(trådstarter)
   #11
 114     Oslo     0
Det er tankevekkende at en gjennomgang av europeisk forskning på temaet årsvarmevirkningsgrad på varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg ikke klarer å komme opp med ETT eneste anlegg som tilfredstiller minstekravet i byggeforskriften.

Disse anleggene er stort sett i land man skulle tro det var lettere å oppnå høye virkningsgrader enn i kalde Norge. Hvis dette er normen burde Forbrukerrådet ta en titt.. Virkningsgraden er jo det som skal gi avkastning på boligeiers investering.

Når det gjelder brukermedvirkning så er det et tema i samfunnsvitenskapen. Slik styring av inneklimaet kan gi større eierskap og man er positiv (til og med stolt) til lavere komfort-temperatur. Man er også mer tilbøyelig til å kompensere med varmere klær. Naturlig ventilerte boliger er i større grad delt inn i varme og kalde soner, noe som bidrar til lavere energibruk.
For å svartmale bittelitt fra paradistilstanden ovenfor så kan man se for seg en person med høyt blodtrykk sitte inaktiv i sofaen med Ipaden i fanget. Hele boligen inngår i oppvarmet BRA og den komfortable temperaturen senker hvilestoffskiftet Legger man til rette for å bruke energi gjør man gjerne det. Heldigvis sørger styre- og oppvarmingssystemet for at han slipper å hente ved og kjenne på den ergelige følelsen av tilknytning til hva omgivelsene faktisk krever av en. ::)

Signatur

   #12
 61     0
Virkningsgraden skal da være lettere å oppnå med større temperatureforskjell inne/ute (til et visst punkt). Ser ikke hvorfor det skulle være spesielt lettere å oppnå god virkningsgrad på en varmegjenninger i Paris enn i Bergen.
Hvordan regner man årsvirkningsgrad egentlig? Altså hvilken standard følges?

Det er riktig at muligheten for brukermedvirkning gjør at opplevd komfortnivå vil være høyere enn ved helautomatisk styring - gitt at alle fysiske parametre er like.
Det gjør ikke nødvendigvis inneklimaet bedre for helsen.
Tilsvarende kan man jo for BV gi brukeren en fjernkontroll som gir kontroll over styringen på aggregatet, og så har man brukermedvirkninger her også Wink (spøk altså)

Hehe! Jeg tror de fleste som vegrer seg mot å lese bruksanvisninger - meg selv inkludert - har kjent på ergrelsen over mindre intuitive styringssystemet Smile
  (trådstarter)
   #13
 114     Oslo     0
Varmevekslingen skjer ved at luften på vei inn stryker over en flate som er varmet opp av luften på vei ut. Mengden varme luften klarer å ta opp er spesielt avhengig av tiden den har i kontakt med flaten og temperaturforskjellen. Er temperaturforskjellen stor er man spesielt avhengig av lufthastigheten. Derfor er redusert hastighet en måte å øke temperaturvirkningsgraden.

Kunden møter samme problematikk som varmepumpekjøpere. Leverandørene forholder seg til standardiserte laboratorietester under optimale forhold. Noen viser til at dette er gjort under forhold som tilsvarer nordisk klima. Likevel er riggingen langt fra det du vil kunne oppnå i en reell bolig. Når det kommer til definisjonen og/eller målingen av årsvirkningsgrad/temperaturvirkningsgrad er dette såpass forvirrende at jeg foreslår at man leser kap.8.7 i Msc oppgaven jeg har linket til i andre innlegget mitt. Dette innlegget på vvsforum http://www.vvsforum.no/artikkel/5086/5086.html gir også litt innsikt i problematikken.

Når det gjelder helse og inneklima så finnes det retningslinjer og krav for hvordan dette skal prosjekteres på en tilfredsstillende måte. Dette er nok ikke mer tidkrevende å prosjektere og i hvertfall ikke mere kostnadskrevende å utføre enn for balansert ventilasjon.

For meg er det likegyldig hva folk velger fordi energieffektive løsninger har så mange former. Derfor er det også veldig viktig at markedet leverer det de tilbyr. Og at en og annen organisasjon, med energieffektivisering og klimaløsninger som fokus, ikke opererer som tilrettelegger for noen leverandører. De har ikke nødvendigvis energieffektivisering og klimaløsninger som fokus.
Signatur