7 232    13    0  

Energirådgiving på steroider

 114     Oslo     0
Det er en vind av energieffektivisering som blåser gjennom lommebøkene til norske boligeiere om dagen. Som godkjent energirådgiver for Enovas støtteordning for omfattende oppgradering og passivhusrådgiver merker jeg stor pågang og høye forventninger blant folk. Det er flere grunner til at jeg ikke deler folks entusiasme.

Rapporten Potensial og Barrierestudien: Bolig viste at massivt fokus på passive tiltak har en liten og rådyr energieffektiviserende effekt. Ca 13 TWh per år eller 6 000 kWh per bolig kan spares hvis alle eksisterende boliger løftes til TEK10-nivå og all nybygging skjer på lavenerginivå innen 2020. Dette har en anslått kostnad på over 500 milliarder kroner.

Dette må sees i sammenheng med en forventning om kortere, mildere vintre med lavere kraftforbruk som resultat. Klima, i tillegg til forsyningssikkerhet innad i EU, er en av to grunner til at Norge forplikter seg til å gjennomføre en ordentlig hestekur innen effektivisering og utslipp av klimagasser. Og her må tiltak sees i sammenheng med såkalte forsterkende effekter. Varmere klima kan utløse større utslipp av klimagasser til atmosfæren. Altså er spart CO2 i dag viktigere enn om 20 år.

Det virker derfor paradoksalt at man velger å følge ett spor i valg av virkemidler der ekstreme nivåer av, spesielt, passive tiltak er normen. Enova sitt støtteprogram for omfattende oppgradering fremelsker bruk av masse isolasjon i alle deler av konstruksjonen, utskifting av vinduer, balansert ventilasjon og gjerne vannbåren varme med varmepumpe. Denne “omfattende oppgraderingen” skal være forbilder for rehabilitering av norsk bygningsmasse. Jeg har tilgode å se nøkterne vurderinger rundt hva som er god energiøkonomi for boligeieren og hvordan utslippsnivå for tiltak er relatert til produksjon, transport og montering, drift og riving. Enova og Husbanken ønsker å få frem forbildeprosjekter. Men forbilde for hva? Det kan se ut som om de eneste som er invitert til festen er produsentene og forhandlerne av alt som tydeligvis er energieffektivt.

Det er trist dersom myndighetenes ensidige fokus på energibruk i driftsfasen av bygg blir utnyttet av markedsaktører med påvirkningskraft. Regningen betaler skattebetalerne, boligeierne og klimaet.

Er det noen på forumet som har erfaring med bruk av energirådgiver ifbm oppgradering av eldre bolig? Eller er det noen rådgivere der ute som har reflektert over denne ordningen?
Signatur

   #1
 22 352     Akershus     0
Det er flere grunner til at jeg ikke deler folks entusiasme.
Jeg vet ikke hvor opptatt "folk" virkelig er av dette. Etter å ha vært litt aktiv med slik for fem år siden virket det som om politikerne var veldig opptatt av dette, og ikke helt så hvor besparingene lå. Det virket som om å dytte mere isolasjon i veggen skulle redde verden.

Rapporten Potensial og Barrierestudien: Bolig viste at massivt fokus på passive tiltak har en liten og rådyr energieffektiviserende effekt. Ca 13 TWh per år eller 6 000 kWh per bolig kan spares hvis alle eksisterende boliger løftes til TEK10-nivå og all nybygging skjer på lavenerginivå innen 2020. Dette har en anslått kostnad på over 500 milliarder kroner.
Her kommer det jeg synes er interessant. Hvor mye koster det å oppgradere en gammel (og slitt) bolig? Etter min mening for mye. Det ville vært mere økonomisk, og antakelig miljøvennlig å bytte ut (rive) gamle bygg/boliger og erstatte dem med energioptimaliserte bygg/boliger.

Dette må sees i sammenheng med en forventning om kortere, mildere vintre med lavere kraftforbruk som resultat. Klima, i tillegg til forsyningssikkerhet innad i EU, er en av to grunner til at Norge forplikter seg til å gjennomføre en ordentlig hestekur innen effektivisering og utslipp av klimagasser. Og her må tiltak sees i sammenheng med såkalte forsterkende effekter. Varmere klima kan utløse større utslipp av klimagasser til atmosfæren. Altså er spart CO2 i dag viktigere enn om 20 år.
Vi sparer vel CO2 utslipp i dag ved å eksportere det til Kina (ol.)

Det virker derfor paradoksalt at man velger å følge ett spor i valg av virkemidler der ekstreme nivåer av, spesielt, passive tiltak er normen. Enova sitt støtteprogram for omfattende oppgradering fremelsker bruk av masse isolasjon i alle deler av konstruksjonen, utskifting av vinduer, balansert ventilasjon og gjerne vannbåren varme med varmepumpe. Denne “omfattende oppgraderingen” skal være forbilder for rehabilitering av norsk bygningsmasse. Jeg har tilgode å se nøkterne vurderinger rundt hva som er god energiøkonomi for boligeieren og hvordan utslippsnivå for tiltak er relatert til produksjon, transport og montering, drift og riving. Enova og Husbanken ønsker å få frem forbildeprosjekter. Men forbilde for hva? Det kan se ut som om de eneste som er invitert til festen er produsentene og forhandlerne av alt som tydeligvis er energieffektivt.
Helt enig. Særlig er v/v-varmepumpe tingen. Økonomisk er det lite å hente der...

Det er trist dersom myndighetenes ensidige fokus på energibruk i driftsfasen av bygg blir utnyttet av markedsaktører med påvirkningskraft. Regningen betaler skattebetalerne, boligeierne og klimaet.
Markedsaktører (og andre pressgrupper) har stor makt i dette landet, regningen får vi.

Er det noen på forumet som har erfaring med bruk av energirådgiver ifbm oppgradering av eldre bolig? Eller er det noen rådgivere der ute som har reflektert over denne ordningen?
Som sagt så var jeg oppi dette for en stund siden, og allerede da var det delte meninger om dette gikk i riktig retning.
  (trådstarter)
   #2
 114     Oslo     0
Det overordnede målet er energieffektivisering og redusering av klimagassutslipp.
Ta balansert ventilasjon som eksempel. En mastergradsoppgave fra NTNU ( https://www.ntnu.no/wiki/download/attachments/48431699/Master-Heide-Wig.pdf?version=1&modificationDate=1339765371506 ) konkluderer med at i et livsløpsperspektiv kan naturlig ventilasjon være bedre enn balansert ventilasjon ifht utslipp av klimagasser.
Veldig mange har et inntrykk av at balansert ventilasjon er et krav ved nybygg.  Naturlig ventilasjon er faktisk greit så lenge beregninger på luftskifte og dimensjonering av inntak- og uttaksventiler kan dokumenteres. I Enova sitt støtteprogram for omfattende oppgradering av eksisterende boliger er det ikke mulig å få støtte uten balansert ventilasjon. Dette medfører større inngrep i boligen, større kostnader for boligeier og muligens større utslipp av klimagasser. Er det da et forbilde?

Det følger naturlig nok et større oppvarmingsbehov ved naturlig ventilasjon. Samtidig er det et stort potensiale i å optimalisere luftskifte ved automatisk styring av ventiler og nøye utforming av planløsninger.
Hvorfor velger man ikke å utvikle dette istedet for å kreve en løsning som stjeler plass i boligen, krever produksjon, rensing og avhending av kanaler, gjemmer seg bak en oppblåst virkningsgrad (dvs redusert reell besparelse) ooog koster en betydelig sum med penger?
Min mening er at det delvis skyldes at det ikke kan selges i like stort monn....
Signatur
  (trådstarter)
   #3
 114     Oslo     0
Et annet eksempel på skurring ifht mål og virkemidler med Enovas støtteordning for omfattende oppgradering dukker opp når klimaskjermen skal oppgraderes.
Hvis man sammenligner klimagassutslipp ved rehabilitering/oppgradering og nybygg knyttet til:
- materialer (produksjon og transport)
- bygging og riving
- energibruk gjennom byggets levetid

er det ikke gitt at nybyggets, til dels, mye lavere energibehov i driftsfasen gjør det mer klimavennlig. Gjenbruk og forlenget levetid av bygningselementer samt mindre energi til selve arbeidsprosessen kan føre til et lavere utslipp fordelt på antall år. Dette må selvfølgelig kobles med en overgang til en energieffektiv/fornybar oppvarming.

Høyere energistandard leder selvfølgelig til lavere oppvarmingsbehov, men det finnes grenser. Boligprodusentenes forening har siden innføring av TEK07 argumentert kraftig for at kostnadseffektivitet avtar når veggene isoleres med mer enn 20cm mineralull
(http://coreweb.nhosp.no/boligprod.no/html/files/Hoeringsnotat_fra_Boligprodusentenes_Forening_5.pdf ) Mengden energi du sparer ved å gå fra 20cm til 30cm er så liten at de eneste som tjener på dette er Glava.

Etterisolering utover 20cm i yttervegger er normen for Enovas støtteordning for omfattende oppgradering. I tillegg blir det gjerne 40cm i tak. Inn- og utvendig isolering av kjellervegger, pigging av kjellergulv for å få plass til litt der, vinduer med U-verdi ned mot passivhus-nivå. vannbåren varme med bergvarme eller luft-væske varmepumpe og den obligatoriske balanserte ventilasjonen.

I boken "Praktisk rehabilitering" av Frank Berg viser forfatteren til et forsøk der en sprekk på 1mm x 6m ga over 600 liter kondensert vann over 3 mndr ved 20 grader innetemp og 30% relativ fuktighet. Energirådgiveren og håndverkeren har dermed fryktelig mye ansvar når tiltak som beskrevet ovenfor blir anbefalt.

- Tiltak i støtteordningen har tvilsom miljøprofil
- Tiltakene har tvilsom energiøkonomisk og energieffektiviserende effekt
- Tiltakene krever meget høy grad av gjennomføringsevne for å unngå skader
- Tiltakene påvirker arkitektoniske kvaliteter i kulturhistorien vår negativt da det er eldre bygninger som er målet

Er det da riktig å kalle det forbildeprosjekter for en miljøvennlig omlegging av energibruk?



Signatur
Srx
   #4
 164     Nord-Troms     0
Jeg er også godkjent energirådgiver, og er også bekymret.
Om enn fra en litt annen vinkel enn trådstarter.
Bekymret for TEK10, TEK15 og oppgradering av isolasjonsmengden.

Jeg jobber i en byggevarebutikk og vet av 3 konkrete tilfeller med kondensproblemer som skyldes TEK10.

Kopierer inn en sak jeg selv har erfart, sendte denne eposten tidligere til leverandør av forenklet undertak.:

Fuktproblematikk med forenklet undertak/folie.
Jeg bygde hus selv og vi flyttet inn for to år siden, i går oppdaget jeg at det kom vann gjennom himling på kjøkken.
Vi har hus i halvannen etasje med kombinert undertak og lufting (forenklet undertak)

Vi har i cirka en måned hatt kulde mellom 15-25 minus.
I går og forgårs ble dette avløst med mildvær.
Vi oppdaget at det kom vann gjennom himling på kjøkken og vaskerom.
Jeg har ett bad oppe i andre etasje som ikke er innredet, kun isolert (30cm) og påmontert dampsperre.
Fjernet dampsperre og registrerte at det var frøset is og rim på forenklet undertaket og på isolasjon mot undertaket.
I mildvær smelter dette og vannet tar enkleste vei en eller annen plass i konstruksjonen.

I dag kom det en annen kunde innom som hadde registrert samme problem, jeg frykter det kommer flere, og at det eksisterer flere skader som ikke er oppdaget.


Så hva gjør man?
- Forsikringssak? Nei, får ikke noe på dette da det er bygd etter gjeldende normer og løsninger. Samt utbedre til hva?
- Isolere mer? Forskyver bare problemet.
- Bytte undertak?  Til hva?
- I rapporten til Sintef står det at drypping også kan komme fra tak «bygd etter boka».

I rapporten til Sintef står det «for 5 av 10 produkter gikk fuktransporthastigheten ned ved minusgrader».
De testet bare ved minus 4, hva med en måned med minus 15-25?


Jeg vet virkelig ikke hva man bør gjøre, slik det er nå tror jeg ikke at dagens løsning for tak med dampåpent forenklet undertak og lufting mellom undertak er god nokk.
Ikke når en har langvarige kuldeperioder, da vil kondens fryse på undersiden av undertaket.

Har dere sett på problemet og har noen forslag til løsning.


http://www.bygningsfysikk.no/NorskBygningsfysikkdag2012/08_Uvslokk.pdf

I etterkant fikk jeg enda to slike saker. Snekkeren har gjort alt rett, og byggherren har ingen plass å stille krav. Stille krav til Sintef og Byggeteknisk etat??

Snakket med teknisk avdeling hos forenklet undertakleverandøren, de anbefalte ett undertak som kan "bære" enda mere fukt, men dette er heller ingen fullgod løsning.
De mente at dette er en konsekvens av stadig tykkere vegger og tak, null grensen på temperatur blir inne i konstruksjonen og ved langvarig kaldvær vill en få kondensprosblemer og mulighet for ising i isolasjonsskiktet.

Mere isolasjon i konstruksjonen er langt fra bare av det gode.
Jeg er usikker om dette er veien å gå, eller om en bygger på seg enda mere problemer.
Foreløpig må en bare være med på isolasjonsgaleien, men mange som bor i kalde strøk vil kunne få fukt i konstruksjonen.

Fukt som de ikke kan klage på, bare håpe det ikke er farlig/skadelig og hvor konstruksjonen faktisk er bygd etter gjeldende lover og regler.

Signatur
   #5
 1 594     0
Forstår bekymringene som rettes i denne tråden!

Jeg er selv godt i gang med å renovere et gammelt tømmerhus, og river meg i håret over mangelen på støtteordninger og muligheter for evt skattefradrag. De eneste som tjener på dette, foreløpig, er produsenter og selgere av byggevarer... Men om 10-15 år, kanskje, har dette tjent seg inn igjen i form av lavere fyringskostnader og økt verditakst. Noen kortsiktig økonomisk gevinst er så definitivt ikke min motivasjon...

Økt komfort og bostandard er jo i all hovedsak mine hovedmål ved å bruke tid og penger på å renovere - kvaliteter som det er vanskelig å sette en nøyaktig prislapp på. TEK10 blir en slags rettesnor for min del, men å følge denne slavisk er utfordrende. Å få ned energiforbruket kan imidlertid oppnås på ulike vis, jeg tror ikke nødvendigvis Glava og balansert ventilasjon er de eneste mulighetene man har, for å si det sånn. Bare ved å styre energibruken smartere kan besparelsene ofte bli store, uten at dette nødvendigvis går voldsomt ut over komforten. Hvem har ikke selv erfart idiotiske løsninger på energi og strømforbruk både hjemme og på jobb? Samtidig synes jeg TEK10 inneholder mye bra, fokus på Radon er jo én annen detalj som bør rettes fokus på.

Hvorfor er vi sol-sinker i Norge? Hvorfor støttes ikke solvarme og solceller i større grad, og hvorfor støttes ikke "selvbyggeren?" Jeg synes energipotensialet i solenergi er fascinerende, og forbigått i iveren etter å bygge vindmøller. Tenk på alt det disponible tak-arealet som i praksis står ubrukt!? Jeg har virkelig fått øynene opp for energifangspotensialet som dette gir...

Byråkratiet tar stadig nye vendinger for å begrense mulighene til oss som ønsker å gjøre mye av jobben selv - nå innføres det strengere dokumentasjonsplikt på en rekke tiltak. I praksis utelates selvbyggeren fra Enova's støtteprogram. Dette er vel muligens et utakknemlig resultat av et land som er overbefolket av teoritunge byråkrater?!
   #6
 61     0
Jeg har ikke inngående kunnskap om TEK10, men har også sett at potensialet i besparelse i økning av isolasjonstykkelse vil være temmelig begrenset fra TEK10 og oppover.

I vår tomannsbolig fra 60-tallet skal vi nok etterhvert etterisolere mens vi likevel må skifte kledning. Da kommer vi nok ikke til å komme opp på Enova-nivå, og vi vil nok heller prioritere å legge inn isolasjon med bedre isolasjonsevne enn å la veggene "ese ut".

Når det kommer til dette med ventilasjon, så stopper min bekymring for kravene delvis. Jeg er utmerket klar over at det er mulig å få tilfredstillende løsninger med naturlig ventilasjon - også i boliger. Dessverre avhenger disse av 1) nøye gjennomtenkt design, og 2) svært bevisste brukere. Ved å bruke naturlig ventilasjon vil normalt luftskiftet i en bolig være langt lavere enn ved bruk av mekanisk ventilasjon - delvis grunnet de to foregående faktorene.

Et for lavt luftskifte gir grobunn for vesentlige helseplager knyttet til inneklima, og kan også føre til fuktskader osv. Det er mange som mener at kravet til luftskifte i bolig bør heves fra forskriftskravet på 0,5 luftskifter per time. Selv heller jeg vel mer til at vi først må få dokumentert at det leveres løsninger som sikrer forskriftsnivået. Dessverre leveres det altfor mange ventilasjonsløsninger som i praksis ikke oppnår kravet.

For naturlig ventilasjon er saken med brukervaner noe jeg ikke liker. Majoriteten av brukerne har ikke peiling på luftskifte og ventilasjon, og ønsker heller ikke å ha peiling på det. Derfor mener jeg naturlig ventilasjon stort sett fungere for dårlig.
Man kan gjerne argumentere for styring av naturlig ventilasjon, og hvordan dette kan automatiseres. Da mister den naturlige ventilasjonen sitt fortrinn på kostnad fordi automatisering er dyrt, og man sitter igjen med et system som er dyrere i drift.


I sum:
- Enig i noe av bekymringene for isolasjonsnivå
- Rykende uenig i det som skrives om ventilasjon


J
  (trådstarter)
   #7
 114     Oslo     0
Jeg tenker valg av anlegg er best å overlate til brukeren. Det finnes helt klart både unge å gamle , teknologer og treklemmere, som vil føle seg mest bekvem med naturlig ventilerte boliger. Vice versa.
Etter min oppfatning vil det meste du tar opp ifht NV kunne sies om BV også. Går du inn på arkitektur.no vil du se at innemiljø og energieffektivitet i større grad enn før knyttes opp mot valg av materialer, dagslysinnslipp og naturlig eller hybrid ventilasjon.
Og ett av mine ankepunkt ifht Enovas støtteordning er nettopp denne favoriseringen av BV. At boligeiere fokuserer på energi i bruksfasen er åpenbart. En organisasjon oppnevnt av Stortinget for å utvikle markedet for fornybare energi og klimaløsninger burde ha ett videre perspektiv enn å selge BV anlegg. I hvertfall når den kortsiktige klimapåvirkningen er tvilsom.
Signatur

   #8
 22 352     Akershus     0
Når det gjelder ventilasjon krever det vedlikehold og brukerferdighet/interesse. Hvor mange av disse anleggene funker som tiltenkt etter noen år? Skal vi pålegges er ventilasjonsvesen som kommer og bøtelegger de som ikke ventilerer miljøvennlig?
  (trådstarter)
   #9
 114     Oslo     0
Det er ikke umulig at det hadde vært det beste for huseier.
Det har tydeligvis vært gjennomført lite undersøkelser på faktiske anlegg.
I MsC-rapporten jeg linker til i andre innlegg redegjøres det for internasjonale undersøkelser på årsvarmevirkningsgrad i anlegg med varmegjenvinnere. Ingen anlegg oppnår bedre enn 70%, noen tilfeller brukte de mer energi enn de gjenvant. I den største undersøkelsen (26 anlegg) var snittet for reell virkningsgrad 43%.
På grunn av antagelser om ubalanserte luftmengder og lekkasje, latent varme, kjøkkenvifte og sentralstøvsuger brukes det en virkningsgrad på 63% i oppgavens simuleringer.
På passivhusutdanningen på NTNU ble vi oppfordret til å bruke 85%. Med bruk av slike tall vil jo en type anlegg alltid komme veldig godt ut.
Jeg antar at det vil være vanskeligere å prosjektere optimale løsninger på eksisterende boliger. Det sannsynliggjør vel at reelle virkningsgrader ikke når opp til reklamen...
Signatur
   #10
 61     0
Jeg er ikke automatisk med på at det jeg tar opp angående NV også er gyldig for BV. Ja det er noe vedlikehold med BV, men for de fleste vil det sannsynligvis kun dreie seg om filterbytte og en service i ny og ne. Med NV er det ikke nødvendigvis vedlikehold, men man skal da åpne og lukke dører, ventiler og vinduer ganske ofte for å få det til å fungere optimalt. Med BV skal man i utgangspunktet la leverandør stille inn og så skal man bare bytte filter innimellom.

Jeg er også fullstendig med på at langt fra de fleste anlegg for BV er installert korrekt/optimalt. Mitt poeng er mer at det skal mer til for å få NV til å fungere godt enn BV, og at dette krever mer medvirkning fra brukeren.

Fra et inneklimaperspektiv er det i byområder betenkelig å få uteluft ufiltrert rett inn i boenheten. Det kan tidvis være svært mye (skadelige) partikler i luften som bør filtreres ut. Personlig mener jeg også at det bør være en form for gassfiltrering (kullfilter) også, pga at alle inneklimaplager blir mye verre når man man blir eksponert for feks NO2 (og andre gasser). Ble nok litt OT i forhold til energirådgivningstemaet, men jeg klarer ikke la være :)

Ser poenget ditt med at man bør kunne velge ventilasjonsløsning selv. Normalt er jo myndigheter opptatt av teknologinøytralitet i insentiver, men det gjelder tydeligvis ikke her. Hva angår ventilasjonsløsninger så burde man vel få velge hva man ville så lenge krav til ventilasjon og totale energirammer opprettholdes. Da er vi vel inne på noe av det Rambøll ville i sitt forslag til TEK15 (på oppdrag fra DiBK): få vekk alle disse minimumskravene til bygningsdeler osv, og heller erstatte de med energikrav for den totale pakken.

Arkitektene må gjerne gjøre godt arbeid og sørge for at energieffektivitet og innemiljø allerede er gjort opp for i bygningskroppen. Utenom signalbyggene er det nok stort sett slik at byggherren vil ha en boks som er et minimum, og får da også et minimum. Så kommer VVS-folkene i etterkant og må ha høyere luftmengder bl.a. pga høye varmelaster, enn det de kunne ha vært om byggherre/arkitekt hadde vært litt mer våken.