Katten trekker ikke ned etter seg så det må en passe på. Var innom dyresjappa og handlet en eske med våtfor til dyrene og de har tatt inn slike opptreningssett nå som en kan bruke for å lære katten å bruke toalettet.
Problemet er at i første trinn så er det sand i den "ringen" som settes på doen. Det må bli et jævli søl med tanke på at når kattene holder på inne i kattedoen så høres det ut som om det er sandstorm der inne. Perseren drar bare sand over, men russeren hun graver noe så jævli.
Tenk om katten kunne lære å gå å hente en ølboks. Det hadde jaggu vært det cooleste.
Katten vår gjør fra seg ute og det skal den fortsette med. Hvis man bor slik at kattene ikke kan gå ut bør man i mine øyne vurdere om man skal ha katt. Et dyr som aldri har sett noe annet en innsiden av et hus lever ikke et godt liv.
Det kommer an på rasen og katten selv. Den forrige perseren vi hadde orket bare ikke å trå på gress eller grus. Om den ble tatt med ut i hagen så pilte den inn så fort den kunne og satte seg i et vindu og kikket ut. rasen har vært avlet til å være rolige selskapskatter. Vår perser nå, selvsagt en med litt snute, liker å være ute, men vil helst bare være der vi er og har ikke trang til å stikke en tur bort i skogen. Russeren er desværre så nervøs når hun er ute at det vil bare føre til elendighet om hun overlates å være ute på egenhånd. Hva som gjør det er ikke godt å si, men å slippe henne løs ute vil mest sannsynlig ikke ende godt. Og jeg mener også at man ikke kan på generelt grunnlag si hva en rase foretrekker og ikke foretrekker. Men å slippe katter løs uten noen form for ansvar overfor hva katten gjør, i urbane strøk selvsagt, er lite hensynsfult overfor naboer. Det er ingen selvfølge at en nabo skal utsettes for en katt som går mellom husene og remjer ut sin kåtskap og vil parre seg. På same måte har ikke jeg noen rett til å la katten min gå til naboen lekekasse og drite den full slik at ungene blir sittende å leke med katte bæsj.
Det er i dag blitt slik at det man forbinder med forsvarlig hundehold er å fjerne hundens etterladenskaper og holde hunden i bånd slik at den ikke skremmer eller på annen måte sjenerer andre. Jeg ser ikke den helt store prinsippielle forskjellenmellom det å holde en hund, katt eller gris som kjæledyr. En har et ansvar for å sørge for at ens kjæledyr ikke sjenerer naboene.
Om ting er forankret i et lovverk eller ikke er ikke det avgjørende mener jeg, det er noe med moralsk ansvar. Og så får en velge den type husdyr en kan ta seg av på en adekvat måte.
Helt enig i at man skal ta hensyn til nabolaget. Det er nettopp mitt poeng også. Imidlertid synes jeg det er egoistisk at man avler frem dyr som har mistet så mye av sine naturlige instinkter at de ikke tørr å være ute. Da foretrekker jeg å ha en huskatt som elsker å være ute i stedet for en rasekatt som har mistet sin naturlige væremåte. Jeg vet at alle husdyr er mer eller mindre tilpasset menneskenes premisser, men vår egoisme burde stoppe et sted.
Det er vel et poeng det også. Jeg kan vel ikke motsi for mye siden jeg ikke vil ha perser med helt flat nese. At russeren ikke er vel ute er ikke noe med avl å gjøre hun er anderledes enn de andre i kullet og inne er hun trygg og har en naturlig oppførsel, men kommer det fremmede stikker hun ut i garasjen med en gang.
At avl har gått for langt er jeg enig i, når folk skal ha en hund som passer i veska. Samtidig har jeg jo katter som ikke får raljere fritt. Nå bygger jeg kattehus til dem ute og vil supplere det 14,9 kvm store huset med en nettinggård etter hvert. Men på den andre siden, vi mennesker må akseptere begrensninger vi også. Selv om jeg ikke føler noe savn etter å gjøre fra meg i lekekassa til naboen så er vi også underlagt en masse regler som er mot vår natur, så ...
Men en ser fort på et dyr om det trives eller misstrives. Det er sikkert og burde være en pekepinn for dyreholdet. Et dyr som viser alle tegn på å trives kan ikke ha det så galt.
Egentlig er det vel nyanser av meninger som skiller oss, hovedlinjene ser det ut til at vi er enige om.
Men på den andre siden, vi mennesker må akseptere begrensninger vi også. Selv om jeg ikke føler noe savn etter å gjøre fra meg i lekekassa til naboen så er vi også underlagt en masse regler som er mot vår natur, så ...
Det er en prisippiell forskjell. Reglene vi må forholde oss til lager vi selv. Dyrene har aldri bedt om å bli herset med av oss. Ellers er jeg enig i at meningsforskjellene nok ikke er så store.
Ja, og det er desværre mye dyrehold som er svært kritikkverdig. Nå er det nok ikke kjæledyrene de som er mest utsatt, men det er nok en del uheldige forhold der også.
Katten trekker ikke ned etter seg så det må en passe på. Var innom dyresjappa og handlet en eske med våtfor til dyrene og de har tatt inn slike opptreningssett nå som en kan bruke for å lære katten å bruke toalettet.
Problemet er at i første trinn så er det sand i den "ringen" som settes på doen. Det må bli et jævli søl med tanke på at når kattene holder på inne i kattedoen så høres det ut som om det er sandstorm der inne. Perseren drar bare sand over, men russeren hun graver noe så jævli.
Tenk om katten kunne lære å gå å hente en ølboks. Det hadde jaggu vært det cooleste.
rasen har vært avlet til å være rolige selskapskatter.
Vår perser nå, selvsagt en med litt snute, liker å være ute, men vil helst bare være der vi er og har ikke trang til å stikke en tur bort i skogen.
Russeren er desværre så nervøs når hun er ute at det vil bare føre til elendighet om hun overlates å være ute på egenhånd. Hva som gjør det er ikke godt å si, men å slippe henne løs ute vil mest sannsynlig ikke ende godt.
Og jeg mener også at man ikke kan på generelt grunnlag si hva en rase foretrekker og ikke foretrekker. Men å slippe katter løs uten noen form for ansvar overfor hva katten gjør, i urbane strøk selvsagt, er lite hensynsfult overfor naboer. Det er ingen selvfølge at en nabo skal utsettes for en katt som går mellom husene og remjer ut sin kåtskap og vil parre seg. På same måte har ikke jeg noen rett til å la katten min gå til naboen lekekasse og drite den full slik at ungene blir sittende å leke med katte bæsj.
Det er i dag blitt slik at det man forbinder med forsvarlig hundehold er å fjerne hundens etterladenskaper og holde hunden i bånd slik at den ikke skremmer eller på annen måte sjenerer andre. Jeg ser ikke den helt store prinsippielle forskjellenmellom det å holde en hund, katt eller gris som kjæledyr.
En har et ansvar for å sørge for at ens kjæledyr ikke sjenerer naboene.
Om ting er forankret i et lovverk eller ikke er ikke det avgjørende mener jeg, det er noe med moralsk ansvar. Og så får en velge den type husdyr en kan ta seg av på en adekvat måte.
At russeren ikke er vel ute er ikke noe med avl å gjøre hun er anderledes enn de andre i kullet og inne er hun trygg og har en naturlig oppførsel, men kommer det fremmede stikker hun ut i garasjen med en gang.
At avl har gått for langt er jeg enig i, når folk skal ha en hund som passer i veska. Samtidig har jeg jo katter som ikke får raljere fritt. Nå bygger jeg kattehus til dem ute og vil supplere det 14,9 kvm store huset med en nettinggård etter hvert.
Men på den andre siden, vi mennesker må akseptere begrensninger vi også. Selv om jeg ikke føler noe savn etter å gjøre fra meg i lekekassa til naboen så er vi også underlagt en masse regler som er mot vår natur, så ...
Men en ser fort på et dyr om det trives eller misstrives. Det er sikkert og burde være en pekepinn for dyreholdet. Et dyr som viser alle tegn på å trives kan ikke ha det så galt.
Egentlig er det vel nyanser av meninger som skiller oss, hovedlinjene ser det ut til at vi er enige om.
Det er en prisippiell forskjell. Reglene vi må forholde oss til lager vi selv. Dyrene har aldri bedt om å bli herset med av oss. Ellers er jeg enig i at meningsforskjellene nok ikke er så store.