Det synes å råde en viss forvirring rundt servicebryter og vanlig 2-polt bryter, spesielt på bad. Utgangspunktet er at ikke instruerte personer vil måtte skifte pærer når de er defekte. Her snakker vi om 230 V pærer. (Utstyr innenfor SELV/PELV, altså spenninger under 50 V, har elektrisk atskillelse via transformator.) For å unngå elektrisk sjokk skal det da være en enkel måte å bryte begge poler på, en lett tilgjengelig 2-polt bryter løser det. Er derimot badet utstyrt med automtisk en-polt bevegelsessensor, vil det ikke være naturlig å betjene en manuell bryter i tillegg. Da kan den 2-polte bryteren plasseres høyere på veggen enn de som betjenes daglig. Når det gjelder fast montert utstyr som varmekabler er det ikke berørt av dette, slik jeg forstår kravet. Men der skal være utjevningsforbindelse og tilleggsbeskyttelse som strømstyrt jordfeilbryter. Om termostat skal skiftes, vet elektriker hvor det 2-polte OV/KV-vernet sitter og sørger dermed for at hele badet er spenningsløst, en naturlig del av risikovurderingen. :) Når det gjelder utelys med avanserte styringer som krever at spenningen ikke slås av, må det forefinnes en 2-polt bryter (servicebryter) når pærer skal skiftes. Den kan gjerne plasseres høyere på veggen, altså ikke like tilgjengelig som brytere som betjenes daglig. Om stikkontakter utvendig ønskes å settes spenningsløs, kan det gjøres med en 2-polt bryter i sikringsskap, da det ikke er å betrakte som en servicesituasjon.
Men det er et punkt jeg ikke helt skjønner (NEK400-701.411.3.2.6.02), "I IT og TT installasjoner skal sluk, uavhengig av materiale, tilknyttes tilleggsutjevningsforbindelsen."
Ved en-polte termostater som styrer varmekabler kan det oppstå kapasitive spenninger mellom ledende materialer, som slukrist, når termostat er åpen, men da er det vel slukristen som skal utjevningsforbindes? Sluken er av PVC.. Håper jeg har oppklart litt og har forstått det riktig?
Sakset fra innlegget over: "NK64 vil legge ut en rettelse på sin internettside. Allpolig frakobling gjelder fastmontert elektrisk utstyr i hele rommet inkludert varmekabel i gulv." Det er vel nok at termostaten har allpolig bryter?
Men det er et punkt jeg ikke helt skjønner (NEK400-701.411.3.2.6.02), "I IT og TT installasjoner skal sluk, uavhengig av materiale, tilknyttes tilleggsutjevningsforbindelsen."
I praksis vil det si slukristen. Problemet er der slukristen er av plast. Løsningen da var å legge en god lengde avmantlet ledning noen runder rundt sluket i støpen.
Termostaten skal ha topolt brudd. Bryter man spenningen til termostaten har man heller ikke spenning til varmekabelen.
Angående sluk, så jordes ikke den, men tjømemuffa jorder jo avløp i nye installasjoner. Dersom det skulle bli nok slagg, noe som er ganske usannsynlig. Angående før i tiden så har jeg spurt gamlingene på jobb og de sier slukrist kun ble jordet i spesielle tilfeller der det var elektriksk utstyr innen rekkevidde.
Ja, DSB har en veldig tydelig tolkning her. Men, hvorfor ikke slå av kursene i fordelingsskapet ved en eventuell service? Skjønner ikke at det skal være nødvendig å gjøre dette så vanskelig. Hensikten er jo 2-polt brudd ved service for å unngå elektrisk sjokk. Det er etter min mening også uheldig at NK64 og DSB stadig kommer med uttalelser om hvordan ting skal oppfattes. Det må holde å vise til siste versjon av NEK 400. Hensikten må være å forenkle for lettere forståelse, ikke som nå skape enda mer forvirring. Når skal de forskjellige uttalelser gjelde fra da? Installasjon er gjort i henhold til NEK 400:2006 med uttalese 1 fra DSB, uttalelse 2 fra NK64 osv osv..
Om en skal prøve å oppsummere kommer en jo frem til en 2-polt bryter foran all type belastning som ikke er pluggbar. Om det er hensikten kan en jo se for seg rekken med 2-polte brytere til et moderne bad i dag, med mulighet for å slå av feil bryter som etter min mening gjør situasjonen farligere. En kan til og med tolke det dit at en bør ha flere lyskurser slik at en har arbeidslys!! Dette er feil utvikling. Det er fortsatt lov å gå til fordelingsskapert og slå av de kursene en vil jobbe på. Deretter sjekker en at riktig kurs er slått av før jobben begynner.
DSB gjør mange ting mer komplisert enn de trenger å være. Ved evt service skal det være minst to sikkerhetsbarrierer om jeg ikke husker feil. Feks slå av sikring og slå av bryter i tillegg. Normalt tar vi bare sikringen i vanlige boliger. På større bygg bør man passe mer på ved å evt merke eller slå av bryter på våtrom/utendørs.
Men det topolte bruddet er nok mest beregnet på hvis ufaglærte blir hengende fast ved skifte av lyspærer ol. I et nytt anlegg vil jordfeilbryteren legge ut momentant. I et eldre anlegg uten jordfeilbryter har det noe for seg i tilfelle utstyr med feil ikke er tilkoblet jord.
230V DL er lovlig med Micromatics dimmer m/2-polt bryter under lokket, ja.
Man kan sågar ha en forankoblet 2-polt bryter foran en hel rekke med 1-polte brytere/dimmere for lys på bad (eller ute for den saks skyld).
Håper dette avklarte mer enn det tåkela.
Er derimot badet utstyrt med automtisk en-polt bevegelsessensor, vil det ikke være naturlig å betjene en manuell bryter i tillegg. Da kan den 2-polte bryteren plasseres høyere på veggen enn de som betjenes daglig.
Når det gjelder fast montert utstyr som varmekabler er det ikke berørt av dette, slik jeg forstår kravet. Men der skal være utjevningsforbindelse og tilleggsbeskyttelse som strømstyrt jordfeilbryter. Om termostat skal skiftes, vet elektriker hvor det 2-polte OV/KV-vernet sitter og sørger dermed for at hele badet er spenningsløst, en naturlig del av risikovurderingen. :)
Når det gjelder utelys med avanserte styringer som krever at spenningen ikke slås av, må det forefinnes en 2-polt bryter (servicebryter) når pærer skal skiftes. Den kan gjerne plasseres høyere på veggen, altså ikke like tilgjengelig som brytere som betjenes daglig.
Om stikkontakter utvendig ønskes å settes spenningsløs, kan det gjøres med en 2-polt bryter i sikringsskap, da det ikke er å betrakte som en servicesituasjon.
Men det er et punkt jeg ikke helt skjønner (NEK400-701.411.3.2.6.02), "I IT og TT installasjoner skal sluk, uavhengig av materiale, tilknyttes tilleggsutjevningsforbindelsen."
Ved en-polte termostater som styrer varmekabler kan det oppstå kapasitive spenninger mellom ledende materialer, som slukrist, når termostat er åpen, men da er det vel slukristen som skal utjevningsforbindes? Sluken er av PVC..
Håper jeg har oppklart litt og har forstått det riktig?
Hei
det står klart her : http://www.dsb.no/Article.asp?ArticleID=2630
j
Det er vel nok at termostaten har allpolig bryter?
Men å kutte strømmen til termostaten hjelper vel ikke. Gir du ikke da, varmekablene beskjed om at temp er for lav, = "fyr på" ?
Termostat styrer vel bare et 0-1 relé... eller?
Angående sluk, så jordes ikke den, men tjømemuffa jorder jo avløp i nye installasjoner. Dersom det skulle bli nok slagg, noe som er ganske usannsynlig. Angående før i tiden så har jeg spurt gamlingene på jobb og de sier slukrist kun ble jordet i spesielle tilfeller der det var elektriksk utstyr innen rekkevidde.
Det er etter min mening også uheldig at NK64 og DSB stadig kommer med uttalelser om hvordan ting skal oppfattes. Det må holde å vise til siste versjon av NEK 400. Hensikten må være å forenkle for lettere forståelse, ikke som nå skape enda mer forvirring. Når skal de forskjellige uttalelser gjelde fra da? Installasjon er gjort i henhold til NEK 400:2006 med uttalese 1 fra DSB, uttalelse 2 fra NK64 osv osv..
Om en skal prøve å oppsummere kommer en jo frem til en 2-polt bryter foran all type belastning som ikke er pluggbar. Om det er hensikten kan en jo se for seg rekken med 2-polte brytere til et moderne bad i dag, med mulighet for å slå av feil bryter som etter min mening gjør situasjonen farligere. En kan til og med tolke det dit at en bør ha flere lyskurser slik at en har arbeidslys!! Dette er feil utvikling. Det er fortsatt lov å gå til fordelingsskapert og slå av de kursene en vil jobbe på. Deretter sjekker en at riktig kurs er slått av før jobben begynner.
Men det topolte bruddet er nok mest beregnet på hvis ufaglærte blir hengende fast ved skifte av lyspærer ol. I et nytt anlegg vil jordfeilbryteren legge ut momentant. I et eldre anlegg uten jordfeilbryter har det noe for seg i tilfelle utstyr med feil ikke er tilkoblet jord.