Derfor, som topic sier, må vi forbrukere ikke kjøpe disse produktene. Og om vi gjør det, så når det går i stykker! Forhåpentligvis vil butikkene stoppe å ta det inn, og vi er kvitt søpla.
Jeg gidder ikke å kjøpe sånn billig dritt lengre. Ikke det at alt må være dyrest for at det skal virke, men jeg kjøper heller 1 dyr ting enn 10 dårlige. Det sparer meg for mye søppel, heft og plunder. Skal jeg ha noe i dag, så leser jeg gjerne flere tester og brukererfaringer og ser ann hvordan kvaliteten føles ut som ved kjøp. Å kjøpe billig blir ofte dyrt, da det koster deg en tur for å bytte og samtidig ender man ofte opp med et kvalitetsprodukt etterpå når man har lært :P
Man snakker mye om miljø, men det selges så mye dritt som ikke er brukbart ut av esken engang. Rett og slett produsert søppel som ender opp å fraktes ørten ganger fra fabrikk, til søppelplass, til evnt. gjennvinning osv.
Hadde alt detta skrotet blitt levert når det ikke holdt mål etter hva man kan forvente ved norsk forbrukerkjøpslov, hadde nok dette vært slutt for lenge siden. Men det er lett å drite i det, da det kosta bare så å så mye. Greit nok at forventningene står til pris og, men tenker man litt lengre enn nesa rekker er det et større problem for verden i form av sløsing med energi og søppelberg.
Pga skattesystem og politiske holdninger er det ikke lønnsom eller ønskelig å reparere. Det blir neppe en endring med det første. Produsentene gidder dessuten ikke å lage reservedeler for rimeligere produkter.
Tja. Det er vel mer at Norges oljerikdom har ført til at vi betaler nada for kinavarer. Hadde en plasma kostet 20000 istedetfor 2000 så hadde holdningene til reparasjon vært noe annerledes. Oljen har også drevet oss til å bli et høykostland som gjør reparasjoner DYRE.
Å blande skattesystem og politiske holdninger oppi det hele blir i beste fall noe merkelig.
Det er i beste fall en halv sannhet. I dag er masseproduksjon så billig og effektiv at det rett og slett ikke lønner seg å reparere en mengde produkter. Feilsøking, reservedelslogistikk, garantirefusjoner osv. blir så kostbart at omlevering blir billigere. Det er ofte utviklingskostnadene som er drar. Når produktene masseproduseres blir stykkprisen lav.
Er enig i de to foregående postene, men legger også til at for eks. i Afrika er det mange biler som går på veiene som tidligere har blitt skrotet i Europa. De har rett og slett reparert de for en billig penge, og de går fremdeles. Jeg går ikke god for alle reparasjonene er etter boka, men de går
I Afrika er det et stort marked for brukte eksosanlegg. De repareres og selges. Jeg har sett de tar eksosanlegg fra biler i Norge og sender til Afrika.
Bruk og kast er resurssløsing. Problemet er at varer blir stadig billigere. Dette skyldes delvis store lønnsforskjeller mellom landene, men også automatisering og annen effektivisering av produksjon. Skal gjenbruk og reparasjon lønne seg må produktet være dyrere å erstatte. Det vil bety nedgang i levestandard. En annen ting er at produkter blir utdatert før de blir utslitt. Dette gjør også at etterspørslen opprettholdes selv om produktene er helt i orden.
Jeg tror at om det produseres kvalitetsprodukter med god levetid, men til en høyere pris, så kan levestandarden gå ned på kort sikt, men opp på lang sikt.
Man snakker mye om miljø, men det selges så mye dritt som ikke er brukbart ut av esken engang. Rett og slett produsert søppel som ender opp å fraktes ørten ganger fra fabrikk, til søppelplass, til evnt. gjennvinning osv.
Hadde alt detta skrotet blitt levert når det ikke holdt mål etter hva man kan forvente ved norsk forbrukerkjøpslov, hadde nok dette vært slutt for lenge siden. Men det er lett å drite i det, da det kosta bare så å så mye. Greit nok at forventningene står til pris og, men tenker man litt lengre enn nesa rekker er det et større problem for verden i form av sløsing med energi og søppelberg.
Tja. Det er vel mer at Norges oljerikdom har ført til at vi betaler nada for kinavarer. Hadde en plasma kostet 20000 istedetfor 2000 så hadde holdningene til reparasjon vært noe annerledes. Oljen har også drevet oss til å bli et høykostland som gjør reparasjoner DYRE.
Å blande skattesystem og politiske holdninger oppi det hele blir i beste fall noe merkelig.
Masseproduksjon er billig fordi ingen/faa/noen i et fattig land arbeider med produktet.
Skatt paa produkt: 25% moms evt noe smatteri.
Skatt paa arbeid: ca 80%