4,290
53
7
Sakte regulering av vannbåren gulvvarme - hvor stort problem?
23
1
Jeg vurderer å installere vannbåren gulvvarme. Det jeg er mest usikker på er den sakte varmereguleringen. Vil gjerne unngå 30 grader inne når sola kommer frem, og min bedre halvdel er svært lite glad i varmefall inne når kulda plutselig kommer ute.
Til dere som har gulvvarme - hvordan opplever dere dette? Er det et reelt problem? Er det evt. også noen som har erfaring med hvordan smarthus-systemer fungerer sammen med vannbåren gulvvarme?
Til dere som har gulvvarme - hvordan opplever dere dette? Er det et reelt problem? Er det evt. også noen som har erfaring med hvordan smarthus-systemer fungerer sammen med vannbåren gulvvarme?
Jeg ville imidlertid unngått laminatgulv, da det oppfattes som kaldere enn parkett, noe som gjør at man må øke temperaturen for komfortens del.
På hvilken måte bidrar balansert ventilasjon til å avhjelpe problemet med at det blir for varmt? Har du kjøling?
Ja, det var dette jeg var bekymret for. Litt av poenget med gulvvarme var å unngå panelovner, da... Blir kanskje en elektrisk peis eller to, og de har jo effekt som panelovner. Men det er jo bare på stua.
Det er vanskelig å legge ut bilder siden vi skal bygge helt om (inkl. ekstra etasje) og heller ikke har overtatt boligen enda. Sola vil stå på taket og deler av en kortvegg på formiddag/midt på dagen, og på taket og en langvegg på ettermiddagen. Vi vil gjerne ha mye vinduer den veien, for der er utsikten...
Boligen skal forøvrig bygges om såpass at det sannsynligvis blir TEK10-isolering og balansert ventilasjon hele veien. Hvis det blir vannbåren varme blir det nok også bergvarme, og da får vi en v/v varmepumpe som kanskje kan brukes til kjøling hvis solvarming blir et problem?
Med 20cm isopor og panelovner. Det er bra du tenker før du bygger. Fordeler og ulemper.
Jeg har ikke kjøling, men det bytter jo ut luften. Det skal sies at jeg ikke har hatt balansertventilasjon i drift her om sommeren, så det var strengt tatt en antagelse.
Jeg har vannbåren varme i betong i kjelleren. Helt meningsløst å prøve med noe dag-/nattsenking, men fungerer fint for å holde jevn temperatur. Jeg justerer turtemp noenlunde etter utetemperatur, og lar termostater ta seg av resten.
Dette er i kjelleren, hvor utetemperatur og solinnstråling har lite påvirkning.
Videre oppover i huset ville jeg ikke hatt vannbåren varme i betong. I stua har vi nå en viftekonvektor, og det fungerer greit. Ønsker meg gulvvarme, men det får evt. bli i kombinasjon med oppussing, og i raskt regulerbart gulv.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Med tunge konstruksjoner som laftet tømmer eller mye betong inne, vil innetemperaturen tendere til å holde seg nær gjennomsnittlig innetemperatur, eller gjsnittlig døgntemperatur om en vil.
Det synes derfor viktig at betongen får kjøle seg med nattetemperatur og at solpåvirkningen gjennom panoramsvinduene minimeres.
Dette har vært tema flere ganger før
Det er ikke mulig å regulere store masser fort, men når man bruker vannbåren varme er overflate temperaturen bare noen få grader over innstilt temperatur. Når solen sender temperaturen "i taket" er det solvarmen og ikke gulvvarmen som er årsaken.
Det er umulig at en overflatetemperatur på 23 -24 grader tilfører varme til et rom som på grunn av solen ligger godt over 30 grader.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Det var jo veldig logisk. Hvis vannet/betongen holder 23-24 grader vil det jo faktisk være en viss kjøleeffekt på luft som er varmere enn det.
Jeg har sett andre steder at vannet i det vannbårne anlegget kan være 35-40 grader. Men jeg ser at det da kan bli veldig varmt i rommene. Hva er riktig her?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det kommer vel an på varmetapet i rommet - hvis det er godt isolert vil det jo være lite som drar lufttemperaturen ned. Da vil rommet etterhvert holde seg nært varmen på gulvet, og gulvet behøver ikke være så varmt. Hvis det er stort varmetap må gulvet derimot være betydelig varmere enn tilsiktet lufttemperatur. Sånn rent logisk, mener jeg.
Her er det vel en del erfaringer skulle jeg tro?
Hva er temperaturen på et tregulv uten oppvarming, kl 2000 etter at sola har gått ned, kontra et betonggulv, varmet opp av sola?
http://www.tu.no/artikler/uutholdelig-varmt-i-passivhus/240792
http://www.aftenposten.no/bolig_old/Varsler-om-helserisiko-med-passivhus-5107606.html
1 kvadratmeter med solskinn på gulvet tilsvarer cirka 1000w.
Kan ikke se at noen har sagt at vanntemperaturen er 23-24 grader når solen steiker inn på betong gulvet.
At gulv med vannbåren varme normalt holder 2-3 grader over innstilt temperatur (cirka 23 -24 grader) er en annen sak og vil være gjeldende for alle de dagene vi ikke har sol - og for alle de rom hvor solen ikke påvirker romtemperaturen. Det finnes dessuten enkle tiltak for solavskjerming der det er nødvendig.
Når solen påvirker gulvet, vil nok temperaturen i gulvet stige på grunn av solen. Da har den vannbåren varmen stoppe å sirkulere for lenge siden, og kan selvsagt ikke lastes for det.
Når det er sagt, vil et tregulv selvsagt komme fortere ned i temperatur etter en lang dags solpåvirkning.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Å kjøle er vanligvis en større operasjon enn å varme. Er varmen først kommet inn, så er det vanskelig å få jaget den ut.
Mye rart der ja:
"Paret får ikke dusjet mye i varmtvann – rett og slett fordi vannet ikke blir varmt nok.
– Vannet holder bare 55 grader året rundt. Anlegget gir for lite effekt til å kunne varme opp vannet mer."
Hvem i all verden dusjer i 55 grader varmt vann? Vi har 50 grader på varmtvannet, dvs. 47-53 grader. Det er da mer enn nok og litt til...
Har erfaring med vbv i betonggulv siden 92. Og syns det er fantastisk, hvertfall når det er fliser/vinyl...
Ja, sola varmer opp stua (mye vindu) mer enn andre rom.
Soverom nede hos min mor har ikke gulvvarme (og laminat er enda ok der), dette rommet varmes også opp om man glemmer å dra ned rullegardin på dagen.
Stue/kjøkken blir varmet opp på dagtid, da er forlengst vbv stengt av romtermostat.
På kvelden blir det kjøligere og varmen som er lagret i gulvet på dagen hjelper med å varme......
Lufting, AC og solavskjerming er det som hjelper for å få lavere temperatur på dagtid.
Forstår enda ikke behov for så hurtig regulering av vbv?
Argumenter for det er ok på ett forum, men hvordan er virkeligheten?
Mye spekulasjoner og problemstillinger som kanskje ikke finnes, også bygger man vbv mye dyrere enn nødvendig....
Vår vbv for kjøkken og yttergangen ble startet i oktober 2015, har bare justert turtempertur litt for innkjøring. Ellers så er det bare der........
Hos min mor har stue/kjøkken, bad, ganger termostater innstilt og de røres ikke.
Dvs hun slår på nattsenking når hun skal bort minimum noen dager.......
Selvfølgelig sliter dere sørpå mer med varmen enn vi gjør
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Med golvvarme vil de aller fleste senke lufttemperaturen med flere grader. Selv foretrekker jeg 17-18 grader i lufta i rom med golvvarme: Når jeg går barfotet eller på sokkelesten på et lunt golv fryser jeg slett ikke da.
Med tregolv regner man 27 grader som maksimal temperatur i rørene i golvet. Over det vil golvet tørke ut, sprekke opp, krype... (Og det er et par treslag som heller ikke tåler 27 grader; de bør overhodet ikke brukes til golv med varme.) Med keramiske golvfliser er det noe helt annet, der kan du ha høyere temperatur, men jeg tror ikke det er så vanlig. Å gå på et golv som holder 40 grader blir litt for intens. Jeg tror laminatgolv er mer som tregolv; de skal ikke ha altfor høy temperatur.
Vannbåren varme til radiatorer etc., ikke til varmerør i golvet, bør egentlig være et godt hakk over 35-40 grader, ideelt sett. Tradisjonelt, med fossil energi, har vannet holdt 60-70 grader (evt. mer der det forlater kjelen), og radiatorene har hatt bortimot plane overflater. Problemet i dag er at med VP går virkningsgraden (COP) merkbart ned hvis du skal pumpe vannet så høyt opp. Til vann på 35-40 grader bruker man radiatorer med langt større overflate, med store flenser som står tett, i et tykt panel omtrent som en gjennomstrømmings-elvarme-panelovn.
Man kan riktignok kompensere for dette med å øke temperaturen i gulvet, men som keal nevner, kan man ikke ha mer enn 27grader og vbv hvis man skal ha tregulv.
Vær oppmerksom på at laminat gjør at gulvet føles kaldere enn hva som er tilfelle med flis, vinyl, parkett eller andre typer overflater. Selv mistrives jeg med laminat pga dette.
Forutsatt at golvet står vinkelrett på retningen mot sola, selvsagt.
Trening fra Opera-taket kan være en fordel...
1000 W/kvm er noe høyt estimert på våre breddegrader. Utenfor atmosfæren er effekten rundt 1350 W/kvm, men spredning, refleksjon og absorpsjon på vei ned gjør at bare rundt 60% (800 W/kvm) når jordoverflaten. Lengre sør er veien kortere, her oppe mot nord skjærer lyset på skrå gjennom en god del luft - særlig når sola står lavt og vi trenger energien mest! 800 W/kvm er det maksimale du kan regne med, vinkelrett på solretningen.
Bor du på 60 grader nord vil et plant golv kl. 12:00 ved vår/høstjevndøgn (ved de tider har vi behov for varme, samtidig som det er noe varme å hente) motta 800 W/kvm * cos(60) = 400 W/kvm - det er toppunktet. Tidligere og senere på dagen er det mindre å hente. Tidligere på våren og senere på høsten er det mindre å hente.
Sett opp et integral over vinkelen mellom golv-normalen og solretningen fra soloppgang til solnedgang, og integrer det over hele året, for å finne total innstråling
Sant nok: Her diskuterer vi når det er for mye sol, som gir overoppheting, og det er på tider da sola står høyt. På den annen side: Står sola i senit, lurer strålingen seg inn i huset kun gjennom takvinduer! Skal du beregne innstrålt energi gjennom en (vanligvis vertikal) vindusflate, må du multiplisere 800 W/kvm med cosinus til vinkelen mellom solretningen og vindus-normalen, og den er ikke så stor medt på dagen.
Det blir varmt likevel... Men skal du sette konkrete tall på ting er det lurt å cos'e litt med dem...
Legger man en hånd på en prøve av laminatgulv samtidig som man legger den andre på parkett, vil det føles en temperaturforskjell som kommer av at varmeledningsevnen i laminat er bedre enn for parkett. Det vil også bety at med varme i gulvet vil laminatgulvet lede varmen bedre - og også føles varmt.
Litt på samme måte som at en flis uten varme vil føles kaldere enn parkett, men når man har varme under vil det føles behagelig.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Tenker å sette solfilm på vinduene for å hindre overdreven oppvarming om sommeren, og heller akseptere tapet av soloppvarming på vinteren. Varmepumpa kan kanskje også "settes i revers" om sommeren og gi kjøling.
Godt påskudd for å ha peis...
Du snakker vel ikke om TEK10-hus. Etterisolering og kontroll/utskifting av vinduer kan være en god investering. Men varmebehovet har også mye å gjøre med aktiviteten i huset: Et menneske skal ikke være mye i fysisk virksomhet før det produserer 6-800 W varme. Hvis du har tre tenåringbarn kan det utgjøre en 3 kW varmeovn når hele familien er hjemme. Er du av det gammeldagse slaget som elter ditt eget brød og koker din egen chili con carne i tre timer, vil du ikke fryse mye på kjøkkenet. Har du en sønn med dataspill-dilla og PC med 1200 W strømforsyning på gutterommet (pluss skjerm, nettverks-duppeditter etc etc) fryser ikke han heller. Men er dere to personer, eventuelt bare én, som legger all fysisk aktivitet utendørs og innendørs foretrekker å sitte i godstolen med en bok, blir det noe annet. Så 'your milage might vary', som man sier på nynorsk.
Det viktigste påskuddet for ikke overdimensjonere golvvarmen er likevel for å ha et påskudd til å ha peis!
Men, seriøst: Er det noen med eget hus (jeg ser bort fra de som bor i 8. etasje i en blokk) som har én eneste varmekilde, punktum? Som kun har en LL-VP, som kun har oljefyring, kun en vedovn? Hva hvis den ene kilden svikter, uansett årsak? Det absolutte minimum bør være å ha en el-ovn i bakhånd som kan plugges inn her eller der etter behov. Den fungerer ikke hvis strømmen forsvinner, så nivå to på skalaen er å ha peis, vedovn eller en portabel gassovn (de er forbausende billige). Ingen vil latterliggjøre deg som "prepper" om du har både lommelykt og stearinlys i huset; ingen burde kalle deg "prepper" selv om du har en gassovn stående klar ute i bua! Særlig ikke hvis du opplevde tre strømbrudd sist vinter.
Vi fyrte litt i vedovn, men det er enklere å trykke på fjernkontrollen til VP.......
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Kanskje litt avsporing, men likevel innefor emnet, sånn grovt sett:
For en del år siden vurderte jeg propan som hoved-energikilde, med stor tank nedgravd i hagen etc. Ideen ble droppet av flere årsaker. En av dem var at jeg fikk åpen motvilje mot en selger som skrøt så fantastisk av hvordan gasspeisen kunne styres med fjernkontrollen uten å måtte reise seg fra godstolen, at den kunne programmeres til å slå seg på før jeg kom ned om morgenen, eller hjem fra jobben om ettermiddagen, til ferdig oppvarmet stue.
Herregud! Er ikke en av de store poengene med en peis å legge kubbene på plass, flekke av litt never til opptenning, kjenne den aller første varmen vokse seg større og større, og kjenne at kaldlufta gradvis må vike for varmen når bålet tar seg opp? Er det er framskritt å ikke legge innpå nye kubber, rydde litt opp med ildrakeren sånn at de siste restene av de gamle kubbene brenner skikkelig opp - det er jo det som er kosen med peis! Selgeren ville tilby meg det jeg allerede hadde: Da jeg en periode var borte fra huset mitt kjøpte jeg meg en peisbål-DVD. Gasspeisen tilbød omtrent det samme som DVDen: Noe å se på! Ikke noe å gjøre noe med.
Fjernkontroller kan være nyttige i mange sammenhenger, men det har gått litt for mye inflasjon i det. Jeg tror jeg har linket til denne tidligere ("Geek & Poke", 3. juni 2015): http://static1.squarespace.com/static/518f5d62e4b075248d6a3f90/t/556f73c6e4b046c1c9b7c69f/1433367507228
men den har stadig et godt poeng. Enkle, direkte løsninger (f.eks. en bryter på veggen) er langt mindre utsatt for problemer og feil.
Nei, det gjør man ikke. 27 grader er maksimal overflatetemperatur på golvet, og for å få til det må som oftest vannet i rørene være nærmere 35 grader.
Det er også mulig at du tenker på vannrør i betong. Jeg finner det vanskelig å forstå at det skal være en temperaturforskjell på åtte grader opp gjennom en relativt tynn parkett eller laminat-plate, under steady-state forhold. I betong vil vel tregheten være så mye større at du må ha muligheten for å kjøre opp vanntemperaturen betydelig mer for å heve overflatetemperaturen innen rimelig tid.
For meg virker en overflate-temperatur på golvet på 27 grader som å være svært høy. Jeg tror aldri jeg ville sette pris på å ha et såpass varmt golv. Kanskje vanntemperatur på 27 grader passer bedre til den overflatetemperaturen jeg ønsker meg.
Avhengig av husets alder , isolasjon og oppbygning av vbv.
Det tror jeg ingenting på......
Hos min mor er vanntemperatur i elkassett justert på 55-60 grader som fører til system turtemperatur på ca 35 grader. Men turtemperatur avviker jo også litt med hvordan termostater er justert
Med engang en termostat åpner en kurs, så begynner vann og sirkulere. Utgangspunktet er jo da 35 grader, men denne temperatur synker jo i begynnelsen og vbv systemet sirkulerer vann til kursen har oppgitt temperatur i forhold til romtermostat..........
Leverandører sier maks overflatetemperatur på sine produkter, og de kan umulig vite noe hvordan turtemperatur skal være innstillt......hvilke type vbv huseier har....
Og at maks temperatur er oppgitt til 27 grader, betyr ikke at temperaturen må være innstilt på det.......
Vi kjører feks ut ca 30 grader og på gulvet er det ca 22=23 grader.... Gulvspon/vinyl i kjøkkenet og furugulv i gangen.
Hos min mor med vinylbelegg og fliser der det er vbv, er turtemperatur litt høyere. .
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
-vannbåren varme i 20mm rør, fordelingsplater lagt rett i spor i 30mm xps plater. Disse platene både lydisolerer og varmeisolerer mot spongulvet. Resultatet er at reguleringen er så rask som man får det til.
-Temperatursensor for luft og gulv, disse kan vektlegges som man vil. Har ikke erfaring hvor mye de forskjellige temperaturene bør vektlegges men ser for meg at stue bruker mest luft mens gang i underettasje bruker mest gulv. Våtrom holder nok med kun gulvsensor.
-servoventiler som trinnløst reguleres etter gulv/luftsensor
-turtemperatur som reguleres på bakgrunn av den av servoventilene med mest flow.
-solblending har jeg per dags dato ingen automatikk på, kanskje man kan kjøre de ned når temperaturen er for høy i rommet.
-på lengre sikt ønsker jeg også en viftekonvektor som muliggjør hurtig oppvarming og kjøling, for eksempel om huset har vert i feriemodus en stund.
Som en tommelfinger regel ligger ofte tur-temperatur 10 grader over gulvets overflate temperatur - men igjen - det er mange faktorer som spiller inn.
Det viktigste er et velfungerende romreguleringssystem. I moderne hus vil effektbehovet være opp mot 35 w/m2 og da vil forskjellen mellom romtemperatur og gulvtemperatur være 4 grader på det verste.
Når det parkett er det to ting som er farlig:
1) Flere turledninger i en gate uten varerør til å isolere kan sende temperaturen høyere enn 27 grader
2) Opphoping av varme under eksempelvis tykke tepper og møbler. Her vil vannbåren varme ha en fordel om man eksempelvis har turtemp på 35 grader - til sammenligning med en varmekabel som kan ha en temperatur på eksempelvis 60 grader.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
Derfor mener jeg det er en fordel at romreguleringen kan snakke med varmepumpen og be om lavere eller høyere turtemperatur. Synes det er merkelig at ikke dette er mer utbredt blandt produsentene av romstyring og varmepumpe.
Det finnes mange "halvfabrikat" løsninger der ute der det nok er større risiko for problemer.
Varmetema AS Gunnar Bendixen
...... Min mor fikk ødelagt laminatgulv pga feil prosjektering av vbv anlegget i 1992.
Det ble lagt en sløyfe på 140 meter og sirkulasjonspumpe var på lavest hastighet.
Dette førte til ubalansert varme i gulvet...
Nå er det ett system som er idiotsikkert, (med hastighet på sirkulasjonspumpe på høyere fart for å kompensere for rørlengde).
Vbv med fliser og våtromsbelegg på bad. Ingenting som kan gå i stykker (som laminat mm) Tepper og matter på gulv akkurat som man vil
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Har du noen erfaring rundt dette med varme i betonggulv? Det har jeg, og din påstand vil jeg at du dokumenterer!
(Om det har noen interesse: Mine erfaringer ligger nærmere dine en Jaf sine.)
Jeg skal iallefall ha termostater som kan nattsenke, eller feriesenke, så har jeg muligheten iallefall. Men jeg tipper de kun vil bli brukt med den funksjonen når vi er borte.
Hvis det er snakk om rom med masse aktivitet (stue etc.) og du måler senkingen i en periode uten aktivitet (f.eks. i en ferie) - da har du jo "kontrollerte, reproduserbare betingelser", som er positivt - kan det hende det ikke er helt realistisk: Masse aktivitet tilfører varme utover ettermiddag og kveld, f.eks. bruk av eletrisk utstyr, lys etc. og i realiteten bruker du da gjerne energi på å holde stua varm langt utover natta. Det er lett å lure seg selv.
Det betyr ikke at jeg er noen ivrig forkjemper for alle former for nattesenking, eller at jeg tror det gir enorme besparelser! Poenget mitt er bare at jeg i alle år har sett folk som har slått av varmen etter Kveldsnytt, og når vekkerklokka ringer har det nettopp blitt så iskaldt at de setter seg hutrende foran en vifteovnen for å få varmen. Det er litt på spissen, selvsagt, men det er slett ikke uvanlig at folk pøser på med energi for å få varmen opp igjen.