Poenget med mange punkter er vel nettop det at man ikke vet hvor disse punktene er. Mange ville sagt det samme om CAT4 kabler i 1995 også. Hvem kan trenge mer. Disken er jo bare 850mb. Men jeg bygger for mer enn 5 år.
Jeg har jobbet lenge nok med svært data drevne tjenester til å for lenge siden ha sluttet å spå fremtiden. Jeg bare vet at det er mye mer spennende og fantastisk enn det jeg kan fantasere om.
Det mest «irriterende med kabling (for meg), er at tiden har stått stille hva utvikling angår (1 Gbit).
Det er noe som heter "man kan ikke spise seg mer enn mett". På en del felter stopper utviklingen fordi behovet er dekket. Med 1 Gbps kan du overføre en fullpakket CD-ROM på fem sekunder, en fullpakket DVD på et halvt minutt. Det er ganske enkelt "raskt nok".
Du ser det samme på en rekke teknologiske felter. CD-lyd er "god nok": Verken 96/192 kHz sampling eller 24 bits bredde ble noen markedshit. På video-siden er egentlig 2K godt nok ved normal betrakningsavstand, 4K gir den ekstra marginen til de som henter fram lupa for å se på skjermen på kloss hold, men 8K dekker ikke noe reelt behov. Selv om stoppeklokka på smarttelefonen din kan måle millisekunder, har sekundviseren (som alle mekaniske armbåndsur hadde) stort sett forsvunnet, eller ihvertfall blitt sterkt nedtonet, på dagens digitale klokker. Vi trenger det ikke.
På stamnett-siden, som din ISP forholder seg til, har definitivt tiden ikke stått stille. 1 Gbps er "husholdnings-hastighet" - stamlinjene (f.eks. over dammen) er i en helt annen klasse. Der kan det behøves, og der skjer det en kontinuerlig utvikling. Men som konsument har du ikke behov for det. Annet enn til "min er raskere enn din"-type mannjevninger.
Når det gjelder 192 kHz, så har ikke det noe med at 96 eller 48 kHz er "god nok". Det har med det å gjøre at det fysisk er umulig å innhente mer data om signalet, uansett hvor høy samplingfrekvens som benyttes.
Når det gjelder 192 kHz, så har ikke det noe med at 96 eller 48 kHz er "god nok". Det har med det å gjøre at det fysisk er umulig å innhente mer data om signalet, uansett hvor høy samplingfrekvens som benyttes.
Man kan selvsagt ha overtoner så høyt i frekvens at du må ha 192 kHz sampling for å bevare det, selv om menneskeøret ikke kan oppfatte så høye frekvenser. Dvs. en viss sub-gruppe HiFi-freaks hevder at selv om de ikke bevisst hører høye frekvenser, er likevel frekvenser opp i 50-60 kHz-området med på å danne opplevelsen av musikken. At ingen av dem i en blindtest kan fortelle om lyden er kuttet ved 25 kHz eller går opp til 100 kHz er bare en ubetydelig liten detalj
På 1970-tallet, da man prøvde seg med kvadrofonisk lyd på vinylplater (rent analogt!), var det også et vinyl-format som kunne gjengi frekvenser opp til rundt 50 kHz, og audiofile dengang var like overbeviste dengang som 192 kHz-folkene i dag om at super-overtonene kunne "oppfattes" selv om de ikke kunne "høres". For å gjengi dem ble det brukt høyttalere med piezoelektrisk super-tweeter; pappkonene kunne ikke gå så høyt opp. Frevensanalyser med lab-utstyr viste at det ble gjengitt så høye frekvenser ... ihvertfall i et halvt dusin avspillinger, før stiften hadde slitt ned og jamnet ut de super-fine kurvedetaljene i rilleveggen. Lyd-freakene kunne fortsatt "oppfatte" de høyere frekvensene, selv om måleutstyret fortalte at de var slipt ned, glattet ut...
192 kHz gjør det ihverfall fullt fysisk mulig å innhente mer penger fra lommebøkene til gullørene
(men nå er vi såpass langt unna det opprinnelige emnet for tråden at hvis vi fotsetter, bør vi flytte oss til en egen tråd)
Jeg har jobbet lenge nok med svært data drevne tjenester til å for lenge siden ha sluttet å spå fremtiden. Jeg bare vet at det er mye mer spennende og fantastisk enn det jeg kan fantasere om.
Når det gjelder 192 kHz, så har ikke det noe med at 96 eller 48 kHz er "god nok". Det har med det å gjøre at det fysisk er umulig å innhente mer data om signalet, uansett hvor høy samplingfrekvens som benyttes.
Man kan selvsagt ha overtoner så høyt i frekvens at du må ha 192 kHz sampling for å bevare det, selv om menneskeøret ikke kan oppfatte så høye frekvenser. Dvs. en viss sub-gruppe HiFi-freaks hevder at selv om de ikke bevisst hører høye frekvenser, er likevel frekvenser opp i 50-60 kHz-området med på å danne opplevelsen av musikken. At ingen av dem i en blindtest kan fortelle om lyden er kuttet ved 25 kHz eller går opp til 100 kHz er bare en ubetydelig liten detalj
På 1970-tallet, da man prøvde seg med kvadrofonisk lyd på vinylplater (rent analogt!), var det også et vinyl-format som kunne gjengi frekvenser opp til rundt 50 kHz, og audiofile dengang var like overbeviste dengang som 192 kHz-folkene i dag om at super-overtonene kunne "oppfattes" selv om de ikke kunne "høres". For å gjengi dem ble det brukt høyttalere med piezoelektrisk super-tweeter; pappkonene kunne ikke gå så høyt opp. Frevensanalyser med lab-utstyr viste at det ble gjengitt så høye frekvenser ... ihvertfall i et halvt dusin avspillinger, før stiften hadde slitt ned og jamnet ut de super-fine kurvedetaljene i rilleveggen. Lyd-freakene kunne fortsatt "oppfatte" de høyere frekvensene, selv om måleutstyret fortalte at de var slipt ned, glattet ut...
192 kHz gjør det ihverfall fullt fysisk mulig å innhente mer penger fra lommebøkene til gullørene
(men nå er vi såpass langt unna det opprinnelige emnet for tråden at hvis vi fotsetter, bør vi flytte oss til en egen tråd)