Det er noko avhengig av kva du vil bruke statistikken til - men svaret må du finne i ei bok om statistikk. Eit minstemål er at fleire data ikkje påverkar dei statistiske verdiane. Her vil du få ny middelverdi for kvart nytt datapunkt. Først må du klargjere kva denne auken i forbruket skal reknast i høve til.
Relative avviket mellom 6-10 har som du sier en eller annen forklaring, og de har ikke med defrost å gjøre. Derimot, det økte forbruket mellom 0-3 har sin forklaring i at mer energi går med til defrost av varmepumpen.
Det er ein påstand at det er eit auka forbruk. Grafen er ikkje god nok til å vise det.
Det er noko avhengig av kva du vil bruke statistikken til - men svaret må du finne i ei bok om statistikk. Eit minstemål er at fleire data ikkje påverkar dei statistiske verdiane. Her vil du få ny middelverdi for kvart nytt datapunkt. Først må du klargjere kva denne auken i forbruket skal reknast i høve til.
Relative avviket mellom 6-10 har som du sier en eller annen forklaring, og de har ikke med defrost å gjøre. Derimot, det økte forbruket mellom 0-3 har sin forklaring i at mer energi går med til defrost av varmepumpen.
Det er ein påstand at det er eit auka forbruk. Grafen er ikkje god nok til å vise det.
Enig i det du peker på, men nå var det ikke meningen å konkludere eller komme med påstander ut fra grafen. Grafen visualiserer hva jeg har målt og observert. Bl.a viser den at hyppige defrost og mye is krever så pass mye energi at synkende varmebehov ikke veier opp for hyppigere og lengre defrost. Nå er der vell 20 år siden jeg hadde siste statistikkeksamen, men føler jeg forsatt husker såpass mye om datafangst, korrelasjon, konfidensintervall og hypotesetesting til å konkludere som jeg gjør.
Jaja, jeg la inn det første innlegget om excel-arket mitt. Så fikk jeg noen konstruktive innlegg , resten av innleggene har visst gått over i en slags diskusjon om hvorvidt varmepumpe er lønnsomt eller ikke. Her er det tydelig endel meninger. Prøver meg på å dele opp i forskjellige kategorier. De som : -Tror varmepumpe lønner seg -vet varmepumpe lønner seg -tror varmepumpe ikke lønner seg -har bestemt seg for at varmepumpe ikke lønner seg -tror at andres varme pumpe ikke lønner seg - ikke leser hva et innlegg egentlig dreier seg om.
Oppfordrer de som virkelig interesserer seg for dette på en konstruktiv måte til å fortsette tråden, Ellers takk.
Jaja, jeg la inn det første innlegget om excel-arket mitt. Så fikk jeg noen konstruktive innlegg , resten av innleggene har visst gått over i en slags diskusjon om hvorvidt varmepumpe er lønnsomt eller ikke. Her er det tydelig endel meninger. Prøver meg på å dele opp i forskjellige kategorier. De som : -Tror varmepumpe lønner seg -vet varmepumpe lønner seg -tror varmepumpe ikke lønner seg -har bestemt seg for at varmepumpe ikke lønner seg -tror at andres varme pumpe ikke lønner seg - ikke leser hva et innlegg egentlig dreier seg om.
Oppfordrer de som virkelig interesserer seg for dette på en konstruktiv måte til å fortsette tråden, Ellers takk.
Back on track: Jeg har samlet data av samme grunn som deg for å se hvor mye jeg har spart av energi med å ta i bruk luft/luft pumpe. Basert på det skal jeg da finne ut om det er lønnsomt å anskaffe L/L. For å si om det er lønnsomt nå så må jeg forutsette at pumpen lever så lenge at den mengde energi jeg påviselig har spart og sparer dekker inn anskaffelseskostnaden og eventuelle øvrige driftskostnader. Så langt peker min anskaffelse av L/L på det at det er lønsomt om pumpen lever mer enn 2 år. Den 16 september 2012 er pumpen to år. Etter det gir investeringen avkasting. Så til regnearket. Du vil greit nok med det kunne finne ut av om du har inntjening på din varmepumpe. Kunne kanskje lagt inn anskaffelselskost, rente og gjort en avregning mot besparelsen så du så hvor du lå an med tanke på tilbakebetaling og fremtidig avkastning.
Ja det vil jo være veldig fornuftig å legge inn anskaffelse og driftskostnader for vp i regnearket. Tanken er jo at alle "grep" jeg tar for å spare på energi kanskje vil vise utslag i strømforbruket. Samtidig som man kanskje pusser opp og tar i bruk sørre areal og bruker mer strøm. Det har sikkert også veldig mye å si hvor du bor i landet hvor mye man trenger å ta hensyn til utetemp. Men i mitt tilfelle er det ganske stor forskjell i strømforbruk hvert år. Da blir det vanskelig å se om sparetiltak har fungert eller ikke. Kostnadene rundt tiltakene er jo viktige faktorer.
Ja det vil jo være veldig fornuftig å legge inn anskaffelse og driftskostnader for vp i regnearket. Tanken er jo at alle "grep" jeg tar for å spare på energi kanskje vil vise utslag i strømforbruket. Samtidig som man kanskje pusser opp og tar i bruk sørre areal og bruker mer strøm. Det har sikkert også veldig mye å si hvor du bor i landet hvor mye man trenger å ta hensyn til utetemp. Men i mitt tilfelle er det ganske stor forskjell i strømforbruk hvert år. Da blir det vanskelig å se om sparetiltak har fungert eller ikke. Kostnadene rundt tiltakene er jo viktige faktorer.
Med tanke på temperaturendringer so ødelegger statistikk så er nettopp ET-diagrammet det ble diskusjon om og som punkterte tråden et øyeblikk et hjelpemiddel. Jeg laget meg et "normalår" som ga gjennomsnittlig forbruk gjennom året. Så korrigerte jeg baserte på ET-digrammet forbruket ut fra hvor mye temperaturen har avviket (Har daglig temperatur). Jeg vet at huset trekker med varmepumpen 70W/grad. En måned på 30 dager der snitttempt eksempelvis er 1 grad avvikende fra normalen vil justers 1 x 70 x 30 dager + 24 timer / 1000 = 50 kWh.
Det er noko avhengig av kva du vil bruke statistikken til - men svaret må du finne i ei bok om statistikk. Eit minstemål er at fleire data ikkje påverkar dei statistiske verdiane. Her vil du få ny middelverdi for kvart nytt datapunkt.
Først må du klargjere kva denne auken i forbruket skal reknast i høve til.
Det er ein påstand at det er eit auka forbruk. Grafen er ikkje god nok til å vise det.
Enig i det du peker på, men nå var det ikke meningen å konkludere eller komme med påstander ut fra grafen. Grafen visualiserer hva jeg har målt og observert. Bl.a viser den at hyppige defrost og mye is krever så pass mye energi at synkende varmebehov ikke veier opp for hyppigere og lengre defrost.
Nå er der vell 20 år siden jeg hadde siste statistikkeksamen, men føler jeg forsatt husker såpass mye om datafangst, korrelasjon, konfidensintervall og hypotesetesting til å konkludere som jeg gjør.
Her er det tydelig endel meninger. Prøver meg på å dele opp i forskjellige kategorier.
De som :
-Tror varmepumpe lønner seg
-vet varmepumpe lønner seg
-tror varmepumpe ikke lønner seg
-har bestemt seg for at varmepumpe ikke lønner seg
-tror at andres varme pumpe ikke lønner seg
- ikke leser hva et innlegg egentlig dreier seg om.
Oppfordrer de som virkelig interesserer seg for dette på en konstruktiv måte til å fortsette tråden, Ellers takk.
Back on track:
Jeg har samlet data av samme grunn som deg for å se hvor mye jeg har spart av energi med å ta i bruk luft/luft pumpe. Basert på det skal jeg da finne ut om det er lønnsomt å anskaffe L/L. For å si om det er lønnsomt nå så må jeg forutsette at pumpen lever så lenge at den mengde energi jeg påviselig har spart og sparer dekker inn anskaffelseskostnaden og eventuelle øvrige driftskostnader.
Så langt peker min anskaffelse av L/L på det at det er lønsomt om pumpen lever mer enn 2 år. Den 16 september 2012 er pumpen to år. Etter det gir investeringen avkasting.
Så til regnearket. Du vil greit nok med det kunne finne ut av om du har inntjening på din varmepumpe. Kunne kanskje lagt inn anskaffelselskost, rente og gjort en avregning mot besparelsen så du så hvor du lå an med tanke på tilbakebetaling og fremtidig avkastning.
Med tanke på temperaturendringer so ødelegger statistikk så er nettopp ET-diagrammet det ble diskusjon om og som punkterte tråden et øyeblikk et hjelpemiddel.
Jeg laget meg et "normalår" som ga gjennomsnittlig forbruk gjennom året. Så korrigerte jeg baserte på ET-digrammet forbruket ut fra hvor mye temperaturen har avviket (Har daglig temperatur). Jeg vet at huset trekker med varmepumpen 70W/grad. En måned på 30 dager der snitttempt eksempelvis er 1 grad avvikende fra normalen vil justers 1 x 70 x 30 dager + 24 timer / 1000 = 50 kWh.