Jeg har mer sans for metodene til Steven Van Zandt i Lillyhammer.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Dersom jus er så sammensatt at boligrett/lov om avhending av fast eiendom ikke gjelder, synes nå jeg det er merkelig. TS sitter med en kontrakt på et kjøp av et hus/leilighet der han har betalt depositum og oppfylt alle kjøpers plikter (så langt jeg vet), og selger "velger" og ikke levere varen, men betaler tilbake depositumet fra den bindende kjøpskontrakten etter 6 mndr.
Ved kontrakter om salg av fast eiendom må således mangelen normalt være av større verdimessig betydning, ha sitt grunnlag i opplysningssvikt eller svik fra selgers side eller være av svært sentral betydning for spesielle forutsetninger ved avtalen for at kontraktsansvar hos selger skal være aktuelt.
Jeg sier på ingen måte at saken er vunnet, og forstår Oslovest sin advarsel mot å ansee dette som en helt vunnet sak.
Samtidig går vel dette under svik fra selgers side, av svært sentral betydning, i og med at kjøper og selger har undertegnet en kontrakt om salget av fast eiendom.
Jeg hadde nok tatt kontakt med flere enn en advokat om den første advokaten var "lunken" om så for å finne en advokat og "true med" når oppgjørets time nærmet seg.
Leo, som kun er en jus-synser, og ikke advokat! (husk det TS spesielt!)
Ikke så enkelt å svare når man blandr kortene. Selvsagt gjelder avhendingslova, da spesielt § 4-4. Som gir informasjon om en viss erstatning. men erstatningsretten har en del krav som må oppfylles i faktum for at det utløses erstatning. Og som sagt mange ganger før, det letteste er å få dekket sine utgifter.
En slik sak har mange sider, og derfor er det umulig å gi noen svar ut i fra det lille som foreligger av informasjon. De fleste her inne som synser gjør det ut i fra følelser, og ikke jus. Når en sak flyttes fra det følelsesmessige og opp til en sak forsvinner følelsene og den strikte jus er det som gjelder, ikke føleser.
Advokater og dommere må forholde seg til faktum og gjeldene lov, ikke det man synes, har hørt, tror osv. Og etter at faktum er klart kan man gi et kvalifisert råd.
Ofte kan man føle at man har rett, men skal man få medhold må man bevise en god del, og motparten skal ikke ha en veldig god sak. Er en sak uklar resulterer det ofte i at man må betale egne saksomkostninger, og det kan bli dyrt.
Og er det smart å gå i retten med en sak som man helt sikkert taper, fordi man ikke kan bevise det man hevder, og en advokt som tjener sine penger på å tape?
Men advokatene tjener penger på at folk ukritisk går til sak, og dersom de fleste rådene her inne skal følges bør jo TS gå til sak, ukritisk. Ingen har kommet med innspill på hva han skal kreve, og hvordan dette skal hjemles, bare at han skal kreve noe. Er det gode råd? Nei, fordi de bare er basert på følelser, uten det ringeste kjennskap til komplett faktum.
Skulle alle som jobber med jus vært like naive som det fremkommer her innimellom, at man sluker en sides innlegg rått, uten en eneste kritisk tanke og behov for komplett faktum hadde rettssystemet kollapset på en dag.
Avhendingsloven gjelder ikke dersom objektet (boligen) ikke eksisterer på avtaletidspunktet. Da er det bustadoppføringslova som gjelder. Kan hende også avtaleloven også kan brukes. Vet ikke om denne har noen paragrafer om erstatning.
Bustadoppføringslova gjelder der boligen som kjøpes er under oppføring, hvilket jeg forsto var tilfellet her.
Ved dobbeltsalg, som er tilfellet her, har begge kjøperne rett til å fastholde kjøpet, men det er jo umulig. Dette følger av alminnelig obligasjonsrett og Avhl. § 4-2. Bustadoppføringslova har ingen slik bestemmelse. Da må et av salgene heves. Selger vil da ha et objektivt ansvar, med mindre årsaken ligger utenfor kontroll/force majure. Kjøper vil da ha rett til å bli holdt skadesløs dvs. posistiv kontraktsinteresse. Merk dog at kjøper har en tapsbegrensningsplikt så snart han blir kjent med at selger ikke kan/vil oppfylle.
Verken Avhl. eller Busatdoppføringslova har utformet bestemmelser med tanke på denne problemstillingen, men relevante bestemmelse er likevel Avhl. §§ 4-5, jfr. 7-1, samt Bustadoppføringslova § 19.
Kan nevne at jeg selv har prosedert og vunnet en liknende sak med motsatt fortegn, dvs. det var en kjøper som gikk fra kjøpet - han ble holdt erstatningsansvarlig for selgers positive kontraktsinteresse (LB-2010-12984)
Er du jurist, eller uttaler du deg også basert på "synsing"?
Jeg har etter beste evne uttalt meg om det juridiske i en slik sak. En av de tingene som er uklart er om den er solgt etter bustadoppføringslova eller avhendingslova. Jeg oppfattet det slik at et er avhendingslova om gjelder.
Men det viktige er hvilken kompenasjon TS kan forvente seg, uansett hvilken lov den er solgt etter, og advokat Urbye mener posiiv kontraktsinteresse er mulig. Han jobber med denne type jus, og dersom han mener å kunne konkludere ut i fra det som er opplyst at man vinner frem med positiv kontraktsinteresse akspeterer jeg det.
Ikke tillegg meg ting jeg ikke har sagt.
Jeg skriver om jus jeg, og realitetene. Og det er bedre enn bare å synes ut i fra følelser.
Dersom man ikke har krav på annet enn negativ kontraktsinteresse, så er det det man kan prøve seg på, uansett om du liker det eller ei.
Det er ikke jeg som lager lovene, men en riktig tolkning av bruk av dem er bedre enn synsing på feil grunnlag.
Og det er kanskje nødvendig å presiere i nettopp dette svaret, jeg støtter ikke utbygger, jeg bare opplyser om hva regelverket sier.
Det må da være bedre å få et realistisk råd enn et råd som er basert på følelser og som ikke kan hjemles.
Høres ikke rettferdig ut, men jus er jus...
Jeg har mer sans for metodene til Steven Van Zandt i Lillyhammer.
TS sitter med en kontrakt på et kjøp av et hus/leilighet der han har betalt depositum og oppfylt alle kjøpers plikter (så langt jeg vet), og selger "velger" og ikke levere varen, men betaler tilbake depositumet fra den bindende kjøpskontrakten etter 6 mndr.
Ved kontrakter om salg av fast eiendom må således mangelen normalt være av større verdimessig betydning, ha sitt grunnlag i opplysningssvikt eller svik fra selgers side eller være av svært sentral betydning for spesielle forutsetninger ved avtalen for at kontraktsansvar hos selger skal være aktuelt.
Jeg sier på ingen måte at saken er vunnet, og forstår Oslovest sin advarsel mot å ansee dette som en helt vunnet sak.
Samtidig går vel dette under svik fra selgers side, av svært sentral betydning, i og med at kjøper og selger har undertegnet en kontrakt om salget av fast eiendom.
Jeg hadde nok tatt kontakt med flere enn en advokat om den første advokaten var "lunken" om så for å finne en advokat og "true med" når oppgjørets time nærmet seg.
Leo, som kun er en jus-synser, og ikke advokat! (husk det TS spesielt!)
En slik sak har mange sider, og derfor er det umulig å gi noen svar ut i fra det lille som foreligger av informasjon. De fleste her inne som synser gjør det ut i fra følelser, og ikke jus. Når en sak flyttes fra det følelsesmessige og opp til en sak forsvinner følelsene og den strikte jus er det som gjelder, ikke føleser.
Advokater og dommere må forholde seg til faktum og gjeldene lov, ikke det man synes, har hørt, tror osv. Og etter at faktum er klart kan man gi et kvalifisert råd.
Ofte kan man føle at man har rett, men skal man få medhold må man bevise en god del, og motparten skal ikke ha en veldig god sak. Er en sak uklar resulterer det ofte i at man må betale egne saksomkostninger, og det kan bli dyrt.
Og er det smart å gå i retten med en sak som man helt sikkert taper, fordi man ikke kan bevise det man hevder, og en advokt som tjener sine penger på å tape?
Men advokatene tjener penger på at folk ukritisk går til sak, og dersom de fleste rådene her inne skal følges bør jo TS gå til sak, ukritisk. Ingen har kommet med innspill på hva han skal kreve, og hvordan dette skal hjemles, bare at han skal kreve noe. Er det gode råd? Nei, fordi de bare er basert på følelser, uten det ringeste kjennskap til komplett faktum.
Skulle alle som jobber med jus vært like naive som det fremkommer her innimellom, at man sluker en sides innlegg rått, uten en eneste kritisk tanke og behov for komplett faktum hadde rettssystemet kollapset på en dag.
Ved dobbeltsalg, som er tilfellet her, har begge kjøperne rett til å fastholde kjøpet, men det er jo umulig. Dette følger av alminnelig obligasjonsrett og Avhl. § 4-2. Bustadoppføringslova har ingen slik bestemmelse. Da må et av salgene heves. Selger vil da ha et objektivt ansvar, med mindre årsaken ligger utenfor kontroll/force majure. Kjøper vil da ha rett til å bli holdt skadesløs dvs. posistiv kontraktsinteresse. Merk dog at kjøper har en tapsbegrensningsplikt så snart han blir kjent med at selger ikke kan/vil oppfylle.
Verken Avhl. eller Busatdoppføringslova har utformet bestemmelser med tanke på denne problemstillingen, men relevante bestemmelse er likevel Avhl. §§ 4-5, jfr. 7-1, samt Bustadoppføringslova § 19.
Kan nevne at jeg selv har prosedert og vunnet en liknende sak med motsatt fortegn, dvs. det var en kjøper som gikk fra kjøpet - han ble holdt erstatningsansvarlig for selgers positive kontraktsinteresse (LB-2010-12984)
www.eierskifteadvokaten.no
Jeg har etter beste evne uttalt meg om det juridiske i en slik sak. En av de tingene som er uklart er om den er solgt etter bustadoppføringslova eller avhendingslova. Jeg oppfattet det slik at et er avhendingslova om gjelder.
Men det viktige er hvilken kompenasjon TS kan forvente seg, uansett hvilken lov den er solgt etter, og advokat Urbye mener posiiv kontraktsinteresse er mulig. Han jobber med denne type jus, og dersom han mener å kunne konkludere ut i fra det som er opplyst at man vinner frem med positiv kontraktsinteresse akspeterer jeg det.