Kan trygt si at jeg ikke kan betjene all gjeld alene og samtidig være bidragsyter på alt det andre i tillegg :)
Jaggu ikke lett dette
Om gården ikke er din/deres hovedarbeidsplass, hva med å bygge utenfor gården? Så setter dere særeie på den andelen dere tar med inn i huset og gjelda deles i 2? Da er du kvitt noen av "problemene". Så får dere unger, du tar mot til deg og ordner hele forholdet formelt og ordentlig og gir henne halve gården i samme slengen når hun sier ja. Da er ungene og arvinger til gårdbruket sikret uansett hva du og fruen måtte finne på (av tull).
Voila!
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Godt at du tenker på dette på forhånd, før det blir vanskeligheter. Landbrukseiendommer kan ha andre spørsmål som gjør at det må håndteres annerledes, f.eks. pga konsesjon, odel ol.
Særeie er ikke aktuelt, siden dere ikke er gift. Jeg går ut fra at det som menes er at du skal eie huset 100 % alene. Slik jeg forstår det, så får ikke din samboer lån i banken. Slik kan hun ikke være medeier i lånet. Spørsmålet er om hun likevel skal stå som medeier i boligen, med den risiko som det betyr dersom forholdet skulle ryke under byggeperioden. Du kan se på det slik at du låner 100 % i banken, og hun låner 25 % av deg. Det får betydning for skattefradrag osv. Men det er en annen sak. Hun må jo ikke stå ansvarlig for lånet i banken for å opparbeide seg rett til andel i bolig. Det er en risiko du tar, dersom du vil. Men om du bør ta den risikoen er avhengig av om du ser at hun kan betjene denne delen eller ikke.
Min erfaring fra boligbygging er at det ofte koster mer å bygge enn verdien av huset når det er ferdig. Det avhenger selvfølgelig av boligarkedet der du bor. Derfor er det vanskelig å si om du skal ta en takst når huset er ferdig og la henne kjøpe seg inn basert på den. Dersom dere bryter opp så blir det ny takst, og du må betale ut hennes andel (som antakelig betyr å overta hennes del av gjelden + betale hennes del av verdistigning).
På den annen side så er det ikke urettefredig at du eier 100 % og betjener all husgjeld, mens hun betaler noe for å bo. Det betyr i virkeligheten at hun dekker støre del av daglige utgifter uten å få eierdel i huset. Men om dette er noe hun ønsker er jo en helt annen sak.
Er i noe samme situasjon som deg; Bor i gammelt hus på min gård nå, nå er dette kårbolig og vånigshus. Har fått bygge hus nummer 2 på samme gårds- og bruksnummer. Er i byggefasen nå, når vi er ferdig med bygging blir gamle huset kårhus, det nye huset våningshus. Siden alt dette kommer under selve gården er jeg eier av alt. Vi har fått lån med landkreditt bank der jeg er låntaker og samboer er medlåntaker.
På den annen side så er det ikke urettefredig at du eier 100 % og betjener all husgjeld, mens hun betaler noe for å bo. Det betyr i virkeligheten at hun dekker støre del av daglige utgifter uten å få eierdel i huset.
Jeg syns det er en urimelig ordning hvis det at hun betaler for å bo gjør at han kan betjene gjeld på noe som kun er hans eget. Hennes "husleie" gjør han i stand til å beholde huset aleine når de er samboere... hmmm. Blir det feil å si at hun ikke bør gå med på det?
Men "bønder flest" må vel komme i samme situasjonen, skulle tro det var en kjent problemstilling med "kjente løsninger".
Men igjen, er ikke det åpenbart enkleste å få unger og gifte seg, da er jo hele problemet flyttet en generasjon. Odel/arv for ungene blir viktigere enn hva foreldrene måtte finne på... og gården blir i familien så lenge det er ungene som skal overta.
Overfør gården til ungen(e) med en gang. Da kan jo "dealen" være at den som evt. stikker får klare seg på egenhånd... bo i fjøsen eller noe
Signatur
Ikke fagmann på noe som helst og sender aldri faktura til noen.
Nå startet du jo med å fortelle at du selv skulle ta hele eierskapet, og at sambo skulle kjøpe seg inn etterhvert. Da kan vel ikke gjeldsnivået være så høyt at du ikke klarer å betjene det selv?
Grunnen til at jeg må eie bolig alene kanskje ett års tid er at samboer per nå ikke er i fast jobb men under utdanning så derfor ikke så lett å få dette til.
Jeg ønsker jo at dette skal være rettferdig for begge parter men er selvsagt opptatt av at jeg ikke må gå fra gård og hus om forholdet skulle skjære seg. (Noe jeg selvsagt håper det ikke gjør)
Men det jeg derimot mener ikke er rettferidig er om forholdet skulle ryke og samboeren har kjøpt seg inn i huset / medlåntaker og at jeg skal punge ut med x antall kroner om dette forholdet mot formodning skulle ryke? Det jeg mener med dette er at det er pga at jeg sitter på en gård, selger hovedhuset samt en boligtomt for og muliggjøre bygging. noen kjøper seg inn i etterkant fordi jeg ønsker at begge skal ha en eierfølelse men så risikerer jeg å gå på en smell?
Du mener altså at det er mer rettferdig at hun kjøper seg inn, og mister hele investeringen sin den dagen du ikke vil ha henne i huset lenger?
Nei ikke det jeg mener. Er derfor jeg kanskje mener at det er riktig at man kjøper seg inn til hva taksten er på bolig den dagen hun kjøper seg inn og ikke til hva boligen kostet når den ble bygget?
Selvsagt må du kjøpe henne ut om forholdet tar slutt og hun har kjøpt seg inn. Og prisen du må betale er hennes innskudd + verdiøkningen.
Kanskje litt utenfor tema, men tenkte på lånet. Forstod det sånn at du må selge huset dere bor i nå, og selge en utskilt tomt på eiendommen for å finansiere.
Jeg hadde problem med å få lån til hus som er i forbindelse med gårdstunet, siden det ikke har noe særlig verdi mente banken, de sa det var "umulig" å selge huset om det gikk så langt av mislighold av lånet. Og sparebanker utafor mitt distrikt ville ikke gi meg lån siden det var utafor deres distrikt og det var næringseiendom. Fikk lån med den lokale sparebanken, men med dårlige betingelser. Ente til slutt med landkreditt bank, som sikkerhet til lånet brukte jeg en eiendom på ca 10 000 da. Som forøvrig selve gården ikke ligger på.
Nei ikke det jeg mener. Er derfor jeg kanskje mener at det er riktig at man kjøper seg inn til hva taksten er på bolig den dagen hun kjøper seg inn og ikke til hva boligen kostet når den ble bygget?
Ja, det er riktig. Hun bør kjøpe seg inn til takst den dagen hun er klar og ikke til en ev. byggekost.
Om gården ikke er din/deres hovedarbeidsplass, hva med å bygge utenfor gården? Så setter dere særeie på den andelen dere tar med inn i huset og gjelda deles i 2? Da er du kvitt noen av "problemene". Så får dere unger, du tar mot til deg og ordner hele forholdet formelt og ordentlig og gir henne halve gården i samme slengen når hun sier ja. Da er ungene og arvinger til gårdbruket sikret uansett hva du og fruen måtte finne på (av tull).
Voila!
Særeie er ikke aktuelt, siden dere ikke er gift. Jeg går ut fra at det som menes er at du skal eie huset 100 % alene.
Slik jeg forstår det, så får ikke din samboer lån i banken. Slik kan hun ikke være medeier i lånet. Spørsmålet er om hun likevel skal stå som medeier i boligen, med den risiko som det betyr dersom forholdet skulle ryke under byggeperioden. Du kan se på det slik at du låner 100 % i banken, og hun låner 25 % av deg. Det får betydning for skattefradrag osv. Men det er en annen sak. Hun må jo ikke stå ansvarlig for lånet i banken for å opparbeide seg rett til andel i bolig. Det er en risiko du tar, dersom du vil. Men om du bør ta den risikoen er avhengig av om du ser at hun kan betjene denne delen eller ikke.
Min erfaring fra boligbygging er at det ofte koster mer å bygge enn verdien av huset når det er ferdig. Det avhenger selvfølgelig av boligarkedet der du bor. Derfor er det vanskelig å si om du skal ta en takst når huset er ferdig og la henne kjøpe seg inn basert på den. Dersom dere bryter opp så blir det ny takst, og du må betale ut hennes andel (som antakelig betyr å overta hennes del av gjelden + betale hennes del av verdistigning).
På den annen side så er det ikke urettefredig at du eier 100 % og betjener all husgjeld, mens hun betaler noe for å bo. Det betyr i virkeligheten at hun dekker støre del av daglige utgifter uten å få eierdel i huset. Men om dette er noe hun ønsker er jo en helt annen sak.
Er i noe samme situasjon som deg; Bor i gammelt hus på min gård nå, nå er dette kårbolig og vånigshus. Har fått bygge hus nummer 2 på samme gårds- og bruksnummer. Er i byggefasen nå, når vi er ferdig med bygging blir gamle huset kårhus, det nye huset våningshus.
Siden alt dette kommer under selve gården er jeg eier av alt. Vi har fått lån med landkreditt bank der jeg er låntaker og samboer er medlåntaker.
Jeg syns det er en urimelig ordning hvis det at hun betaler for å bo gjør at han kan betjene gjeld på noe som kun er hans eget. Hennes "husleie" gjør han i stand til å beholde huset aleine når de er samboere... hmmm. Blir det feil å si at hun ikke bør gå med på det?
Men "bønder flest" må vel komme i samme situasjonen, skulle tro det var en kjent problemstilling med "kjente løsninger".
Men igjen, er ikke det åpenbart enkleste å få unger og gifte seg, da er jo hele problemet flyttet en generasjon. Odel/arv for ungene blir viktigere enn hva foreldrene måtte finne på... og gården blir i familien så lenge det er ungene som skal overta.
Overfør gården til ungen(e) med en gang. Da kan jo "dealen" være at den som evt. stikker får klare seg på egenhånd... bo i fjøsen eller noe
Grunnen til at jeg må eie bolig alene kanskje ett års tid er at samboer per nå ikke er i fast jobb men under utdanning så derfor ikke så lett å få dette til.
Jeg ønsker jo at dette skal være rettferdig for begge parter men er selvsagt opptatt av at jeg ikke må gå fra gård og hus om forholdet skulle skjære seg. (Noe jeg selvsagt håper det ikke gjør)
Men det jeg derimot mener ikke er rettferidig er om forholdet skulle ryke og samboeren har kjøpt seg inn i huset / medlåntaker og at jeg skal punge ut med x antall kroner om dette forholdet mot formodning skulle ryke? Det jeg mener med dette er at det er pga at jeg sitter på en gård, selger hovedhuset samt en boligtomt for og muliggjøre bygging. noen kjøper seg inn i etterkant fordi jeg ønsker at begge skal ha en eierfølelse men så risikerer jeg å gå på en smell?
Selvsagt må du kjøpe henne ut om forholdet tar slutt og hun har kjøpt seg inn. Og prisen du må betale er hennes innskudd + verdiøkningen.
Jeg hadde problem med å få lån til hus som er i forbindelse med gårdstunet, siden det ikke har noe særlig verdi mente banken, de sa det var "umulig" å selge huset om det gikk så langt av mislighold av lånet. Og sparebanker utafor mitt distrikt ville ikke gi meg lån siden det var utafor deres distrikt og det var næringseiendom. Fikk lån med den lokale sparebanken, men med dårlige betingelser.
Ente til slutt med landkreditt bank, som sikkerhet til lånet brukte jeg en eiendom på ca 10 000 da. Som forøvrig selve gården ikke ligger på.
Ja, det er riktig. Hun bør kjøpe seg inn til takst den dagen hun er klar og ikke til en ev. byggekost.