Fordelen er at det er en "åpen" standard, slik at du kan mikse utstyr på tvers av produsenter . Alle store produsenter på el-materiel (ikke elko) bruker denne standarden http://www.knx.org/knx-members/list/ . Det kommer flere hvite og brunevarer som kan koples til systemet. Eks kjøleskapet har sensorer for der som melken skal stå, og når det begynner å bli lite melk, sender kjøleskapet beskjed til skjermen ved utgangsdøren at du må huske å kjøpe melk. Det er også mulig å bruke Bang Olufsen sine systemer direkte med KNX. KNX har både trådløst ir og radio og bus basert system. Moduler for fjernbetjening over internett, sms o.l. kan Legge ut en generel info om KNX/bus systemer hvis dette er av interesse? .
hallo. holder på og bygge hus selv. Her skal jeg installere EIB/ KNX. Dette er bare en standar som går over hele verden. Det som er fint at man kan bruke ABB sitt utstyr og så kan jeg kombinere med Simens sitt eller mertel sitt. Det eneste jeg trenger er program/ drivere som man kan laste ned på sidene til leverandør. Dette er den beste måten til å få seg et komplett smart hus. Dette er ikke noe som kommer til og forsvinne. Dette systemmet kan man snakke med andre systemer som f eks Dali som ofte blir brukt i smart hus. Jeg syntes Carlo C ligner mye på Elko Matic Home. Dette er da et enklere system. Det er et bus sytem som mange elektro firmaer kan.
Må rette deg litt her... EIB/KNX er en europeisk standard. Du kan heller ikke bare laste ned programvaren, eller dvs det kan du, men den koster rundt 8000,-
Et intelligent hus er kort fortalt et hus som skal gjøre hverdagen enklere for de som bor i huset, samtidig som huset skal være mer energisparende. For å beskrive dette bedre har jeg listet opp hvilke fordeler du kan oppnå med å velge en intelligent hus installasjon. Her er det meste mulig!
Lysstyring: Fjernstyring: Du kan styre lyset ved hjelp av fjernkontroll som sender signalet enten radiobasert eller infrarødt, fordelen med radiobasert er at det som oftest har bedre rekkevidde en et IR signal. Men en fordel med IR signal er at de fleste audio og video produkter benytter denne type signal, og du dermed kan bruke samme fjernkontroll til lys som stereo, tv og lignende. Et unntak er Bang Olufsen som benytter trådløst signal i sine produkter og dermed kan kommunisere med lyssystemer som er radiobasert. Bang Olufsen har også laget egne knapper for lysstyring på de fleste av sine fjernkontroller.
Tilstedeværelse styring: En tilstedeværelse detektor føler om det er noen i rommet, og kan slå av lyset når ingen er tilstede og slå det på med en gang noen kommer inne i rommet. En slik løsning er veldig lurt å ha i rom hvor man ikke oppholder seg over lengre tid. Eks bad, gang, boder, garasje og lignende.
Lysscenario: En senario funksjon kan tilordnes brytere og detektorer. Med en scenario menes en forprogrammert lysinnstilling. Dette kan være dimming av lyset til et bestemt nivå, eller at noen deler av belysningen skal slå seg på eller av. Eks. Ved et trykk på lysbryterknappen merket med ”film” så dimmes lyset i stua til 60% samtidig som lampettene på veggen slår seg av. Eks. Ved et trykk på lysbryterknappen merket med ”vaskelys” så slås alt lys på maks nivå.
Varmestyring: Termostater/kontroller: Hvert rom utstyres med en termostat eller kombinert lysbryter og termostat, kalt romkontroller. Disse registrerer ønsket temperatur og faktisk temperatur og sender beskjed videre i systemet om det er behov for regulering av temperaturen. En romkontroller har ofte et display hvor man kan se innstilt og faktisk temperatur.
Nattsenkning/temperaturprogram: Hvis man ønsker kan man få varmestyringen til å senke seg når rommet ikke er i bruk. Dette kan gjøres ved bruk av samme type tilstedeværelse detektorer som på lys. Varmen kan også senkes nattestid, ved hjelp av tidsinnstilling på termostaten/romkontrolleren. Man kan også programmere tidsinnstillingen slik at varmen er lavere mens man er på jobb og skole, men slår seg automatisk på komfort nivå en stund før man kommer hjem. Ved hjelp av sensorer plassert på vinduene, kan man få varmen til å senke seg og gå over i frostbeskyttelse når vinduer åpnes.
Vannbåren varme: Ved vannbåren varme lagt i gulv, monteres det aktuatorer på alle greinene ut fra samlestokken. Slik at hver varmesløfe kan reguleres individuelt. Aktuatoren er trinnløs fra 0-100% og vi får derfor en myk regulering og jevn temperatur. Aktuatoren blir styrt fra romtermostaten/romkontrolleren. Ved vannbåren varme som er radiator basert, plasserer man aktuatoren på radiatoren og funksjonen blir den samme som for gulvvarme.
Elektrisk varme: Her kan man enten bruke en regulator koplet på panelovnens ”termostat plass” eller kople stikkontakten som ovnen er tilkoplet til, over en brytermodul som kopler inn og ut tilførselen etter varmebehovet.
Alarm og sikkerhet:
Tyveri: Sensorer monteres på dører og vinduer, i tak brukes bevegelses detektorer eller allerede monterte tilstedeværelses detektorer. Disse registrerer om noen prøver å bryte seg inn, eller allerede er inne i huset. En alarm kan sendes til et vaktselskap eller til eieren på hans mobiltelefon eller email. Alarmen kan aktivisere lyset i huset, slik at det slår seg på i tillegg til et akustikk alarmsignal.
Brann: Røykdetektorer plasseres i taket. Disse har innebygd akustikk alarm og er forbundet med hverandre enten med kabel eller trådløst, slik at når en detektor utløses vil alle gi alarm. Disse kan også slå på lyset ved en alarm og lukke vinduer hvis vinduene er motoriserte. Eller bryte strømmen til forbukskurser.
Vann: Vann sensorer kan plasseres under vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, vvb og lignende utstyr. Ved vannlekasje registrerer sensoren dette, og gir beskjed til en stengeventil på vannledningen om stenge vanntilførselen. Alarm kan sendes til et vaktselskap/rørlegger eller til eieren på hans mobiltelefon eller email.
Tilstedeværelse simulasjon: Ved ferier og reiser hvor man er lengre borte fra huset, kan man få systemet til å kjøre en simulasjon slik at det ser ut som om noen er hjemme. Dette gjøres ved at lys og tv eller radio slår seg automatisk på og av til ulike tider.
Andre ting som kan styres:
Persienner: Automatisk senkning og heving etter sol og vindforhold. I tillegg til manuell kontroll.
Gardiner: Automatisk lukking og åpning etter tidsinnstilling. I tillegg til manuell styring.
Lerret: Automatisk senking og heving av film lerret når filmen starter. I tillegg til manuell styring.
Forbrukskurser: Alle kurser kan koples fra nettet. For eksempel når du går og legger deg, eller reiser bort.
Audio og video: Audio og video i flere rom, med en server hvor all media ligger lagret.
Ventilasjon: Ventilasjonssystemer kan styres automatisk slik at luftkvaliteten er på topp hele tiden.
Kombinasjons scenario: Det er ikke bare lys som kan tilordnes en scenario. For eksempel kan du utvide det filmscenario som jeg nevnte under lysstyring til å omfatte flere ting. Det vil si at du kan med ett trykk på fjernkontrollen stille inn lys, gardiner, lerret, senke ned prosjektør fra en skjult løsning i taket, starte denne og skru lyden opp til ønsket nivå på suroundanlegget.
Gateway: En gateway er en modul som ”oversetter” språket mellom forskjellige produkter. Den kan oversette begge veier.
Internett gateway: En internett gateway lar deg styre alle funksjonene i huset over nett. Samt at huset kan sende deg email ved for eksempel en alarm.
Ir-gateway: En Ir-gateway lar det bruke din vanlige fjernkontroll til å styre funksjonene i huset. Systemet i huset kan også sende ut IR-signaler igjennom gateway`en slik at huset kan styre audio og video systemer.
Telegateway: En telegateway lar deg styre systemet i huset ved hjelp av telefonen. Systemet i huset kan ved hjelp av denne gateway sende deg sms meldinger ved for eksempel en alarm.
Økonomi og fordeler Et slikt system koster noe mer i innkjøp, men allikevel ikke mer enn en middels kjøkken innredning. Men kan gi store besparelser på energi utgifter. For en middels stor enebolig vil man kunne redusere energi kostnader med 30%. I tillegg vil forsikringsselskaper gi deg bonus for slike systemer pga. tyveri, brann og vann sikkerheten. Ved rehabilitering eller ombygging av huset vil man med letthet kunne programmere om bryterne og knytte dem til andre funksjoner. Man trenger heller ikke rive vegger eller legge opp kabler hvis man ønsker en ekstra bryter, siden bryteren kan være trådløs. En annen ting som er verdt å ta med seg er at annenhånds verdien på et hus med et slikt system kontra et vanlig hus, ofte er høyere enn utgiftene med å skaffe det. Det er blitt laget en egen takserings modul for taksering av eneboliger for hus som er automatiserte. Automatiseringsgraden Kalles for AG. For at denne vurderingen skal være gyldig må følgende kriterier være oppfylte:
• Verdien er vurdert i henhold til gjeldende definisjon av AG på det tidspunktet vurderingen ble gjort
• Vurderingen er datert og underskrevet med signatur og gyldig sertifiseringsnummer.
• Vurderingen er ikke eldre enn 3 år.
Kort sagt: Lettere hverdag, huset styrer seg selv. Bedre sikkerhet med hensyn på tyveri, brann og vann. Gir relativt store besparelser på energi utgifter. Høyere takst på huset. Alt dette øker den totale trivselsverdien på huset.
Teknisk fakta Det finnes i dag flere typer intelligente hus automatisering systemer. Noen er litt mindre avanserte enn andre, og man får ofte det man betaler for. Altså koster det noe mer for de mest avanserte løsningene. Det er en del forskjellige typer kommunikasjonsformer som benyttes, og enkelte velger å beskytte sine produkter slik at du kun kan benyttet deg av deres utstyr hvis du allerede har valgt et slikt system fra før. Det er altså ikke kompatibelt med andre fabrikater. Trådløse systemer benytter seg av en frekvens som er avsatt til byggautomatisering. Denne frekvensen er på 868,3MHz og har særskilte retningslinjer som gjør at den ikke blir overbelastet eller kan blokkeres. Rekkevidden er ca 30-50m innendørs, men ofte så blir signalet videresendt via den nærmeste komponenten osv. helt til signalet kommer frem til den mottakeren som skulle ha det. Kommunikasjonen er toveis, så signalgiveren vet når den korrekte mottakeren har fått signalet. Systemer baserte på en bus kabel må alle komponenter koples til denne, den har en typisk spenning på 20-24v og er dritspenning og signalbærer til modulene. En buskabel takler opp til 64enheter, men kan utvides ved hjelp av en forsterker. Man kan også benytte flere buskabler i et system, men en enebolig vil i de fleste tilfeller ikke trenge mer en 64 enheter. Prisnippet for både trådløst og bus baserte systemer er at de har en sender og en mottaker. Begge disse programmeres med en adresse og hvilken funksjon de skal ha. Noen har motakermoduler som kan plasseres i en skjultanlegg boks(ofte brukt på trådløse systemer) mens andre plasserer motakermodulene i sikringsskapet(mest brukt på bus systemer).
Hvis jeg skulle ha anbefalt et system i et nytt hus, så ville jeg ha gått for et som benytter seg av KNX standarden. Denne standarden er en åpen internasjonal standard, slik at alle produkter som benytter seg av den må være kompatible med hverandre. Den er en videre utvikling av EIB standarden og benytter seg av både trådløst med radiosignaler, TCP/IP og bus. Eib benytter seg kun av bus.
Langt innlegg, men noen har sikkert nytten av det :) Mvh Carmacom ;)
Klarer ikke helt få taket på hva som er det store fordelene med "Smart house" så jeg kaster inn en brannfakkel for å få igang diskusjonen.
Tatt fra funksjonsoversikten på www.smart-house.no. Først funksjonen så min kommentar....
Bør leses med en smule humor.
1. Dag og Natt: utelys slåes av og på automatisk etter hvor mye daglys som er tilgjengelig. -Billigere å benytte pærer med innebygget sensor??
2. Belysning: Regulere lys hva fjærnkontroll. - latskapen når nye høyder? eller får en mer trim fordi man blir gående å leite etter fjernkontrollen eller nye batterier til den?
3. Tv: kan slåes av og på til faste tidspunkt. - de fleste nye tv'er har vel innebygget timer som løser dette greit?
4. Hjemmekino: egnede lysforhold kan stilles inn. - er det ikke bare å slå av lyset da? det gjør dem på orntli kino
5. Musikk: Musikk overalt i boligen - finnes det ærlig talt noen som MÅ ha muskk i ørene til enhvertid? da foreslår eg en MP3 spiller. ellers blir det mye krangling om hva som skal sendes i de ulike rommene til en hver tid. En skikkelig programeringsutfordring kan det bli
6. Ventilasjonsvifte: Vifte starter når lyset slåes på eller når fuktighetsnivået blir for høyt - har man Smart-House så har man vel sett seg råd til balansert ventilasjon også?
7. Vanning: Automatisk vanning til faste tidspunkt - vanning med faste intervaller er vel kanskje nyttig på en vingård i tørre strøk i Spania. Her hjemme er vel været for varienrende til at noe slik skal være av nytte?
8. Markiser: Automatisk åpning og lukking av markiser. - kan sikkert ha sin misjon men med solfim på vinduer som det ofte er i nye boliger er vel markiser smør på flesk?
9. Oppvarming og luftkondisjonering: kan styres overalt. - er det ikke dette vi har termostater til da? de settes nå som regel på en temp og blir stående mer eller mindre urørt i månedsvis?
10. Badetemp: Stille inn fast badetemp i svømmebassenget. - lite aktuellt for oss med normal årslønn
11. Dører og vinduer: Info om åpne og lukkede vinduer/dører. - har man 1000m2 som må sjekkes for åpne vinduer så ser eg nytten, ellers...nei
12. Rullegardin/persienner: kan styres ved fjærnkontroll og sensorer. - fjærnkontroll leveres med det fleste persienner/rullegardiner.
13. Vannsensor: sender deg en SMS om du får vannlekkasje - her burde en kanskje investert noen kroner i en skikkelig rørlegger i stedenfor "Smart House"? selv om stoppekranen er en kjekk løsning skjer vel dette i 1 av 100 000 hus?
14. Boligalarm: Alarm aktivseres når du går hjemmefra. - hvordan vet Smart-housen at du er sistemann som forlater huset???
Eg må konkludere med at dette er systemer for teknoholikere som vil benytte fritiden sin på å programere åpning og lukking av persienner. Nytteverdien er vel ikke den helt store i forhold til prisen man betaler for et slikt system?
Trenger en sensorer for å få vite at vi nesten er tom for melk?
Folk trenger ikke et slikt system, men det er der for folk som ser nytten av det... ;) For en generasjon eller to tilbake hadde ikke alle verken strøm eller innlagt vann/kloakk. For noen tiår siden var pc et unntak i hjemmene. Hvem hadde isbitemaskin i kjøleskapet for noen få år siden? svært få, og nå er det helt vanlig.
Verden går fremover, noen velger å følge teknologien, andre vil ha hytte uten strøm og vann... Jeg har hytte uten strøm og vann, med iskald utedo, det har sin sjarm , men når jeg skal bygge nytt hus velger jeg fremtiden når det er mulig. Jeg ser nytten i et slik system pga. sikkerhet, energisparing, utbyggningsmuligheter og funksjonaliteten. Og i ogmed at jeg kan bruke den samme sensoren til brann,lys,alarm, tempkontrol o.l så slipper jeg en masse duppeditter i tak og vegger.
Her må jeg si meg helt enig med camacom. Men å ikke ta med smarthusløsning i betraktningen når du skal bygge/rehabilitere bolig er å gå med ræva(!) først inn i fremtiden. ;D
Klarer ikke helt få taket på hva som er det store fordelene med "Smart house" så jeg kaster inn en brannfakkel for å få igang diskusjonen.
Foreslår å kalle "smart house" for smarthus :-)
Her var det en salig blanding av smarthus-funksjonalitet og husautomasjon, og ikke i nærheten av alt dette ligger innenfor en normal definisjon av smarthus. Dog er alt dette selvsagt mulig å implementere. For eksempel har Gardena glimrende automatiske vanningssystemer, og nesten alle alarmsystemer gir mulighet for å koble til en lekkasjedetektor med varsling på GSM. Om det er noe fornuft i å finne en kreativ integrasjon med styringssystemet i huset er et annet spørsmål...
Uansett, den oversikten over funksjonalitet du ramser opp vil jeg anslå koster fra en halv million og oppover å installere på en alminnelig boligeiendom - sannsynligvis det dobbelte. Derfor er det heller ingen som gjør det (tenker da på ethvert element i smørbrødlista)
Til trumf: Leste du ikke navnet på emnet,det er 100" norsk.
Ellers var det meininga med dette emne å dele erfaringer på området.
For ein som er ute etter å hente inn informasjon og erfaringer på smarthus, kanskje står i ein byggefase,må ein jo bli heilt rådvill og forvirra av alle usaklige innleg og kranglefanter.
Ein trenger vell ikke være spåmann for å sjå att smarthus er bare i startgropa
Jeg syntes Carlo C ligner mye på Elko Matic Home. Dette er da et enklere system. Det er et bus sytem som mange elektro firmaer kan.
Et intelligent hus er kort fortalt et hus som skal gjøre hverdagen enklere for de som bor i huset, samtidig som huset skal være mer energisparende. For å beskrive dette bedre har jeg listet opp hvilke fordeler du kan oppnå med å velge en intelligent hus installasjon. Her er det meste mulig!
Lysstyring:
Fjernstyring: Du kan styre lyset ved hjelp av fjernkontroll som sender signalet enten radiobasert eller infrarødt, fordelen med radiobasert er at det som oftest har bedre rekkevidde en et IR signal. Men en fordel med IR signal er at de fleste audio og video produkter benytter denne type signal, og du dermed kan bruke samme fjernkontroll til lys som stereo, tv og lignende. Et unntak er Bang Olufsen som benytter trådløst signal i sine produkter og dermed kan kommunisere med lyssystemer som er radiobasert. Bang Olufsen har også laget egne knapper for lysstyring på de fleste av sine fjernkontroller.
Tilstedeværelse styring: En tilstedeværelse detektor føler om det er noen i rommet, og kan slå av lyset når ingen er tilstede og slå det på med en gang noen kommer inne i rommet. En slik løsning er veldig lurt å ha i rom hvor man ikke oppholder seg over lengre tid. Eks bad, gang, boder, garasje og lignende.
Lysscenario: En senario funksjon kan tilordnes brytere og detektorer. Med en scenario menes en forprogrammert lysinnstilling. Dette kan være dimming av lyset til et bestemt nivå, eller at noen deler av belysningen skal slå seg på eller av. Eks. Ved et trykk på lysbryterknappen merket med ”film” så dimmes lyset i stua til 60% samtidig som lampettene på veggen slår seg av. Eks. Ved et trykk på lysbryterknappen merket med ”vaskelys” så slås alt lys på maks nivå.
Varmestyring:
Termostater/kontroller: Hvert rom utstyres med en termostat eller kombinert lysbryter og termostat, kalt romkontroller. Disse registrerer ønsket temperatur og faktisk temperatur og sender beskjed videre i systemet om det er behov for regulering av temperaturen. En romkontroller har ofte et display hvor man kan se innstilt og faktisk temperatur.
Nattsenkning/temperaturprogram: Hvis man ønsker kan man få varmestyringen til å senke seg når rommet ikke er i bruk. Dette kan gjøres ved bruk av samme type tilstedeværelse detektorer som på lys. Varmen kan også senkes nattestid, ved hjelp av tidsinnstilling på termostaten/romkontrolleren. Man kan også programmere tidsinnstillingen slik at varmen er lavere mens man er på jobb og skole, men slår seg automatisk på komfort nivå en stund før man kommer hjem. Ved hjelp av sensorer plassert på vinduene, kan man få varmen til å senke seg og gå over i frostbeskyttelse når vinduer åpnes.
Vannbåren varme: Ved vannbåren varme lagt i gulv, monteres det aktuatorer på alle greinene ut fra samlestokken. Slik at hver varmesløfe kan reguleres individuelt. Aktuatoren er trinnløs fra 0-100% og vi får derfor en myk regulering og jevn temperatur. Aktuatoren blir styrt fra romtermostaten/romkontrolleren.
Ved vannbåren varme som er radiator basert, plasserer man aktuatoren på radiatoren og funksjonen blir den samme som for gulvvarme.
Elektrisk varme: Her kan man enten bruke en regulator koplet på panelovnens ”termostat plass” eller kople stikkontakten som ovnen er tilkoplet til, over en brytermodul som kopler inn og ut tilførselen etter varmebehovet.
Alarm og sikkerhet:
Tyveri: Sensorer monteres på dører og vinduer, i tak brukes bevegelses detektorer eller allerede monterte tilstedeværelses detektorer. Disse registrerer om noen prøver å bryte seg inn, eller allerede er inne i huset. En alarm kan sendes til et vaktselskap eller til eieren på hans mobiltelefon eller email. Alarmen kan aktivisere lyset i huset, slik at det slår seg på i tillegg til et akustikk alarmsignal.
Brann: Røykdetektorer plasseres i taket. Disse har innebygd akustikk alarm og er forbundet med hverandre enten med kabel eller trådløst, slik at når en detektor utløses vil alle gi alarm. Disse kan også slå på lyset ved en alarm og lukke vinduer hvis vinduene er motoriserte. Eller bryte strømmen til forbukskurser.
Vann: Vann sensorer kan plasseres under vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, vvb og lignende utstyr. Ved vannlekasje registrerer sensoren dette, og gir beskjed til en stengeventil på vannledningen om stenge vanntilførselen. Alarm kan sendes til et vaktselskap/rørlegger eller til eieren på hans mobiltelefon eller email.
Tilstedeværelse simulasjon: Ved ferier og reiser hvor man er lengre borte fra huset, kan man få systemet til å kjøre en simulasjon slik at det ser ut som om noen er hjemme. Dette gjøres ved at lys og tv eller radio slår seg automatisk på og av til ulike tider.
Andre ting som kan styres:
Persienner: Automatisk senkning og heving etter sol og vindforhold. I tillegg til manuell kontroll.
Gardiner: Automatisk lukking og åpning etter tidsinnstilling. I tillegg til manuell styring.
Lerret: Automatisk senking og heving av film lerret når filmen starter. I tillegg til manuell styring.
Forbrukskurser: Alle kurser kan koples fra nettet. For eksempel når du går og legger deg, eller reiser bort.
Audio og video: Audio og video i flere rom, med en server hvor all media ligger lagret.
Ventilasjon: Ventilasjonssystemer kan styres automatisk slik at luftkvaliteten er på topp hele tiden.
Kombinasjons scenario: Det er ikke bare lys som kan tilordnes en scenario. For eksempel kan du utvide det filmscenario som jeg nevnte under lysstyring til å omfatte flere ting. Det vil si at du kan med ett trykk på fjernkontrollen stille inn lys, gardiner, lerret, senke ned prosjektør fra en skjult løsning i taket, starte denne og skru lyden opp til ønsket nivå på suroundanlegget.
Gateway:
En gateway er en modul som ”oversetter” språket mellom forskjellige produkter. Den kan oversette begge veier.
Internett gateway: En internett gateway lar deg styre alle funksjonene i huset over nett. Samt at huset kan sende deg email ved for eksempel en alarm.
Ir-gateway: En Ir-gateway lar det bruke din vanlige fjernkontroll til å styre funksjonene i huset. Systemet i huset kan også sende ut IR-signaler igjennom gateway`en slik at huset kan styre audio og video systemer.
Telegateway: En telegateway lar deg styre systemet i huset ved hjelp av telefonen. Systemet i huset kan ved hjelp av denne gateway sende deg sms meldinger ved for eksempel en alarm.
Økonomi og fordeler
Et slikt system koster noe mer i innkjøp, men allikevel ikke mer enn en middels kjøkken innredning. Men kan gi store besparelser på energi utgifter. For en middels stor enebolig vil man kunne redusere energi kostnader med 30%. I tillegg vil forsikringsselskaper gi deg bonus for slike systemer pga. tyveri, brann og vann sikkerheten.
Ved rehabilitering eller ombygging av huset vil man med letthet kunne programmere om bryterne og knytte dem til andre funksjoner. Man trenger heller ikke rive vegger eller legge opp kabler hvis man ønsker en ekstra bryter, siden bryteren kan være trådløs.
En annen ting som er verdt å ta med seg er at annenhånds verdien på et hus med et slikt system kontra et vanlig hus, ofte er høyere enn utgiftene med å skaffe det. Det er blitt laget en egen takserings modul for taksering av eneboliger for hus som er automatiserte. Automatiseringsgraden Kalles for AG. For at denne vurderingen skal være gyldig må følgende kriterier være oppfylte:
• Verdien er vurdert i henhold til gjeldende definisjon av AG på det tidspunktet vurderingen ble gjort
• Vurderingen er datert og underskrevet med signatur og gyldig sertifiseringsnummer.
• Vurderingen er ikke eldre enn 3 år.
Kort sagt: Lettere hverdag, huset styrer seg selv. Bedre sikkerhet med hensyn på tyveri, brann og vann. Gir relativt store besparelser på energi utgifter. Høyere takst på huset. Alt dette øker den totale trivselsverdien på huset.
Teknisk fakta
Det finnes i dag flere typer intelligente hus automatisering systemer. Noen er litt mindre avanserte enn andre, og man får ofte det man betaler for. Altså koster det noe mer for de mest avanserte løsningene. Det er en del forskjellige typer kommunikasjonsformer som benyttes, og enkelte velger å beskytte sine produkter slik at du kun kan benyttet deg av deres utstyr hvis du allerede har valgt et slikt system fra før. Det er altså ikke kompatibelt med andre fabrikater. Trådløse systemer benytter seg av en frekvens som er avsatt til byggautomatisering. Denne frekvensen er på 868,3MHz og har særskilte retningslinjer som gjør at den ikke blir overbelastet eller kan blokkeres. Rekkevidden er ca 30-50m innendørs, men ofte så blir signalet videresendt via den nærmeste komponenten osv. helt til signalet kommer frem til den mottakeren som skulle ha det. Kommunikasjonen er toveis, så signalgiveren vet når den korrekte mottakeren har fått signalet. Systemer baserte på en bus kabel må alle komponenter koples til denne, den har en typisk spenning på 20-24v og er dritspenning og signalbærer til modulene. En buskabel takler opp til 64enheter, men kan utvides ved hjelp av en forsterker. Man kan også benytte flere buskabler i et system, men en enebolig vil i de fleste tilfeller ikke trenge mer en 64 enheter. Prisnippet for både trådløst og bus baserte systemer er at de har en sender og en mottaker. Begge disse programmeres med en adresse og hvilken funksjon de skal ha. Noen har motakermoduler som kan plasseres i en skjultanlegg boks(ofte brukt på trådløse systemer) mens andre plasserer motakermodulene i sikringsskapet(mest brukt på bus systemer).
De mest kjente merkene i Norge er:
• Xcomfort(trådløst radiobasert)
• Elkomatic(bus dubline)
• Gira Funkbus(trådløst radiobasert)
• Hager (KNX)
• Merten(KNX)
• Siemens(KNX)
• Abb(KNX)
Hvis jeg skulle ha anbefalt et system i et nytt hus, så ville jeg ha gått for et som benytter seg av KNX standarden. Denne standarden er en åpen internasjonal standard, slik at alle produkter som benytter seg av den må være kompatible med hverandre. Den er en videre utvikling av EIB standarden og benytter seg av både trådløst med radiosignaler, TCP/IP og bus. Eib benytter seg kun av bus.
Langt innlegg, men noen har sikkert nytten av det :)
Mvh
Carmacom ;)
Tatt fra funksjonsoversikten på www.smart-house.no. Først funksjonen så min kommentar....
Bør leses med en smule humor.
1. Dag og Natt: utelys slåes av og på automatisk etter hvor mye daglys som er tilgjengelig.
-Billigere å benytte pærer med innebygget sensor??
2. Belysning: Regulere lys hva fjærnkontroll.
- latskapen når nye høyder? eller får en mer trim fordi man blir gående å leite etter fjernkontrollen eller nye batterier til den?
3. Tv: kan slåes av og på til faste tidspunkt.
- de fleste nye tv'er har vel innebygget timer som løser dette greit?
4. Hjemmekino: egnede lysforhold kan stilles inn.
- er det ikke bare å slå av lyset da? det gjør dem på orntli kino
5. Musikk: Musikk overalt i boligen
- finnes det ærlig talt noen som MÅ ha muskk i ørene til enhvertid? da foreslår eg en MP3 spiller. ellers blir det mye krangling om hva som skal sendes i de ulike rommene til en hver tid. En skikkelig programeringsutfordring kan det bli
6. Ventilasjonsvifte: Vifte starter når lyset slåes på eller når fuktighetsnivået blir for høyt
- har man Smart-House så har man vel sett seg råd til balansert ventilasjon også?
7. Vanning: Automatisk vanning til faste tidspunkt
- vanning med faste intervaller er vel kanskje nyttig på en vingård i tørre strøk i Spania. Her hjemme er vel været for varienrende til at noe slik skal være av nytte?
8. Markiser: Automatisk åpning og lukking av markiser.
- kan sikkert ha sin misjon men med solfim på vinduer som det ofte er i nye boliger er vel markiser smør på flesk?
9. Oppvarming og luftkondisjonering: kan styres overalt.
- er det ikke dette vi har termostater til da? de settes nå som regel på en temp og blir stående mer eller mindre urørt i månedsvis?
10. Badetemp: Stille inn fast badetemp i svømmebassenget.
- lite aktuellt for oss med normal årslønn
11. Dører og vinduer: Info om åpne og lukkede vinduer/dører.
- har man 1000m2 som må sjekkes for åpne vinduer så ser eg nytten, ellers...nei
12. Rullegardin/persienner: kan styres ved fjærnkontroll og sensorer.
- fjærnkontroll leveres med det fleste persienner/rullegardiner.
13. Vannsensor: sender deg en SMS om du får vannlekkasje
- her burde en kanskje investert noen kroner i en skikkelig rørlegger i stedenfor "Smart House"? selv om stoppekranen er en kjekk løsning skjer vel dette i 1 av 100 000 hus?
14. Boligalarm: Alarm aktivseres når du går hjemmefra.
- hvordan vet Smart-housen at du er sistemann som forlater huset???
Eg må konkludere med at dette er systemer for teknoholikere som vil benytte fritiden sin på å programere åpning og lukking av persienner. Nytteverdien er vel ikke den helt store i forhold til prisen man betaler for et slikt system?
Trenger en sensorer for å få vite at vi nesten er tom for melk?
For en generasjon eller to tilbake hadde ikke alle verken strøm eller innlagt vann/kloakk. For noen tiår siden var pc et unntak i hjemmene. Hvem hadde isbitemaskin i kjøleskapet for noen få år siden? svært få, og nå er det helt vanlig.
Verden går fremover, noen velger å følge teknologien, andre vil ha hytte uten strøm og vann... Jeg har hytte uten strøm og vann, med iskald utedo, det har sin sjarm , men når jeg skal bygge nytt hus velger jeg fremtiden når det er mulig. Jeg ser nytten i et slik system pga. sikkerhet, energisparing, utbyggningsmuligheter og funksjonaliteten. Og i ogmed at jeg kan bruke den samme sensoren til brann,lys,alarm, tempkontrol o.l så slipper jeg en masse duppeditter i tak og vegger.
Elektriker Gr. L
Jeg ser det har noen fleire muligheter enn systemet til carlo,men korleis er prisen i forhold. ;)
Så til alle "gammlingene" som er i mot utvikling: Jeg er forundra att dere har
funnet internett ;D
Foreslår å kalle "smart house" for smarthus :-)
Her var det en salig blanding av smarthus-funksjonalitet og husautomasjon, og ikke i nærheten av alt dette ligger innenfor en normal definisjon av smarthus. Dog er alt dette selvsagt mulig å implementere. For eksempel har Gardena glimrende automatiske vanningssystemer, og nesten alle alarmsystemer gir mulighet for å koble til en lekkasjedetektor med varsling på GSM. Om det er noe fornuft i å finne en kreativ integrasjon med styringssystemet i huset er et annet spørsmål...
Uansett, den oversikten over funksjonalitet du ramser opp vil jeg anslå koster fra en halv million og oppover å installere på en alminnelig boligeiendom - sannsynligvis det dobbelte. Derfor er det heller ingen som gjør det (tenker da på ethvert element i smørbrødlista)
Smarthus derimot har mye for seg
Ellers var det meininga med dette emne å dele erfaringer på området.
For ein som er ute etter å hente inn informasjon og erfaringer på smarthus,
kanskje står i ein byggefase,må ein jo bli heilt rådvill og forvirra av alle
usaklige innleg og kranglefanter.
Ein trenger vell ikke være spåmann for å sjå att smarthus er bare i startgropa