40,615
50
3
U-verdi hysteri: Lite å spare på å bytte ut vinduer
1,445
0
Det minner meg mer om megapixelhysteri hvis man ikke spare mer enn dette.
Følger du Enovas råd blir du fort fattig
Vindusbytte er en dyr sparepære
På Enovas nettsider får man vite at det nest mest effektive tiltaket for en bolig bygget før 1987, er å skifte vinduer. Jada, du sparer strøm, men til hvilken kostnad? Å bytte ett vindu kan sammenlignes med å kjøpe en sparepære til 9000 kroner. La oss se på regnestykket. Vinduets varmetap oppgis med en såkalt u-verdi. Et typisk 60-tallsvindu har en u-verdi på 2,6. Hver kvadratmeter av et slikt vindu avgir et varmetap på 2,6 watt pr gradsforskjell ute og inne. For nye vinduer er u-verdien maksimalt 1,2. Tenk deg at det er minus 1 ute og 23 grader inne. Temperaturforskjellen er 24 grader. En kvadratmeter 60-tallsvindu vil da ha et varmetap på 63 watt (24 x uv2,6=63). Et nytt vindu vil under samme forhold ha et varmetap på 29 watt (24xuv1,2=29). Å bytte vinduet, kan sammenlignes med å bytte fra en 60 watts pære til en 29 watts sparepære. Greit nok hvis det koster 40 kroner. Men faktisk ugreit når prisen for å bytte vinduet er 9000 kroner. Dine Pengers regnestykker viser at du faktisk må ha vinduer fra før krigen før vi kan begynne å se privatøkonomisk lønnsomhet i å bytte vinduer.
http://tomstaavi.vgb.no/2011/03/31/følger-du-enovas-rad-blir-du-fort-fattig/
Er det hele en bløff?
Slik som Tom Staavi skriver ville jo gode vinduer fra 60 tallet fungert utmerket i et lavenergihus.
Følger du Enovas råd blir du fort fattig
Vindusbytte er en dyr sparepære
På Enovas nettsider får man vite at det nest mest effektive tiltaket for en bolig bygget før 1987, er å skifte vinduer. Jada, du sparer strøm, men til hvilken kostnad? Å bytte ett vindu kan sammenlignes med å kjøpe en sparepære til 9000 kroner. La oss se på regnestykket. Vinduets varmetap oppgis med en såkalt u-verdi. Et typisk 60-tallsvindu har en u-verdi på 2,6. Hver kvadratmeter av et slikt vindu avgir et varmetap på 2,6 watt pr gradsforskjell ute og inne. For nye vinduer er u-verdien maksimalt 1,2. Tenk deg at det er minus 1 ute og 23 grader inne. Temperaturforskjellen er 24 grader. En kvadratmeter 60-tallsvindu vil da ha et varmetap på 63 watt (24 x uv2,6=63). Et nytt vindu vil under samme forhold ha et varmetap på 29 watt (24xuv1,2=29). Å bytte vinduet, kan sammenlignes med å bytte fra en 60 watts pære til en 29 watts sparepære. Greit nok hvis det koster 40 kroner. Men faktisk ugreit når prisen for å bytte vinduet er 9000 kroner. Dine Pengers regnestykker viser at du faktisk må ha vinduer fra før krigen før vi kan begynne å se privatøkonomisk lønnsomhet i å bytte vinduer.
http://tomstaavi.vgb.no/2011/03/31/følger-du-enovas-rad-blir-du-fort-fattig/
Er det hele en bløff?
Slik som Tom Staavi skriver ville jo gode vinduer fra 60 tallet fungert utmerket i et lavenergihus.
Om man holder på med et nybygg er det langt mer å tjene vil jeg tro.
Red:
Ellers enig i at vinduene i utgangspunktet må vere heile og tette altså uansett årgang!
Påstanden om at et 60 tallsvindu har en u-verdi=2,6 vil jeg gjerne ha dokumenter.
Det er noe som heter komfort. Folk betaler glatt 350' for å kjøre en behagelig bil samtidig som de rister oppgitt på hodet når noen bruker penger på ting som faktisk betaler seg, i større eller mindre grad.
mvh
jiho
Balansert ventilasjon:Villavent X-1 gjenvinner med vannbåren "etterbrenner" Nytt ventilasjonsanlegg er neste prosjekt.
Nye tettelister hadde vel kostet rundt 70 kroner pr vindu...
Eller en boks fugeskum rundt samme pris, hvis det var listene rundt vinduet dere tenkte på!
Hallo? Er vinduene dårlige er det ikke alltid at det hjelper med nye tettelister. Jeg hadde neppe brukt penger på å bytte dem hvis det hadde holdt å bytte tettelister
Men jeg tror det er mer til for at det skal monne.
For det andre er det brukt utetemperatur på -1 som eksempel. Etter en vinter med ganske mange dager med utetemperatur under -20.
For det tredje er gamle vinduer gjerne trekkfulle - i alle fall var de jeg byttet ut det - og nye tetningslister har ikke 100% effekt.
Komforten ved å klare å få innetemperaturen over 20 grader inne når det er -20 ute i stedet for å måtte nøye seg med 10 grader er også greit å få med seg, selv om det ikke øker sparingen.
Jeg angrer definitivt ikke på at jeg brukte 35000 på å bytte 4 store vinduer i fjor høst.
Vinduer er en ting, men det var jo en stund de pratet så varmt om sparepærer kontra glødelamper uten å engang fatte at glødelampene avga mer enn bare lys. De avga opp mot 100% av sin effekt som varme. Varme som i store deler av året kunne nyttiggjøres i Norge.
I dag leste jeg om Enovas tips om styringssystem for varme og hvordan eksperter og byggforsk slett ikke var enig.
Artikkelen kan de som har lyst lese mer om her:
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10099959
Om det var noen her som leste varden datert 2 februar står det om en som nesten ikke bruker strøm.
Strømregningen var på 898,89 kr, strømforbruket på 2 kalde vintermåneder (november og desember) var på 409 kwh, slå den ;D
For å klare dette varmet han av bare halve huset på 120 kvadratmeter og stilte varmepumpa på 16 grader når han ikke var hjemme, når han var hjemme var temperaturen 20 grader.