#61
 3,618     0
Selvsagt har du helt rett i at det fortsatt finnes mange brønner i drift. De fleste er nok på steder der det enten ikke finnes noe kommunalt vanntilbud (hytter etc.) eller kostnadene ved å legge fram vann ville bli svært store. I mange kommuner er du pålagt tilknytning til vannverket - men det forutsetter selvsagt at tilbudet finnes.

Min kommentar var primært med tanke på de som er tilnyttet et vannverk, med vannmåler, og har tenkt å forbli det, men som har et så stort vannforbruk at det har vesentlig virkning på familiøkonomien. Hvis du nettopp har fått deg "regn-dusj" (som ikke akkurat er noen sparedusj!) med fire unger som alle elsker å stå under den til de jages ut, du vasker bilen flere ganger i uka, hagen er alltid frodig og grønn uansett tørke, etc. etc., da kan du ende opp med et forbruk på f.eks. 400 kbm/år - her i byen: til en volumavgift på rundt 10.000 kr. Kunne halvparten av forbruket dekkes med regnvann ville familiebudsjettet styrkes med 5.000 kr årlig, uten å gå off-grid. Da ville du heller ikke gjøre deg avhengig av et kjempe-areal for oppsamling: Du tar det du får, og vannregningen reduseres i henhold til det.

Å samle eget vann er først og fremst for de som har et stort forbruk, der volumavgiften dominerer vannregningen. Reduserer du årsforbruket fra 120 kbm til 60 kbm øker de faste avgiftene (med Trondheims-priser) fra 10 til 20 kr/kbm, og volumavgiften er bare litt over halve regningen. Du sparer riktignok 1500 kr/år, men det er ikke så mye å finansiere store investeringer med!

Mitt hus får (etter at utvidelsene er ferdige) et grunnareal på 250 kvm, og med 900 mm årsnedbør kan jeg i teorien samle 225 kbm vann årlig - betydelig over dagens totalforbruk. Det er naturligvis urealistisk: En del snø går av taket som snø, og havner ikke i takrenna. Nedbøren kommer ujamnt fordelt, gjerne ute av takt med behovet, og det som kommer som snø er ikke tilgjengelig før til våren. En sisterne som kan lagre vann på sesongbasis vil måtte være urealisisk stor, og kostbar: Plasttanker i beskjeden størrelse, et par kbm, ser ut til å ligge på rundt 10.000 kr/kbm - noe over for de mindre, noe under for de større.

Du kan ha ikke-øknomiske argumenter for å ha ditt eget tilleggs-vann: Selv hvis kvaliteten er så usikker at du vil koke vannet du bruker til drikking, har du vann hvis det kommunale tilbudet er ute av drift, ikke minst til toaletter etc. Om dette betyr nok for deg til å kunne forsvare en investering er vel en kombinasjon av hvor (u)stabilt det kommunale vannet erfaringsmessig er, og hvor sterke "prepper"-tendenser du har Smile.

Har du et privat borehull for vann, får du grunnvann, som vanligvis er av høy kvalitet med lite behov for rensing. Overflatevann, som regnvann, har potensielt vesentlig dårligere kvalitet, med forurensinger fra kilder som fugleskit, trafikk, råtnende lauv i takrenna etc.etc. Jeg ville velge å bruke regnvann der det ikke var noen helserisiko, som til hagevanning, bilvask, WC ... men bruke kommunalt, renset vann til mat og drikke og dusjing. Når regnvann-sisterna er tom, slås ventilen over slik at det går kommunalt vann til alle kraner - slik det var tradisjonelt.

Jeg antar at behovet for rensing og filtrering av regnvannet varierer enormt med omgivelsene, og med tiltenkt bruk. (Bruken jeg skisserer krever vel mindre rensing enn vann til matlaging.) Har noen på forumet erfaring med rensing av regnvann? Er utstyret kostbart, i anskaffelse og i drift? Hvordan overvåkes vannkvaliteten? (Eller stoler dere ukritisk på at filteret gjør jobben så lenge ingen blir syke? Smile).

   #62
 25,426     Akershus     0
Hadde ufiltrert takvann på hytte. Cisterna ble tømt og spylt hver høst. Det hadde et solid bunnfall av svart gjørme. Ble bare brukt til potetvann, oppvask og rengjøring. Matvann bar vi. Om den bruker slikt vann i toalettet, må en trolig påregne endel rengjøring. I tillegg må en ha egen avtale med kommunen dersom en har vannmåler. Sparepotensialet er trolig tvilsomt.
Signatur
Amatør som fikler med mangt og tror han kan alt.
  (trådstarter)
   #63
 138     0
Beggynner å bli avansert for amatørenes amatør😂
Kutter kostnader? Hva om man går for enovas forslag på gjenbruk a gråvann. vedovn, propan komfyr og frys/kjøl, aggregat og batteri? Vet selvsagt ikke prisen på å drifte propan ting, eller hvor lenge de er i salg. Fruen ikke lysten på vedkomfyr, men kan vel kjøpe det istedenfor vanlig ovn, kanskje hun ombestemmer seg og kan bruke både propan og ved?
   #64
 3,618     0
Gråvann-gjenvinning er overvurdert!

Støtte fra Enova gis bare til "godkjente" løsninger; du kan ikke snekre noe Petter-Smart og få støtte til det. Selvsagt kan du få hjemmesnekringen din vurdert av fagfolk, og få dem til å gå god for den, men det vil trolig koste deg langt mer enn de 2500 kr du kan få i støtte. De ting du får støtte til uten diskusjon er løsninger som overpriset mye mer enn 2500 kr...

Hvis dere er seks personer i familien som hver tar en halv times dusj hver dag, da kan kanskje disse løsningene som bruker avløpet fra dusjen til å varme det nye vannet redusere VV-kostnadene fra enorme til kjempestore. Er du av de som tar en kjapp spyling hver morgen, er det ikke noe avløpsvann til å varme den første delen av dusjingen din. Når det begynner å renne, går en del varme bort i å varme varmeveksleren og de ekstra rørene som må til; den varmen får du ikke tilbake hvis det ikke står en bak deg i køen til dusjen.

Uansett: Med sparedusj får du gjort mye på 30 liter vann, varmet 30-35 grader, 1 kWt strømforbruk, pris under én krone. Du får neppe tilbake mer enn tredelen av energien fra varmeveksleren, så du sparer kanskje 30 øre pr dusjrunde. Hvis du lager VV med varmepumpe, er strømforbruket tredelen, så dusjen koster i utgangspunktet 30 øre, og det kan reduseres til 20 øre med en gjenvinner. Det er litt optimistisk: Gjenvinneren varmer kaldtvannet, og vanligvis leverer en VP-basert VV-bereder vann med betydelig lavere temperatur (typisk 45-55 grader) enn en klassisk el-bereder (85-95 grader). Du har adskillig mindre innblanding av kaldtvann for å få vannet ned på dusj-temperatur, med mindre grad av gjenvinning.

Hvis du skal lage noe Petter-Smart, må du for det første sørge for at ingenting varme slipper ned i avløpet - du må holde igjen gråvannet til det er helt nedkjølt. Dvs. at du må ha en stor tank. Antagelig er du best tjent med å forhåndsvarme inntaket til VV-berederen din (enten den er elektrisk eller VP, men effekten blir størst med VP). Du bør fange opp så mye varmt gråvann som mulig, og uten å blande inn kaldt vann: Jo varmere det er, jo lettere er det å gjenvinne varmen. Avløp fra vaskemaskin og oppvaskmaskin veksler mellom varmt og kaldt, og ideelt sett burde du ha en termostatstyrt kran som sender det kalde vannet rett ut, varmvannet i gjenvinneren. Sender du oppvaskvann (fra maskin eller kum) i gjenvinneren, blir den raskt nedsølt av fett og matrester - antagelig bruker du mer energi på regelmessig rensing enn hva du får gjenvinnet! Så varmen oppvaskvann kan du trolig regne som tapt, og lede utenom gjenvinneren. Trolig er vaskemaskinen litt bedre.

Samler du alt varmt gråvann unntatt oppvaskvann, og unngår kaldt gråvann, i en tilstrekkelig vel-isolert og tilstrekkelig stor tank til at inntaket for VV-berederen har kjølt det ned til et fåtall grader, da kan du kanskje få igjen nok energi til at det er bryet verd. Men det er prosjekt for mekker som liker å fikse ting selv, og som behersker rør og vann.

- -

Full størrelse propankomfyr er overraskende kostbare. Det er det samme med kjøl/frys. Driftskostnadene er høyere. Hvis det er eneste muligheten, f.eks. på ei hytte oppe i fjellheimen, eller fordi du har bestemt deg for å gå off-grid, da er det vel eneste løsningen, da... Men du gjør ikke det for å spare penger.

Lite hint: Moderne propan komfyrer/koketopper er iblant avhengige av strøm. Ikke til selve kokingen/stekingen, men de kan ha sikkerhets-mekanismer, f.eks. automatisk avstenging av gasstilførselen hvis noe er mistenkelig, som er basert på strøm, og da gjerne for å åpne for gassen. Forsvinner strømmen, stenges gassen. I verste fall kan du midt på vinteren, med solcelle-batteriene tomme og ingen annen elektrisitet, stå uten kokemuligheter med gasskomfyren din. Så sjekk det opp når du velger modell.
  (trådstarter)
   #65
 138     0
Jeg var faktisk usikker på den gråvann tingen,spes etter at eldste jenta flyttet ut, men også vannkappe er jeg skeptisk til, også propankommfyrb og kjøl. Tenker du vannkappe på ved eller pellets? Og aggregat og batteri på resten? Du har nok bedre løsninger?
   #66
 38,523     Lillestrøm kommune     1
Tror fortsatt ikke TS skjønner omfanget omfanget sv off-feid prosjektet sitt, f.eks ville det naturlige da vært å koke på gass.
   #67
 25,426     Akershus     1
Ved nybygg med vann og strøm ved tomtegrensa ville jeg valgt kommunalt vann og vanlig strøm. Isolert huset godt, også i innervegger og montert minst en vedovn, gjerne med nødtøftig mulighet for (nød)koking og et mindre aggregat i reserve. Har en plass, satt opp en gammel 500l vvb uten strøm i kjelleren som kaldvannet ledes gjennom. Da har en også 1/2 m3 nødvann.

Dernest søkt å minimere alt forbruk uten å bli helt asketisk.
Signatur
Amatør som fikler med mangt og tror han kan alt.

   #68
 2,435     Hordaland     0
(Og for å ta en av mine kjepphester: Her i Trondheim koster vann 26,06 kr/kbm + 1217 kr/år, dvs. ved et moderat forbruk på 120 kbm/år er totalprisen 36 kr/kbm. Å varme 1 kbm vann én grad krever 1 kWt. For dusjing vil du varme det rundt 30 grader, 30 kWt. Dagens strømpriser er under 1 kr/kWt, også om du tar med fastleddet og alle avgifter. Så vannet koster signifikant mer enn oppvarmingen. Bruker du varmepumpe også til varmtvann reduserer du strømkostnaden til tredelen, og vannet blir mer enn tre ganger så dyrt som oppvarmingen. "Alle" investerer i VP for å spare kostnader, men ingen jeg kjenner har regnvann-sisterne til hagevanning og WC og bilvasking for å spare på vannregningen!)


AMS (smartmålere) er jo snart et faktum over hele Norges land, når en kommer til strømmåling. Når dette systemet er ferdigstilt og aktørene rundt i Norge ser fordelene med systemet, vil jeg tro flere kommer til å følge etter. AMS målere er lagt opp med M-bus port, hvor hensikten med M-bus er å samle informasjon fra alle målere i bygningen, slik som strøm, vann, gass, fjernvarme, osv.

Kort fortalt: Innen 5 - 10 år tror jeg det samme kommer til å skje med vannettet. Flere og flere vannverk sliter med kapasitetsproblemer i tørkeperioder. AMS måling på vannettet kommer sannsynligvis til å bli like aktuelt som AMS måling på strømnettet. Bruker du mye vann i tørkeperioder og rushtidperioder, blir du straffet med høyere pris enn når det er god kapasitet i nettet.

Og, som keal er inne på her; prisen for vann er på sett og vis langt dyrere enn prisen for strøm, visst en tar utgangspunkt i hva du må betale for 1 liter oppvarmet vann. Off-grid vannett og alternative vannreservoar kommer til å bli like aktuelt som off-grid strømnett og solcellepaneler.
Signatur
Elkrafttekniker, DAK-operatør, programmerer.
   #69
 25,426     Akershus     0
Som nevnt lenger opp. Dersom det går vann og avløp i gata utenfor, blir en fort pålagt tilkobling. Dersom en bruker egen brønn for å slippe vannforbruk, så koster hos oss vann inn 12/m3 og vann ut 24m3. Vann ut slipper en ikke unna, med kloakk utenfor får en ikke utslippstillatelse. Hvordan kommunen «måler svartvann vet jeg ikke, men blir trolig stipulert. Om kommunen velger en AMS-lignende løsning, tror jeg det blir vanskelig å slippe unna.
Signatur
Amatør som fikler med mangt og tror han kan alt.
   #70
 2,435     Hordaland     0
Vannmålere er ganske vanlig hos flere vannverk. Disse vannmålerne finnes også som smartmålere/AMS målere med M-bus tilkobling. Mye brukt i utlandet, ikke så veldig utbredt i Norge enda. Vannverk som allerede kjører krav om vannmåler vil nok etter hvert vurdere å gå over til et AMS system med smarte vannmålere som kan danne timesstatistikk, kontra dagens konvensjonelle vannmålere som kun måler forbruk.

Med egne vannreservoar/magasintanker i huset, kan en fylle opp reservoaret på nattestid når kapasiteten er høy, for så å bruke vann fra eget reservoar på dagtid/rushtid/tørkeperioder når prisen er høyere.
Signatur
Elkrafttekniker, DAK-operatør, programmerer.