerer fortsatt helt feilfritt. Den heter ERT350 produsert av norske SAAS, den finnes nok ikke lenger, her er eneste link jeg har funnet der ERT350 er omtalt i senere tid(i 2011): <https://byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/ert350-uten-bryter-i-entre-ok>.
- Lengre oppe i tråden her står det; "Problemet er at solid-state releer og triacer/MOSFETs produserer så mye varme at de er uegnet til bruk i termostater. Av den grunn blir så godt som alle termostater produsert med releer, som dessverre lager en del lyd".
At TRIAC er uegnet i termostater er jeg selvsagt uenig i etter ca. 30 års feilfri erfaring med nettopp det. * Min ERT350 har innebygget temp.sensor som selvsagt er plassert nederst på enheten og derfor ikke påvirkes av varmen fra kjøleribbene til TRIAC'en(varm luft stiger som kjent oppover). I tillegg er sensor skjermet for direkte strålevarme fra ribber så enkelt kan det gjøres. * Da varmetapet i TRIAC er direkte proposjonalt med påtrykt effekt(tiden TRIAC er på) vil det lille varmebidraget som kjøleribbene måtte gi til temperatursensoren være en kjent størrelse ved alle effekter noe som kan kompenseres i regulatoren dersom det er nødvendig. * TRIAC avgir varme når den er på - dvs. når rommet trenger varme - dermed vil også TRIAC bidra med sine små 9,6watt(ved full varmeeffekt) til beste for oppvarming av rommet
Jeg ser faktisk ingen momenter som tilsier at TRIAC er uegnet til formålet, for meg ser det derimot ut som den er spesielt godt egnet til formålet. Til slutt; jeg har i minst 20 år undret meg på hvorfor jeg ikke klarer å finne en eneste TRIAC-basert termostat på nettet. I min karriere i kraftforsyningen vet jeg om en kollega som har en tilsvarende ERT350 som meg etter anbefaling fra meg, den fungerer også prikkfritt. Og her er kanskje forklaringen, mekaniske relekontakter(steinalderteknikk) feiler etter et antall operasjoner og antallet relekoblinger ved tidsproposjonal varmestyring som det er i moderne termostater blir kjempehøyt. Halvledere - som TRIAC - har ikke slike lyter de bare kobler og kobler. Det blir dårlig butikk av termostater som varer "evig" For den som har litt kunnskap om elektronikk er det enkelt å modifisere en TRIAC-basert regulator - som det finnes flust av - til en fullt fungerende termostat, men da er altså enheten ikke lenger godkjent hverken som det ene eller det andre. Dersom noen har en link til en tidsproposjonal termostat beregnet for å henge på veggen som kobler last inn/ut uten bruk av mekaniske releer så er jeg takknemmelig for info, da ERT350'en begynner å bli litt gul i fargen.
pensjonert svakstrømsingeniør med erfaring fra telekom og kraftforsyning.
Det vil jo ikke ha noe poeng. Du har jo fortsatt Elko-termostaten som lager lyd. Eller tenker du å lodde vekk releet i termostaten for så å lage din egen løsning med et SSR koblet mot elektronikken i Elko-termostaten? I så tilfelle er du over på en løsning som er svært lite lovlig.
Pr dags dato kjenner jeg ikke til noen termostater med triacutgang, men jeg vet de finnes (dog svært svært få). Jeg vil også tro at termostat med triacutgang har svært begrenset med funksjoner.
Som sagt, jeg tror du må basere deg på en løsning med tavlemonterte termostater. Eventuelt BUS-baserte termostater med relémoduler som du kan plassere der du ønsker det. Dersom du kun skal ha vannbåren oppvarming er saken veldig enkel, da kan du basere deg på BUS-baserte termostater med termiske eller motoriserte ventilaktuatorer. Da har du ingen releer noen steder.
Hørtes veldig tungvidt ut. Kun montert termostater som har definerte utganger for kjøling og varme. I parametermenyene kan en sette opp terskelgrenser for når tid varme og kjøling skal aktiveres i forhold til ønsket romtemperatur.
Norge er et godt eksempel på et land/område hvor en ikke har helt klare og definerte grenser for når tid det er behov for varme og kjøling. Vi bruker ofte store vindusflater mot sør for å slippe sollyset inn, som kan gi høy innetemperatur i høstmånedene og på våren - hvor en kan få behov og ønske om kjøling. Samtidig kan en i samme periode oppleve svært lave temperaturer om natten, samt det kan være dager med iskald nordavind og surt vær - hvor det vil være behov for oppvarming.
Alle steder hvor jeg har montert kjølesystemer er det blitt brukt sekvensstyrte termostater som har utganger både for kjøling og varme. Termostatene har vanligvis også forringlingsinnganger fra eksempelvis vinduskontakter og eksterne kjøleanlegg. Dersom en åpner for naturlig lufting, eller trigger et eksternt kjøleanlegg (eksempelvis kjøling via sentralt ventilasjonsanlegg) så settes termostaten i kjølemodus for å hindre at oppvarmingen kobles inn. På den måten hindrer man at varme og kjøling motarbeider hverandre. En har da kun 1 ting å forholde seg til: ønsket innetemperatur. Termostaten ordner resten selv, og trigger varme og kjøling alt etter som hva som er nødvendig for å holde innetemperaturen til ønsket nivå.
At kjøleperioden hos deg trigges eksternt via manuell aktivering av viftekonvektorer er jo for så vidt en måte å gjøre det på, men det hørtes litt tungvint ut. På kjølige dager i grensen mellom sommer og høst vil en jo da kunne oppleve et behov for oppvarming, hvor denne må aktiveres manuelt ved å slå av viftekonvektorer. Går temperaturen kraftig opp igjen med fine solskinnsdager uken etter, må en evnt aktivere kjølingen manuelt igjen - om jeg har forstått systemet ditt riktig.
Jeg tenkte i så tilfelle at man loddet ut reléene ja og bruker elektronikken i termostaten for styring av et SSR, med enpolig brudd (den andre lederen koblet direkte gjennom bryter). Med en topolet bryter bak termostaten. Det sitter to små reléer (hullmontert) i termostaten for topolig brudd med 24V styrespenning. Ikke akkurat vanskelig å modifisere, kanskje ikke helt lovlig nei, men neppe noe farligere enn å ha et SSR ekstern i en skikkelig isolert boks av noe slag.
Påstanden "men neppe noe farligere enn å ha et SSR ekstern i en skikkelig isolert boks av noe slag" er jeg heller ikke helt enig i. Jeg ville ikke plassert en SSR noen sted hvor den ikke har god kjøling og enkel tilkomst for tilsyn. Å legge en SSR fra eBay inni en boks i veggen høres litt ut som russisk rulett i mine ører, selv om du har lav belastning.
Enig i at man ikke vil ha et SSR inne i veggen, tenkte da mer på en liten boks utenpå innvendig mur. Men det blir vel like mye styr som å flytte hele termostaten. Blir vel sikkert til at vi må få oss en tavlemontert termostat, sikkert enklere med en ferdig godkjent lovlig løsning.
Takk for innspill uansett. Så får vi håpe på at noen lanserer en termostat med lydløs reléløsning i fremtiden, tror det hadde solgt godt
Nå er helgens oppussingsarbeid akkurat ferdig og det er på tide og finne sengen.
I praksis fungerer det svært fint hos oss. Sol på høsten spiller ingen rolle siden det da er såpass kjølig i luften at det bare er å åpne vinduene. Store vindusflater har vi heller ikke, så i praksis trengs kjøling kun når det er varmt ute + sol. Vi ønsker heller ingen automatikk på kjølingen, da det ikke er noen vits i å kjøle ned rom som ikke brukes for tiden. Er vi bortreist og skjønner på vei hjem at det er varmt på f.eks soverommet (har temp.overvåkning i 10 rom på app via Verisure røykvarslere) kan jeg bare starte kjølingen fra mobilen på forhånd. Ingen vits i at den har stått på en uke mens vi var på hytta, og slår jeg den av med en eller annen hovedbryter kan den jo ikke aktiveres via app.
Oppvarming av stue, gang, kjøkken og bad i 1.etg. går uansett normalt da disse rommene ikke har termostater for varme. De har gulvvarme og styres via varmepumpa (sensor ute og inne). Det er en takmontert viftekonvektor nede men termostaten til den brukes kun til kjøling. De 3 andre står i loftstua + 2 soverom oppe og der er det radiatorer som reagerer mye raskere på termostat, og dessuten ofte skal ha lavere temperatur enn resten av huset. Bruk av kjøling på soverommet vil derfor ikke påvirke oppvarming av stua.
Tidsstyring fungerer forøvrig dårlig hos oss, jeg legger meg hjemme alt fra kl. 20:00 til kl. 09:30 eller så. Slik er det å jobbe turnus med mye nattarbeid eller begynne på jobb 04:00
En gang i timen?
Ca hvert 5 min her, lavtbyggende løsning vel og merke. Nå har jo også andre bekreftet at elko har et relé som er "bråkete".
Så vil det jo sikkert være individuelt hvor sensitiv man er for støy.
Har varmefolie i 2 gulv i stuen hos min mor, har aldri hørt en lyd fra termostaten, bruker kun gulvføler, finner det nerkelig at den skal ligge å svitsje hver 5 minutt
Termostaten synes å være evigvarende, den ble montert ca. 1989 og den har siden styrt en varmekurs med 3 stk. panelovner på 1000W hver og har fungert og fungerer fortsatt helt feilfritt.
Den heter ERT350 produsert av norske SAAS, den finnes nok ikke lenger, her er eneste link jeg har funnet der ERT350 er omtalt i senere tid(i 2011): <https://byggebolig.no/el-installasjon-teknisk-installasjon/ert350-uten-bryter-i-entre-ok>.
- Lengre oppe i tråden her står det; "Problemet er at solid-state releer og triacer/MOSFETs produserer så mye varme at de er uegnet til bruk i termostater. Av den grunn blir så godt som alle termostater produsert med releer, som dessverre lager en del lyd".
At TRIAC er uegnet i termostater er jeg selvsagt uenig i etter ca. 30 års feilfri erfaring med nettopp det.
* Min ERT350 har innebygget temp.sensor som selvsagt er plassert nederst på enheten og derfor ikke påvirkes av varmen fra kjøleribbene til TRIAC'en(varm luft stiger som kjent oppover). I tillegg er sensor skjermet for direkte strålevarme fra ribber så enkelt kan det gjøres.
* Da varmetapet i TRIAC er direkte proposjonalt med påtrykt effekt(tiden TRIAC er på) vil det lille varmebidraget som kjøleribbene måtte gi til temperatursensoren være en kjent størrelse ved alle effekter noe som kan kompenseres i regulatoren dersom det er nødvendig.
* TRIAC avgir varme når den er på - dvs. når rommet trenger varme - dermed vil også TRIAC bidra med sine små 9,6watt(ved full varmeeffekt) til beste for oppvarming av rommet
Jeg ser faktisk ingen momenter som tilsier at TRIAC er uegnet til formålet, for meg ser det derimot ut som den er spesielt godt egnet til formålet.
Til slutt; jeg har i minst 20 år undret meg på hvorfor jeg ikke klarer å finne en eneste TRIAC-basert termostat på nettet. I min karriere i kraftforsyningen vet jeg om en kollega som har en tilsvarende ERT350 som meg etter anbefaling fra meg, den fungerer også prikkfritt. Og her er kanskje forklaringen, mekaniske relekontakter(steinalderteknikk) feiler etter et antall operasjoner og antallet relekoblinger ved tidsproposjonal varmestyring som det er i moderne termostater blir kjempehøyt. Halvledere - som TRIAC - har ikke slike lyter de bare kobler og kobler. Det blir dårlig butikk av termostater som varer "evig"
For den som har litt kunnskap om elektronikk er det enkelt å modifisere en TRIAC-basert regulator - som det finnes flust av - til en fullt fungerende termostat, men da er altså enheten ikke lenger godkjent hverken som det ene eller det andre.
Dersom noen har en link til en tidsproposjonal termostat beregnet for å henge på veggen som kobler last inn/ut uten bruk av mekaniske releer så er jeg takknemmelig for info, da ERT350'en begynner å bli litt gul i fargen.
pensjonert svakstrømsingeniør med erfaring fra telekom og kraftforsyning.