Til zyp : Pass på at du trekker to nettverks kabler i rørene hvis du skal ha dobbelt uttak. Men regner med at du vet det men det er her jeg har funnet flest kreative løsninger når noen har bedt om hjelp til feilsøking. I nødstilfeller kan en få to uttak til å virke på en kabel men da må den også samordne koblingen i patche panelet. En del spesielt nytt utstyr oppdager at en har jukset og seter ned hastigheten.
Kan være greit å vurdere behov før man tar helt av med 4 x fiber til vaskemaskin
Har vært borti eks. der det er brukt mye tid/penger på Gbit-linjer og så mange kabler at man kunne lagt opp 3 ganger redundans om man vil. Har også sett 10 gbit fiber mellom 2 switcher...i en bolig. Sistnevnte glemte at flaskehalsen er 1gbit ut til hver maskin. Han hadde også overdimensjonert porter, ettersom flere av produktene ikke har RJ45
Og i praksis har folk flest internett-tilgang som primærbehov i 2018 og ikke flytting av enorme filer pc til pc via lokalt nettverk under tidspress....og da på en maks 50 mbit flaskehals (internett-linje) fordelt på 20-30 punkt der Netflix er største enkeltbelastningen. Mao. kan mange klare seg fint med wifi slik man uansett har på nettbrett, telefoner etc og sluppet unna mye kabling, både synlig og usynlig....samt stygge bokser på veggen.
Jeg har 500Mbit linje, og selv min iPad klokker inn 538,9 Mbit og 4ms ping midt i et tett borettslag. Gått 100% stabilt siden Asus-routeren kom i hus for noen år siden, og selv streaming av ukomprimerte Blu-Ray går som en lek. I teorien kunne jeg satt serveren på trådløst, og kjørt flere paralelle streams samtidig - kun strupet av maskinvare.
Stadig flere benytter også skybaserte tjenester (også til lagring), men strupes av ADSL med opphastighet nede på fattige 5-10 Mbit. Her klokkes det inn 468....trådløst.....for å sette det litt i perspektiv.
Ser helt klart fordelene med trådbasert, enten for dekning, 100% lukkede nett (sikkerhet) eller rask filoverføring/tung synkronisering, men mitt tips er at man i det minste gjør en liten evaluering av faktisk behov før man ukritisk teppebomber nye hus med kabler i 2018.
Mitt ønske er dels å flytte teknisk utstyr til teknisk rom, og sende ting over CAT6. F.eks dekodere etc. Må også sørge for godt nett i hver etasje, da det er både vann og støp i gulvene.
Har også sett 10 gbit fiber mellom 2 switcher...i en bolig. Sistnevnte glemte at flaskehalsen er 1gbit ut til hver maskin.
Jeg følte meg nesten litt truffet her, men i mitt tilfelle har jeg bare en enkelt switch med 10gbit fiber ut til hver maskin.
Man kan argumentere opp og ned om hva man egentlig trenger og hvor godt trådløst kan funke i dag, men akkurat det synes jeg egentlig ikke er så interessant. Fra mitt perspektiv er poenget så enkelt som at det er billig og lettvint å legge trekkerør nå før veggene blir kledd igjen, og blindlokk over ubrukte bokser skjemmer mye mindre enn det en åpent forlagt kabel vil gjøre den dagen det dukker opp et reelt behov du ikke har tenkt på.
Børhaug: Av nysjerrighet, hva er formålet med å sende bilde over CAT6, utover at du tilfører en del nye potensielle feilkilder og bokser (infrastruktur, konvertere, psu, evn styring etc) kompliserer kontroll og introduserer flaskehalser etterhvert som nye HDMI standarder kommer?
zyp: Misforstå meg rett, kabel har helt klart livets rett av flere årsaker. Det var bare ment som velmente råd for de som går på slike prosjekter uten å tenke godt igjennom. Spesielt om man skal få en elektrikker til å ta jobben ($$$), og/eller begynner å dra inn gulvrack når man har lite plass og bor i et område der 1 kvm fort ligger på 70 000,-
Det mest «irriterende med kabling (for meg), er at tiden har stått stille hva utvikling angår (1 Gbit). Trådløst har vært gjennom flere generasjoner, mens stadig mer (godt komprimert) media konsumeres via trådløse enheter fra internett (flaskehals numero uno), samt at man skal overføre temmelige store filer lokalt nå for at overføringstiden skal merkbart ha noe å si...gitt god dekning.
Sistnevnte er jo selvsagt vesentlig i den sammenheng.
En litt annen vinkling (på det tråd-tittelen viser til elektroinstallasjon - formidling av digitale data er liksom noe litt annet enn 230VAC-opplegg ... ):
Jeg er i ferd med å realisere et opplegg for det aller meste av lys, der kraft går direkte fra kraftkilde til lyspunkt, ideelt sett i rett linje. Ikke via bryter(e). Hvert lyspunkt har et relé/en regulator kontrollert av styresignaler over ledninger som ikke fører noen effekt, kun styresignaler. Så jeg har to separate "nettverk": Styring og kraft, i helt uavhengige rørføringer. Styrings-nettet har selvsagt også rom for cat5/6-kabler for ren dataoverføring.
Mitt valg er basert på to forhold: Lys er på vei over på 12VDC, fra solcelle-anlegg. Ved å legge kablene direkte, ikke via lysbryter, kortes kablene ned og tapene blir minimale. Det er helt greit å legge veldimensjonert kabel på 4-6 meters lengde!
Dernest: Alle lyspunkter kan styres fra PC, fra sensorer, fra vendere som kontrollerer av/på eller opp/ned som jeg selv kan sette opp når som helst, hvor som helst ...
Det har også den positive siden at vendere etc. ikke har noen form for "farlig" spenning. Strømstyrken er begrenset av hvor mye 12V klarer å presse gjennom relé-spolen, og det er ikke så mye! Selv om strømstyrken fram til lyspunktet er betydelig høyere ved 12V enn ved 230V, er den i hovedsak isolert fra brukeren (og beskyttet av ekstra sikringer, som knekker ved all belastning over det som er stipulert for lampepunktet).
Kraft-nettet leverer i hovedsak lys, men jeg har har også 12VDC-uttak for elektronikk etc. som erstatter et utall 12VDC strømforsyninger til f.eks. nettverksutstyr, eksterndisker til PCen osv.
12VDC leveres av en batteribank for et solcelleanlegg, med akkumulatorer som når det er for lite sol (dvs. midtvinters) holdes fulladet fra lysnettet. Ved strømbrudd beholder jeg både lys og kommunikasjon (så lenge ISPen har kraft til å forsyne sitt utstyr, naturligvis).
Så jeg slår et slag for å gjøre et klart skille mellom et styringsnett og et kraftnett. Det betyr mest om du er på vei over i lavvolt-verdenen, men egentlig er det en god idé selv for 230VAC-nett.
(Dette er ikke noe nytt: Da jeg var student på NTH/NTNU på tidlig 1980-tall hadde Sentralbygg I og II tynne "ringeledninger" fra lysbryterne opp til lyspunktene. Som nyskjerrige studenter spurte vi om dette, og fikk til svar at innsparingen i kraft-kabler - både i kabelen og i installasjonsarbeidet - var så stor at at det mer enn betalte kostnaden til relé-styringen og den billige ringeledningen.)
Det mest «irriterende med kabling (for meg), er at tiden har stått stille hva utvikling angår (1 Gbit).
Det er noe som heter "man kan ikke spise seg mer enn mett". På en del felter stopper utviklingen fordi behovet er dekket. Med 1 Gbps kan du overføre en fullpakket CD-ROM på fem sekunder, en fullpakket DVD på et halvt minutt. Det er ganske enkelt "raskt nok".
Du ser det samme på en rekke teknologiske felter. CD-lyd er "god nok": Verken 96/192 kHz sampling eller 24 bits bredde ble noen markedshit. På video-siden er egentlig 2K godt nok ved normal betrakningsavstand, 4K gir den ekstra marginen til de som henter fram lupa for å se på skjermen på kloss hold, men 8K dekker ikke noe reelt behov. Selv om stoppeklokka på smarttelefonen din kan måle millisekunder, har sekundviseren (som alle mekaniske armbåndsur hadde) stort sett forsvunnet, eller ihvertfall blitt sterkt nedtonet, på dagens digitale klokker. Vi trenger det ikke.
På stamnett-siden, som din ISP forholder seg til, har definitivt tiden ikke stått stille. 1 Gbps er "husholdnings-hastighet" - stamlinjene (f.eks. over dammen) er i en helt annen klasse. Der kan det behøves, og der skjer det en kontinuerlig utvikling. Men som konsument har du ikke behov for det. Annet enn til "min er raskere enn din"-type mannjevninger.
Slik jeg ser det er hastighet i nettet viktigere og viktigere. Jeg har nesten ingen lagring lokal lenger, og eier ikke en CD plate eller film.
Når det kommer til flytting av dekodere etc er det i all hovedsak estetisk. Et TV med invisible cable fra Samsung er ganske mye penere enn en bunke dekodere/PlayStation etc stående under. Alt som kan bort skal bort. 2xCAT6 sender fint bra signaler og med PoE går det Ok over litt avstand også. Lett å patche ps4 fra rom til rom også.
Men alt er ikke nett. Årsaken til jeg startet denne tråden var mer det vanlige elektriske. Brytere slik og slik etc. Uten det veldig kompliserte. Da man med KNX roter seg inn i en annen verden.
Slik jeg ser det er hastighet i nettet viktigere og viktigere. Jeg har nesten ingen lagring lokal lenger, og eier ikke en CD plate eller film.
Så lenge du ikke har noe display som viser bitraten merker du sjelden vesentlig kvalitetsforskjell over 10 Mbps med moderne komprimeringsteknologi(*). 1 Gbps er nok til å overføre hundre parallelle 10 Mbps-kanaler.
Ellers har jeg motsatt holdning av deg: Når jeg ser lister over f.eks. hva Netflix har tatt ut av sin katalog (eller filmer vi ikke får tilgang til i Norge), smiler jeg stadig: Men den står jo i hylla mi! Og den! Jeg kan se dem når jeg vil, uansett om noen kommersiell tilbyder vurderer det som proftitablelt å tilby den til meg.
Massevis av filmene jeg har i hyllene og musikken jeg har digitalisert fra vinyl, kassetter eller spolebånd-opptak fra radioen, er stoff som ikke er tilgjengelig på nettet. Noe har vært det, men det er borte nå. En del av det har jeg hatt fra egne analoge medier i årevis, så har det kommer på CD/DVD i en "historisk" samling, og da har jeg gjerne kjøpt det for å få noe bedre kvalitet. Men jeg vil ikke risikere at musikk/film jeg virkelig elsker plutselig er borte fordi noen har funnet ut at de ikke lenger tjener (nok) penger på det!
(*) For å kommentere behovet for bitrate når du ser på film:
Moderne komprimerings-teknologi er jo i bunn og grunnanalog! Man forsøker å tilnærme endringen av lys/farge over en flate, en del av bildet, til en kontinuerlig funksjon - en cosinus-kurve, eller en overlagring av flere slike kurver. Så lagres parameterne som beskriver de kontinuerlige kurvene på digitalt format. Komprimeringen lykkes så godt fordi denne typen fordeling svært ofte oppstår i naturlige former, med flatt eller punktformet lys.
Hvis kurve-tilpasningen treffer "rimelig godt" på det virkelige motivet - og det gjør den som regel - betyr det at selv om oppløsingen er dårlig, vil den rekonstruerte kurven også mellom billedpunktene ligge svært nær opptil det virkelige motivet. Hvis du dobler oppløsningen, vil de "nye" punktene ligge svært nær opptil den rekonstruerte kurven fra bildet med dårligere oppløsning. Kanskje det tilføres en ørliten korreksjon, men i sammenhengende flater vil du sjelden legge merke til det.
Ved kanter, brå overganger i en billedflate, kan variasjonene i farge/lys skje så brått mellom punktene at en enkelt cosinus absolutt ikke "følger med". Da kan man legge på med en høyere frekvens, eller to ... eller fem, som lagt oppå hverandre følger variasjonene i motivet langt mer presist, selv om den dårlige oppløsningen bare "holder tak" i bildet på enkelte punkter. (Dette forutsetter naturligvis at du har et bilde med langt høyere oppløsning som du komprimerer til lavere oppløsning.) Da behøver du ikke bedre oppløsning, fordi den kontinuerlige, rekonstruerte kurven også forteller hva som skjer mellom billedpunktene. Alternativet er å doble, eller firedoble, oppløsningen. Det er ikke sikkert at du vinner så veldig mye på det: Du behøver ikke like mange ledd, men du må handtere flere punkter. For de aller fleste overflatene vil "mellom-punktene" bare bekrefte det du egentlig visste. For mer eller mindre naturlige motiver kan det ta mer plass enn å istedet ta med seg flere ledd på "vanskelige" steder (skarpe overganger etc) med en dårligere oppløsning.
Skal utstyret utnytte de "analoge kvalitetene" må naturligvis materiale med lavere oppløsning oppsamples for en 4k eller 8k-skjerm: Kurven må rekonstrueres mellom sample-punktene, så det kan genereres mellom-punkter ut fra kurven. Men er komprimeringen gjort skikkelig, og oppsamplingen gjort ut fra de rekonstruerte kurvene (ikke bare ved å repetere samme punkt 2*2 eller 4*4 ganger), kan et oppsamplet bilde komme svært nær et bilde som har en "ekte" høyere oppløsning. Det gjelder først og fremst naturlige motiver; genererte bilder (f.eks. testplater for å måle oppløsning) er en helt annen sak.
Så konklusjonen er at selv med 4k eller 8k får du stort sett utmerket videokvalitet med 10 Mbps, for naturlige motiver, enten det er mange punkter med avkortede rekkeutviklinger eller det er oppsamplet fra lavere oppløsning der det er tatt med flere ledd i rekka (dvs. flere kurver lagt sammen).
Det mest «irriterende med kabling (for meg), er at tiden har stått stille hva utvikling angår (1 Gbit).
Det er noe som heter "man kan ikke spise seg mer enn mett". På en del felter stopper utviklingen fordi behovet er dekket. Med 1 Gbps kan du overføre en fullpakket CD-ROM på fem sekunder, en fullpakket DVD på et halvt minutt. Det er ganske enkelt "raskt
Redigerer man raw 4K 60hz (eller gud forby, høyere oppløsning), og skal flytte dette over fra maskin til server/NAS - eller omvendt, så blir 1 gbit sirup. Det samme med synkronisering av større mengder av annen data. Spesielt med kapasiteten til dagens SSD eller RAID-løsninger.
Poenget mitt er at man da har særbehov, kanskje bare mellom to punkter som kan planlegges (gjerne med langt bedre løsninger enn 1 Gbit)
Folk flest derimot, har ikke brukt for noe i nærheten av 1 Gbit for streaming av komprimert 4K fra internett (40 ganger kvikkere enn nødvendig for 4K HDR vis Apple TV/Netflix etc). Musikk, surfing etc er bare snakk om noen få mbit.
1 gbit faller litt mellom to stoler, for tregt til seriøst arbeid, overdimensjonert til normale skytjenester, streaming og surfing.
Det er i alle fall greit å ha i bakhodet når man begynner å telle kabler, rør, 24-port switcher, patchepanel, rack, veggpunkter og backup-infrastruktur....i en enebolig med kanskje 3-4 brukere der kun 1 (far) er opptatt av teoretiske hastigheter i tilfelle han skal ha en NAS på soverommet og resten kun bruker NRK web-TV, spill og VG. Kost/nytte er ikke nødvendigvis et like godt regnestykke som det engang var da trådløst var elendig og alle hadde stasjonær PC.
Fremtiden er vanskelig å spå, men basert på dagens utvikling er det vanskelig å se viktigheten av CAT 6 for konsumere i spåkula med så mye fokus på trådløs teknologi og stadig flere mobile enheter og enheter som skal plasseres rundtom i huset.
Argumentet for dekning kan jeg til en viss grad se, men jeg ville dekket godt trådløst uansett pga laptop, nettbrett etc. Vanskelige forhold kan billig løses med god planlegging.
Har vært borti eks. der det er brukt mye tid/penger på Gbit-linjer og så mange kabler at man kunne lagt opp 3 ganger redundans om man vil. Har også sett 10 gbit fiber mellom 2 switcher...i en bolig. Sistnevnte glemte at flaskehalsen er 1gbit ut til hver maskin. Han hadde også overdimensjonert porter, ettersom flere av produktene ikke har RJ45
Og i praksis har folk flest internett-tilgang som primærbehov i 2018 og ikke flytting av enorme filer pc til pc via lokalt nettverk under tidspress....og da på en maks 50 mbit flaskehals (internett-linje) fordelt på 20-30 punkt der Netflix er største enkeltbelastningen. Mao. kan mange klare seg fint med wifi slik man uansett har på nettbrett, telefoner etc og sluppet unna mye kabling, både synlig og usynlig....samt stygge bokser på veggen.
Jeg har 500Mbit linje, og selv min iPad klokker inn 538,9 Mbit og 4ms ping midt i et tett borettslag. Gått 100% stabilt siden Asus-routeren kom i hus for noen år siden, og selv streaming av ukomprimerte Blu-Ray går som en lek. I teorien kunne jeg satt serveren på trådløst, og kjørt flere paralelle streams samtidig - kun strupet av maskinvare.
Stadig flere benytter også skybaserte tjenester (også til lagring), men strupes av ADSL med opphastighet nede på fattige 5-10 Mbit. Her klokkes det inn 468....trådløst.....for å sette det litt i perspektiv.
Ser helt klart fordelene med trådbasert, enten for dekning, 100% lukkede nett (sikkerhet) eller rask filoverføring/tung synkronisering, men mitt tips er at man i det minste gjør en liten evaluering av faktisk behov før man ukritisk teppebomber nye hus med kabler i 2018.
Jeg følte meg nesten litt truffet her, men i mitt tilfelle har jeg bare en enkelt switch med 10gbit fiber ut til hver maskin.
Man kan argumentere opp og ned om hva man egentlig trenger og hvor godt trådløst kan funke i dag, men akkurat det synes jeg egentlig ikke er så interessant. Fra mitt perspektiv er poenget så enkelt som at det er billig og lettvint å legge trekkerør nå før veggene blir kledd igjen, og blindlokk over ubrukte bokser skjemmer mye mindre enn det en åpent forlagt kabel vil gjøre den dagen det dukker opp et reelt behov du ikke har tenkt på.
zyp: Misforstå meg rett, kabel har helt klart livets rett av flere årsaker. Det var bare ment som velmente råd for de som går på slike prosjekter uten å tenke godt igjennom. Spesielt om man skal få en elektrikker til å ta jobben ($$$), og/eller begynner å dra inn gulvrack når man har lite plass og bor i et område der 1 kvm fort ligger på 70 000,-
Det mest «irriterende med kabling (for meg), er at tiden har stått stille hva utvikling angår (1 Gbit). Trådløst har vært gjennom flere generasjoner, mens stadig mer (godt komprimert) media konsumeres via trådløse enheter fra internett (flaskehals numero uno), samt at man skal overføre temmelige store filer lokalt nå for at overføringstiden skal merkbart ha noe å si...gitt god dekning.
Sistnevnte er jo selvsagt vesentlig i den sammenheng.
Jeg er i ferd med å realisere et opplegg for det aller meste av lys, der kraft går direkte fra kraftkilde til lyspunkt, ideelt sett i rett linje. Ikke via bryter(e). Hvert lyspunkt har et relé/en regulator kontrollert av styresignaler over ledninger som ikke fører noen effekt, kun styresignaler. Så jeg har to separate "nettverk": Styring og kraft, i helt uavhengige rørføringer. Styrings-nettet har selvsagt også rom for cat5/6-kabler for ren dataoverføring.
Mitt valg er basert på to forhold: Lys er på vei over på 12VDC, fra solcelle-anlegg. Ved å legge kablene direkte, ikke via lysbryter, kortes kablene ned og tapene blir minimale. Det er helt greit å legge veldimensjonert kabel på 4-6 meters lengde!
Dernest: Alle lyspunkter kan styres fra PC, fra sensorer, fra vendere som kontrollerer av/på eller opp/ned som jeg selv kan sette opp når som helst, hvor som helst ...
Det har også den positive siden at vendere etc. ikke har noen form for "farlig" spenning. Strømstyrken er begrenset av hvor mye 12V klarer å presse gjennom relé-spolen, og det er ikke så mye!
Kraft-nettet leverer i hovedsak lys, men jeg har har også 12VDC-uttak for elektronikk etc. som erstatter et utall 12VDC strømforsyninger til f.eks. nettverksutstyr, eksterndisker til PCen osv.
12VDC leveres av en batteribank for et solcelleanlegg, med akkumulatorer som når det er for lite sol (dvs. midtvinters) holdes fulladet fra lysnettet. Ved strømbrudd beholder jeg både lys og kommunikasjon (så lenge ISPen har kraft til å forsyne sitt utstyr, naturligvis).
Så jeg slår et slag for å gjøre et klart skille mellom et styringsnett og et kraftnett. Det betyr mest om du er på vei over i lavvolt-verdenen, men egentlig er det en god idé selv for 230VAC-nett.
(Dette er ikke noe nytt: Da jeg var student på NTH/NTNU på tidlig 1980-tall hadde Sentralbygg I og II tynne "ringeledninger" fra lysbryterne opp til lyspunktene. Som nyskjerrige studenter spurte vi om dette, og fikk til svar at innsparingen i kraft-kabler - både i kabelen og i installasjonsarbeidet - var så stor at at det mer enn betalte kostnaden til relé-styringen og den billige ringeledningen.)
Det er noe som heter "man kan ikke spise seg mer enn mett". På en del felter stopper utviklingen fordi behovet er dekket. Med 1 Gbps kan du overføre en fullpakket CD-ROM på fem sekunder, en fullpakket DVD på et halvt minutt. Det er ganske enkelt "raskt nok".
Du ser det samme på en rekke teknologiske felter. CD-lyd er "god nok": Verken 96/192 kHz sampling eller 24 bits bredde ble noen markedshit. På video-siden er egentlig 2K godt nok ved normal betrakningsavstand, 4K gir den ekstra marginen til de som henter fram lupa for å se på skjermen på kloss hold, men 8K dekker ikke noe reelt behov. Selv om stoppeklokka på smarttelefonen din kan måle millisekunder, har sekundviseren (som alle mekaniske armbåndsur hadde) stort sett forsvunnet, eller ihvertfall blitt sterkt nedtonet, på dagens digitale klokker. Vi trenger det ikke.
På stamnett-siden, som din ISP forholder seg til, har definitivt tiden ikke stått stille. 1 Gbps er "husholdnings-hastighet" - stamlinjene (f.eks. over dammen) er i en helt annen klasse. Der kan det behøves, og der skjer det en kontinuerlig utvikling. Men som konsument har du ikke behov for det. Annet enn til "min er raskere enn din"-type mannjevninger.
Når det kommer til flytting av dekodere etc er det i all hovedsak estetisk. Et TV med invisible cable fra Samsung er ganske mye penere enn en bunke dekodere/PlayStation etc stående under. Alt som kan bort skal bort. 2xCAT6 sender fint bra signaler og med PoE går det Ok over litt avstand også. Lett å patche ps4 fra rom til rom også.
Men alt er ikke nett. Årsaken til jeg startet denne tråden var mer det vanlige elektriske. Brytere slik og slik etc. Uten det veldig kompliserte. Da man med KNX roter seg inn i en annen verden.
Så lenge du ikke har noe display som viser bitraten merker du sjelden vesentlig kvalitetsforskjell over 10 Mbps med moderne komprimeringsteknologi(*). 1 Gbps er nok til å overføre hundre parallelle 10 Mbps-kanaler.
Ellers har jeg motsatt holdning av deg: Når jeg ser lister over f.eks. hva Netflix har tatt ut av sin katalog (eller filmer vi ikke får tilgang til i Norge), smiler jeg stadig: Men den står jo i hylla mi! Og den! Jeg kan se dem når jeg vil, uansett om noen kommersiell tilbyder vurderer det som proftitablelt å tilby den til meg.
Massevis av filmene jeg har i hyllene og musikken jeg har digitalisert fra vinyl, kassetter eller spolebånd-opptak fra radioen, er stoff som ikke er tilgjengelig på nettet. Noe har vært det, men det er borte nå. En del av det har jeg hatt fra egne analoge medier i årevis, så har det kommer på CD/DVD i en "historisk" samling, og da har jeg gjerne kjøpt det for å få noe bedre kvalitet. Men jeg vil ikke risikere at musikk/film jeg virkelig elsker plutselig er borte fordi noen har funnet ut at de ikke lenger tjener (nok) penger på det!
(*) For å kommentere behovet for bitrate når du ser på film:
Moderne komprimerings-teknologi er jo i bunn og grunnanalog! Man forsøker å tilnærme endringen av lys/farge over en flate, en del av bildet, til en kontinuerlig funksjon - en cosinus-kurve, eller en overlagring av flere slike kurver. Så lagres parameterne som beskriver de kontinuerlige kurvene på digitalt format. Komprimeringen lykkes så godt fordi denne typen fordeling svært ofte oppstår i naturlige former, med flatt eller punktformet lys.
Hvis kurve-tilpasningen treffer "rimelig godt" på det virkelige motivet - og det gjør den som regel - betyr det at selv om oppløsingen er dårlig, vil den rekonstruerte kurven også mellom billedpunktene ligge svært nær opptil det virkelige motivet. Hvis du dobler oppløsningen, vil de "nye" punktene ligge svært nær opptil den rekonstruerte kurven fra bildet med dårligere oppløsning. Kanskje det tilføres en ørliten korreksjon, men i sammenhengende flater vil du sjelden legge merke til det.
Ved kanter, brå overganger i en billedflate, kan variasjonene i farge/lys skje så brått mellom punktene at en enkelt cosinus absolutt ikke "følger med". Da kan man legge på med en høyere frekvens, eller to ... eller fem, som lagt oppå hverandre følger variasjonene i motivet langt mer presist, selv om den dårlige oppløsningen bare "holder tak" i bildet på enkelte punkter. (Dette forutsetter naturligvis at du har et bilde med langt høyere oppløsning som du komprimerer til lavere oppløsning.) Da behøver du ikke bedre oppløsning, fordi den kontinuerlige, rekonstruerte kurven også forteller hva som skjer mellom billedpunktene. Alternativet er å doble, eller firedoble, oppløsningen. Det er ikke sikkert at du vinner så veldig mye på det: Du behøver ikke like mange ledd, men du må handtere flere punkter. For de aller fleste overflatene vil "mellom-punktene" bare bekrefte det du egentlig visste. For mer eller mindre naturlige motiver kan det ta mer plass enn å istedet ta med seg flere ledd på "vanskelige" steder (skarpe overganger etc) med en dårligere oppløsning.
Skal utstyret utnytte de "analoge kvalitetene" må naturligvis materiale med lavere oppløsning oppsamples for en 4k eller 8k-skjerm: Kurven må rekonstrueres mellom sample-punktene, så det kan genereres mellom-punkter ut fra kurven. Men er komprimeringen gjort skikkelig, og oppsamplingen gjort ut fra de rekonstruerte kurvene (ikke bare ved å repetere samme punkt 2*2 eller 4*4 ganger), kan et oppsamplet bilde komme svært nær et bilde som har en "ekte" høyere oppløsning. Det gjelder først og fremst naturlige motiver; genererte bilder (f.eks. testplater for å måle oppløsning) er en helt annen sak.
Så konklusjonen er at selv med 4k eller 8k får du stort sett utmerket videokvalitet med 10 Mbps, for naturlige motiver, enten det er mange punkter med avkortede rekkeutviklinger eller det er oppsamplet fra lavere oppløsning der det er tatt med flere ledd i rekka (dvs. flere kurver lagt sammen).
Redigerer man raw 4K 60hz (eller gud forby, høyere oppløsning), og skal flytte dette over fra maskin til server/NAS - eller omvendt, så blir 1 gbit sirup. Det samme med synkronisering av større mengder av annen data. Spesielt med kapasiteten til dagens SSD eller RAID-løsninger.
Poenget mitt er at man da har særbehov, kanskje bare mellom to punkter som kan planlegges (gjerne med langt bedre løsninger enn 1 Gbit)
Folk flest derimot, har ikke brukt for noe i nærheten av 1 Gbit for streaming av komprimert 4K fra internett (40 ganger kvikkere enn nødvendig for 4K HDR vis Apple TV/Netflix etc). Musikk, surfing etc er bare snakk om noen få mbit.
1 gbit faller litt mellom to stoler, for tregt til seriøst arbeid, overdimensjonert til normale skytjenester, streaming og surfing.
Det er i alle fall greit å ha i bakhodet når man begynner å telle kabler, rør, 24-port switcher, patchepanel, rack, veggpunkter og backup-infrastruktur....i en enebolig med kanskje 3-4 brukere der kun 1 (far) er opptatt av teoretiske hastigheter i tilfelle han skal ha en NAS på soverommet og resten kun bruker NRK web-TV, spill og VG. Kost/nytte er ikke nødvendigvis et like godt regnestykke som det engang var da trådløst var elendig og alle hadde stasjonær PC.
Fremtiden er vanskelig å spå, men basert på dagens utvikling er det vanskelig å se viktigheten av CAT 6 for konsumere i spåkula med så mye fokus på trådløs teknologi og stadig flere mobile enheter og enheter som skal plasseres rundtom i huset.
Argumentet for dekning kan jeg til en viss grad se, men jeg ville dekket godt trådløst uansett pga laptop, nettbrett etc. Vanskelige forhold kan billig løses med god planlegging.