Takst vil høyst sansynlig stige og det medfører at når forholdet tar slutt må du punge ut med mer enn hun har punget inn med. Dermed har du situasjonen jeg tolker deg til at du vil unngå.
I.o.m at hennes innkjøp i huset ligger et stykke frem i tid vil du i en periode stå med all gjeld. Det er i starten gjelda vil være vanskeligst, så klarer du det i begynnelsen, klarer du høyst sannsynlig også videre.
Tenk heller at hun får ta andre utgifter. Du tar huset og utgifter som øker verdien av dette. Hun tar bilholdet Dere deler driftsutgifter (mat, strøm, vann...)
Dersom det ikke er uholdbare boforhold for dere der dere bor nå, hadde jeg ventet til begge hadde muligheten for å låne penger og bygge noe sammen. Vet det høres litt kjedelig ut for en som har lyst å bygge hus!
Hadde jeg vært i din andre halvdel sin situasjon hadde jeg ikke vært happy med følgende med den nåværende løsningen:
A. Bygge hus med andres (dine) penger og selv delta og påvirke prosessen slik at det endelige resultat også slik jeg ønsker..
B. Ende opp i et dyrt leieforhold til utdanningen var over og jeg kunne skikkelig delta.
C. Ende opp med å kjøpe meg inn i et hus ikke bygd på egne premisser.
Hmm er vist ikke særlig til hjelp til trådstarter! Men har hun kjøpt seg inn 50% på ett eller annet tidspunkt og forholdet går filleveien, er det klart at hun skal ha sin del av verdistigningen på hennes del. Dersom ikke er jo hele huset et tap-tap prosjekt for henne, der hun atpåtil tar opp lån for å gå inn et prosjekt uten engang teoretiske muligheter for avkastning om veiene skilles.
Få en kontrakt underskrevet før dere gjør noe som helst. Jeg har for ett par år siden gått i "fella" for en lignende sak.
Jeg og min tidligere samboer hadde bodd i min bolig sammen i 6 år da hun var ferdig med sin utdannelse. Gjennom årene som hun utdannet seg og gikk på skole hadde jeg dekt ca 80-90% av alle utgifter til hus og lignende. Jeg jobbet 4 jobber på det meste for å få det til å gå rundt. Da hun var ferdig utdannet bestemte vi oss for å pusse opp og mordenisere huset en del, hun ble skrevet inn på huset med 50% uten at vi tok noen som helst takst eller at hun betalte meg for noe. Da hadde jeg 730000 i gjeld på huset som var verdt over 1 mill. ca 1,1. Vi lånte så 600.000,- for å pusse opp og slikt. etter 1,5 år bestemte hu seg for at hu ville ut av forholdet. Huset hadde steget i verdi og ble taksert til 1,7 mill. med ca 1,3 mill i gjeld trodde hu at hu skulle få 200.000 av meg pluss pluss.
men ettersom hun hadde vært med på bare verdiøkninga på ca 600.000,- og vi hadde lånt opp 600,000,- så fikk hu ikke med seg noe som helst. Men dette tok tid å komme frem til.
Skal nå si at hu fikk da med seg møbler og bil som hu ikke hadde betalt for, men dette gjoprde jeg bare for at hu ikke skulle ta advokat og gå løs på huset.
Så jeg gikk meg på en smell på ca 150000 der.'
Få skrevet samboerkontrakt så snart som dere kan. Uansett om dere bygger eller ikke. Det er livsfarlig i dag og ikke ha det. Det er jo blitt amrikanske tilstander her i landet. Må vel snart betale underholdningsbidrag snart her i landet.
Du betale alt sånn at d forblir ditt hvis noe skulle skje. Dama kan heller sette pengene inn på en sparekonto, BSU eller ka som passe best. Så dele dokker på utgiftn.
Hadde ei som flytta ut me nesten 1 mil på konto. Eg var nok tapern i denne saken sida ho hadde arva ei sjøtomt me hus på som kunne blitt solgt for rundt 4 mil. Men men va veldig enkelt den dagen ho flytta.
Men det jeg derimot mener ikke er rettferidig er om forholdet skulle ryke og samboeren har kjøpt seg inn i huset / medlåntaker og at jeg skal punge ut med x antall kroner om dette forholdet mot formodning skulle ryke?
Så hvis dere investerer i et hus sammen, verdien stiger, og det blir slutt, hva mener du skal skje da? Skal samboer bare gi deg sin del av verdistigningen? Det er klart at hvis det blir slutt, så skal selvsagt hun ha sin del av verdistigningen.
Kan det være en idé at du setter alle dine inntekter fra bolig-/tomtesalg på en konto/fond av noe slag, som holdes helt utenom?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det vanlige i parforhold er å fordele eierskap etter hvor mye egenkapital + gjeld den enkelte part spytter inn. Så om en person har en mill i egenkapital og null lån, den andre har 100.000 i EK og låner 900.000 så eier de 50/50. Det er emosjonelt riktig, men det er strengt tatt ikke økonomisk riktig. Det riktige er faktisk å fordele eierskap etter innskutt egenkapital. Det er slik det fungerer i resten av samfunnet - en bedrift eies av aksjonærene - långiverene eier ikke en promille av bedriften uansett hvor mye penger de låner til den.
Husk på hva som skjer ved salg - først skal banken ha alle pengene sine, så kan dere fordele det som eventuelt blir til overs. Dvs at dersom du spytter inn en mill EK, hun spytter inn en mill gjeld og dere eier 50/50. Så skal boligen selges, og prisen er da 1.8 millioner. Da skal først banken ha sin million (hennes lån) og du sitter igjen med 800k. Du har altså tapt 200k, mens hun ikke har tapt noesomhelst siden lånet er nedbetalt. Dersom boligen har steget 200.000 i verdi og dere selger, så sitter dere igjen med 1.2 millioner etter at lånet er nedbetalt. Av dette får dere hver 600.000 kroner. Ergo blir det asymmetriske utfall med 50/50 eierforhold. Långivere har ikke krav på noen del av verdistigningen av bedriften, men samtidig får de tilbake pengene sine først dersom bedriften avvikles.
For boligkjøp i parforhold er dette naturlig nok vanskelig å gjennomføre i praksis. Det riktigste i ditt tilfelle vil nok være at når samboeren din får penger å spytte inn, så kan hun kjøpe seg inn i en andel av markedsverdien når den tid kommer. Og ditto om forholdet ryker, da blir det ut på samme vilkår - i praksis vil vel du da kjøpe henne ut av hennes eierandel til hva markedsverdien er da.
En ting som kompliserer dette ytterligere er imidlertid at siden dette er på landsbygda, så kan det fort hente at markedsverdi er et godt stykke under hva det koster deg å bygge huset.
Takst vil høyst sansynlig stige og det medfører at når forholdet tar slutt må du punge ut med mer enn hun har punget inn med. Dermed har du situasjonen jeg tolker deg til at du vil unngå.
I.o.m at hennes innkjøp i huset ligger et stykke frem i tid vil du i en periode stå med all gjeld. Det er i starten gjelda vil være vanskeligst, så klarer du det i begynnelsen, klarer du høyst sannsynlig også videre.
Tenk heller at hun får ta andre utgifter.
Du tar huset og utgifter som øker verdien av dette.
Hun tar bilholdet
Dere deler driftsutgifter (mat, strøm, vann...)
Hadde jeg vært i din andre halvdel sin situasjon hadde jeg ikke vært happy med følgende med den nåværende løsningen:
A. Bygge hus med andres (dine) penger og selv delta og påvirke prosessen slik at det endelige resultat også slik jeg ønsker..
B. Ende opp i et dyrt leieforhold til utdanningen var over og jeg kunne skikkelig delta.
C. Ende opp med å kjøpe meg inn i et hus ikke bygd på egne premisser.
Hmm er vist ikke særlig til hjelp til trådstarter! Men har hun kjøpt seg inn 50% på ett eller annet tidspunkt og forholdet går filleveien, er det klart at hun skal ha sin del av verdistigningen på hennes del. Dersom ikke er jo hele huset et tap-tap prosjekt for henne, der hun atpåtil tar opp lån for å gå inn et prosjekt uten engang teoretiske muligheter for avkastning om veiene skilles.
Leo
Jeg og min tidligere samboer hadde bodd i min bolig sammen i 6 år da hun var ferdig med sin utdannelse. Gjennom årene som hun utdannet seg og gikk på skole hadde jeg dekt ca 80-90% av alle utgifter til hus og lignende. Jeg jobbet 4 jobber på det meste for å få det til å gå rundt. Da hun var ferdig utdannet bestemte vi oss for å pusse opp og mordenisere huset en del, hun ble skrevet inn på huset med 50% uten at vi tok noen som helst takst eller at hun betalte meg for noe. Da hadde jeg 730000 i gjeld på huset som var verdt over 1 mill. ca 1,1. Vi lånte så 600.000,- for å pusse opp og slikt. etter 1,5 år bestemte hu seg for at hu ville ut av forholdet. Huset hadde steget i verdi og ble taksert til 1,7 mill. med ca 1,3 mill i gjeld trodde hu at hu skulle få 200.000 av meg pluss pluss.
men ettersom hun hadde vært med på bare verdiøkninga på ca 600.000,- og vi hadde lånt opp 600,000,- så fikk hu ikke med seg noe som helst. Men dette tok tid å komme frem til.
Skal nå si at hu fikk da med seg møbler og bil som hu ikke hadde betalt for, men dette gjoprde jeg bare for at hu ikke skulle ta advokat og gå løs på huset.
Så jeg gikk meg på en smell på ca 150000 der.'
Få skrevet samboerkontrakt så snart som dere kan. Uansett om dere bygger eller ikke. Det er livsfarlig i dag og ikke ha det. Det er jo blitt amrikanske tilstander her i landet. Må vel snart betale underholdningsbidrag snart her i landet.
Dama kan heller sette pengene inn på en sparekonto, BSU eller ka som passe best.
Så dele dokker på utgiftn.
Hadde ei som flytta ut me nesten 1 mil på konto.
Eg var nok tapern i denne saken sida ho hadde arva ei sjøtomt me hus på som kunne blitt solgt for rundt 4 mil.
Men men va veldig enkelt den dagen ho flytta.
Så hvis dere investerer i et hus sammen, verdien stiger, og det blir slutt, hva mener du skal skje da? Skal samboer bare gi deg sin del av verdistigningen?
Det er klart at hvis det blir slutt, så skal selvsagt hun ha sin del av verdistigningen.
Kan det være en idé at du setter alle dine inntekter fra bolig-/tomtesalg på en konto/fond av noe slag, som holdes helt utenom?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Husk på hva som skjer ved salg - først skal banken ha alle pengene sine, så kan dere fordele det som eventuelt blir til overs. Dvs at dersom du spytter inn en mill EK, hun spytter inn en mill gjeld og dere eier 50/50. Så skal boligen selges, og prisen er da 1.8 millioner. Da skal først banken ha sin million (hennes lån) og du sitter igjen med 800k. Du har altså tapt 200k, mens hun ikke har tapt noesomhelst siden lånet er nedbetalt. Dersom boligen har steget 200.000 i verdi og dere selger, så sitter dere igjen med 1.2 millioner etter at lånet er nedbetalt. Av dette får dere hver 600.000 kroner. Ergo blir det asymmetriske utfall med 50/50 eierforhold. Långivere har ikke krav på noen del av verdistigningen av bedriften, men samtidig får de tilbake pengene sine først dersom bedriften avvikles.
For boligkjøp i parforhold er dette naturlig nok vanskelig å gjennomføre i praksis. Det riktigste i ditt tilfelle vil nok være at når samboeren din får penger å spytte inn, så kan hun kjøpe seg inn i en andel av markedsverdien når den tid kommer. Og ditto om forholdet ryker, da blir det ut på samme vilkår - i praksis vil vel du da kjøpe henne ut av hennes eierandel til hva markedsverdien er da.
En ting som kompliserer dette ytterligere er imidlertid at siden dette er på landsbygda, så kan det fort hente at markedsverdi er et godt stykke under hva det koster deg å bygge huset.