Det går vel på hvor trege de er med å løse ut. A-typen er såvidt meg bekjent svært sensitiv, hadde engang en slik og den kunne løse ut om det tordnet i nabokommunen. Tror ikke disse benyttes noe særlig i private hjem lenger.

Det står litt i norsk wikipedia om det, https://no.wikipedia.org/wiki/Automatsikring

Der kan du se at det ikke bare er A og B (A er faktisk ikke nevnt), men en rekke klasser. B er det vanlige, C aksepterer stor "overbelastning" en kort periode, for å tåle motorer etc. med stor startstrøm. Det er vel B eller C som er alternativene for de fleste bruk i dag.

"Kvikke" og "ekstrakvikke" sikringer kan sies å være "tryggere" fordi de kobler ut langt raskere ved feil - men problemet er at de også raskt kobler ut selv om det ikke er noen feil men bare et apparat som et lite øyeblikk trakk litt mye. Jeg fant denne tabellen i et annet forum: http://www.trainor.no/servlet/nettsted.forum?function=showmessage&start=0&forid=10930

Forbehold: Jeg er ikke fagmann på feltet; jeg bare videreformilder det jeg finner (og som stemmer overens med den et-stykke-over-reinspikka-amatør -kunnskapen jeg har samlet opp).

Er heller ikke fagmann på området, men besitter () NEK 400:2018 og har greid å lese følgende ut av denne;

Moderne automatsikringer har hhv termisk og elektromagnetisk utkopling. Det er ingen forskjell på utløserkarakteristikk på hhv A-, B-, C-, D-, K- eller Z-automater for termisk utkopling (alle SKAL kople ut ved I > 1,45 x merkestrøm).  Den elektromagnetiske utkoplingen skal løse ut momentant ved hhv 3, 5, 10, 20, 12, og 3 ggr merkestrøm.

Så en typisk 16A sikring kan etter dette "varmes opp" med opp til 23,1 A i mer enn 1 time uten å løse ut ...  anbefales ikke !!  Den elektromagnetiske  utkoplingen skal for et C-vern løse ut momentant ved en strøm på 10 x 16A = 160A..... Men skal også kunne tåle strøm-sjokk på 5 x 16A = 80A.
Hva gjelder den "termiske siden" så er det også andre begrensninger ute og går mhp kabling, forlegnings-metode, type forbruker (resistiv, induktiv, kapasitiv), fordelere osv osv. Mange gode brannmuligheter dersom man tror at 23,1A er "greit" ! 
Har ikke peiling på sikkerhetsmarginen innebygget i en 16A Schuko-kontakt, mistenker etter selv å skrudd en del (billige) slike at de ikke vil synes noe om 23.1A. (Holder meg selv kun til "norske" Schuko'er og håper at det er "best" ). Det er en (meget) god grunn til å benytte kvalifiserte og sertifiserte elektrikere når man skal "rote" med el-anlegget; det er relativt krevende å beregne et anleggs totale strømføringsevne og sikre dette på en forsvarlig måte.

Jeg tenkte ikke på utløserkarakteristikken.

Eksempel:
Denne har C utløserkarakteristikk men også en A-type betegnelse. Hvilke betegnelser er det og hva betyr de?
Eaton Jordfeilaut. 10A 3p+N/C A-type mRB6-10/3N/C/003-A

Dette beskriver type jordfeil-bryter;
Klippet fra lærebok e-fag;

Type A:

Denne jordfeilbryteren reagerer på både vekselstrøm og pulserende likestrøm og er den typen som anbefales for forbrukerkurs i boliger og lignende, og hvis vi bruker 30mA utløserstrøm på jordfeilbryter, så gir den beskyttelse ved berøringsfare og beskyttelse ved brannfare.

Type AC:
Denne jordfeilbryteren reagerer kun på vekselstrøm. Disse jordfeilbryterne er ikke tillatt i Norge.

Type B:
Denne jordfeilbryteren er egnet for bil ladere og er krav siden 2014, og reagerer på likestrøm, om det er glatt likestrøm eller pulserende likestrøm, ved 30mA utløserstrøm gir den berørings beskyttelse og beskyttelse ved jordfeil som kan føre til brann.

Type G:
Denne jordfeilbryteren er tids forsinket på minimum 10ms og er søttstrømsikker opp til 3KA. Denne typen reagerer ikke så lett på kortvarig forbigående jordfeil.

Type S:

Denne jordfeilbryteren er selektiv og har en tids forsinkelse fra 40ms til 500ms. Den er støtstrømsikker opp til 5kA. Grunnet stor tids forsinkelse vil ikke disse vernene være egnet som personbeskyttelse og benyttes normalt i forkant av andre jordfeilvern. Tids forsinkelsen sørger for at etterfølgende vern kobler ut først.

Pass på forskellen på sikring med karakteristikk hvor B og C er vanlig, og jordfeilbrytertype hvor A er den vi har brukt til nå, mens elbillading krever type B.

Jfa type B er mao ikke det samme som sikring med kar. B.

Kab B bestemmer hvor «kvikk sikringen er, type bestemmer hvor følsom den er for likestrøm i jordfeilen.

hva heter den læreboka i e-fag ?

Generelt for hvilke lasttyper er det helt nødvendig med utsløserkarakteristikk C ?

Forutsetter at ledertversnittet er ok dimensjonert:

Spesielt for en motor på 1-fas / 230V / 1200W. Vil en PKPM2 15A B-kar - OL klare det?

Spesielt for en brønnpumpe som er på 1-fas / 230V / 900W med driftstrøm ac 5A og starthjelp midlertidig på ac 5A. Og sikkert litt mer enn 10A akkurat i startsekundet.
Vil en PKPM2 10A B-kar klare det?

Sikringen kan gå ved f.eks. en litt stor kompressor som krever 16A uten at en har C karakteristikk. Men det kan avhenge av apparatet. Ved strømaggregater sier vi at en må beregne startstrøm på opptil 2-5 gr merkeeffekten på en motor. Så vanskelig å garantere noe annet enn at en f.eks. kan ha erfaring for at C karakteristikk må til. Da bør det tas med i produktinfo. Men ved bruk av strømaggragat er det selve kilden som er problemet og ikke sikringen. (En har ikke store vannkraftverk bak seg ved oppstart)

Siden det er induktive laster (motorer) som er poenget her, vil den "magnetiske" utløsningen være bestemmende.
Følgende er sakset fra Hager sine datablader, men vil vel være rimelig lik for andre produsenter.



Slik jeg forstår dette vil dine B-kar sikringer klare følgende:
15A B-kar skal minimum greie minst 3 x 15A = 45A i > 0.1 sek.
(Usikker på hva du mener med "starthjelp midlertidig på ac 5A")

Tilsvarende for 10A B-kar blir det 3 x 10A = 30A i > 0.1 sek.
Mao bør pumpene dine trekke under hhv 45 og 30A i startstrøm.

Som du ser av tabellen over så vil C-kar gjøre sikringene mindre følsomme for høye startstrømmer.

Hvor mye respektive pumper faktisk trekker i startstrøm skal finnes i dokumentasjonen for respektive.
(Det ovenstående kun som en rettesnor, reelle regnestykker om fasevinkler og mye annet snacks er for de viderekommende )