Holder i massevis. Hos oss så ble det ikke komprimert med annet enn det som gravemaskinen gjorde når han avrettet. Det er da fjellgrunn med pukk på. Pukk som jeg avrettet under såleblokker komprimerte jeg med en liten vibrator som jeg leide. Det har nå stått bra i 13 år og holder sikkert noen år til

Det er sikkert ikke langt ned til fjell da. Fyller du en meter eller mer mener jeg en bør bruke plate.

koster deg 500kr og en time med hørselvern og bruke en 700kg vibro plate, jeg vibrerer alltid. For store flater  bruker man vibrerende vals. En 22 tonns gravemaskin på belter har ikke så veldig stort marktrykk.

må le når jeg leser dette ;D
beltene på gravemaskinen er ikke tyngre enn når du går på det. marktrykket er ikke større en enn man på 100kg. så du må ikke hørre på han. massen må kompieres. skal du følge norsk standar så kan du max fylle 1 meter om gangen med en vibroplate på 700kg. da skal den ha 6 overfarter. dette er i spregstein.

fyller du bare en 30-50 cm med pukk på leier morene er det nokk med vibroplater på 300-400kg.
dette er en del som jukser med,og trur at bare en belter oppå sså er det godt, det er ikke. så sandt at du ikke skal bygge dei første åra.
en liten vibrator på 80 kg slår kun 20-30 cm i ferdige knuste masser.


lykke til med settningskader...

når jeg tar tomter leier jeg en valsetog på 15 tonn. da er det gjerne flere fyllinger. legge ut i max 1 meter høyde

hilsen 15 års erfaring fra annlegsbransjen.

Du begynte som 13 åring forstår eg då.

ja er ikke uvanlig det når du har vokst opp i et fimra. va vell med siden va liten, men nådde ikke ner til pedane då..hhehe

Jo da, men du gikk vel litt skule og, så du kan vel ikkje påberope der 15 heile år med erfaring.

Graveren ble ferdig med grovplaneringen idag, ca 70cm og han kjørt en haug av ganger med en relativt stor vibroplate ( I tillegg til vanlig kjøring med 21t maskin. Imorgen legges det på pukk og nye runder med vibroplata!

Dette er også med hele flaten på fjell.

Svarene her tolker jeg dithen at det var godt jeg fikk "tvunget" igjennom komprimering med vibroplate.

Er samtidig skeptisk til at dette ikke var planlagt fra graveren i utgangspunktet..

Drenering og komprimering er vel kanskje noe av det viktigste i gravearbeidet.

Drenering er ikke det store problemet på tomta vår, så da håper jeg jeg slipper å oppdage flere "snarveier" fra graveren..

Og da gikk det altså bare to uker fra oppstart før man lærte hvor viktig det er å følge opp under byggeprosessen!

Det er ikke alle som komprimerer men du unngår nå sprekker i skjøter og hjørner inne på plater ihvertfall pga sig i huset.

Du skal nok være glad for det. Skal komprimere plate på sprengsteinsfylling i helga, med 15 tonns vibro vals 

Mange useriøse maskinentreprenører :-[
På alle større prosjekt krever utbygger sjekkliste på komprimering.

På sprengsteinsfyllinger er det dette som fungerer :


Vibrerende vals på 14 tonn.

Norsk Standard sier klart at fyllingshøyde ikke skal overstige 2,0 meter om du benytter de nye valsetogene som slår med 70Kn
Å komprimere med gravemaskin - det er risikosport , og kanskje viktigste grunn til at en oppnår setninger i bygg og andre konstruksjoner.
Husk på at der SKAL være underborret med .8-1,2 meter - slik at en oppnår en jevn og godt komprimert pute som konstruksjonen skal settes på .
Det er bare unntaksvis at man setter ting direkte på fjell , og da er det grundig prosjektering som ligger bak.
Det er viktig at man dokumenterer komprimeringen , for den er ditt viktigste bevis på at du har bygget skikkelig , og en skulle få problemer med setninger etterskuddsvis

mvh
En som har gjort det før ..

Vennligst ikke bland underboringen inn i dette, da den ikke står i NS under komprimering...Og NS sier ikke noe om underboringens dybde, annet enn at den skal være tilstrekkelig og beregnet på forhand iht sprengningsplanen. Men byggherre kan stille krav om underboringens dybde, men må da regne med å måtte betale for det "overskytende" i forhold til hva som er beregnet som normalt.
Underboring inntill normal dybde er det ikke lov å ta seg betalt for heller iht NS 8141/8142, bare så det er sagt.
Underboringen er normalt fra ca 0,5-0,7 ved paller opptil 5-6 meter og deretter øker de. Ved paller høyere en 10 meter bør de være minimum 2 meter. Av dette kan man da tenke seg at underboringens dybde bør være 20% av pallhøyde dog ikke mindre enn 0,5 meter. Dette bruker veldig mange sprengningsentrepenører som normalt.
Men dette har ikke noe med selve komprimeringen å gjøre......

Klart Underboring er vesentlig her
Uten tilfredstillende underboring , vil jo deler stå på fast fjell , og deler på fylling
Da er det helt ESSENSIELT at fyllingsputen er av en gitt tykkelse , slik at en får likhet i den komprimerte flate .
Forøvrig er jeg kritisk til din påstand om 0,5 til 0,7 meter underboring på 5 meter pall
Har du i det heletatt tenkt over at dette er OPPSPIST av bormønsteret ?
borer du 5 meter pall , så er det vel 1,2 x 1,2 i mønster
om du da underborer med kun 0,5 meter - så slår slaven ut i ca 40% vinkel mellom hull - ergo
vil du oppleve at det stikker gjell OPP

minimum 0,8 meter om det ikke er flåskyting du driver med , ellers blir det bare rot

Nå har du funnet ut av og er ferdig med dette, men likevel ett enkelt regnestykke...

En 22t gravemaskin med belter, har rundt 4000 kg marktrykk pr m2 (kan variere litt etter bredden på beltene)
En 125 kg vibratorplate som står og hopper har rundt 3000 kg marktrykk (varierer sikkert etter modell) pr ca 0,25 m2.

Viss du deler opp desse 4000kg på 4 har 22 tonneren ett marktrykk på 1000 kg pr 0,25 m2.
Alså 3 ganger mindre enn en 125kg vibratorplate....

Bruker du en 700kg vibratorplate blir forskjellen enorm...

har du en 22 t gravemaskin bruker du skuffen å komprimere med, setter skuffen ned og løfter maskinen litt samtidlig beveger skuffen litt til og fra og gjentar det x antall gang.

marktrykket er nok en del tyngre enn 700 kg;)

å belte maskinen over er for dårlig

Helt klart! 8)

Selfølgelig går det også å fylle skuffen helt og kjøre stikken helt ut, så maskinen nesten vipper, og kjøre frem og tilbake, da får den en veldig liten kontaktflate og ett bra marktrykk. Men spørs hvor bra det er for understellet til maskinen i lengden..

Men håper de fleste gravere gidder og gå ut fra maskinen og bruke vibratorplate isteden, evt valse..  ::)

Dette her er et utdrag fra SINTEF BYGGFORSK Kunnskapssystemer som også er iht NS

513.131 Utlegging og komprimering av sprengsteinsfylling
Fundamentering på sprengsteinsfylling er en rasjonell fundamenteringsmåte i fjellterreng, spesielt hvis en følger prinsippene om lett kommunalteknikk. Det er viktig å planlegge arbeidet slik at man kan utnytte massene på stedet med minst mulig håndtering, mellomlagring og transport, og legge grunne, tekniske ledningsanlegg under husrekkene m.v.

Det må benyttes sprengstein fra bergarter som har tilfredsstiIlende motstand mot forvitring. Vanlige bergarter som granitt, gneis o.l. er normalt brukbare. Sakkyndige må vurdere skifrige og forvitrede bergarter.

Erfaringer viser at bygninger kan fundamenteres på komprimerte sprengsteinsfyllinger uten at det er fare for skadelige setninger. Metoden forutsetter lagvis utlegging og komprimering av sprengsteinen. Ved fundamentering på kombinert skjæring og fylling skal skjæringen undersprenges og komprimeres

Fjelloverflaten må renskes både i skjæring og fylling. Før man sprenger, må man fjerne all vegetasjon, samt organiske, løse og bløte masser.

Boremønster, boredybde og ladningsmengde bør velges slik at det gir velgradert og hensiktsmessig steinstørrelse

Skjæringer i forbindelse med sprengsteinsfundamentering må undersprenges. Sprengingsplanum utføres normalt uten fall. Avstanden fra fast fjell til fundamenteringsnivået bør ingen steder være mindre enn 0,15 m

Underlag
Sprengstein legges vanligvis ut på et underlag av rensket fjell. Fjell under steinfylling som har brattere helling enn 1 : 2, bør sprenges bort når høydeforskjellen er større enn 0,5 m, se fig.11.
Etter at en sakkyndig har vurdert situasjonen, kan massene også plasseres på bunnmorene, fast moreneleire og andre fast lagrede masser, ev. med et separasjonslag for å hindre at steinen presses ned i jordmassene. Separasjonslaget kan bestå av et 0,2 m tykt lag av utsprengte eller knuste masser med kornstørrelse 0 – 65 mm. En egnet fiberduk kan også brukes som separasjonslag

Steinstørrelse
Masser i sprengsteinsfyllinger bør hovedsakelig bestå av stein med størrelse over 0,2 m. Største steinstørrelse bør ikke være større enn 2/3 av lagtykkelsen. Ettersom kravet gjelder i utlagt tilstand, vil dette normalt si steinens minste tverrmål. Større flak enn ca. 1 m² er vanskelig å underpakke og bør derfor unngås. Masser med mye finstoffer må en vurdere spesielt.

Komprimering
Steinmassen legges ut og komprimeres lagvis som angitt i NS 3420 (95% Standard Proctor). Hvert lag skal være fullstendig komprimert før neste lag legges ut. Til å høydejustere og jevne fyllingen må man benytte velgraderte steinmaterialer med kornstørrelse 2 – 60 mm. Dette laget må også komprimeres

Toleranser
Overflaten på hvert enkelt lag bør ikke ha større høydeavvik enn ± 10 % av lagtykkelsen pga. komprimeringsevnen til utstyret.
På den ferdige toppflaten bør avviket mellom høyeste og laveste punkt ikke være større enn 50 mm. Angitt tykkelse på fundamentene som ligger over, må imidlertid ikke reduseres

Drenerende egenskaper
Sprengsteinsfylling som blir utført etter anvisningene, har gode drenerende egenskaper. Sprengingen bør utføres på en slik måte at det ikke blir stående vann i fyllingen. Større gryter og fordypninger som kan samle vann, dreneres ut i egne grøfter.

Behov for drensledning
Drensledning rundt bygningen er vanligvis ikke nødvendig. Hvis en bruker masser med stort finstoffinnhold, må en imidlertid legge drensledning

Brukslast og setninger
Alminnelig gode steinmasser (granitt, gneis o.l.), som er komprimert etter NS 3420 (95% Standard Proctor) , kan ta opp brukslast på inntil 500 kN/m2 ved fyllingshøyde mindre enn 3 m og 350 kN/m2 ved fyllingshøyde mellom 3 m og 6 m uten at det oppstår skadelige setninger.
Er komprimeringen ufullstendig og bergartene dårlige, må påkjenningene reduseres, og helst skal da sakkyndige vurdere dem. Hvis det foretas sementstabilisering av sprengsteinsoverflaten, kan tillatte spenninger økes. Dette må også en sakkyndig vurdere.

Fundamenter
Det er vanlig å fundamentere direkte på sprengsteinsfyllingens toppflate. Man bør unngå graving for fundamenter i den ferdig komprimerte fyllingen.
Som regel er det unødvendig å komprimere de oppfylte massene under selve golvet dersom de består av ensgradert pukk, fordi løs fylling av slike masser gir 85 – 90 % Standard Proctor (se NS 3420, Del F). Fyllingen kan eventuelt komprimeres ved hjelp av vibrostamper eller lett vibroplate. Man kan regne med at én passering ved lagtykkelse inntil 0,5 m gir 95 % Standard Proctor.
Hvis man bruker maskiner til å fylle igjen mot kjellervegger, bør ikke massene som legges direkte mot veggen være grovere enn pukk med maks. steinstørrelse 75 mm. Da unngår man skader på veggens fuktvern der det består av en pusset/slemmet overflate eller grunnmursplater av plast.

Tetting av sprengsteinsfyllingen
Etter at huset er bygd, må man tette overflaten på sprengsteinsfyllingen rundt bygningen for å hindre uheldige luftbevegelser. Kald luft som trekkes gjennom fyllinger, kan føre til frosne vannrør, og oppstigende, fuktig luft fra fyllingen kan gi kondens på kalde konstruksjonsflater


Henvisninger
Norsk Standard:
NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner. Del F: Markrydding, grunnforsterkning, graving og fylling
NS 3480 Geoteknisk prosjektering. Fundamentering, grunnarbeider, fjellarbeider
Byggdetaljer:
Gruppe 514 Avledning av grunnvann og overflatevann
Gruppe 515 Sanitæranlegg i grunnen
520.706 Radon. Bygningstekniske tiltak
Gruppe 521 Fundament
572.108 Knuste steinmaterialer


TOR ÅGE:
Underboringen bestemmes av:
maks forsetning = Borhullsdiameter *sprengbarhetsfaktor 
praktisk forsetning  = Maks forsetning * 0,8
praktisk hullavstand =praktisk forsetning * 1,25
praktisk forsetning * 0,33 = UNDERBORING

Jeg sa ikke at underboringen var uvesentlig, videre sa jeg heller ikke at den ikke skulle være utilfredstillende. Jeg sa at BYGGHERRE KAN stille krav til underboringen.
5 meter pall og med 1,2*1,2 i bormønster???? Jeg forutsetter da at du har 48 mm krone. Allikevel hadde jeg ikke villet boret med det mønsteret. 1,2*1,4?? Tja kanskje om energifaktoren passer
Jeg personlig liker å beregne underboringen til 20 % av ”pallhøyde”, dog ikke mindre enn 0,5 meter. Dette er ikke helt i tråd med Langefors metoden fra 1965, hvor underboring er 33 % av praktisk forsetning. Dette har tross alt skjedd noe på sprengningsfronten siden den gang...
Hele puta vil jo stå på fast fjell i alle fall sånn som jeg tolker trådstarter.... Og uansett vil det ikke bli slett som kirkegulvet etter sprengingen, så lagtykkelsen fra det faktiske fjellet og opp til betongfundamentet vil variere noe uansett.
Påstanden din om likhet i den komprimerte flaten??? Tja, les utdraget fra Sintef Byggforsk /NS lenger opp i dette svaret..

underboring er 1/3 av forstningen i børemønstert. på pall høyde på 5 meter snakker vi om 1,8*2=3,6m3. 18m3 pr hull 11 kg anfo gir 0,60kg/prm3. da blir dette fin stein.    da er 0,60 cm nok i terorien, men kommer ann på fjellet.


underboring og spregningsplan er 2 hvit forsjellige ting. spegning planet er det du skal garanert sprengt,unerborring er i tillegg. vegvesen skal ofte på nye veger sprenge 2 meter ned fra plan ned til spregningsplan+ub.