1,915
20
0
Utradisjonell vannbåren gulvvarme
147
0
Heisann
Grunnarbeidene er endelig i gang, etter grundig planlegging av hus.
Angående gulvvarme ønsker jeg vannbåren gulvvarme i alle rom i begge etasjer.
I underetasjen har jeg hørt mye om at gulvvarmen blir treg fordi man må varme opp mye betong før rommet varmes opp, og at betongen fortsetter å varme rommet lenge etter man kobler ut gulvvarmen. Altså en stor forsinkelse i prosessen.
For å få en mer direkte varmeregulering har jeg planlagt å støpe under alle innvendige vegger i underetasjen, klampe rørene til markisolasjonen (med fiberduk mellom), og legge 30mm med flytsparkel over. (30mm skal være selvbærende samt gi god spredning av varmen)
Husleverandøren mener flytsparkel gir desidert best resultat, så når jeg først bestiller flytsparkel nede, tenkte jeg å kjøre dette oppe også. Min kontaktperson hadde f.eks. selv spor i spon, og syntes varmefordelingen var dårlig, og svingene var synlige på parketten siden det ikke var aluminium under svingene. Isoporkassetter var bedre, men mye dyrere, så da var det lite penger ekstra for flytsparkel.
Så kom jeg til skade for å nevne løsningen for tømreren. Han mente tregheten i underetasjen ikke ville ha noe å si, at det ikke ville være noe jeg kom til å tenke noe over. Samtidig sa han at det ikke var noen merkbar forskjell med spor i spon oppe, og at knirk ikke var noe å bekymre seg over så lenge man legger ullpapp over. Han sa flytsparkelløsningen ville være mye bortkastede penger.
Da er mine spørsmål til dere der ute:
1. Er det som han sier, at jeg ikke vil merke noe til tregheten i underetasjen? Er dette et problem som har fått mye oppmerksomhet rundt om uten grunn?
2. Hva er deres erfaringer med ulike løsninger for gulvvarme over etasjeskille i tre? Knirk? Spredning av varme? Synlighet? Annet? Hva ville du valgt om du skulle velge igjen? Kan jeg like gjerne gå for spor i spon som for flytsparkel?
Huset er på 195 kvm over to etasjer. Flysparkel kommer på 120 000 kr inkl. arbeid med legging av rør. I underetasjen vil jeg spare 45 000 minus arbeid (40 000 spart etter arbeid?) på å støpe gulv på vanlig vis i stedet for med flytsparkel. Ville spart en del oppe også, uten at jeg har regna på det enda.
På forhånd takk!
Grunnarbeidene er endelig i gang, etter grundig planlegging av hus.
Angående gulvvarme ønsker jeg vannbåren gulvvarme i alle rom i begge etasjer.
I underetasjen har jeg hørt mye om at gulvvarmen blir treg fordi man må varme opp mye betong før rommet varmes opp, og at betongen fortsetter å varme rommet lenge etter man kobler ut gulvvarmen. Altså en stor forsinkelse i prosessen.
For å få en mer direkte varmeregulering har jeg planlagt å støpe under alle innvendige vegger i underetasjen, klampe rørene til markisolasjonen (med fiberduk mellom), og legge 30mm med flytsparkel over. (30mm skal være selvbærende samt gi god spredning av varmen)
Husleverandøren mener flytsparkel gir desidert best resultat, så når jeg først bestiller flytsparkel nede, tenkte jeg å kjøre dette oppe også. Min kontaktperson hadde f.eks. selv spor i spon, og syntes varmefordelingen var dårlig, og svingene var synlige på parketten siden det ikke var aluminium under svingene. Isoporkassetter var bedre, men mye dyrere, så da var det lite penger ekstra for flytsparkel.
Så kom jeg til skade for å nevne løsningen for tømreren. Han mente tregheten i underetasjen ikke ville ha noe å si, at det ikke ville være noe jeg kom til å tenke noe over. Samtidig sa han at det ikke var noen merkbar forskjell med spor i spon oppe, og at knirk ikke var noe å bekymre seg over så lenge man legger ullpapp over. Han sa flytsparkelløsningen ville være mye bortkastede penger.
Da er mine spørsmål til dere der ute:
1. Er det som han sier, at jeg ikke vil merke noe til tregheten i underetasjen? Er dette et problem som har fått mye oppmerksomhet rundt om uten grunn?
2. Hva er deres erfaringer med ulike løsninger for gulvvarme over etasjeskille i tre? Knirk? Spredning av varme? Synlighet? Annet? Hva ville du valgt om du skulle velge igjen? Kan jeg like gjerne gå for spor i spon som for flytsparkel?
Huset er på 195 kvm over to etasjer. Flysparkel kommer på 120 000 kr inkl. arbeid med legging av rør. I underetasjen vil jeg spare 45 000 minus arbeid (40 000 spart etter arbeid?) på å støpe gulv på vanlig vis i stedet for med flytsparkel. Ville spart en del oppe også, uten at jeg har regna på det enda.
På forhånd takk!
Det med varmefordeling i spon vs. sparkel/betong er jo et poeng, men sponplater med spor er jo en veldig vanlig løsning, så det burde være mulig å løse det på en grei måte (f.eks med varmefordelingsplater/alu-plater som du nevner).
TEK10-hus er temmelig varme av seg. Om det er kaldt om natta og blir stekende sol på dagen, er det kjedelig at betongen fortsetter å avgi varme hele dagen, var tanken. Og omvendt, at om man senker temperaturen i et rom, vil det ta lang tid å varme opp rommet om all betongen må varmes opp først. Men jeg vet ikke om dette er noe jeg vil plages med, eller om det bare er et "teoretisk" problem.
Selv om spor i spon er vanlig (fordi det er billig) kan det fremdeles være at andre løsninger er vesentlig bedre dersom man har penger til det. Budsjettet er godkjent av banken, så jeg har muligheten økonomisk for den dyre løsningen. Men om det ikke gjør noen merkbar forskjell sparer jeg heller de pengene.
Betong gjør naturligvis varmereguleringen betydelig tregere enn spor-plater med alu varmefordelingsplater.
Hvis du tenker å regulere opp og ned, ikke bare ha det som stabil grunnvarme, er du uansett best tjent med å slå på varmen en gang på ettermiddagen og av et stykke utpå natta, framfor å vente til nattekulda kommer med å slå på og vente på morgensola før du slår av. Med andre ord: Klokke vil fungere bedre enn romtermostat.
(Så får du heller konstruere en logikk som tar hensyn til utetemperatur og spådommer fra yr.no for å bestemme hvor tidlig/sent varmen skal slås av/på, og avlese romtermometer for å få bekreftet at temperaturen utvikler seg som ventet, eller om tidspunktet for å slå av skal skyves fram/tilbake i forhold til det opprinnelige anslaget. Men sånt er for de som liker å mekke sin egen styring.)
Det viktigste for fyringsøkonomien i godt isolerte hus med alternative varmekilder mener jeg da er tur temperaturen på vannet til gulvene. God varmeledning fra vann i rør til fotsåle er da nøklen. Et godt system senker denne temperaturen noen grader i forhold til mindre gode systemer.
Når du reduserer tur temp øker kapasiteten til vp, sol og akktank.
Tak og veggvarme er begge raskere og har lavere temp krav enn gulvvarme så kanskje du burde vurdere nedstøpt varme med liten cc i underetasjen og takvarme oppe?
Om du ønsker å holde temperaturen i sjakk på solrike dager tror jeg det bare er solskjerming som monner.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Høres ut som noe styr å planlegge justeringene med mange timers forskyvning. Måtte gått automatisk i så fall ja. Blir i alle fall uteføler som kan tilpasse noe ved brå temperaturendringer.
Kanskje en slik kunne vært noe: http://itavisen.no/2012/05/30/du-gjetter-aldri-hvorfor-apple-butikken-var-nede
KjellG: Lett varmegulv? Tenker du fremdeles vannbåren gulvvarme, bare separere vannrørene fra betong vha. isoporen?
Reodor: Tanken er at med et effektivt system kan vannet være kjøligere og fremdeles gi samme effekt på romtemperaturen? Blir varmeledningsevnen bra nok med spor i spon da? Ser for meg at flytsparkel har et fortrinn her. Men selv fremtidige barn ligger vel under jorden før prisen for flytsparkel er spart inn på lavere temp på vannet. Likevel kan det jo være et av flere argumenter for flytsparkel. Synes det er behagelig med lune gulv, så blir nok gulvvarme og ingen takvarme.
Men, 1.etasje til meg har aldri sol å snakke om da vi ligger i nordvendt skråning.
Har to barnerom nede som jeg ønsker å variere temperaturen gjennom døgnet.
Optimalt vil jeg ha 22grader når vi kommer hjem i 15-tia, pluss hele dagen i helgene, men så vil jeg at dette skal synke utover kvelden slik at det blir ned på 17-18 om natta igjen. Så kan gjerne gulvene stå på full vreng en halvtime før ståopptid slik at det er litt lunk til småføttene når de står opp, men trenger ikke å være varmt i rommet.
Ønsker med andre ord rask regulering av varmen.
Dermed er innstøpte kabler i betongen uaktuelt på disse rommene.
Jeg tenker å først støpe plan såle i hele førsteetasjen. Badet og vaskerommet får innstøpte kabler.
På soverrommene og i gangen legger jeg 30mm xps sporplater på toppen av støpen. På badet og vaskerommet støper jeg fall etterpå, og unngår dermed mye trinn mellom gang og soverom og gang og våtrommene.
I andreetasjen blir det sponplater med spor.
I forhold til oppe nevnte han at han i svingene (hvor det ikke er varmefordelingsplater) er mulig å kjenne hvor rørene ligger, at det er kaldt mellom. Knirk skulle ikke være noe problem om rørene legges riktig, og med ullpapp over, men om rørlegger slurver og får en vridning på rørene kan det fort knirke. Selv skulle han legge vannbåren i et gammelt hus med skjevt gulv, og skulle man hatt 15mm over rørene på det høyeste punktet for god varmefordeling ville det blitt mye sparkel. Han løste det ved å legge alu-plater i bunn (oppå fiberduken) for varmespredning, skru fast rørene i platene, og flytsparkel over. Da trengte sparkelen bare å så vidt dekke rørene på det høyeste punktet, og gulvet ble helt rett. Men det var ingen offisiell løsning sa han, kun noe han hadde tenkt ut på egenhånd. Han ble veldig fornøyd. Jevn og fin varme.
Ut fra deres og husleverandørens uttalelser ser det ut til at det blir tradisjonell støp i underetasje. Jeg ønsker likevel å holde fast på 30mm flyt-sparkel oppe. Prisdiff er tross alt under 20 000 fant jeg ut, og når huset (inkl. tomt) kommer på 4,1 mill tross mye egeninnsats, så..
Hvilken rørdimmensjon bør jeg ha?
I underetasjen har jeg støpt gulv med varmefordelingsplater "opp-ned" som han du hadde snakket med. Dette er jeg fornøyd med.
Jeg tror varmeavgivelsen blir bedre med varmefordelingsplater enn nedstøpte rør uten fordelingsplater. Tett leggemønster gir bedre varmeavgivelse enn mindre tett mønster.
En effektivt varmefordeling kan redusere kostnadene til varmekilde både i investering og drift.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dette er en utbredt myte som ikke stemmer helt. Gulvvarmen har lave temperaturer, og overflatetemp ligger noen få grader over innstilt romtemperatur. Ved presis regulering pulses varmen inn i små porsjoner etter behov.
Om romtemperaturen blir mye høyere enn innstilt temperatur - feks. ved soloppvarming - har den vannbårne varmen sluttet å sirkulere for lenge siden. Selv om betongmassen gjør gulvet tregere enn VF plater, holder gulvet normalt lavere temperatur enn et overopphetet rom. Da er det kilden til overopphetingen og ikke gulvvarmen som er årsaken.
Når det gjelder knirk i tregulv med VB varme, er det viktig å legge en plastremse mellom rør og bygningsplate der kontakten ikke skilles med varmefordelingsplater. Eksempelvis i buene. Dette gjelder spesielt ved PEX rør.
Varmetema AS Gunnar Bendixen