I tillegg finnes det to-polte brytere uten merking. Er lyspæra gåen, så vet en ikke når strømmen er av eller på!
Mitt inntrykk er at de fleste lysbrytere av vippetypen montert i nyere tid i Norge er satt opp slik at lyset blir slått på når man trykker øverst og av når man trykker nederst. Det synes jeg er en fin konvensjon, og slik insisterer jeg på å ha det slik hjemme selv. Da kan jeg se om strømmen er av eller på selv om lyspæra har gått.
Forøvrig: Hvis man ikke vet forskjellen mellom en-polet og to-polet brudd synes jeg ikke man skal koble noe selv. Det er i utgangspunktet sterke begrensninger på hvilke elektriske arbeider man har lov å gjøre selv. Hvis man ikke har nødvendige grunnleggende kunnskaper blir det farlig.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Det fleste idag bytter ut pæren i utelyset sitt med en pære med skumringsrele. Dvs da vil jo den topolte bryteren stå på til enhver tid. Gjelder jo forsåvidt også uten skumringsrele, kjenner ikke mange som slår av og på utelyset dag og dag inn.
Poenget mitt er, vet det er et krav, at det vil omtrent alltid stå spenning på i sokkelen så ser ikke vitsen med topolt bryting på utelys.
Holdt på å si at jeg har aldri brukt en slik bryter, men det har jeg faktisk - i en heissjakt! Siden bryteren kan stå av i begge posisjoner, så er det umulig å merke bryteren i av-posisjon. Løsningen ble å sette på en merkelapp med "2-pol brudd". Derav kan det risikovurderes til ivaretatt merking selv om det ikke er 100 % ihht. NEK. Samme problemstillingen dukker opp ved bruk av kontaktorstyringer og impulsstyringer. Man må supplere med egnet merking.
To-polet brudd uten indikasjon på når det er av er imo en meningsløshet. Dermed er to-polet endevender, eller som her enpolet med rele, eller impulsstyring bare tull.
En kan vri seg unna med en topolet servicebryter, bortgjemt et eller annet sted som ingen vet om og som ingen kjenner funksjonen til.
Mitt forslag: kapslingen på lysarmaturen merkes: "Før du peller her: slå av kurssikring xx"
Tilbake står: det finnes en topolet endevender uten av-merking, men hva kan den brukes til?
(Praktisk hint, dersom begge står ned eller begge opp er det av, gitt at bryterne er montert med samme side opp.)
I en heissjakt er det krav til allpolig utkobling pga utsatt ledende deler i sjakten. I tillegg stiller heiskontrollen krav til at det skal være mulig å slå av og på lys fra både topp og bunn i sjakten. I slike tilfeller må man benytte 2-polet endevender, kontaktorstyring eller impulsstyring. Så enkelt er det.
Enig i det, men hva er hensikten når en ikke vet om spenningen er av eller på? Jeg kan derfor ikke se at det er så enkelt
Eneste løsning er allpolig bryter med varsellys, lys som ikke brenner ut, men det er det ikke krav om. En kunne jo begynt med glimlampe i endevenderen.
I en heissjakt er lysbryterne montert i nærhet av lysarmaturene. Slår man lysbryteren av, så er det mørkt i sjakten. Ergo er det enkelt å vite om spenningen er av eller på, da det vanligvis er mer enn 1 lysarmatur i sjakten.
Er ellers enig i at det kan være vanskelig å vite om en topolet endevender er av eller på, dersom den kun er tilkoblet én enkelt armatur. I slike tilfeller er det vel sjeldent behov for en endevender...
Glimlampe/LED i endevenderen vil være vanskelig å få til. Kan la seg gjøre på ene siden, men ikke på begge sider. I mange tilfeller har jeg benyttet glimlampe i impulsbrytere for å indikere av/på i kombinasjon med tekst for å indikere 2-pol brudd. Slike impulsbrytere med glimlampe må eventuelt bygges selv, de finnes ikke i Elko sitt sortiment. Har også benyttet ø22mm betjeningsmateriell i kombinasjon med Elko/Schneider sentralplater for å bygge impulsbrytere med LED indikering. Alt er mulig om man vil, og alt er avhengig av bruksområdet - som må vurderes i et hvert tilfelle.
Mitt inntrykk er at de fleste lysbrytere av vippetypen montert i nyere tid i Norge er satt opp slik at lyset blir slått på når man trykker øverst og av når man trykker nederst. Det synes jeg er en fin konvensjon, og slik insisterer jeg på å ha det slik hjemme selv. Da kan jeg se om strømmen er av eller på selv om lyspæra har gått.
Forøvrig: Hvis man ikke vet forskjellen mellom en-polet og to-polet brudd synes jeg ikke man skal koble noe selv. Det er i utgangspunktet sterke begrensninger på hvilke elektriske arbeider man har lov å gjøre selv. Hvis man ikke har nødvendige grunnleggende kunnskaper blir det farlig.
Poenget mitt er, vet det er et krav, at det vil omtrent alltid stå spenning på i sokkelen så ser ikke vitsen med topolt bryting på utelys.
Ok, hva brukes denne bryteren til?
http://proff.elko.no/rs16-brytere-pavegg/rs16-6-2-p-bryter-ph-article2339-829.html
Hvordan kobler en lysbryter på bad med to innganger?
En kan vri seg unna med en topolet servicebryter, bortgjemt et eller annet sted som ingen vet om og som ingen kjenner funksjonen til.
Mitt forslag: kapslingen på lysarmaturen merkes: "Før du peller her: slå av kurssikring xx"
Tilbake står: det finnes en topolet endevender uten av-merking, men hva kan den brukes til?
(Praktisk hint, dersom begge står ned eller begge opp er det av, gitt at bryterne er montert med samme side opp.)
Eneste løsning er allpolig bryter med varsellys, lys som ikke brenner ut, men det er det ikke krav om. En kunne jo begynt med glimlampe i endevenderen.
Er ellers enig i at det kan være vanskelig å vite om en topolet endevender er av eller på, dersom den kun er tilkoblet én enkelt armatur. I slike tilfeller er det vel sjeldent behov for en endevender...
Glimlampe/LED i endevenderen vil være vanskelig å få til. Kan la seg gjøre på ene siden, men ikke på begge sider. I mange tilfeller har jeg benyttet glimlampe i impulsbrytere for å indikere av/på i kombinasjon med tekst for å indikere 2-pol brudd. Slike impulsbrytere med glimlampe må eventuelt bygges selv, de finnes ikke i Elko sitt sortiment. Har også benyttet ø22mm betjeningsmateriell i kombinasjon med Elko/Schneider sentralplater for å bygge impulsbrytere med LED indikering. Alt er mulig om man vil, og alt er avhengig av bruksområdet - som må vurderes i et hvert tilfelle.