Det hele er vel bare et spørsmål om effektiv kompressor og godt isolert skap.
Det er jo en varmepumpe som varmer opp omgivelsene med varmen den trekker ut av kjøleskapet, kjøletrekanten, kjølerommet kjølefirkanten eller hva man velger å kalle det. I tillegg varmer varmepumpa opp omgivelsene med varmetapet i kompressoren.
Kjølehjørner blir ikke forbudt. Det blir bare stilt krav om at de er like energieffektive som kjøleskap. Så hva er problemet? Bygg skapene med bedre isolasjon og mer effektive kompressorer. Høres da enkelt ut.
Kan man isolere en firkantet boks effektivt, montere en dør på den og putte noen hyller inni og koble til en kompressor, en kondensator og en fordamper, ja så kan man vel gjøre det samme med en trekantet boks? En boks som står i hjørnet av kjøkkeninnredningen og kalles kjølehjørne, trekantet kjøleskap, mors kulderom eller hva du nå ønsker å gi for et navn.
Det er ikke at boksen er firkantet eller trekantet og større eller mindre som er problemet. Problemet er at greiene ikke er særlig energieffektive.
Tusen kroners spørsmålet blir da: Hvorfor er disse trekantede kjleskapene så lite energeffektive? Dårlig isolering? Dårlig kompressor? Dårlig design? Dårlig fordamper eller kondensator? Freler alternativer kan jeg ikke se at finnes.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Tusen kroners spørsmålet blir da: Hvorfor er disse trekantede kjleskapene så lite energeffektive? Dårlig isolering? Dårlig kompressor? Dårlig design? Dårlig fordamper eller kondensator? Freler alternativer kan jeg ikke se at finnes.
Jeg trodde problemet var at forskriftene ikke gav "poeng" for at kjøletrekantene er større enn kjølefirkantene? Hvis en kjøletrekant har fire ganger større volum enn en kjølefirkant (1200 L vs. 300 L er blitt nevnt), så var mitt inntrykk at produsentene av kjøletrekanter ønsket seg fire ganger så mye strøm, men fikk avslag på det.
Hvis alle biler må greie seg på en halv liter på mila, blir det vanskelig å lage digre trailere.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Det er det jeg lurer på jeg også, derfor jeg spurte om hva kravene var. Store skap taper jo mer kaldluft enn små når man åpner døra og kaldlufta renner ut. Men jeg vet ikke om dette er med i beregningen.
Store kjølefirkanter er jo lov. De kalles kjølerom og i private hjem er de gjerne dobbelt og trippelt så store som kjøletrekanter. Så volum er neppe problemet her. Problemet ser ut til å være manglende energieffektivitet. Løsningen er da å fikse problemet.
Hvis de små firkantede boksene kalt kjøleskap er ok og de store firkantede boksene kalt kjølerom er ok, så burde de mellomstore trekantede boksene også være ok hvis de er like energieffektive.
Dette er jo en energieffektivitetsforskrift som gjelder diverse brunevarer, hvitevarer, lysrørarmaturer og diverse annet ræl som bruker strøm. EU vil de skal bruke mindre strøm. Kan de ikke det, må de lages på en smartere måte eller ikke lages i det hele tatt.
tanken er jo fornuftig.....
PS: Det som stjeler strømmen i et kjøleskap er ikke lufta. Varmekapasiteten til luft er særdeles liten. Litt åpen dør fra eller til er intet problem. Problemet er 5 liter øl og 10 liter melk. Det fikser ikke kjøletrekantene, men de små og de store kjølefirkantene fikser det tydeligvis.
Varmekapasiteten til vann er 4 ganger større enn for luft. Ikke nok med det. Mens det finnes store mengder vann i matvarene i kjøleskapet, så finnes det ikke så mange grammene luft i et kjøleskap.
Nedkjølingsenergien for ting er sånn jevnt over proporsjonal med vekta. Luft veier 1,3 kg pr. 1000 liter ved vanlig lufttrykk. Drøye 3000 liter luft trenger da like mye kjøleenergi som en eneste liter melk for å sette det i perspektiv.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Helt enig, Tovas, det er uklart for meg også hva kravene egentlig er.
Jeg har prøvd å skjønne hva representanten fra Thermocold mener og sier om dette, men har litt problemer. Jeg faller også litt av på utsagn som "produserer produktet mye mer varme enn det trekker strøm" og "er testet til 90w/h".
Dagbladet skriver at "Kontrollberegninger Dansk Teknologisk Institutt har gjennomført for NVE, viser at energieffektiviteten til bedriftenes kjølehjørner er mellom 145 og 435. Indeksen for energieffektivitet etter dagens krav skal være mindre enn 44." Prøver å finne ut hvordan denne indeksen er definert; det nærmeste jeg kommer er en kommentar på et forum hvor det sies at "EEI = (AEc / SAEc) x 100, hvor SAEc blandt annet består av volum. Og økende volum under brøkstrek vil gi lavere EEI, så her burde det økende volumet virke positivt inn." Det ser ut til å passe litt sammen med et formelverk jeg fant: "(1) The Energy Efficiency Index (EEI) is calculated and rounded to the first decimal place, as: EEI = AEC/SAEC × 100 where: AEC = annual energy consumption of the household refrigerating appliance SAEC = standard annual energy consumption of the household refrigerating appliance. (...) (3) The standard annual energy consumption (SAEC) is calculated in kWh/year and rounded to two decimal places, as: SAEC = V_eq × M + N + CH where: V_eq is the equivalent volume of the household refrigerating appliance CH is equal to 50 kWh/year for household refrigerating appliances with a chill compartment with a storage volume of at least 15 litres the M and N values are given in Table 7 for each household refrigerating appliance category."
Så det virker som om det er en brøk, EEI, som uttrykker forholdet mellom hva bruker og hva den "skulle" brukt. Hva den "skulle" brukt, under brøkstreken, avhenger av volumet, men det er noen additive konstanter der. Så når du dobler volumet, blir ikke uttrykket under brøkstreken øket like mye som en dobling. Så en teknologi hvor energiforbruket er proporsjonalt med volumet vil før eller senere falle fra ved stort nok volum.
(Ideelt sett burde energiforbruket etterhvert vokse langsommere enn volumet, siden volumet av den ideelle kuleformen er proporsjonalt med r^3 mens overflaten bare er proporsjonal med r^2 og en vesentlig del av energiforbruket burde være forbundet med varmetap gjennom overflaten/veggene).
Kanskje disse reglene gjelder "household appliances", så de dekker kjøletrekanter og små kjølefirkanter, men ikke kjølerom?
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
A+ Energiklasse på Kjølehjørner: Jeg børster litt støv av denne gamle tråden fra 2013, mye har skjedd siden den gang vedrørende Energikrav til kjøleskap og kjølehjørner. Siden så mange engasjerte seg og leste dette innlegget føler jeg at jeg må fortelle kort hvordan det hele endte til slutt.
Thermocold som norsk produsent av Kjølehjørner, kjølerom og aggregater klarte til slutt og konstruere et kjølehjørne med energiklasse A+, altså tilfredsstilte EEI(energi effektivitets indeks) på 44 som er et maks forbruk er 230 KWh/år, men før hjørnet ble offentlig godkjent skjerpet de kravet til EEI på 42 som tilsvarer et maks forbruk på 220 KWh/år.
Thermocold måtte da se på saken fra en helt ny vinkling, hvordan klare et så strengt krav når vi har markedets største kjølehjørne, samtidig ønsker en så høy kjølekapasitet som mulig for å ivareta holdbarheten og kvaliteten på matvarene til kundene vår? Lager vi et kjøleskap med lite kjølekapasitet er det enklere og få lavere strømforbruk. Men det fører til at du som forbruker kaster mer mat, da er jo økonomien i å spare noen kroner i året på strøm helt bortkastet ved og se på miljøaspektet.
Løsningen kom tilslutt med en helt ny inverter teknologi som den gang ikke var enda tatt i bruk, Thermocold fikk tilgang av Danfoss og Secop/ Nidec på helt ny teknologi, sammen forsket vi frem en helt ny og innovativ løsning for store kjøleskap og små kjølerom. Resultatet ble at Thermocold i 2017 fikk godkjent energiklasse A+ på sitt kjølehjørne med markedets laveste strømforbruk på helt ned til 0,590 KWh/24t dette gir en EEI 41,6 som tilsier et strømforbruk på kun 215KWh/år, det er ganske unikt for et kjøleskap på nesten 1200 liter innvendig volum, når vi legger til markedets høyeste kjølekapasitet for privathusholdning blir dette og regne som helt et unikt nytt produkt. (Alle tall er hentet fra NEMKO AS i henhold til EN 62552:) Det nye kjølehjørnet som ble lansert for første gang tidligere denne uken, har til og med oppnådd internasjonal omtale en egen «story case .
Endelig kan vi trygt og godkjent tilby Kjølehjørner til privathusholdningen for våre kunder. 😊
Siste redigering: Friday, March 9, 2018 11:27:01 AM av Thermocold
Det er jo en varmepumpe som varmer opp omgivelsene med varmen den trekker ut av kjøleskapet, kjøletrekanten, kjølerommet kjølefirkanten eller hva man velger å kalle det. I tillegg varmer varmepumpa opp omgivelsene med varmetapet i kompressoren.
Kjølehjørner blir ikke forbudt. Det blir bare stilt krav om at de er like energieffektive som kjøleskap. Så hva er problemet? Bygg skapene med bedre isolasjon og mer effektive kompressorer. Høres da enkelt ut.
Kan man isolere en firkantet boks effektivt, montere en dør på den og putte noen hyller inni og koble til en kompressor, en kondensator og en fordamper, ja så kan man vel gjøre det samme med en trekantet boks? En boks som står i hjørnet av kjøkkeninnredningen og kalles kjølehjørne, trekantet kjøleskap, mors kulderom eller hva du nå ønsker å gi for et navn.
Det er ikke at boksen er firkantet eller trekantet og større eller mindre som er problemet. Problemet er at greiene ikke er særlig energieffektive.
Tusen kroners spørsmålet blir da: Hvorfor er disse trekantede kjleskapene så lite energeffektive? Dårlig isolering? Dårlig kompressor? Dårlig design? Dårlig fordamper eller kondensator? Freler alternativer kan jeg ikke se at finnes.
Jeg trodde problemet var at forskriftene ikke gav "poeng" for at kjøletrekantene er større enn kjølefirkantene? Hvis en kjøletrekant har fire ganger større volum enn en kjølefirkant (1200 L vs. 300 L er blitt nevnt), så var mitt inntrykk at produsentene av kjøletrekanter ønsket seg fire ganger så mye strøm, men fikk avslag på det.
Hvis alle biler må greie seg på en halv liter på mila, blir det vanskelig å lage digre trailere.
Hvis de små firkantede boksene kalt kjøleskap er ok og de store firkantede boksene kalt kjølerom er ok, så burde de mellomstore trekantede boksene også være ok hvis de er like energieffektive.
Dette er jo en energieffektivitetsforskrift som gjelder diverse brunevarer, hvitevarer, lysrørarmaturer og diverse annet ræl som bruker strøm. EU vil de skal bruke mindre strøm. Kan de ikke det, må de lages på en smartere måte eller ikke lages i det hele tatt.
tanken er jo fornuftig.....
PS: Det som stjeler strømmen i et kjøleskap er ikke lufta. Varmekapasiteten til luft er særdeles liten. Litt åpen dør fra eller til er intet problem. Problemet er 5 liter øl og 10 liter melk. Det fikser ikke kjøletrekantene, men de små og de store kjølefirkantene fikser det tydeligvis.
Varmekapasiteten til vann er 4 ganger større enn for luft. Ikke nok med det. Mens det finnes store mengder vann i matvarene i kjøleskapet, så finnes det ikke så mange grammene luft i et kjøleskap.
Nedkjølingsenergien for ting er sånn jevnt over proporsjonal med vekta. Luft veier 1,3 kg pr. 1000 liter ved vanlig lufttrykk. Drøye 3000 liter luft trenger da like mye kjøleenergi som en eneste liter melk for å sette det i perspektiv.
Jeg har prøvd å skjønne hva representanten fra Thermocold mener og sier om dette, men har litt problemer. Jeg faller også litt av på utsagn som "produserer produktet mye mer varme enn det trekker strøm" og "er testet til 90w/h".
Dagbladet skriver at "Kontrollberegninger Dansk Teknologisk Institutt har gjennomført for NVE, viser at energieffektiviteten til bedriftenes kjølehjørner er mellom 145 og 435. Indeksen for energieffektivitet etter dagens krav skal være mindre enn 44." Prøver å finne ut hvordan denne indeksen er definert; det nærmeste jeg kommer er en kommentar på et forum hvor det sies at "EEI = (AEc / SAEc) x 100, hvor SAEc blandt annet består av volum. Og økende volum under brøkstrek vil gi lavere EEI, så her burde det økende volumet virke positivt inn." Det ser ut til å passe litt sammen med et formelverk jeg fant: "(1) The Energy Efficiency Index (EEI) is calculated and rounded to the first decimal place, as:
EEI = AEC/SAEC × 100
where:
AEC = annual energy consumption of the household refrigerating appliance
SAEC = standard annual energy consumption of the household refrigerating appliance.
(...)
(3) The standard annual energy consumption (SAEC) is calculated in kWh/year and rounded to
two decimal places, as:
SAEC = V_eq × M + N + CH
where:
V_eq is the equivalent volume of the household refrigerating appliance
CH is equal to 50 kWh/year for household refrigerating appliances with a chill compartment with
a storage volume of at least 15 litres
the M and N values are given in Table 7 for each household refrigerating appliance category."
http://www.th.physik.uni-bonn.de/People/dreiner/HOME-PAGE/TEACHING/ENERGIE-Vortraege/energyefficiencytalk-v2.pdf
Så det virker som om det er en brøk, EEI, som uttrykker forholdet mellom hva bruker og hva den "skulle" brukt. Hva den "skulle" brukt, under brøkstreken, avhenger av volumet, men det er noen additive konstanter der. Så når du dobler volumet, blir ikke uttrykket under brøkstreken øket like mye som en dobling. Så en teknologi hvor energiforbruket er proporsjonalt med volumet vil før eller senere falle fra ved stort nok volum.
(Ideelt sett burde energiforbruket etterhvert vokse langsommere enn volumet, siden volumet av den ideelle kuleformen er proporsjonalt med r^3 mens overflaten bare er proporsjonal med r^2 og en vesentlig del av energiforbruket burde være forbundet med varmetap gjennom overflaten/veggene).
Kanskje disse reglene gjelder "household appliances", så de dekker kjøletrekanter og små kjølefirkanter, men ikke kjølerom?
Jeg børster litt støv av denne gamle tråden fra 2013, mye har skjedd siden den gang vedrørende Energikrav til kjøleskap og kjølehjørner.
Siden så mange engasjerte seg og leste dette innlegget føler jeg at jeg må fortelle kort hvordan det hele endte til slutt.
Thermocold som norsk produsent av Kjølehjørner, kjølerom og aggregater klarte til slutt og konstruere et kjølehjørne med energiklasse A+, altså tilfredsstilte EEI(energi effektivitets indeks) på 44 som er et maks forbruk er 230 KWh/år, men før hjørnet ble offentlig godkjent skjerpet de kravet til EEI på 42 som tilsvarer et maks forbruk på 220 KWh/år.
Thermocold måtte da se på saken fra en helt ny vinkling, hvordan klare et så strengt krav når vi har markedets største kjølehjørne, samtidig ønsker en så høy kjølekapasitet som mulig for å ivareta holdbarheten og kvaliteten på matvarene til kundene vår? Lager vi et kjøleskap med lite kjølekapasitet er det enklere og få lavere strømforbruk. Men det fører til at du som forbruker kaster mer mat, da er jo økonomien i å spare noen kroner i året på strøm helt bortkastet ved og se på miljøaspektet.
Løsningen kom tilslutt med en helt ny inverter teknologi som den gang ikke var enda tatt i bruk, Thermocold fikk tilgang av Danfoss og Secop/ Nidec på helt ny teknologi, sammen forsket vi frem en helt ny og innovativ løsning for store kjøleskap og små kjølerom. Resultatet ble at Thermocold i 2017 fikk godkjent energiklasse A+ på sitt kjølehjørne med markedets laveste strømforbruk på helt ned til 0,590 KWh/24t dette gir en EEI 41,6 som tilsier et strømforbruk på kun 215KWh/år, det er ganske unikt for et kjøleskap på nesten 1200 liter innvendig volum, når vi legger til markedets høyeste kjølekapasitet for privathusholdning blir dette og regne som helt et unikt nytt produkt.
(Alle tall er hentet fra NEMKO AS i henhold til EN 62552:)
Det nye kjølehjørnet som ble lansert for første gang tidligere denne uken, har til og med oppnådd internasjonal omtale en egen «story case .
Endelig kan vi trygt og godkjent tilby Kjølehjørner til privathusholdningen for våre kunder. 😊
Thermocold.no og les Hvordan lage det perfekte kjølerom!