Har ikke peiling, men Sintef byggforsk serien har et blad som heter; "Stålbjelker for små spenn Dimensjonering, 520.226" for spennvidder 3 - 9 m, HE 100-280A og HE 100-260B . Siden du har opplagring på midten, har du to spenn på 5,15 m så dette dokumentet skulle være dekkende for din bjelke. Jeg syns dette dokumentet var veldig nyttig når jeg skulle dimensjonere stålbjelker for å forsterke lavtbyggende badegulv.

Du kan også vurdere spencon betongplater. Spencon dimmensjonerer og leverer ferdige element til deg.

Oppskriften skal ligge her på en tråd. Det er enkel matematikk. Bjelken vil vel ta opp krefter fra 50% av gulvet flate og veggen resten. Vekt på drager blir vel vekten av 6000mm*5150mm*vekt(kn/m2).Resten tar vegger å understøtter. Søk på dimensjonering.
Her står litt mer http://www.byggebolig.no/garasje-anneks-og-uthus/dimensjonering-av-staldrager/25/
Egenvekt betongdekket er 0,2m *2,3 tonn=460kg. Hver meter av drager må bære 6m*460kg=2,7 tonn.
Hver meter av drageren bærer 6m2.
qdekke =0,2m*25KN/M3*6=30 kN/M

Siste redigering: Tuesday, December 17, 2013 4:17:21 PM av jaf

Har fått tak i data for HEB-240. Glemte å oppgi høyde på søyle, den blir på 2,8m.
Har ikke peiling på hvordan data skal brukes for å beregne, men legger de ut her for de som har peiling. Mener selv at det er overdimensjonert med HEB-240, men vil være helt sikker.
Tabell bjelker for spenn og søyler av stål.

jaf Tuesday, December 17, 2013

Vekt på drager blir vel vekten av 6000mm*5150mm*vekt(kn/m2).

Det stemmer forsåvidt, men i forhold til tabellen (som er gjengitt under her) er det belastning pr løpemeter bjelke som gjelder, i dette tilfellet bærer hver løpemeter bjelke 6m² golv. (570/2 + 630/2)

Med en knekklengde på 3,0 meter tåler søylen 2716kN før den knekker i Y-retningen, eller ca. 270 tonn. (!)

Når det gjelder bjelken, så har jeg ikke oversikt over hva de forskjellige kategoriene (Qm / Qv /Q5400) betyr, men for et spenn på 5,5 meter betyr det laveste tallet 35,5kN/løpemeter, eller ca. 3500kg/m; delt på 6m² blir det i underkant av 600kg/m². Fra det tallet må naturligvis egenlasten av betongdekket trekkes fra før man finner nyttelasten. 20cm betong blir 0,2m³, eller 480kg (egenvekt 2,4) pr m² -da er det ikke mye nyttelast/snølast igjen...
Nå blir riktignok spennet på bjelken litt mindre enn 5,5 meter, og veggtykkelsen tatt i betraktning blir vel spennene på betongdekket litt mindre enn  570/630 -da bærer bjelken også litt mindre areal.

Men, jeg anbefaler å vente til noen som har litt mer peiling på slike beregninger enn meg har uttalt seg. 

Enig at det ser overdimensjonert ut. Ut fra hva en bruker i nye boligblokker. Der er gjerne en søyle bare på 100*100mm (stål). Men overdimensjonering er jo billig, når en gjør det selv.Hver meter av drageren bærer 6m2.
qdekke =0,2m*25KN/M3*6=30 kN/M. Når halve vekten tas av vegg blir vel spennet som tar vekt  5150/2=2575mm.Så søyle og så 2575mm.Skal en anslå at biler over dekke veier like mye som betongen, så blir belastning 60 KN/m?. Vekten som ikke tas av vegg blir 60KN/M *2575mm? Det er vel vanlig å dele spennet på 2 og gi veggen halve belastningen. En må jo ha rikelig sikkerhetsmargin. Men 30 KN/M må jo være rikelig?(Nesten 500kg M2).?  50 KN/M er vel mer realistisk. Nedbying av selve dekke mellom oppleggs punkter (vegg)og (drager)vil ikke øke belastning på opphengs punkt vi regner på(drager)Dekke må armeres (40cm mellom armering)? Spennvidde L (m). 2,575 meter (betongdekket som gir vekt på drager)(De siste 2,575m mot vegg tar veggen vekten av). Belastning inkludert biler 50KN/M og spennvidde L (m) under 3 meter. (Blir glad om noen retter meg)(Lenge siden jeg regnet på slikt) .

Siste redigering: Tuesday, December 17, 2013 5:34:57 PM av jaf

jaf Tuesday, December 17, 2013

Når halve vekten tas av vegg blir vel spennet som tar vekt  5150/2=2575mm.Så søyle og så 2575mm.

Sikker på at det blir rett å regne sånn? Da må i alle fall dekket (og armeringen i det) være selvbærende i begge retninger, både X og Y. Det er ikke en selvfølge.

Naurstad Tuesday, December 17, 2013

Har fått tak i data for HEB-240. Glemte å oppgi høyde på søyle, den blir på 2,8m.
Har ikke peiling på hvordan data skal brukes for å beregne, men legger de ut her for de som har peiling. Mener selv at det er overdimensjonert med HEB-240, men vil være helt sikker.
Tabell bjelker for spenn og søyler av stål.

Hvor fant du disse tabellene?

Sintef
http://bks.byggforsk.no/Drilldown.aspx?sectionId=2&portalMenuId=0&nodeId=351&level=2&isLast=True&showLast=true

Må opplyse at jeg skal bygge garasjen i to etapper. Inngangspartiet blir under hele H-bjelkens lengde med en søyle i midten. Legger ved tegning av armering av dekket. Under bruker jeg PEVA45.

Sitat fra: jaf på I går kl. 17:28:50
"Når halve vekten tas av vegg blir vel spennet som tar vekt  5150/2=2575mm.Så søyle og så 2575mm."
Er ganske sikker på at det ikke blir rett å regne slik når det er snakk om jevnt fordelt last.
Spennviddene på bjelken er 5,15m - 0,24m/2 = 5,03m. (litt mindre hvis 10,3 m er utvendige mål)
Men det vil uansett være en viss stivhet i dekket så jaf er ikke helt på jordet.

Det må også taes med egenlast fra bjelke, pevaplater  og armering inn i egenlasten. Minimum dimensjonerende nyttelast skal vel være snølast for området du bor i.

Bjelken må vippeavstives når kun halve dekket bygges i første etappe da kun halve bredden på bjelken vil være belastet. Er usikker på om det er noe god ide å ha en slik skjevbelastning på H-bjelken som du vil få når du bygger dekket i 2 etapper (potensiell deformasjon av bjelken)

– qm er lastkapasitet i bruddgrensetilstand (kN/m) når bjelken er vippingsavstivet.
– qv er lastkapasitet i bruddgrensetilstand (kN/m) når bjelken ikke er vippingsavstivet, men kun kubbet i endene.
– qδ400 er lastkapasitet i bruksgrensetilstand (kN/m) når tillatt nedbøyning er δ400 = L/400.
Tillat nedbøying på L/400 er ganske konservativt. Hvis du ikke dimensjonerer for nedbøyning og vippeavstiver drageren kan du belaste den opp til qm.
Husk fotnote i Sintef dokumentet for bjelker av store dimensjoner:
"1) Oppgitte kapasiteter er orienterende. Ved så store laster må prosjekteringen utføres av en rådgivende ingeniør."

Bjelken er avstivet som vist i tegning. Jeg har også mulighet for å sette opp to søyler til, da blir avstanden mellom søylene på 2,5m. Vil helst slippe unna med kun en søyle viss det er tilstrekkelig. Nyttelast = 2,00 kN/m^2

Med 2 søyler i stedet for 1, så blir på drager styrken 4 doblet. Belastning på drager med 2 søyler blir 25% av belastning med 1 søyle på samme avstand.

Med 500 kg/m2 egenvekt av dekke, 2 kN/m2 last og 0,83 kN/m egenlast av bjelke blir nedbøying av bjelke 14,9 mm (spennvidde 5,03 m dvs. en søyle og 6m lastbredde). Dette er en nedbøyning på L/338 og milevis under bruddgrenselast, så mine beregninger (jeg er ikke rådigvende ingeniør, eller en reser i statikk!) sier at bjelken din er godt innafor med en søyle.

Hvorfor ikke dele opp hele feltet i tre og bruke to stålbjelker med hver sin søyle på midten?
Da får du et tynnere dekke og smekrere dragere.
Og hvorfor i all veden dele opp støpen midt over en stålbjelke? Dette ødelegger nytten av negativt moment i dekket over drageren. En eventuell støpeskjøt bør ligge i 1/3 avstand fra drager. Noe som er vanskelig å få til når det støpes på stålplater som bidrar i armeringsbildet.
Et dekke med tykkelse på 20 cm og feltlengde (6,3 m) er over grensen for hva  Peva45 kan takle selv om det armeres i tillegg.
På armeringstegningen kan jeg ikke se dekket er tilleggsarmet i Pevaplatenes lengderetningen!!
Uten tilleggsarmering i Pevaplatenes lengderetning vil dekket ramle ned når dekkestøttene fjernes!!!!
Hva er snølasten i området?
Er bygningen frittliggende, eller er det bygninger inntil som kan generere snøfonner?
Hva skal arealet oppå dekket brukes til?
Hvordan skal dekket isoleres og tekkes?
Skal bygget stå på fjell? 

Kommer til å bruke en eller tre søyler, da får jeg inn fire biler mellom søylene.
Deler støpen midt over bjelke for at jeg skal bruke samme bjelke i byggetrinn 2, støpen kommer jo inn på bjelken på hele 12cm. Ekstra amering vil stikke ut til trinn 2 starter etter et par år. Kommer også til å legge ekstra armering både i lengderetning og bredde. Kan også gå ned i 15 cm tykkelse på dekke som skal brukes til terasse uteplass. Over dekke isolerer jeg med 50mm Sundolitt XPS med 50mm påståp.
Garasjen står på fast fjell.

Siste redigering: Thursday, December 19, 2013 12:50:09 PM av Naurstad

Har lagt inn armering i lengderetning. Tidligere tegning var beregnet for 13cm påstøp på PEVA45. Har også tenkt å gå opp til 12mm armeringsjern.

Det virker som en dyr og arbeidskrevende løsning du holder på med. Hva er grunnen til at du vil støpe taket?

Naurstad Thursday, December 19, 2013

Har lagt inn armering i lengderetning. Tidligere tegning var beregnet for 13cm påstøp på PEVA45. Har også tenkt å gå opp til 12mm armeringsjern.

Må du ikke han enorm mengde slike 12mm jern i støpen? Har du regnet på dette?

De som selger PEVA45 beregner hvor mye tilleggsarmering som trengs i tilleg til samvirkeplatene.

For å unngå så lange spenn som 5,7m og 6,3 m på dekket, foreslo jeg i mitt forrige innlegg at du burde dele opp dekket i tre like store felter. Altså 4 + 4 + 4 m. Dvs. at du i stedet for en kraftig stålbjelke bruker to litt mindre som går tvers over bygget i en avstand på 4 m. Betongtykkelsen kan da omtrent halveres uten at dekket blir svakere.
Da får du to søyler etter hverandre, og du kan parkere biler på begge sider.

Og så forstår jeg ikke hvorfor du ikke ønsker å støpe hele dekket i ett. En støpeskjøt på et slik dekke er lite gunstig. Støper du alt samtidig blir støpejobben totalt sett billigere og du kan utnytte negative momenter i dekke over bjelken(e), noe som reduserer armering og betongtykkelse.
Men ikke glem at 5 cm påstøp oppå isolasjon senere og en uteplass som terrasse er, også bidrar med nyttelast..

Hvis du deler opp i tre felter på 3,7, 4,5 og 3,7 blir det enda mere optimalt. Prisen på selve betong og jern blir vel halvparten av de to spennene som er foreslått. Forutsetningen er at det støpes i ett.

Er det noen som har noen fornuftige formler til å beregne armering og betongtykkelse. Jeg har kun noen tabeller.

Tror neppe du finner formler som fullt ut beregner betongdekker eller betongdragere.
Til det er beregningene for komplekse og sammensatte, og vil variere på ulike steder i konstruksjonen...
Å beregne konstruksjoner sammensatt av materialer med forskjellige egenskaper som armert betong er, skiller seg fra å beregne konstruksjoner som har mer ensartede egenskaper, slik som tre og stål.
Armeringen tar opp strekk (og trykk) mens betongen for det meste bidrar med å ta opp trykk. Derfor vil kapasiteten i en betongkonstruksjon avhenge av kapasiteten i henholdsvis strekk- og trykksone og avstanden mellom disse.
Trykkarmering blir i liten grad brukt, men kan være lønnsomt på steder som UK T-drager over opplegg.

En ting er at konstruksjonen ikke skal bryte sammen, et annet hensyn er krav til ned-bøyning som mange ganger blir den dimensjonerende.

Det er mange variabler som må legges inn i en evt. fullkommen formel:
Konstruksjonens form -
Antall felt og avstand -
Momenter, trykk og skjær påkjenninger -
Betongkvalitet -
Betongtykkelse -
Plasseringen av armering -
Armeringens dimensjon og antall -
Armeringens strekk og trykk kapasitet -
Armeringens forankringslengde -
Miljøkrav -
Brannkrav -
Utførelseskrav -

Det jeg ønsker å gjøre er å støpe et dekke som er kvadratisk, ca 4,2*4,2m. Etter tabellen med tykkelser og armeringsmengder i byggforsk 522.871 finner jeg følgende:

Tykkelse: 200, Armering: 10/180 10/230

Jeg har "krysspenn", hvor mye kan jeg knipe igjen på tykkelsen pga under de samme betingelsene som i tabellen? Hvis det er mulig hadde det vært fint å komme ned til 15 cm ved å armere godt og gå opp i betongkvalitet.