Man kan nok mistenke at enkelte uttaler seg mot bedre viten i en del tilfeller. Ellers synes jeg dette er blitt bedre enn det var for noen år siden. Veldig ofte tar ikke butikkene ansvar, men henviser kunde til verksted. Det er nok mange som gir opp pga. at det gjøres så vanskelig å komme gjennom. Min erfaring er at kunnskap om rettigheter og en eskalering til rette nivå i organisasjonen vanligvis fører frem.
Høres helt usannsynlig ut at de skulle ha en avtale med forbrukerrådet; forbrukerrådet er et rådgivende organ som ivaretar forbrukerens interesser etter kjøpsloven. En slik avtale høres meget suspekt ut. Be om å få en skriftlig kopi. Tipper pipa får en annen lyd da.
Det er klart at en slik avtale eller enighet ikke foreligger. Den mest rimelige forklaringen på et slikt utsagn må vel være at det er et forsøk på å avvæpne naive kunder, noe de ikke bør lykkes med.
Man kan vel heller ikke, såvidt jeg vet, tegne en avtale som gir dårligere vilkår enn det som er fastsatt ved lov. En slik avtale ville vel i en ev. tvistesak blitt gjort ugyldig.
Problemet er vel ofta at selgerene ikke har kom kunnskap om kjøpsloven og slikt, da de ofte bare er studenter o.l. som skal tjene en slant ekstra i måneden. Da jeg jobbet på XXL under studietiden hadde jeg ikke så mye peil på kundens rettigheter, reklamasjon og slikt. Jeg ble bare fortalt av andre selgere (som ofte var i samme situasjon) at det var sånn og sånn. Uten noe mer forklaring enn det.
Når det er såpass priskrig i bransjen har ikke selskapene tid eller penger til å kurse sine selgere godt nok. Det er også en veldig gjennomstrøm av personalet, jobber 1-5 år, så er det videre.
Det er jo slik at man kommer gjennom med sine krav hvis man går høyt nok hos leverandøren. Dette skyldes nok at de som sitter høyere opp ser at en misfornøyd kunde som har loven på sin side koster adskillig mer enn det koster å akseptere et rettmessig krav. Det som er trist er at man må gå disse ekstra rundene for å få det man i utgangspunktet har krav på. Mange kunder kjenner ikke sine rettigheter og lar seg overbevise av betjeningens feilinformasjon. Det er også et problem at man må være skrivefør og uten autoritetsangst for å få sine krav akseptert. På den annen side burde det kanskje vært en nedre grense for når man kan hevde reklamsjon etter 5 års regelen. Det er en del kostnader forbundet med reklamasjonsbehsandling.
Problemet er vel ofta at selgerene ikke har kom kunnskap om kjøpsloven og slikt, da de ofte bare er studenter o.l. som skal tjene en slant ekstra i måneden. Da jeg jobbet på XXL under studietiden hadde jeg ikke så mye peil på kundens rettigheter, reklamasjon og slikt. Jeg ble bare fortalt av andre selgere (som ofte var i samme situasjon) at det var sånn og sånn. Uten noe mer forklaring enn det.
Når det er såpass priskrig i bransjen har ikke selskapene tid eller penger til å kurse sine selgere godt nok. Det er også en veldig gjennomstrøm av personalet, jobber 1-5 år, så er det videre.
Dette er vel noe vi alle har erfart :)
Løsningen på det er vel å sende de kundene som har en reklamasjonssak til en selger eller servicedesk som har kompetanse. En butikk kan ikke dekke seg bak at de ikke kjenner lovverket de jobber innenfor.
Løsningen på det er vel å sende de kundene som har en reklamasjonssak til en selger eller servicedesk som har kompetanse. En butikk kan ikke dekke seg bak at de ikke kjenner lovverket de jobber innenfor.
Det hadde vært en fin løsning. Men majoriteten av butikkene virker ikke å ha noe insentiv for å opprette en slik funksjon - så lenge de klarer å skremme bort en viss prosentandel til å tro at de ikke har noen sak.
Jeg har også opplevd flere ganger at selgere har nektet å sette meg i kontakt med "daglig leder" eller andre i butikk, og har måttet ta saken videre i brevs form for å nå frem.
Noe annet butikker alla Elkjøp driver med er å be kunden ta kontakt med firma X og Y for å få "servicemann" hjem i tilfeller som vaskemaskin og lignende større artikler har gått fyken. Det burde (selvsagt) være butikken der man kjøpte produktet som håndterer en slik sak mot sine serviceavdelinger. Har flere ganger lurt på om de egentlig har lov å skyve dette over på forbrukeren.
Nettopp det som er poenget mitt. Butikken sender deg til verkstedet. Verkstedet sier at de skal ha betalt for all reparasjon som ikke dekkes av garanti. Når du protesterer på det får du beskjed om å henvende deg til importør. Dvs. du må gjennom tre ledd før du treffer noen som kan ta en avgjørelse. Dette er en tvilsom praksis som er i grenseland i henhold til forbrukerkjøpsloven.
Og hva gjør man så når man opplever at butikken ikke tar reklamasjon på alvor?
Man kan ta saken til forbrukertvistutvalget (som jeg selv jobbet i, i studietiden) og vente leeeeeenge på at det skjer noe der. Og det forbrukertvistutvalget kommer frem til kan dog, om det ikke påklages, brukes som tvangsgrunnlag.
Det er med andre ord en litt slitsom vei å få gjennom sitt reklamasjonskrav på.
Så det er selvsagt av interesse å finne ut av hva som er den enkleste måten å få gjennom et legalt reklamasjonskrav på. Så lenge de som man møter i butikken verken har kunnskap eller kan ta beslutningen må man nok litt lenger opp i hierarkiet for å få tatt en avgjørelse, og jeg tror bevisst at de ønsker å gjøre det vanskelig.
I de store kjedene er det for det meste en felles sentralbordnummer, og du kommer sjelden direkte til den enkelte butikk og det er vanskelig å få tak i daglig leder.
Ofte vil et søk på brreg vise hvem som er adm.dir i kjeden og styreformann, og det er ikke vanskelig å finne et mob.nr til disse. I de aller fleste tilfellene vil disse ha en større interesse i å finne en løsning enn en litt uinteressert en som er kundemottaker i butikken.
Men kanskje kunne forbrukerrådet utviklet standardformular som man kunne laste ned og så ta med seg i butikken, slik at alle som jobber der kunne få en innføring der og da. Det finnes vel visse standarder fra før men jeg kjenner ikke til disse.
Det er jo kjedelig at man er nødt til å bruke jus i slike situasjoner, men det er jo slik det er blitt og da må man gjøre det som er nødvendig.
Det finnes sjelden noen mal på hvilken måte som er best, noen ganger vil nok en sint kunde i en butikk få gjennomslag, andre ganger blir han bedt om å gå, så jeg vet ikke hva som er den smarteste løsningen.
Jeg handler derfor sjelden på denne type butikker.
Signatur
mvh Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS ) Selger lavenergihus fra Tyskland.
Man kan vel heller ikke, såvidt jeg vet, tegne en avtale som gir dårligere vilkår enn det som er fastsatt ved lov. En slik avtale ville vel i en ev. tvistesak blitt gjort ugyldig.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Når det er såpass priskrig i bransjen har ikke selskapene tid eller penger til å kurse sine selgere godt nok. Det er også en veldig gjennomstrøm av personalet, jobber 1-5 år, så er det videre.
Dette er vel noe vi alle har erfart
Det hadde vært en fin løsning. Men majoriteten av butikkene virker ikke å ha noe insentiv for å opprette en slik funksjon - så lenge de klarer å skremme bort en viss prosentandel til å tro at de ikke har noen sak.
Jeg har også opplevd flere ganger at selgere har nektet å sette meg i kontakt med "daglig leder" eller andre i butikk, og har måttet ta saken videre i brevs form for å nå frem.
Noe annet butikker alla Elkjøp driver med er å be kunden ta kontakt med firma X og Y for å få "servicemann" hjem i tilfeller som vaskemaskin og lignende større artikler har gått fyken. Det burde (selvsagt) være butikken der man kjøpte produktet som håndterer en slik sak mot sine serviceavdelinger. Har flere ganger lurt på om de egentlig har lov å skyve dette over på forbrukeren.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Man kan ta saken til forbrukertvistutvalget (som jeg selv jobbet i, i studietiden) og vente leeeeeenge på at det skjer noe der. Og det forbrukertvistutvalget kommer frem til kan dog, om det ikke påklages, brukes som tvangsgrunnlag.
Det er med andre ord en litt slitsom vei å få gjennom sitt reklamasjonskrav på.
Så det er selvsagt av interesse å finne ut av hva som er den enkleste måten å få gjennom et legalt reklamasjonskrav på. Så lenge de som man møter i butikken verken har kunnskap eller kan ta beslutningen må man nok litt lenger opp i hierarkiet for å få tatt en avgjørelse, og jeg tror bevisst at de ønsker å gjøre det vanskelig.
I de store kjedene er det for det meste en felles sentralbordnummer, og du kommer sjelden direkte til den enkelte butikk og det er vanskelig å få tak i daglig leder.
Ofte vil et søk på brreg vise hvem som er adm.dir i kjeden og styreformann, og det er ikke vanskelig å finne et mob.nr til disse. I de aller fleste tilfellene vil disse ha en større interesse i å finne en løsning enn en litt uinteressert en som er kundemottaker i butikken.
Men kanskje kunne forbrukerrådet utviklet standardformular som man kunne laste ned og så ta med seg i butikken, slik at alle som jobber der kunne få en innføring der og da. Det finnes vel visse standarder fra før men jeg kjenner ikke til disse.
Det er jo kjedelig at man er nødt til å bruke jus i slike situasjoner, men det er jo slik det er blitt og da må man gjøre det som er nødvendig.
Det finnes sjelden noen mal på hvilken måte som er best, noen ganger vil nok en sint kunde i en butikk få gjennomslag, andre ganger blir han bedt om å gå, så jeg vet ikke hva som er den smarteste løsningen.
Jeg handler derfor sjelden på denne type butikker.
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.