97,715
48
43
Fargekoding av el-kabler
653
Norge
8
Hei
Finnes det en standard for fargekoding av installasjonskabler (pn, 2,5mm2) i 230V-anlegg? Gul/grønn er jo jord, men er det f.eks. standard på om det er brun eller blå leder som brytes ved 1-polet bryter? Og er det standard for hvilke farger man bruker til hva når det er flere ledere i samme rør? Si at man har f.eks. ledere for stikkontakt og to 2-polete brytere i samme rør. Hvilke farger brukes da til hva? Jeg er klar over at så lenge du vet hvilken leder som går hvor så spiller ikke fargene så mye rolle, men hvis det finnes en standard er det jo greiere å forholde seg til.
Finnes det en standard for fargekoding av installasjonskabler (pn, 2,5mm2) i 230V-anlegg? Gul/grønn er jo jord, men er det f.eks. standard på om det er brun eller blå leder som brytes ved 1-polet bryter? Og er det standard for hvilke farger man bruker til hva når det er flere ledere i samme rør? Si at man har f.eks. ledere for stikkontakt og to 2-polete brytere i samme rør. Hvilke farger brukes da til hva? Jeg er klar over at så lenge du vet hvilken leder som går hvor så spiller ikke fargene så mye rolle, men hvis det finnes en standard er det jo greiere å forholde seg til.
Jeg ville ikke stolt på fargekodingen med mindre jeg selv kunne inspisert at alle koblinger var gjort riktig. Dette gjelder en oppgradering av eksisterende kurs hvor alle kabler trekkes på nytt, og jeg dermed har mulighet til å påse at det blir gjort etter gjeldende standard. Elektrikeren vet sikkert hvilke farger som skal brukes til hva, men ut i fra det jeg har fjernet av eksisterende ledninger så er det tydelig at ikke alle elektrikere er like opptatt av fargekoding.
Har da fått svar på hvilken leder som skal brytes ved 1-polet bryter, men bruker man en annen farge (grå eller hvit) etter bryteren slik at man kan se at lederen kommer fra en bryter? Eller fortsetter man med brun slik at man ikke kan se om lederen kommer fra bryter eller ikke? Og hva med 2-polet, og ikke minst 2 x 2-polet (som gir 7 ledere totalt)?
I og med at alt trekkes på nytt er jeg opptatt av hva som er gjeldende standard for fargekoding per 2009. Hva det har vært eller ikke vært tidligere spiller ikke så mye rolle.
Ved et enpolt brudd er det uansett spenning på begge sider av bruddet i et IT nett.
Jeg mener på at det står i NEK400 hvilke farger som skal brukes, men uansett er praksis at brun og blå brukes som faseledere. Skal man ha inn flere blir det sort og/eller grå.
Som det nevnes så er det brun fase som skal brytes. Dette har egentlig bare opphav i TN nett, men jeg synes man bør gjøre det i IT og TT nett også (nett uten nøytralleder)
Det viktige er at man ikke bør bruke samme farge, feks to sorte i et rør. Da bør det hvertfall merkes godt.
Hvis det er åpent anlegg og topolt brudd setter man normalt en koblingsboks oppe ved taket og legger fireleder ned.
I mitt hus er det pga. tidsaspektet, alle farger presentert: hvit,sort,blå,brun,grå. Snart kommer vel rød tilbake og...
Blå: Nøytral (i TN-nett i IT er dette en fase)
Brun: Fase,
Sort: Fase etter bryter/brudd
Hvit/grå: Nøytral etter topolet brudd (i ITnett fasen med blå leder.)
Ved trefase/endeendere og andre koblinger der man bruker mange ledere kan dette bli anderledes, men man skal holde seg til at blå er nøytralleder i TN-anlegg.
så mye å passe på når det gjelder dreieretning, ikke bare bare..
Ferdige prosjekter:
- Oppussing av badet.
- Oppussing av kjøkken
det finnes jo bare PN i Sort, Grå (noen kaller den for hvit), Blå og brun. finnes jo ikke både grå og hvit....
Nei utbyggingen/fornyingen startet i 98, før hovedombygging ble påbegynnt i 03. Da var det sort/hvit som rule't... Så det var høyaktuellt da ;D
Tidligere var det svart, hvit, brun.
Så jeg følger det BKK sier hvertfall.
På ett 1 polt brudd så er det blå som alltid går direkte til lampen og brun blir brutt
Grunnen til at det ble endret i forskriftene er fordi fargeblinde lettere skal se åssen det er koblet, får da er det jo koblet mørkest til lysest
Takk for svar. Det virker som om de fleste er enige denne bruken av farger.
Men hvordan gjør man det når man trenger flere ledere? Trekker man da ekstra sort og grå, og merker disse med f.eks. en tape-bit for å se forskjell? Og hvis man har 2 én-polete brytere, bruker man da grå etter bryter på den andre?
Hvis jeg skal trekke to faser, jord og ut fra to to-pol brytere i samme rør pleier jeg å bruke to svarte fra ene bryteren, og to hvite fra andre bryteren. Som oftes er det ikke nødvendig å skille fasene fra hverandre. Dette gjelder selvsagt IT-anlegg.
og snart forsvinner jo hvit også, så da sitter man igjen med bare svart og grå... ::)
og brun og blå seff.
Ser ut til å være vanskelig å få tak i hvit og rød. Litt rart. Ville tro det var mange tilfeller hvor man trenger mer enn 4 + jord _og_ ønsker å se forskjell på lederne. De kunne jo f.eks. laget flere tofargete...
Det er jo et godt poeng. Så lenge begge ledere er brutt så trenger man egentlig ikke å vite hvilken som kom fra brun og hvilken som kom fra blå. Evt. kan man sette på en brun og en blå tape-bit. Antar at IT-anlegg = "vanlig" 230V-anlegg?
RK finnes i flere/andre farger, eller bruker du samme farger men ser forskjell fordi det er en annen type kabel? Kan RK brukes der man ellers bruker PN, eller må man tenke på noe spesielt?
Sper på med rillede ledere når jeg ikke har flere farger igjen. Kan derfor ha fks. 2 blå, med og uten riller.
Både PN og RK er flertrådige. PN har 7 tråder og kobles stort sett som entrådig-.
RK har 27 tråder og blir mye "mykere". For å samle disse i koblingspunktet klemmer jeg på en endehylse eller påfører tinn med loddepistolen. Ved bruk av toppklemme (Konex) pleier jeg bare vri det hele sammen, men har for vane og lodde hele koblingen før klemmen skrus på.
Lodding er vel fy fy nå vel...
Men at folk gjør det ennå hadde jeg ikke trodd ;D
Saken er jo at både PN og RK har flere tråder enn èn. Er ikke kjent med hvor man setter grensen mellom fler og mange utover at det er mer enn èn.
Om man kaller RK for finkordellet så får man kanskje satt denne grensen?
var ikke PN det var snakk om, men RK. der må man bruke nitter for og få god nok kontakt i skruklemmer osv.
om noen ikke gjør det, eller gjør det, vet jeg ikke, men skulle jeg brukt RK i et hus, ville jeg brukt nitter/endehylser
Man kan forsøke med rk koblet uten hylse feks i en automatsikring. Ofte er det mulig å dra denne ut hvis man bender den fra side til side.
Hvis man bruker rk skal man bruke hylse.
slik jeg ser det, kan man være mye mere sikker på at det blir bra kontakt, når man bruker nitter.
Har nettopp satt inn et par jordfeilbrytere i et hus (lavblokk med 12 leiligheter).
Alt elektrisk i hele blokka ble skiftet for vel 10 år siden. Her er det endehylser på samtlige PN i skapet. På kursplanen fremgår at arbeidet er utført av Hafslund inst.
Vil den gjøre det på et varmeelement også? Tenker da på kolbe/varmeelement i en varmvannstank.
Loddetinn gir problemer over tid.
Når temperaturendringer klemmer og slakker av på forbindelsen vil kobber "følge etter" mens en loddet forbindelse ikke utvider seg igjen. Jeg fikk en påminnelse om dette senest forrige uke da en skjøteledning begynte å "fuske". Og ganske riktig: der var tampene loddet og kunne dras rett ut av klemma.
Og skulle en begynnende dårlig kontakt oppstå vil den være selvforsterkende ettersom loddetinnet er skrudd til i kald tilstand og dermed har "plass å gi" ved oppvarming.
Niter er vel mest for klemmer der skruen går rett i kabelen. Skikkelige klemmer har nå en klemplate som gjør samme jobben. Jeg tror mange bruker (eller lar vær å bruke) niter av gammel vane uten å tenke over om de er et positivt eller negativt bidrag i situasjonen.