1) Som hovedregel går strømmen alltid i ring, dvs at den går ut fra batteriet gjennom lasten og tilbake til andre siden av batteriet.
På nettet har vi vekselstrøm. Dersom vi tenker oss at dette går veldig langsomt og vi setter et voltmeter og en vanlig glødepære mellom klemmene i kontakten, vil vi se at spenningen over pæra øker og at pæra lyser sterkere. Etter en stund begynner spenningen å synke og pæra lyser svakere og svakere før den slukner helt. Straks etter begynner den å lyse igjen og spenningen øker, men nå med motsatt polaritet.

På kursen din med én spenning, vil strømmen i et gitt øyeblikk gå gjennom den ene sikringen, ut lederen, gjennom pæra og tilbake den andre ledningen, gjennom den andre sikringen og tilbake til viklingen i trafo/generator.

Det e4 ingen forskjell på dette sett i en vanlig kontakt på TN, IT eller TT nett.

Om vi øker frekvensen til 50Hz, skjer det samme, bare mye fortere.

2) vanlig installasjon er vel et fordelingsskap i veien med nettselskapets KV-vern. KV beskyttet kabelen frem til 399-skapet. Dvs, Kortslutningsvernet, KV, beskytter ikke kabelen i seg selv, men at en kortslutning i denne skal ikke få utvikle seg til brann. KV er normalt alt for stor til å beskytte kabelen. I 399- skapet står Overbelastningsvernet OV. Dette er en sikring felles for hele husets last. OV beskytter kabelen mellom gateskapet og 399-skapet mot overlast. OV har gjerne også en avtaleregulerende funksjon mellom nettselskap og kunde.

3) Ja og nei. Om du står tørt og kun tar på en spenningssatt klemme, så skjer ingenting. Husk at strøm alltid går i ring! Du får først støt om du tar i to klemmer eller står med bare føtter på vått kjellergulv, dvs jord.

Det er noe som heter kapasitans Så du kan vel få En god smell selv med isolerende sko. Er det høy spenning hopper også lysbue ut av albuer o.l

Enig i det. På «Poschelen i Fredrikstad går en historie om en arbeider som på merkelig vis hadde klart å plassere seg inne i et testbur for høyspenningsisolatorer og høyspenningen ble satt på. Ildlogen stod som en ring rundt ham, fulgte verktøyet han bar i hendene. Utrolig nok slapp han fra det med brannskader i hendene.

Imidlertid, her er TS elektrikerlærling, da skal det noe til å oppleve slikt. Måkke skremme’n før’n har by’nt.

KjellG Tuesday, June 16, 2020

1) Som hovedregel går strømmen alltid i ring, dvs at den går ut fra batteriet gjennom lasten og tilbake til andre siden av batteriet.
På nettet har vi vekselstrøm. Dersom vi tenker oss at dette går veldig langsomt og vi setter et voltmeter og en vanlig glødepære mellom klemmene i kontakten, vil vi se at spenningen over pæra øker og at pæra lyser sterkere. Etter en stund begynner spenningen å synke og pæra lyser svakere og svakere før den slukner helt. Straks etter begynner den å lyse igjen og spenningen øker, men nå med motsatt polaritet.

På kursen din med én spenning, vil strømmen i et gitt øyeblikk gå gjennom den ene sikringen, ut lederen, gjennom pæra og tilbake den andre ledningen, gjennom den andre sikringen og tilbake til viklingen i trafo/generator.

Det e4 ingen forskjell på dette sett i en vanlig kontakt på TN, IT eller TT nett.

Om vi øker frekvensen til 50Hz, skjer det samme, bare mye fortere.

2) vanlig installasjon er vel et fordelingsskap i veien med nettselskapets KV-vern. KV beskyttet kabelen frem til 399-skapet. Dvs, Kortslutningsvernet, KV, beskytter ikke kabelen i seg selv, men at en kortslutning i denne skal ikke få utvikle seg til brann. KV er normalt alt for stor til å beskytte kabelen. I 399- skapet står Overbelastningsvernet OV. Dette er en sikring felles for hele husets last. OV beskytter kabelen mellom gateskapet og 399-skapet mot overlast. OV har gjerne også en avtaleregulerende funksjon mellom nettselskap og kunde.

3) Ja og nei. Om du står tørt og kun tar på en spenningssatt klemme, så skjer ingenting. Husk at strøm alltid går i ring! Du får først støt om du tar i to klemmer eller står med bare føtter på vått kjellergulv, dvs jord.

Takk for utdypende svar, det setter jeg stor pris på!

Ref spm 1;

Til info så er eksempelet mitt vekselstrøm.
Du skriver at ved eksempelet mitt, så vil strømmen gå tilbake i den ene lederen og til trafo. Hvor forsvinner denne strømmen hen? Vil man ikke i teorien bare kunne sende denne strømmen tilbake på nettet? Slik jeg forstod det så gikk ikke strømmen i retur men den ble ''spist opp'' av lasten.

Hvis jeg forstår deg riktig, mener du at strømmen endrer retning 50 ganger i sekundet i begge lederene, derav at du sier at strømmen returnerer til trafo? Du refererer og til ''den andre sikringen'' hvilken sikring er det du henviser til?

Ref spm 2;
Du skriver at OV beskytter kabelen mot overlast. Hvorfor er det slik at mangen OV som blir installert ofte er kombivern med kombinert overbelastning og kortslutningsbeskyttelse da?

1) «Sikringen på en vanlig kurs er i virkeligheten to, låst sammen i felles hendel. Ryker den ene, drar den med seg den andre. Med gamle skrusikringer er det ikke slik. Det finnes også enkeltstående automatsikringer, men dette stort sett bare i gamle anlegg.
I vanlig bruk vil strømmen aldri bli borte. Det som i ett øyeblikk går ut den ene faselederen kommer samtidig tilbake i den andre. Ingenting blir «spist opp . Dette er begrepsmessig litt vrient. En kan billedlig tenke seg en kileremoverføring. Drivende skive er generator/trafo, drevet skive er lasten. Når remma løper, overføres dreiemoment til lasten, si sagbladet.
Elektronene i strømmen er som remskiva og de drives av spenning. Elektronene blir aldri borte, de går rundt og rundt mellom generator og lyspæra.

2) Ad kombivern, står litt her: https://www.trainor.no/cms/Forum/Forskrifter-og-normer-DSB/OV3

Når noen sier «kombivern kan de mene litt forskjellig. En helt vanlig 10A sikring er på sett og vis en kombinasjon av et kortslutningsvern (momentan, magnetisk utløserfunksjonen) og et overbelastningsvern (termisk utløsning). Termisk utløsning tar tid, en snakker ofte om at sikringen tåler godt over merkeverdi «opp mot en time , men dette er veldig usikre verdier. Momentanutløsningen er innenfor millisekunder og skal beskytte kabelnett og utstyr mot momentan oppvarming ved kortslutning.

I våre dager mener en med kombivern gjerne en jordfeilautomat. Dvs en sammenbygning av en jordfeilbryter og en sikring.

(Vær obs på at jeg ikke er elektriker, konferer med fagfolk når det kommer til reglement!)

Du skriver: «Vil man ikke i teorien bare kunne sende denne strømmen tilbake på nettet?

Ikke uvanlig måte å ordlegge seg på, men hva er dette nettet. Går du langt nok tilbake, ender du i viklingene på en generator. Strøm kan aldri renne ut av spolen I den ene enden uten at det kommer like mye inn i motsatt ende. Strømmen går fra spolen frem til din lyspære og tilbake til andre enden av spolen.

I en kraftgenerator står spolen fast, men gjennomskjæres av er roterende magnetfelt fra rotor. Dette setter opp en drivende spenning som driver strømmen rundt, akkurat som en remskive. Siden feltet roterer, vil det settes opp en strøm som har vekslende «dreieretning . Strømmen pendler snart den ene veien, snart motsatt.

I et praktisk nett er det flere generatorer som kjører i parallell. De store har en rigid felles frekvensstyring for å holde nettfrekvensen stabil. Dersom mange slår på store varmeovner, går alt tyngre. Det ser en på at nettfrekvensen sakker. Reguleringen vil derfor nærmomentant åne for mer vann for å møte større belastning. Denne evnen til raskt å regulere pådraget er en stor fordel ved norske vannkraftverk. Varmekraftverk med kull og atom er mye tregere, de har en lavere kW/h. Legg merke til benevningen her. Dette er det eneste tilfellet innen elektro hvor det er rett å skrive kW/h, et mål på effektendring. Ofte blandes det med kWh som er et uttrykk for (elektrisk) energi.

Videre finner en transformatorer mellom generator og forbruker. Ofte tan en utelate disse i en overordnet tankerekke, da har en generator og last. «Nettet er da bare ledningene imellom.

Tenk på strømmen (av elektroner) som klinkekuler som ligger tett i tett i en slange som er i en sluttet krets. Generatoren presser kulene mot klokka, og med klokka - skifter retning 50 ganger i sekundet. De påvirker elektronene med en kraft, og denne forplanter seg i hele kjeden. Denne energien frigjøres i lasten, i form av mekanisk arbeid, lys, varme, osv. Men elektronene blir ikke borte! Men i lasten mister de energien de bar med seg fra generatoren. 

En illustrasjon. Legg merke til at pilene skifter retning, strømmen veksler. Se på pilene som klinkekulene nevnt over.