Betongen lever sitt eget liv. Stort sett umulig å endre gjennom døgnet. . Betong temp er som en supertanker. For varm om dagen og for kald om natten. Som click 1 sier. 10m2 vindu kan gi 10 000 watt inn. Da klarer ikke betongen under parkett å kjøle. Al varmen er jo fra 0,5 meters høyde og opp under taket. Parketten isolere også litt, mot hurtige endringer. Uansett er massen i betongen så stor. Så temperaturen legger seg på et gjennomsnitt.
Konklusjonen blir vel at om en skal ha det levelig inne om sommeren, så må en hindre mest mulig varme i å komme inn. Dvs solavskjerming og minst mulig dingser som bruker strøm. Isolere vvb ekstra. Ventilasjon bør stanses helt dersom innsugtemperaturen er høyere enn innetemperaturen. Lukk terrassedøra når sola står på. Ikke tilfør varme i gulvet på tidlig kveld, ta heller på deg tøfler om gulvet føles kaldt.
Å kjøle er vanligvis en større operasjon enn å varme. Er varmen først kommet inn, så er det vanskelig å få jaget den ut.
Jeg sliter litt med å forstå noen sammenhenger her. Påstanden er at 5 tonn betong gjør huset umulig å regulere. Jeg bygger nå et hus med 15 cm betong vegger og 26cm hulldekker. Påstanden må jo da bli at murhus er elendige å bo i siden de er så trege å regulere? Inntrykket jeg får når jeg leser folks erfaringer er at stor termisk masse holder temperaturen jevn? De siste 5 cm med avretting er jo ikke mye sammenlignet med alt det andre?
Har egentlig meldt meg ut av diskusjonen... Har erfaring med vbv i betonggulv siden 92. Og syns det er fantastisk, hvertfall når det er fliser/vinyl...
Ja, sola varmer opp stua (mye vindu) mer enn andre rom. Soverom nede hos min mor har ikke gulvvarme (og laminat er enda ok der), dette rommet varmes også opp om man glemmer å dra ned rullegardin på dagen.
Stue/kjøkken blir varmet opp på dagtid, da er forlengst vbv stengt av romtermostat. På kvelden blir det kjøligere og varmen som er lagret i gulvet på dagen hjelper med å varme...... Lufting, AC og solavskjerming er det som hjelper for å få lavere temperatur på dagtid.
Forstår enda ikke behov for så hurtig regulering av vbv? Argumenter for det er ok på ett forum, men hvordan er virkeligheten? Mye spekulasjoner og problemstillinger som kanskje ikke finnes, også bygger man vbv mye dyrere enn nødvendig.... Vår vbv for kjøkken og yttergangen ble startet i oktober 2015, har bare justert turtempertur litt for innkjøring. Ellers så er det bare der........ Hos min mor har stue/kjøkken, bad, ganger termostater innstilt og de røres ikke. Dvs hun slår på nattsenking når hun skal bort minimum noen dager.......
Selvfølgelig sliter dere sørpå mer med varmen enn vi gjør
Signatur
"Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne" (Nansen)
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode (gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Det er veldig forskjellig hvor huset ligger. Et hus kan stå en plass det er mye sol, og få problemer, og et kan ligge i skyggen av nabohuset og ikke merke det. Har en bod i et hus som ikke lar seg regulere så forstår man. Et hulldekke ligger ikke på isopor og har varmekabler så det er vel ikke over 15 grader? Varme kan til og med være problem i hammerfest. Har ligget på brakkerigg i 2 etasje på melkøya og pappen var glovarm. + 100 måker på taket som skriker.
Holder vannet 25C, så gir det fint liten varme uansett.
Med golvvarme vil de aller fleste senke lufttemperaturen med flere grader. Selv foretrekker jeg 17-18 grader i lufta i rom med golvvarme: Når jeg går barfotet eller på sokkelesten på et lunt golv fryser jeg slett ikke da.
Jeg har sett andre steder at vannet i det vannbårne anlegget kan være 35-40 grader. Men jeg ser at det da kan bli veldig varmt i rommene. Hva er riktig her?
Med tregolv regner man 27 grader som maksimal temperatur i rørene i golvet. Over det vil golvet tørke ut, sprekke opp, krype... (Og det er et par treslag som heller ikke tåler 27 grader; de bør overhodet ikke brukes til golv med varme.) Med keramiske golvfliser er det noe helt annet, der kan du ha høyere temperatur, men jeg tror ikke det er så vanlig. Å gå på et golv som holder 40 grader blir litt for intens. Jeg tror laminatgolv er mer som tregolv; de skal ikke ha altfor høy temperatur.
Vannbåren varme til radiatorer etc., ikke til varmerør i golvet, bør egentlig være et godt hakk over 35-40 grader, ideelt sett. Tradisjonelt, med fossil energi, har vannet holdt 60-70 grader (evt. mer der det forlater kjelen), og radiatorene har hatt bortimot plane overflater. Problemet i dag er at med VP går virkningsgraden (COP) merkbart ned hvis du skal pumpe vannet så høyt opp. Til vann på 35-40 grader bruker man radiatorer med langt større overflate, med store flenser som står tett, i et tykt panel omtrent som en gjennomstrømmings-elvarme-panelovn.
Det som er viktig og forstå er at i en del hus (som feks vårt) er det ikke tilstrekkelig med vbv når det er kaldt nok. Rommet trenger enkelt mer varme enn hva gulvet klarer å levere for å opprettholde en behagelig temperatur.
Man kan riktignok kompensere for dette med å øke temperaturen i gulvet, men som keal nevner, kan man ikke ha mer enn 27grader og vbv hvis man skal ha tregulv.
Vær oppmerksom på at laminat gjør at gulvet føles kaldere enn hva som er tilfelle med flis, vinyl, parkett eller andre typer overflater. Selv mistrives jeg med laminat pga dette.
1 kvadratmeter med solskinn på gulvet tilsvarer cirka 1000w.
Forutsatt at golvet står vinkelrett på retningen mot sola, selvsagt. Trening fra Opera-taket kan være en fordel...
1000 W/kvm er noe høyt estimert på våre breddegrader. Utenfor atmosfæren er effekten rundt 1350 W/kvm, men spredning, refleksjon og absorpsjon på vei ned gjør at bare rundt 60% (800 W/kvm) når jordoverflaten. Lengre sør er veien kortere, her oppe mot nord skjærer lyset på skrå gjennom en god del luft - særlig når sola står lavt og vi trenger energien mest! 800 W/kvm er det maksimale du kan regne med, vinkelrett på solretningen.
Bor du på 60 grader nord vil et plant golv kl. 12:00 ved vår/høstjevndøgn (ved de tider har vi behov for varme, samtidig som det er noe varme å hente) motta 800 W/kvm * cos(60) = 400 W/kvm - det er toppunktet. Tidligere og senere på dagen er det mindre å hente. Tidligere på våren og senere på høsten er det mindre å hente.
Sett opp et integral over vinkelen mellom golv-normalen og solretningen fra soloppgang til solnedgang, og integrer det over hele året, for å finne total innstråling (Jeg kunne nok selv gjort det rett etter å ha fullført Matte 2 på NTH, men siden den gang har jeg ikke beregnet så mye som ett eneste integral...) Det er ikke fullt så mye solenergi som noen optimister håper på!
Sant nok: Her diskuterer vi når det er for mye sol, som gir overoppheting, og det er på tider da sola står høyt. På den annen side: Står sola i senit, lurer strålingen seg inn i huset kun gjennom takvinduer! Skal du beregne innstrålt energi gjennom en (vanligvis vertikal) vindusflate, må du multiplisere 800 W/kvm med cosinus til vinkelen mellom solretningen og vindus-normalen, og den er ikke så stor medt på dagen.
Det blir varmt likevel... Men skal du sette konkrete tall på ting er det lurt å cos'e litt med dem...
Interessant at det meste kan forklares med matte! Varme handler om fysikkens lover selv om jeg må innrømme at Matte 2 på NTH ligger noen hakk over min kompetanse.
Legger man en hånd på en prøve av laminatgulv samtidig som man legger den andre på parkett, vil det føles en temperaturforskjell som kommer av at varmeledningsevnen i laminat er bedre enn for parkett. Det vil også bety at med varme i gulvet vil laminatgulvet lede varmen bedre - og også føles varmt.
Litt på samme måte som at en flis uten varme vil føles kaldere enn parkett, men når man har varme under vil det føles behagelig.
Å kjøle er vanligvis en større operasjon enn å varme. Er varmen først kommet inn, så er det vanskelig å få jaget den ut.
Mye rart der ja:
"Paret får ikke dusjet mye i varmtvann – rett og slett fordi vannet ikke blir varmt nok.
– Vannet holder bare 55 grader året rundt. Anlegget gir for lite effekt til å kunne varme opp vannet mer."
Hvem i all verden dusjer i 55 grader varmt vann? Vi har 50 grader på varmtvannet, dvs. 47-53 grader. Det er da mer enn nok og litt til...
Har erfaring med vbv i betonggulv siden 92. Og syns det er fantastisk, hvertfall når det er fliser/vinyl...
Ja, sola varmer opp stua (mye vindu) mer enn andre rom.
Soverom nede hos min mor har ikke gulvvarme (og laminat er enda ok der), dette rommet varmes også opp om man glemmer å dra ned rullegardin på dagen.
Stue/kjøkken blir varmet opp på dagtid, da er forlengst vbv stengt av romtermostat.
På kvelden blir det kjøligere og varmen som er lagret i gulvet på dagen hjelper med å varme......
Lufting, AC og solavskjerming er det som hjelper for å få lavere temperatur på dagtid.
Forstår enda ikke behov for så hurtig regulering av vbv?
Argumenter for det er ok på ett forum, men hvordan er virkeligheten?
Mye spekulasjoner og problemstillinger som kanskje ikke finnes, også bygger man vbv mye dyrere enn nødvendig....
Vår vbv for kjøkken og yttergangen ble startet i oktober 2015, har bare justert turtempertur litt for innkjøring. Ellers så er det bare der........
Hos min mor har stue/kjøkken, bad, ganger termostater innstilt og de røres ikke.
Dvs hun slår på nattsenking når hun skal bort minimum noen dager.......
Selvfølgelig sliter dere sørpå mer med varmen enn vi gjør
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Med golvvarme vil de aller fleste senke lufttemperaturen med flere grader. Selv foretrekker jeg 17-18 grader i lufta i rom med golvvarme: Når jeg går barfotet eller på sokkelesten på et lunt golv fryser jeg slett ikke da.
Med tregolv regner man 27 grader som maksimal temperatur i rørene i golvet. Over det vil golvet tørke ut, sprekke opp, krype... (Og det er et par treslag som heller ikke tåler 27 grader; de bør overhodet ikke brukes til golv med varme.) Med keramiske golvfliser er det noe helt annet, der kan du ha høyere temperatur, men jeg tror ikke det er så vanlig. Å gå på et golv som holder 40 grader blir litt for intens. Jeg tror laminatgolv er mer som tregolv; de skal ikke ha altfor høy temperatur.
Vannbåren varme til radiatorer etc., ikke til varmerør i golvet, bør egentlig være et godt hakk over 35-40 grader, ideelt sett. Tradisjonelt, med fossil energi, har vannet holdt 60-70 grader (evt. mer der det forlater kjelen), og radiatorene har hatt bortimot plane overflater. Problemet i dag er at med VP går virkningsgraden (COP) merkbart ned hvis du skal pumpe vannet så høyt opp. Til vann på 35-40 grader bruker man radiatorer med langt større overflate, med store flenser som står tett, i et tykt panel omtrent som en gjennomstrømmings-elvarme-panelovn.
Man kan riktignok kompensere for dette med å øke temperaturen i gulvet, men som keal nevner, kan man ikke ha mer enn 27grader og vbv hvis man skal ha tregulv.
Vær oppmerksom på at laminat gjør at gulvet føles kaldere enn hva som er tilfelle med flis, vinyl, parkett eller andre typer overflater. Selv mistrives jeg med laminat pga dette.
Forutsatt at golvet står vinkelrett på retningen mot sola, selvsagt.
Trening fra Opera-taket kan være en fordel...
1000 W/kvm er noe høyt estimert på våre breddegrader. Utenfor atmosfæren er effekten rundt 1350 W/kvm, men spredning, refleksjon og absorpsjon på vei ned gjør at bare rundt 60% (800 W/kvm) når jordoverflaten. Lengre sør er veien kortere, her oppe mot nord skjærer lyset på skrå gjennom en god del luft - særlig når sola står lavt og vi trenger energien mest! 800 W/kvm er det maksimale du kan regne med, vinkelrett på solretningen.
Bor du på 60 grader nord vil et plant golv kl. 12:00 ved vår/høstjevndøgn (ved de tider har vi behov for varme, samtidig som det er noe varme å hente) motta 800 W/kvm * cos(60) = 400 W/kvm - det er toppunktet. Tidligere og senere på dagen er det mindre å hente. Tidligere på våren og senere på høsten er det mindre å hente.
Sett opp et integral over vinkelen mellom golv-normalen og solretningen fra soloppgang til solnedgang, og integrer det over hele året, for å finne total innstråling
Sant nok: Her diskuterer vi når det er for mye sol, som gir overoppheting, og det er på tider da sola står høyt. På den annen side: Står sola i senit, lurer strålingen seg inn i huset kun gjennom takvinduer! Skal du beregne innstrålt energi gjennom en (vanligvis vertikal) vindusflate, må du multiplisere 800 W/kvm med cosinus til vinkelen mellom solretningen og vindus-normalen, og den er ikke så stor medt på dagen.
Det blir varmt likevel... Men skal du sette konkrete tall på ting er det lurt å cos'e litt med dem...
Legger man en hånd på en prøve av laminatgulv samtidig som man legger den andre på parkett, vil det føles en temperaturforskjell som kommer av at varmeledningsevnen i laminat er bedre enn for parkett. Det vil også bety at med varme i gulvet vil laminatgulvet lede varmen bedre - og også føles varmt.
Litt på samme måte som at en flis uten varme vil føles kaldere enn parkett, men når man har varme under vil det føles behagelig.
Varmetema AS Gunnar Bendixen