(1600 == 1000NOK (for kjøring) + 600NOK (1t arbeid, som er et absurd grovt overestimat)).
Mao. den faktiske kostnaden for el-firma av å håndtere stikkontaktreklamasjonssaker er under 2NOK per stykk. Og det skal liksom rettferdiggjøre påslaget som sOPp snakket om? Jeg tror ikke det.
På elektroniske ting slik som dimmere, termostater og trafoer vil jeg anta mellom 5 og 10% på 5 år. Derfor bruker vi utstyr vi har trua på og ikke første og beste kinavare.
Selvsagt. Jeg har aldri stilt et spørsmål ved valg av Elko for stikkontakter.
Ting du ikke har med i regnestykket ditt er brekk, lagerhold og ukurans. Du må plusse på litt for det også.
Ja, men disse kostnadene har både Clas Ohlson og elhandel også. Således kan man ikke si at slike ting er en merkostnad for el-firma.
Hvor mange prosent sykefravær har en elktrobedrift da? Arbeidsgiver skal kun dekke de første 16 dagene. Men er man hyppig syk med forskjellige problemer blir det fort dyrt ja. Hos oss er mandagsyken den største posten, men den er ubetydelig.
Jeeses, 5 til 10% feil på 5 år? Unnskyld meg, men hva faen er det man betaler for på dimmere? Hva i alle dager gjør at de koster så mye? Det er større feilprosent enn en PSU til en PC, som koster omtrent like mye, og er vesentlig mer avansert på alle måter.
Helt riktig. Jeg har fått nok i andre tråder for å si det sånn.
Det er helt ok at du ikke ønsker å svare på hvorfor firmaets reelle kostnad på <2NOK skal lempes over på kunden i form av et påslag på 260NOK. Men ikke kom og påstå at en gevist på minst 260/2 = 130 ganger er "fornuftig" eller "rimelig".
[quote=912R]Joda skal være 11 måneder begge steder. Ang. sosiale kostnader er dette sikkert forskjellig fra bransje til bransje. Hos oss ser lønns utgifter typisk slik ut:
Lønn +Sosiale kostnader (feriepenger+arb.avgift= ca 25%) = totale lønnskostnader
Men klart om veldig mye arbeidsdagen er kurs så blir regnestykket anderledes. Sykdom er jo også en faktor. I vår bransje er dette ubetydelig.
Uansett synes jeg ikke mulighetene er ser så ille ut med den timeprisen. Dette er jo også tatt utgangspunkt i et lite firma. Om man hadde regnet på dobbelt så mange ansatte ville bildet sett enda penere ut, da admin hadde blitt mye billligere.[/quote]Et raskt søk ga meg 6-7% sykefravær i Norge. Og det blir jo noen kroner hvis hver time fravær fører til en time mindre fakturagrunnlag.
Jeg var for øvrig på et foredrag hos en som eier et større installasjonsfirma i Norge på fredag og tallene jeg opererer med er dermed ferske og realistiske.
Angående kurs så kreves det jo 1 dag med sikkerhetsforskrifter (sikker jobbing) minst hver 12 måned for alle arbeidstakere. Dette er et absolutt krav og noen må jo betale for dette også...
Det jeg vil fram til er at det nødvendigvis ikke er en dans på roser å drive elektrikerfirma. Kjenner til et par mindre firma som har altfor mye å gjøre, men når overskuddet er på ca. 10 000 pr ansatt så er det ikke akkurat noen gullgruve føler jeg.
Hvordan de bør fakturere er derimot en helt annen sak. Og ikke minst temaet til tråden om jeg husker riktig ;D
En vanlig selvkostkalkyle for arbeidskraft er bruttolønn multiplisert med 1,5. Det skal da dekke kostnader til arbeidsgiveravgift, feriepenger, arbeidsgiveravgift av feriepenger, obligatorisk tjenestepensjon, lovpålagte og frivillige personalforsikringer, arbeidstøy og verneutstyr og sykefravær betalt av arbeidsgiver. Med en timelønn på kr 220,- får man en brutto selvkost på kr 330,- eksl. mva, kr 412,50 inkl. mva.
Faktureringsgraden (andel fakturerbare timer) vil være variabel avhengig av hva slags jobber firmaet tar på seg, men for en vanlig installatør i nybygg og privatboliger vil jeg anta at det er mellom 70% og 80%, de resterende 20-30% går med til kurs og opplæring, reklamasjonsarbeid, feilanslag på fastprisjobber, dokumentasjon og lignende.
Interessant. Jeg er ikke vant med å regne bekledning sammen med lønnsutgifter. Ser at det ikke er ulogisk å legge dem i den potten. Hos oss ville bekledning blitt ført sammen med driftsutgifter. Kan se på et nytt scenario med disse tallene. Mulig man må putte inn mer ansatte eller øke timeprisen noe for å få pluss. - Men vi regner fremdeles uten material inntekt..
Jeg har forståelse for at det ikke er noe lettere å få et elektrofirma til å plusse enn i en annen bransje. Synes bare det er interessant å leke med tall.
Tror kr 760 til 780 er en habil timepris å fakturere, og selvkost x 3 for materiell, det kan både vi leve med og elektroinstallatøren tjene penger på. For prosjekt ligger det mye bedre marginer...
Signatur
Advarsel fra Administrator: Medlem RAM er utestengt pga. brudd på brukerbetingelsene, men er fremdeles aktiv på forumet under profilen "Elby". Les mer i denne tråden.
Tror kr 760 til 780 er en habil timepris å fakturere, og selvkost x 3 for materiell, det kan både vi leve med og elektroinstallatøren tjene penger på. For prosjekt ligger det mye bedre marginer...
Vanlig DB1 på service er opp mot 40%. På prosjekt er det ønskelig opp mot 30%, men har vært vesentlig lavere i finanskrisa.
I min bransje er timeprisen gjerne mellom 1000 og 2000 kroner + mva. På materiell er marginene små for standardutstyr. Ingen spør hvor lang tid som vil gå med til å fikse problemet, da det å finne problemet gjerne tar mesteparten av tiden og å fikse problemet etter at den bakenforliggende årsak er funnet gjerne tar noen minutter.
Noe for elektrobransjen? Neppe. Slikt funker bare i databransjen.
Det er tydeligvis en del som ikke fatter at Norge er et høykostland. Tjener man lite på materiell, må man ta det igjen på timeprisen og motsatt. Man leker ikke butikk.
Så er det noen bransjer der timeprisen er skyhøy og materiellprisen er enda høyere. Helsesektoren f.eks. Heldigvis betaler Staten det det koster fordi du og jeg og firmaer betaler skatter og avgifter.
Folk hyler og skriker over hvor dyrt alt er - i landet med verdens høyeste levestandard. Høyest mulig lønn for alle og kinapriser på alt man kjøper
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ah, så reklamasjonshåndteringskostnaden for el-firma blir dermed (gitt at kjøring koster 1000NOK (fastpris) og elektrikernes tid koster 600NOK):
0 (første installasjon) + 0.0005^1*(1600) + 0.0005^2*(3200) + ... < 2NOK.
(1600 == 1000NOK (for kjøring) + 600NOK (1t arbeid, som er et absurd grovt overestimat)).
Mao. den faktiske kostnaden for el-firma av å håndtere stikkontaktreklamasjonssaker er under 2NOK per stykk. Og det skal liksom rettferdiggjøre påslaget som sOPp snakket om? Jeg tror ikke det.
Selvsagt. Jeg har aldri stilt et spørsmål ved valg av Elko for stikkontakter.
Ja, men disse kostnadene har både Clas Ohlson og elhandel også. Således kan man ikke si at slike ting er en merkostnad for el-firma.
Arbeidsgiver skal kun dekke de første 16 dagene. Men er man hyppig syk med forskjellige problemer blir det fort dyrt ja. Hos oss er mandagsyken den største posten, men den er ubetydelig.
AtW
Det er helt ok at du ikke ønsker å svare på hvorfor firmaets reelle kostnad på <2NOK skal lempes over på kunden i form av et påslag på 260NOK. Men ikke kom og påstå at en gevist på minst 260/2 = 130 ganger er "fornuftig" eller "rimelig".
edit: trykkfeil
Ang. sosiale kostnader er dette sikkert forskjellig fra bransje til bransje.
Hos oss ser lønns utgifter typisk slik ut:
Lønn
+Sosiale kostnader (feriepenger+arb.avgift= ca 25%)
= totale lønnskostnader
Men klart om veldig mye arbeidsdagen er kurs så blir regnestykket anderledes. Sykdom er jo også en faktor. I vår bransje er dette ubetydelig.
Uansett synes jeg ikke mulighetene er ser så ille ut med den timeprisen. Dette er jo også tatt utgangspunkt i et lite firma. Om man hadde regnet på dobbelt så mange ansatte ville bildet sett enda penere ut, da admin hadde blitt mye billligere.[/quote]Et raskt søk ga meg 6-7% sykefravær i Norge. Og det blir jo noen kroner hvis hver time fravær fører til en time mindre fakturagrunnlag.
Jeg var for øvrig på et foredrag hos en som eier et større installasjonsfirma i Norge på fredag og tallene jeg opererer med er dermed ferske og realistiske.
Angående kurs så kreves det jo 1 dag med sikkerhetsforskrifter (sikker jobbing) minst hver 12 måned for alle arbeidstakere. Dette er et absolutt krav og noen må jo betale for dette også...
Det jeg vil fram til er at det nødvendigvis ikke er en dans på roser å drive elektrikerfirma. Kjenner til et par mindre firma som har altfor mye å gjøre, men når overskuddet er på ca. 10 000 pr ansatt så er det ikke akkurat noen gullgruve føler jeg.
Hvordan de bør fakturere er derimot en helt annen sak. Og ikke minst temaet til tråden om jeg husker riktig ;D
Interessant.
Jeg er ikke vant med å regne bekledning sammen med lønnsutgifter. Ser at det ikke er ulogisk å legge dem i den potten. Hos oss ville bekledning blitt ført sammen med driftsutgifter.
Kan se på et nytt scenario med disse tallene. Mulig man må putte inn mer ansatte eller øke timeprisen noe for å få pluss.
- Men vi regner fremdeles uten material inntekt..
Jeg har forståelse for at det ikke er noe lettere å få et elektrofirma til å plusse enn i en annen bransje. Synes bare det er interessant å leke med tall.
det kan både vi leve med og elektroinstallatøren tjene penger på.
For prosjekt ligger det mye bedre marginer...
Vanlig DB1 på service er opp mot 40%.
På prosjekt er det ønskelig opp mot 30%, men har vært vesentlig lavere i finanskrisa.
rundt 600inkl mva og ca 3x på materiell. det lever man av. jeg vet hva jeg snakker om akkurat der. i hvilket firma jobber du for forresten?
På materiell er marginene små for standardutstyr. Ingen spør hvor lang tid som vil gå med til å fikse problemet, da det å finne problemet gjerne tar mesteparten av tiden og å fikse problemet etter at den bakenforliggende årsak er funnet gjerne tar noen minutter.
Noe for elektrobransjen? Neppe. Slikt funker bare i databransjen.
Det er tydeligvis en del som ikke fatter at Norge er et høykostland. Tjener man lite på materiell, må man ta det igjen på timeprisen og motsatt. Man leker ikke butikk.
Så er det noen bransjer der timeprisen er skyhøy og materiellprisen er enda høyere. Helsesektoren f.eks. Heldigvis betaler Staten det det koster fordi du og jeg og firmaer betaler skatter og avgifter.
Folk hyler og skriker over hvor dyrt alt er - i landet med verdens høyeste levestandard. Høyest mulig lønn for alle og kinapriser på alt man kjøper