Det er som regel ikke noe problem å grave under tilbygget lengst inn mot kjellerveggen, men det krever selvfølgelig store mengder håndarbeid og enkelte ganger noe oppstøtning av gulvet ovenfor osv.

adeneo Sunday, October 4, 2015

Det er som regel ikke noe problem å grave under tilbygget lengst inn mot kjellerveggen, men det krever selvfølgelig store mengder håndarbeid og enkelte ganger noe oppstøtning av gulvet ovenfor osv.

Å grave ut får man alltids til, men hvordan vil man tilbakefylle under tilbygget og få det komprimert godt nok?

Det lurer eg og på.

Slik eg har forstått utifrå det eg har lest på forumet, så er det så godt som umogleg å få til utan å få setningskader i tilbygg, eller at det rasar saman.

Dersom nokon veit løysinga på det, så hadde det vore supert.

Eg swr at, dessverre, er det ganske vanleg med tilbygg utan å fiksa dreneeing først.

Vet om noen som gravde ut under hele huset og satte opp kjeller. De hadde hus på pæler gjennom torv som begynte å råtne. Nå er såle støpt på grunn ikke det letteste alternativ å understøtte så hvordan du i praksis gjør dette.

Dotsetsveen Sunday, October 4, 2015

Å grave ut får man alltids til, men hvordan vil man tilbakefylle under tilbygget og få det komprimert godt nok?

Det er det man har selvkomprimerende pukk og håndstamping til.

Det dreneres under terasser, tilbygg og andre slike konstruksjoner hele tiden, uten at det raser sammen eller blir setningsskader.

Når en graver ut, er gjerne massene harde som leca. Det blir hardere jo lengre en kommer ned. Det er gjerne masser som har ligget siden istiden, Det er gjerne bare å støpe rett på gamle masser.

Jeg mener det er unødig komplisert å krabbe under verandaer, trapper, bislag, tillbygg på pæler etc. og grave for hånd for å få en drenering klint tett inntil grunnmur. Grav heller i ytterkant av slike tilvekster på huset. Det regner ikke under bislag, ei tett betongtrapp eller overbygd trapp. Terrasser og verandaer med åpent spaltegulv kan man også tette under. Det tilføres dermed ikke nevneverdig regnvann under slike utvekster, og en dreneringsgrøft i ytterkant av dem vil også virke som avskjæringsgrøft for vann i og på bakken som kommer utenfra. Om det allerede er fukt under utvekstene på huset, vil fukt mellom grunnmur og en grøft et stykke fra grunnmuren dreneres ut mot denne grøfta, slik at jorda inn mot grunnmuren stadig blir tørrere.

Om noen har gode argumenter mot at det jeg sier her er feil, så hører jeg gjerne om det - før jeg selv drenerer rundt trapp og veranda og påbygg på påler.

Problemet med KjellTS sin løsning er hvis det er så vanntrykk i grunnen at vannet kommer opp "svampen" som blir liggende igjen på innsiden av dreneringsgrøften. Men normalt vil det bli slik som KjellTS beskriver. Jeg har drenert rundt hele huset men forsatt er det noe fukt. Sand under gulvet inne sørger for at fuktighet trekker opp i bankettmur. (Det er plast under gulv men dårlig islolert). Regner med at problemet løser seg når vi også tar opp gulv og bytter masser også på innsiden til masser som ikke suger vann (iso leca) og samtidig får nok isolasjon under gulv. (Bankettmuren går langt ned, har jo sjekket det ved drenering ute). Prøven i hullet vi har laget viser at den lille isoporen som finnes oppå sand og under plast er fuktig. Tidligere var drenering for høy på begge hjørner av huset slik at alt vann forsvant under huset og har bidradd til fuktopptak.

Eg tar i mot alle innspel på korleis slikt kan løysast med stor takk.

Korleis er det med isolering? Sett at tilbygg er ca 5-6m langt, ein lar 1/2m - 1m massar vera igjen på kvar side og drenerer rundt tilbygg. Det vil jo gjera at så godt som heile veggen vil vera uisolert på utsida. Det utelukker vel isolasjon på innsida, pga fukt. Då vil ein vel i beste fall sitja igjen med ein tørr, men kald kjellar.

Kor brei grøft må ein rekna med å ta ut for å drenera og isolera, dersom ein ønskjer å prøva seg på det under tilbygget? Eg er ikkje spesielt smal eller smidig.

Kva er såle støpt på mark? Er det pukk/grus med ein skvett betong og isopor i golvet? Det vil vel ikkje kunna bæra seg sjølv eigong, dersom ein grev ut? Korleis kan ein bæra dette mens ein grev ut?

Korleis fyller ein tilbake og komprimerer massane slik at tilbygg ikkje sig i etterkant? Kva er sjølvkomprimerande massar?

Vurderer å skifta bolig. Derfor lurer eg no på om hus med kjellar og tilbygg på mark (sikkert halvparten av husa) er noko ein bør unngå, om kjellar vert ubrukeleg, eller om det lar seg greit ordna.

Komlo Monday, October 5, 2015

Korleis er det med isolering? Sett at tilbygg er ca 5-6m langt, ein lar 1/2m - 1m massar vera igjen på kvar side og drenerer rundt tilbygg. Det vil jo gjera at så godt som heile veggen vil vera uisolert på utsida. Det utelukker vel isolasjon på innsida, pga fukt. Då vil ein vel i beste fall sitja igjen med ein tørr, men kald kjellar.

En kald tørr kjeller er ikke å forakte. Jeg synes alle hus bør ha i alle fall deler av en kjeller som egner seg til å lagre poteter og ved, ski og sykler, snøskuffe om sommeren og gressklipper om vinteren. Samt at det er plass til verksted med overflater som egner seg til at man kan bruke diverse verktøy inkludert vinkelsliper samt søle olje og maling inne uten å ødelegge noe.
Dersom du velger å drenere rundt et tilbygg og ønsker kjelleren isolert: Husk at jordmasser isolerer - ikke like godt som mineralull eller XPS, men langt bedre enn kald uteluft. Du kan dermed med fordel isolere utvendig den delen av muren som er over bakken selv om du ikke isolerer under. Du kan også legge markisolasjon oppå bakken under et tilbygg på pæler der det kommer til kald luft under.
jeg går ikke god for at løsningen over er en fullgod løsning. Det er godt mulig at det aller beste er nok å rive alle trapper, terrasser og tilbygg og drenere og isolere langs muren dersom man ønsker å innrede oppholdsrom i kjelleren.

Heilt einig med deg i at det er greit med ein del av kjellaren som er kald. Litt verre blir det dersom dette gjeld ein halv kjellar på langs.

Du har ikke vurdert å følge rådene til F-tech? Google it.

Hvordan ville det vært hvis man gravde undertilbygget og lagde et rammeverk som gjør gulvet bærende og har påler fra dette ned bakken under(der man har gravd ut)?
Og hvis man isolerer oppunder gulvet i forbindelse med monteringen av rammekonstruksjonen så er det kanskje ikke så farlig hvis man ikke får pakket det helt tett under tilbygget.

Det vil nok sannsynligvis koste ganske mye mer enn det smaker da...

F-tech ser ut til å kunna helpa til med fuktig luft i kjellar. Men om det kjem fukt inn gjennom kjellarvegg, vil dette bøta på det? Det vil heller ikkje isolera ein kjellar. Så det ser meir ut som ei naudløysing.

Dristar meg til å lma inn desse spørsmåla igjen.

Kor brei grøft må ein rekna med å ta ut for å drenera og isolera, dersom ein ønskjer å prøva seg på det under tilbygget? Eg er ikkje spesielt smal eller smidig.

Kva er såle støpt på mark? Er det pukk/grus med ein skvett betong og isopor i golvet? Det vil vel ikkje kunna bæra seg sjølv eigong, dersom ein grev ut? Korleis kan ein bæra dette mens ein grev ut?

Korleis fyller ein tilbake og komprimerer massane slik at tilbygg ikkje sig i etterkant? Kva er sjølvkomprimerande massar?

Det ser nesten ut som at i eit hus med tilbygg på mark, må ein leva med kjellar som er kald og mgleg fuktig, eller ta eit kostbart og tidkrevande arbeid.

Komlo Tuesday, October 6, 2015

Det ser nesten ut som at i eit hus med tilbygg på mark, må ein leva med kjellar som er kald og mgleg fuktig, eller ta eit kostbart og tidkrevande arbeid.

Trenger ikke nødvendigvis ha kald og fuktig kjeller. Eps-fuktsikring bruker elektriske impulser som lader vannet i muren med positive ioner. Det positive ladede vannet ledes mot den negative elektroden til jord, slik at vannet presses ut av hele muren. Les mer her. Det går strømpulser i elektrodene hele tiden og jeg ble fortalt på messe i fjor at det vil øke strømregningen med ca en 50-lapp i året og det er egentlig ingenting...

Dette sammen med isolering innvendig så bør man få en trivelig kjeller.

Komlo Tuesday, October 6, 2015

F-tech ser ut til å kunna helpa til med fuktig luft i kjellar. Men om det kjem fukt inn gjennom kjellarvegg, vil dette bøta på det? Det vil heller ikkje isolera ein kjellar. Så det ser meir ut som ei naudløysing.

F-tech anbefaler å bygge en utforet vegg, med luftespalte bakom. Avfukteren vil da sørge for kontinuerlig uttørking i volumet bak den utforte veggen. Dersom du i tillegg bygger denne opp ved hjelp av stållekter og f.eks. våtromsplater (kledd med flis eller gips pga brannkrav), eller et annet diffusjonsåpent materiale som ikke degraderes av fukt, vil du jo få en relativt grei løsning på dette?
Jeg har en tilsvarende konstruksjon i egen kjeller, med påbygg fra midten på 90-tallet. Enn så lenge ser dette OK ut, men jeg vurderer å bruke F-tech metoden også her. Har forøvrig bygget opp hele kjelleretasjen på hovedbygningen fra 1948 etter denne oppskriften, dog med 5cm innvendig isolering (EPS) 15cm utvendig (EPS).

Takker for svar folkens.

Eg har kikka litt på EPS og F-tech løysingane. Det ser ut som det skal gå an å gjera kjellar tørr, utan å måtta drenera utvendig. Det er kun utvendig isolering som manglar. Det går det jo forsåvidt an å overleva utan.

Kan anbefale F-Tech-løsningen. Har brukt dette i kjeller på typehus fra 70-tallet, og det funker som bare det. Er blitt kvitt fukt og dårlig lukt i kjelleren.

Ofte har eldre kjellere to fuktproblemer.

1) Dårlige ventilasjon/høy luftfuktighet/kondens.
Her er F-Tech løsningen en mulighet til løsning.

2) Kapillær opptrekk / saltutsalg/maling som flasser
Denne type fukt må stoppes på en annen måte. Drenering kan være en løsning, pulserende elektroosmose en annen.

Utdrag fra Byggforsk rapport.
Drenering:
Fordeler:
Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann.
Ulemper:Kan være praktisk vanskelig. Ved kapillæropptrekk fra fundament kan metoden være uten virkning. Mesteparten av uttørkingen må skje innover etter utbedring.

Elektroosmose:
Fordeler:
Slipper å grave opp utvendig. Kan eventuelt stoppe kapillærtransport fra fundament, det vil si. aktuell der ny drenering ikke vil hindre at fundamentet står med beina i vann.
Ulemper:
Mange fallgruber og usikkerheter knyttet til metoden, se kap. 2.5.

Til Bønni:
Jeg har også blitt kvitt fukt og dårlig lukt i kjelleren med min Wood's luftavfukter, kjøpt brukt for 1 000 kr. ...

Eldre kjellere (fra 1960 og bakover) er gjerne støpt med en "grov"yttermur. Gulvet er gjerne tynn puss på våt sand. I den tynne pussen på 2-5 cm kommer mye fukt opp. Hvordan skal elektroosmose stoppe det ? I tillegg er fører gjerne manglende drenering til at det står et vannspeil rett under kjellergulv vår og høst. Det enkleste/billigst er å ta et hull under gulv ca 50 cm ned. Sjekke om det kommer vann i teleløsningen om våren og hvordan det er i høst regnet. Ofte er det veldig ujevnt fukt nivå under gulv gjennom året.

Ovenfor gir jaf en svært god beskrivelse av mitt kjellergulv. Jeg har en elv som går nær huset og vannføringen varierer svært mye i løpet av året. Når det er flom er elva rundt en meter høyere enn midt på sommeren, men ved flom er den allikevel rundt en meter under kjellergulvets overflate. Med en 50 cm dyp "brønn" inne i kjelleren er det vel da neppe noen fare for at vannet kan komme opp av "brønnen" og inn i kjellerrommet?
Men kan det være lurt, i en flomsituasjon, å ha en lensepumpe i "brønnen" som pumper vannet opp og ut i sluket? Eller blir denne pumpingen bare et musepiss i den store sammenhengen?  

Til bergho:

Du har kanskje blitt kvitt lukt, men det er likevel stor forskjell på en kondens- og en adsorpsjonsavfukter (F-Tech sine systemer).

Sistnevnte bruker mindre energi på å fjerne samme mengde fuktighet, den fungerer også ved lave temperaturer og har større kapasitet (kan regulere fuktigheten i flere rom samtidig - jeg regulerer en kjeller med 100m2 grunnflate med to rotoravfuktere).

Hei komlo

Drenering kan i de fleste tilfeller ungås med å bruke Betongtett. Hvis det er vanskelig å komme til med drenering er Betongtett en mye bedre løsning. Det vil koste en brøkdel av prisen og er mye kjappere, itillegg til at det er en enkel «gjør det selv løsning . I en liten kjeller kan du fint fikse fuktproblemet på en dag, og få en permanent løsning mot fukt.

Når det kommer til impregneringsmiddel er Betongtett i verdens toppen på kvalitet og har blitt testet av mange test organer som Sintef, Teknisk universitet i München og Tüv Rheinland(Tyskland) for å nevne noen få.

Andre fordeler med Betongtett er at betongen forblir diffusjonsåpen, små sprekkdannelser utbedres, hindrer saltutslag og skader forårsaket av klorider, sur nedbør og karbonatisering.

Hvis det er noen andre som er usikker på om de er nødt til å drenere, er det bare å kontakte oss for gratis rådgiving.

Komlo Tuesday, October 6, 2015

Dristar meg til å lma inn desse spørsmåla igjen.

Kor brei grøft må ein rekna med å ta ut for å drenera og isolera, dersom ein ønskjer å prøva seg på det under tilbygget? Eg er ikkje spesielt smal eller smidig.

Kva er såle støpt på mark? Er det pukk/grus med ein skvett betong og isopor i golvet? Det vil vel ikkje kunna bæra seg sjølv eigong, dersom ein grev ut? Korleis kan ein bæra dette mens ein grev ut?

Korleis fyller ein tilbake og komprimerer massane slik at tilbygg ikkje sig i etterkant? Kva er sjølvkomprimerande massar?

60cm bør være en greit utgangspunkt. Men det spørs hvor lang tunnelen du skal grave blir, hvilken type masser du har rundt huset, fare for utrasing osv.

Hos meg var underetasjen sprengt ut i fjell og tilfyllingen bestod av skifermasser. Avstanden mellom gjenværende fjell og grunnmur var ned mot 30cm. Noen steder under tilbygget var avstanden langt større, slik at jeg måtte plukke ned skiferfyllingen og sette opp en ny med ønsket åpning mellom den og grunnmur.


Såle støpt på mark vil som regel ha en ringmur som tar belastningen fra selve bygget over.

Selvkomprimerende masser er f.eks. knust singel. Utfordringen er at singel som regel fylles ovenfra. Her må du bygge den opp fra siden, derav håndstampingen som adeneo nevnte.

Skal jeg bygge nytt hus, blir det uten kjeller.

Tenk sikkerhet, graver en under noe må en være sikker på at masser ikke raser eller "taket" faller ned. Jeg vil si at i utgangspunktet er det uansvarlig å gjøre dette uten sikring. Der jeg var med på drenering en gang var det pigget ut fjell rundt hus og vi endte opp med å måtte tømme hele området da vi så at de siste 1.5m med masser aldri ville kunne ligge i ro.

Jeg manet til litt edruelighet i tilnærming til Betongtett produkter i en annen tråd og linker gjerne den også her selv om produktene kanskje kommer mer til sin rett på et umulig sted. Edit: link ble feil.

Komlo Sunday, October 4, 2015

Dette er ikkje situasjonen hjå meg i dag, men tenkt problemstilling eg har prøvd å lesa meg opp på.

-hus med full kjellar med betongveggar.
-kjellar under bakkenivå på ei side, og over bakken motsatt side.
-fuktig og kald kjellar på grunn av ma glande drenering og isolasjon
-det må då drenerast og isolerast utvendig
-MEN det er bygd tilbygg med støpt såle på mark i 1.etg.
-det er då, slik eg har forstått, umogleg å få drenert og isolert under tilbygg.

Er kjellaren då ubrukeleg til boligformål for all tid, så lenge tilbygg ikkje blir reve?

Hei.

Før du gjøre noe som helst så må du få undersøkt hvilke type fuktproblem du evt har.
Kondens eller fuktopptrekk.

Ser du saltutslag/maling som flasser bør grunne til dette sjekkes opp og stoppes før du innreder/kler veggen. Skyldes det kapillæroppsug kan vår metode vurderes som en metode å stoppe det på. EPS har noen begrensninger så ytterligere kartlegging er evt nødvendig.

Det er mulig å isolere KUN på innsiden (selvom det anbefales utvendig), men det må utføres av noen som vet hva de driver med. Har sett mange lage nye "fuktfeller" (kondensproblem)

Vi har gjennom litt tid samlet opp dokumenter som omhandler innvendig isolering/innreding av kjellere. Glave/Rockwool/Byggforsk er noen.
Du kan lese på linken her

Her er linken som teknikken gjorde at ble feil så jeg slettet linken i inlegget over. Mitt poeng er at ofte er det også behov for drenering selv om en prøver å stenge vannet ute med andre midler.

http://www.byggebolig.no/grunnarbeider-mur-og-betong/saltutslag-kjellergulv-dampsperre-og-avretting-oppa-ok/msg707261

Men for TS sitt tilfelle så kan det jo faktisk hende at det er vanskelig å få til drenering på normal metoden.